| INNHOLD
: Utdrag fra Klinisk bruk av MMPI / MMPI-2, Odd E. Havik,1993 The MMPI-2 An interpretive manual Roger L. Greene The MMPI a practical guide |
MMPI
/ MMPI2
Utdrag fra Klinisk bruk av MMPI / MMPI-2, Odd E. Havik, 1993
INNHOLD:
Generelt
K-Skalaen
Skala
1, Hypocondriasis
Skala
5, maskulinitet
Topunktskoder
Generelt
MMPI betyr Minesota Multiphasic Personality
Inventory
s.
13
Utvikling
MMPI
er en personlighetspsykologisk metode som baserer seg på egenvurdering
eller selvbeskrivelse av typisk adferd og er utviklet som hjelpeteknikker til
mer omfattende kliniske intervjuer.
s.17
Konstruksjon
Hataway
og McKinley startet konstruksjonen av MMPI med ca. 1000 spørsmål
også kalt ledd. Gjennom en utvelgelsesprosess ble det valgt ut 556
spørsmål, hvorav 16 er gjentatt 2 ganger.
s.19
Skalaene
De
ledd i MMPI som ikke har en umiddelbar innholdsvaliditet er betegnet som
Subtile ledd. F.eks. vil uenighet med "Jeg liker å lese avisartikler
om forbrytelser" gi skåre på hysteriskalaen. Noe som kan
være vanskelig å gjette for de fleste. En revidert utgave av MMPI,
MMPI-2 er utarbeidet i USA og tatt i bruk høsten 1989.
s.27
Bruksområder
MMPI
ble utviklet som et hjelpemiddel i kliniske undersøkelser. Det vil si at den er ment brukt for
personer som opplever psykisk ubehag og som er motivert for samarbeid for
å oppnå bedring/forandring. Bruk av MMPI i ikke-kliniske
evalueringssituasjoner er omdiskutert.
s.
28
Barnefordeling
Det
foreligger ikke undersøkelser som viser sterke og sikre sammenhenger
mellom MMPI-resultat og uavhengige
vurderinger av omsorgsevne. Dette
er således uheldig bruk av MMPI. Ettersom det er mye som står
på spill for foreldrene i en slik situasjon er det også grunn til
å tro at deres selvbeskrivelse kan bli mindre pålitelig.
s.29
Administrasjon
Når
det gjelder bruk av MMPI som klinisk diagnostisk instrument er følgende
punkt viktig:
-
påliteligheten av pasientens selvbeskrivelse er avhengig av tillit
til psykologen og
undersøkelsessituasjonen.
s.
43
Tolking
av MMPI
Skalahøyde
i område 60-70 viser til personlighetstil og væremåte,
høyere skalahøyder viser mer markante og omgripende
symptomer. En skal under
T-skåre 70 regnes for ikke signifikant og blir således ikke
vektlagt.
s.
44-45
MMPI
ble utviklet for at man ut fra høyden på enkeltskalaer skulle
kunne trekke slutninger om pasienten. De 4 validitetskalaene skulle si noe om
holdninger som påvirker påliteligheten av testresultatene, mens
høyden på de kliniske skalaene skulle gi grunnlag for å gi
en diagnostisk klassifisering av pasienten.
Forskning
og klinisk erfaring viser imidlertid at MMPI ikke kunne brukes på denne
måten. Validitetskalaene
gav ikke sikre holdepunkter for å vise om testresultatet var holdbare. Derimot
viste det seg at disse skalaene var forbundet med personlighetstrekk og
symptomer som var viktige for en generell personlighetsbeskrivelse. Videre ble det klart at høy skåre
på en av de kliniske skalaene ikke førte frem til en entydig
diagnostisk konklusjon.
Den
omfattende forskningen som
er utført på MMPI som diagnostisk instrument har identifisert en
rekke korrelater (symtombeskrivelser) til de ulike skalaene og hvor disse
korrelatene går ut over den diagnostiske kategorien som lå til
grunn for vedkommende skala.
Forskningen
over korrelater har vist at tolkningen av enkeltskalaer har begrenset verdi.
s.47
De
korrelatene som er beskrevet for hver skala representerer typiske
egenskaper innenfor en gruppe individer. Man kan derfor ikke forvente at alle egenskapene skal ha gyldighet for en
bestemt MMPI-profil.
Hvis
en høy skåre skyldes stort innslag av K-korreksjon har de
beskrevne korrelater mindre relevans og kan være misvisende.
s.48
Når
man tolker og analyserer MMPI skalaene er det viktig å ta hensyn til
pasientens alder, kjønn, utdannelse og sosioøkonomiske status.
Disse faktorene kan påvirke høyden av MMPI-skalaene.
s.
49
Ved
lengre utdannelse og høy sosioøkonomisk status tiltar
høyden på skala K. Utdannelse gir vanligvis økt skåre
på skala 5.
s.57-59
K-skalaen
skulle være en korreksjonsfaktor for å redusere forekomsten av
"normale" MMPI profiler, dvs. profiler hvor de kliniske skalene var
lavere enn T-skåre 70, blant personer med bekreftet psykiatrisk
diagnose.
Innholdet
i disse leddene i K-skalaen beskrev tendenser til å benekte bekymring,
benekte mindreverds følelser og symptomer kombinert med en tendens til
å vurdere andre på en positiv måte.
Greene
(1980) anbefaler at K-korreksjon bare benyttes i situasjoner hvor man skal
vurdere psykopatologi.. Bruk
av K-korreksjon i vurdering av normalgrupper kan gi et feilaktig bilde fordi de
kliniske skalaene blir for høye.
Forskning
og klinisk erfaring har vist at K-skalaen er relativt kompleks. Enkelte har
påpekt at en moderat heving av K-skalaen ikke er forbundet med defensivitet, men viser til en realistisk
positiv selvvurdering som bygger på god tilpasningsevne og gode resurser. Undersøkelser tyder på at
K-skalaen ikke måler defensivitet i normalgrupper, men god tilpasning og
mestring (Heilbrun, 1961).
Menn
skårer høyere enn kvinner på K-skalaen. En høy
skåre (T-skåre >65) vil vanligvis være forbundet med
forsøk på å
opprettholde en fasade preget av kontroll og tilpasning og hvor symptomer eller
problemer nedtones.
Vanligvis
er en moderat heving av K-skåre et tegn på personlige ressurser.
s.
67
Følgende
forhold kan gi redusert pålitelighet av en MMPI-profil :
-Instruksjonen
har vært ufullstendig
-Relasjonen
mellom psykolog og testpersonen
har ikke tillit og trygghet.
-Konsekvenser
som tilkjennelse av foreldrerettigheter kan føre til fordreining av
selvbeskrivelsen.
Man
bør være forsiktig med å tolke MMPI-profilen om en av disse
faktorene er til stede.
s.
70-71
Formålet
med denne skalaen var å måle grad av kroppslig ubehag og
bekymringer for sykdom. Skalaen ble utformet for å beskrive en
nevrotisk opptatthet av kroppsfunksjoner. Faktoranalyser har vist at det meste av skalavariansen kan forklares
ut i fra en faktor : benekting av god helsetilstand og bekrefting av en rekke
somatiske symptomer og plager. Skala 1 og 3 er utrykk for en felles
underliggende dimensjon som angår nevrotisme.
s.
72
Høy
skåre
Personer
med høy skåre på skala 1 (Hs) (T-Skåre > 70) er
beskrevet som missfornøyde, selvopptatte, selvsentrerte og krevende.
Opptattheten av somatiske plager og funksjoner vil vanligvis innsnevre omfanget
av interesser og aktiviteter og redusere bredden av mellommenneskelig kontakt.
Ofte vil man finne vansker med selvhevdelse i mellommenneskelige forhold, samt
at aggresjon og fiendtlighet ikke blir uttrykt direkte. Dette kan ha sammenheng
med manglende sosiale ferdigheter, autoritetsavhengighet eller
passiv-aggressive trekk.
De
somatiske plagene kan brukes for å kontrollere andre. Ved høy
skåre vil man finne at emosjonelle og mellommenneskelige problemer blir
kanalisert gjennom somatiske reaksjoner og plager. tretthet, uopplagthet, vage
symptomer og bekymring for kroppslige forhold vil ofte være sentrale i de
presenterte problemer.
De
presenterte problemer er sjelden akutte med en klar utløsende
faktor, men inngår som
oftest i et mer langvarig og stabilt mønster. Personer med en høy
skåre vil vanligvis være uinteressert i å utforske
psykologiske årsaker til de presenterte problemer og har også liten
innsikt i sitt eget følelsesliv. Direkte påpekninger og
fortolkninger kan føre til at vedkommende føler seg
missforstått eller urimelig behandlet.
s.74-75
Skalaen
ble utviklet for å måle symptomatisk depresjon. Den angir forhold
som lav selvfølelse, apati, bekymring, mistro til fremtiden, somatiske
bekymringer samt motorisk retardasjon. Høy skåre på skala
2(D) kombinert med skala 1(Hs) og eller 3 (Hy) tyder på psykomatiske
plager og maskert depresjon.
Ved
en T-skåre over 80 kan man finne klare depressive symptomer i form av
pessimisme, dysforiske trekk (?), selvnedvurdering og skyldfølelse. Somatiske reaksjoner som tretthet,
anspenthet, søvnvansker og redusert matlyst er vanlig. Suicidale tanker
og fantasier forekommer ofte, men skala 2(D) gir imidlertid ikke noe sikkert
grunnlag for å vurdere suicidalfaren.
Pasienter
med høy skåre på skala 2(D) vil ofte ha vansker med å
treffe avgjørelser og er sårbare når de er stilt ovenfor
viktige valg slik som yrke, skole, ekteskap mm. Der er ofte beskrevet som ikke
aggressive, men kan lett bli irritable pga. skyldfølelse og lav
selvfølelse.
s. 76-78
Denne
skalaen beskriver spesifikke somatiske plager av ulik art. Den inneholder også
elementer som viser at man betrakter seg selv som fri for personlige og interpersonlige problemer og
plager. Den beskriver også tristhet og fravær av livsglede.
Personer
med høy skåre reagerer vanligvis på belastninger og
konflikter med psykosomatiske symptomer og somatiske (?) plager. Det er heller
ikke uvanlig med angstanfall med vekt på somatiske komponenter:
åndenød, svimmelhet, hjertebank, uro og angst for å besvime.
Dette kan også være kombinert med avgrensede fobiske symptomer.
Manglende
innsikt i emosjonelle reaksjoner og i mulige årsaker til egne problemer
er karakteristiske trekk ved pasienter som har en høy skåre
på skala 3(Hy). Dette har sammenheng med at fortrengende og fornektende forsvarsmekanismer dominerer.
Mellommenneskelige
forhold vil være dominert av temaene akseptering-avvising og
avhengighet-selvstendighet. Disse
opplevelsene kan ofte føres tilbake til en opplevelse av avvising eller manglende omsorg fra egne
foreldre. Ved høy skåre vil man ofte finne sterke, men ikke anerkjente
behov for omsorg og støtte. Avhengigheten av andre fører til
selvhevdelse og konfronterende situasjoner som omfatter sinne eller
selvhevdelse vil være angstprovoserende.
Videre
vil man ofte finne overdreven bekymring for at "noe kan gå
galt" eller at "man vil dumme seg ut", noe som ofte bygger
på angst for tap av
kjærlighet. ved høy skåre på skala 3(Hy) kan de fokale
(?) symptomer ha markante innslag av sekundærgevinst, enten for å
oppnå omsorg eller for å gi indirekte utrykk for aggresjon.
På
grunn av aggresjonshemninger vil det vanligvis være sterk motstand hos
pasienten mot å utforske sitt eget bidrag til slike vansker. Etter som
personer med høy skåre på skala 3 (Hy) har sterke behov for
å bli akseptert, kan de vise positive reaksjoner innledningsvis i terapi.
Man kan imidlertid finne at terapien blir preget av et ønske om enkle
løsninger som ikke krever selvutforskning.
I
perioder med lite belastning og rimelig grad av omsorg og støtte vil
pasienter med høy skåre være relativt symptomfri og ha god
sosial funksjonsevne.
s.
82
Begrunnelsen
for å utvikle denne skalaen er noe uklar (Hathaway, 1956). For menn er
denne skalaen relativt høyt korrelert med sosioøkonomisk status, utdanningsnivå og
intelligensmål.
Kjønnsrollemønsteret
og syn på seksuell adferd har forandret seg betraktelig siden MMPI ble
utformet. Man kunne derfor
forvente at bruk av skala 5 (Mf) ble lite meningsfullt i forhold til dagens
pasienter.
Menn
med høy skåre på skala 5 (T-skåre >70) fremviser
verdier, interesser og aktiviteter som bryter med den stereotype maskuline
kjønnsrolleutformingen. Det
er ofte personer som er sensitive ovenfor sitt indre liv og de sosiale
omgivelser, kombinert med toleranse for sosiale avvik. De er ofte
ambisiøse og konkurranseorientert, selv om de i mellommenneskelige
forhold kan være passive og avhengige, noe som gjør at de unnviker
direkte konfrontasjoner.
s.
115
To-punktskoder er de to kliniske skalaene som er
høyest i MMPI profilen. To-punktskoder med skala 5 forekommer sjelden og
det er blitt foreslått at man skal se bort i fra skal 5 når man skal bestemme topunktskoden til en MMPI
profil.
s.
116
*1-2/2-1*
Hvis
skala 2 er høyere enn skal 1 (forskjell >5) vil depresjon og
angst/anspenthet vanligvis være mer fremtredende i helhetsbildet. Denne
topunktskoden fremkommer vanligvis hos personer som er kronisk bekymret og engstelige.
I sosiale situasjoner er de sky og introverte (?). Andres meninger og vurderinger betyr
mye og de blir lett mistenksomme og på vakt. Generelt er interpersonlige
forhold preget av passivitet og avhengighet. Når de ikke får
oppmerksomhet og omsorg reagerer de vanligvis med skuffelse og fiendtlighet.
Det foreligger ofte en forhistorie med mange legebesøk uten at dette har
gitt positive funn eller ført til bedring av den somatiske tilstanden.
Innen denne pasientgruppen kan man
finne sterk motstand mot
psykologiske tolkninger av de presenterte problemene.
s.117
*1-2-3/2-1-3*
Denne
koden er vanligvis forbundet med langvarige problemer som omfatter vage
kroppslige symptomer og følelse av å være trett og utslitt.
Passiv-avhengige trekk er fremtredende og mellommenneskelige forhold kan ofte
ha innslag av irritabilitet som pasienten selv har liten forståelse av.
s.124
*2-3/3-2*
Denne
koden er vanligvis forbundet med sterk overkontroll og vansker med å gi utrykk for følelser.
Parforhold er preget av vansker med nærhet og gjensidighet og sexuelle
samlivsproblemer er ikke uvanlig.
Aggresjon rettes ofte mot selvet og man finner følelser av mindreverd,
usikkerhet og hjelpeløshet som en konsekvens av dette.
Ansvar
vekker prestasjonsangst og man vil derfor finne at dette er mennesker som
vanligvis unnviker åpne konkuransesituasjoner.
Kvinner
med denne koden klager vanligvis over tretthet, manglende overskudd og
depresjon. De er ofte ulykkelige i sine ekteskap.
s.
178
Tolkninger
Som
en hovedregel vil skala 1, 2 og 3 nevrosepatologi.
s.183
Symptomer Skalaer
- skår
Depresjon
og angst Skala
2 (D) > 70
Prestasjonsangst Skala
3 (Hy) > 70
Vag
somatisering Skala
1 (Hs) > 70
Somatisering
m/angstanfall/fobier Skala
3(Hy) > 70
s.196
Når
det gjelder bruk av MMPI i sakkyndiguttalelser angående vurderinger av
omsorgsevne i barnefordelingsaker, bør man utvise den største
forsiktighet og tilbakeholdenhet.
Som nevnt mange ganger er MMPI en selvbeskrivelsesmetode hvor resultatene kan
påvirkes av motivasjon, tiltro til testeren, forventede konsekvenser av
undersøkelsen osv. Dette
gjør at man bør være forsiktig med å benytte vanlige
tolkninger både av validitetskalaene og av de kliniske skalaene. Jeg har heller ikke klart
å finne frem til empiriske undersøkelser som entydig knytter
MMPI-kjennetegn til uavhengige vurderinger av foreldrenes omsorgsevne. Samlet
gjør dette at man bør være ytterst reservert med hensyn til
bruk av MMPI i barnefordelingsaker.
s.
197
MMPI-2
Revisjon
av MMPI startet ca. 1980. Den var i kommersiell bruk i 1989. Den er
revidert fordi det er reist tvil om det opprinnelige standardiseringsutvalget
fra 1940 var representativt i dag. Det var også ønske om å utvide
utvalget av ledd til også å omfatte nye problemområder som
f.eks. personlighetsforstyrrelser.
s.210
Bruksområdet
for MMPI-2 er det samme som for MMPI.
The
MMPI-2 An interpretive manual Roger L. Greene.
INNHOLD
Generelt
Skala
1
Skala
2
Skala
3
Skala
5
s.93
Leddene
som finnes i K-skalaen er heterogene og beskriver forhold rundt selvkontroll,
familie og mellom-menneskelig adferd.
s.
95
Forskning
har vist at K-skalaen i en normal befolkning ikke er et mål på
defensivitet, men personlig integritet og sunn tilpasningsevne, der høy
skåre reflekterer sunn tilpasningsevne.
s.
96
Grunnet
lite forskningsmatriale bør man unngå å bruke K-korreksjon
på normale personer som evalueres av MMPI-2.
Skåre
på K-skalaen øker
medd 7 T poeng ved høyere utdannelse
s.
98
I
en normalbefolkning vil
forhøyede verdier på K-skalaen vise personer som er veltilpassede,
insiktsfulle, selstendige og fullt i stand til å håndtere
hverdagsproblemer. Utsatt
for stress kan slike personer unngå å søke hjelp for sine
problemer.
s.118
En
konfigurasjon på L-F-K skalaene der K-skalaen viser en forhøyet
verdi i forhold til de andre to er typisk for en normal person som har
tilstrekklige resurser for å håndtere problemer og som ikke
opplever noe spesielt stress eller problemer.
s.130
Skala
1 (Hs)
Et
vidt spekter av vage og uspesifiserte bekymringer om kropsfunksjonene fanges
opp i denne skalaen. Bekymringene består til tross for forsikringer og tester som viser det motsatte. Skala
1 benyttes til å vise nevrotiske bekymringer over kroppsfunksjoner.
s.
131
Mange
av leddene i skala 1 er felles med
skal 2 og 3. To viktige faktorer er identifisert i skala 1. Det er dårlig
psykisk helse og "gastrointestinal
difficulties".
Skala
2 viser høyere skåre ved psykisk sykdom enn skala 1. Om en pasient med en psykisk lidelse
får T-skåre 65 eller høyere på skala 1 er det
sannsynlig at det er hypokondriske trekk i tillegg til en psykisk tilstand. Pasienten prøver sannsynligvis å manipulere eller
kontrollere andre ved hjelp av de
hypokondriske symptomene. Selv om pasienten vil hevde at symptomene reflekterer
legitime psykiske bekymringer, må man ikke overse en forhøyet
verdi på skala 1. De
hypokondriske trekkene i disse personene er vanligvis tydelige til tross for
protester på det motsatte.
Slike
personer er ikke interessert i å utforske noen psykiske grunner for sine
kroppslige symptomer. Pasienten vil kunne si at behandleren ikke har
tilstrekkelig kunnskap til å se at symptomene er virkelige. Enhver form
for psykologisk undersøkelse/hjelp er dømt til å mislykkes.
Skala 1 representerer en personlig stil som er stabil over lang tid og som motsetter seg forandring. En høy skåre reflekterer personer som
har en utstrakt bekymring over kroppslige funksjoner. De beskrives som pessimistiske, lei av livet, og vitner om
lang tids personlig utilstrekkelighet og inneffektivitet.
De
bruker sine psykiske symptomer til å kontrollere og manipulere andre.
s.
133
En
høy skåre i skala 1 beskriver personer med en overdreven bekymring
om vage fysiske symptomer og som kan bruke disse til å manipulere og
kontrollere andre. De er kyniske, sutrende, krever oppmerksomhet og
generelt negative og pessimistiske. Slike pasienter vil motsette seg enhver form
for behandling.
s.
133
Skala
2 (D)
Leddene
i skala 2 måler symptomatisk depresjon som er en generell holdning som
karaktriseres av lav moral, mangel på håp for framtiden og generell
misfornøydhet med sin egen status. Hovedinnholdet i skala 2 beskriver
mangel på interesse for aktiviteter utrykt ved en generell apati,
psykiske symptomer som søvnproblemer og mage og tarmforstyrrelser,
overdreven følsomhet og mangel på sosial tilpasning.
s.134
Skala
2 er et utrykk for hvor komfortable og trygge pasientene føler seg selv
og sine omgivelser. Der høy skåre indikerer større
misnøye. Comrey (1975b) analyse av MMPI ledd i skala 2 avslørte
at 28 av leddene kunne samles under begrepet nevrotisme og 12 ledd under
begrepet dårlig fysisk helse.
s.135
En
forhøyet skåre i skala 2 avslører at pasienten er ulykkelig
over noe. Selve grunnlaget for dette kan ikke utledes fra skala 2.
s.
136
Skala
2 gir i visse sammenhenger grunnlag for en forsiktig vurdering av
selvmordsrisiko. Høy skåre i skala 2 indikerer at pasienten er
deprimert, engstelig, humørsyk, gretten og undertrykt. Ved høy
skåre finnes også et del somatiske symptomer som søvnvansker
og dårlig appetitt. De blir fort trøtte og utmattet. De kan ha
problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon.
s.
137
Pasienter
med høy skåre utviser en generell tristhet og deprimert
humør enten ovenfor seg
selv eller livet. Ved økt skåre vil pessimisme, depresjon og
håpløshet prege pasientens liv. Slike pasienter har en tendens til å være
deprimerte, tilbaketrukne, føle skyld og har motforestillinger mot seg
selv.
s.139
Skala
3 kan deles i to hovedgrupper. Den
ene er ledd som reflekterer spesifikke somatiske symptomer typisk i hodet, ben
og armer. Den andre gruppen er ledd som viser at pasienten anser seg selv som sosiale og vell tilpassede.
Slike
personer tror at de er veltilpassede og bare når de utsettes for stress
vil deres tilbøyelighet til å utvikle symptomer på vekslende
personlighet bli synlig i et
forsøk på å fjerne problemet og unngå ansvar.
s.140
Pasienter
som skårer høyere på skala 1 enn 3 har tendenser til
diffuse, vage fysiske symptomer og tilstedeværelsen av psykiske faktorer
i deres svakheter var tydelig til stede.
Pasienter
som skårer høyere på skala 3 enn 1 var mindre synlig
nevrotiske. De fremsto tvert i mot som normale psykologisk unntatt
når de var utsatt for stress.
Flere av leddene i denne skalaen deles med skala 4 (
Psykopatisk avvik) og med skala 8 (Schisofreni). Det er identifisert 5
hovedgrupper i skala 3. Det er nedsatt psykisk helse, skyhet, kyniskhet,
hodeverk og nevrotisme.
s.141
Pasienter med en høy skåre på skala 3
beskrives som selvsentrerte, umodne og barnslige. De krever
oppmerksomhet og er manipulative i mellommenneskelige forhold. De kan virke
uhemmet og søkende i sosial sammenheng, men deres forhold til andre er
på et kunstig og umodent nivå med preg av mangel på
intimitet.
Deres
ufølsomhet for andre og mangel på empati reflekterer deres
egosentriske væremåte. Deres viktigste forsvar er benekting
og undertrykking og de opptrer ofte defensive og overkontrollerende. De
fremstår som følelsesmessig umodne og ustabile. En markant redsel
for smerte både følelsesmessig og fysisk kan karakterisere
høye skåre i skala 3. de har en sterk trang til å bli likt
og til å gjøre et godt inntrykk på andre.
Når
de blir konfrontert med realitetene i sin egen situasjon har de vanskelig for
å innse sin rolle og kan hevde at andre ikke forstår dem. De kan
ikke se feil ved seg selv, de er ufeilbarlige. Enhver form for psykologisk inngripen vil bli motarbeidet.
s.142
Pasienter
med høy skåre i skala 3 er naive, lett påvirkelige, mangler
innsikt i egne og andres opptreden og benekter alle psykiske problemer. Under
stress vil spesifikke fysiske symptomer oppstå. Til tross for det
positive inntrykket de kan gi vil enhver form for psykologisk inngripen bli
vanskeliggjort. de søker enkle , konkrete løsninger til sine
problemer, løsninger som ikke krever selv-ransakelse.
s.144
Jo
større relativ forskjell
mellom skala 1 og3 og skala 2, jo alvorligere og vanskeligere er det å
forandre pasientens motstand mot å innse den egentlige årsaken til problemene i sitt liv. De
opplever liten eller ingen sammenheng mellom sine fysiske og psykiske problemer.
s.
145
Om
skala 1,2 og 3 er høyere enn T-skåre på 65 og hver etterfølgende
skala er høyere enn foregående så er dette typisk for
kvinner med en historie av gynekologiske plager. Slike kvinner har ofte
ekteskapelige problemer som
inkluderer sexuelle plager som frigiditet (kjølighet) og en livslang
historie med dårlig helse.
s151
Leddene
som utgjør skala 5 er ikke undersøkt så nøye som i
de andre kliniske skalaene. Dette fordi denne skalaen kom til etter at MMPI opprinnelig var dannet. Enkelte forskere utelater således skala
5. En høy skåre på skala 5 reflekterer en person som
går god for ledd tilsvarende en person av motsatt kjønn.
s.
152
Av
de 56 leddene i skala 5 er 33 unike for denne skalaen og inngår
således ikke i andre skalaer. Dette er den største andel av unike
ledd i noen klinisk skala. Forskning har vist at de fleste ledd er psykologisk
opplagte, noe som underbygger påstanden om at homosexuelle kan skjule sin
sexuelle legning uten å oppdages av denne skala. Noe skalaen i
utgangspunktet var ment som.
En
rekke faktorer som økt utdannelse, yrkes- og fagmessige interesser
forbindes med en høy skåre på skala 5. Dette har bidratt til at denne skalaen ikke er
særlig egnet for å finne homosexualitet da høy skåre
kan avbilde disse faktorene fremfor homosexualitet. Således beskrives det
i litteraturen at stor varsomhet
må utvises ved å diagnostisere en person som homosexuell
bare på bakgrunn av denne skalaen (s.155).
s.153
Long
og Graham (1991) fant ingen signifikante korrelater på skala 5 blandt
menn og betviler nytten av denne
skalaen.
Når
bare skala 5 er forhøyet på den kliniske skalaen anses pasienten
for ikke å ha noen psykiatriske problemer eller forstyrrelser.
Høytskårende normale menn
beskrives vanligvis i positive termer som nyskjerrige, utforskende,
sosialt tilpassede, fredfulle, tolerante og psykologisk sammensatte. De har
også utstrakte filosofiske og estetiske interesser.
s.
154
Utdannelse
har en dominerende innflytelse på skala 5 hos menn. T-skåre for men
kan ligge i området 55 til 70 som følge av utdannelse, yrkesmessig
interesser og trening rundt dette.
The
MMPI a practical guide.
INNHOLD
Skala
5
s.
44-45
Skala
5 (Mf)
Selv
om Hathaway og McKinley anså denne skalaen som en
føreløpeg /
innledende skala er den blitt brukt I sin opprinnelige form som en klinisk
skala. 55 Av leddene I denne skalaen peker I samme retning for begge
kjønn, mens 5 av leddene peker I motsatt retning for menn og kvinner.
De
fleste leddene I denne skalaen er ikke kjønnsrettede, men dekker et
utall ulike emner som arbeidsinteresser, hobbyer og tidsfordriv, bekymringer,
redsel og følsomhet, sosiale aktiviteter, religiøse meninger og
familiære forhold.
Skåre
på skala 5 er knyttet til intelligens, utdannelse og
sosioøkonomisk nivå, der flinkere, bedre utdannede og
høyere sosial status gir høyere skåre på skalaen.
Selv
om en skåre på 80 ville blitt ansett som ekstremt for en person med
liten utdannelse og fra en lavere sosial klasse vil det bare være ansett
som en moderat økning for en bedre utdannet person fra middelklassen eller øvre
middelklassen.
Høy
Skåre for menn.
selv om det har vært stor motstand mot å innlemme homosexualitet hos menn med høy skåre på skala 5, kan muligheten for en slik legning vurderes ved ekstremt høye verdier, spesielt hvis en slik skåre avviker markant fra hva som kan forventes basert på personens intelligens, utdannelse og sosiale klasse. Selvfølgelig trenger man andre bekreftede opplysninger før man kan konkludere at en person er homosexuell.
Høy
skåre kan indikere konflikt
I kjønnsidentitet og usikkerhet rundt sin maskuline rolle og høy
skåre kan avbilde feminine trekk.
En
høy skåre for menn indikerer mangel på typiske stereotype
maskuline interesser. Høy skåre hos menn viser en tendens til
estetiske og kunstneristiske interesser, og de deltar sannsynlig vis I
husholdnings og aktiviteter
knyttet til stell og pass av barn I større grad en menn flest.
Høyt
skårende menn er intelligente, capable personer som verdsetter
etterstreben etter kunnskap. De karakteriseres ved å være
amisiøse, konkuranserettede og utholdende. De er smarte, klart tenkende,
organiserte og logiske og de viser god dømmekraft og fornuft. De er veldig nyskjerrige og
kan være kreative, fantasifulle og individuelle I sin håndtering av
problemer.
Evnen
til sosial og følelsesmessig
forståelse for andre er også karakteristisk for
høyere skårende menn. de er ganske toletante for andre mennesker
og er I stand til å utrykke varme følelser for andre. I mellom
menneskelige situasjoner kan høytskårende menn ha en tendens til
å være passive, avhengige og ydmyk. De er fredselskende og gjør mange innrømmelser
for å unngå konfrontasjoner.
Det
er enkelte tegn til at høy skåre hos menn indiker god
selvkontroll. Opptre voldsomt er veldig sjelden hos høyt skårende
menn.
Beskrivelser
for skala 5
1.
konflikt rundt maskulin identitet
2.
usikker I sin maskuline rolle
3.
kvinnelig
4.
har estetiske og kunstneristiske interesser
5.
intelligent, capabel, verdsetter viten og innsikt
6.
ambisiør, konkuransemenneske, utholdende
7.
smart, klartenkende, organisert, logisk
8.
viser god dømmekraft, fornuftig
9.
nyskjerrig
10.
kreativ, fantasifull og individuell I tilnerming til problemer.
11.
sosial og følsom for andre
12.
tolerant
13.
I stand til å vise varme følelser for andre.
14.
passiv, avhengig, ydmyk I mellom
menneskelige forhold
15.
fredselskende og gjør
innrømmelser for å unngå konfrontasjoner.
16.
har god selvkontroll, utagering er uvanlig