Premisser EMD - Sjekkliste

001

Terskel for å gripe inn.

002

Plikt å sette inn tiltak for gjenforening.

003

Balanse mellom barnet og foreldre interesser.

004

Tilknytning må opprettholdes.

005

Omsorgsovertakelse er midlertidig, gjenforening så raskt som mulig.

006

«Manglende tilknytning» kan ikke brukes om barnevernet svikter i gjenforening.

007

Avskjæring av alle bånd, bare i eksepsjonelle saker.

008

Barnevernets skjønn har mindre margin ved mindre alvor.

009

Mindre drastiske tiltak skal være utprøvd.

010

Tiltak som begrenser skal granskes strengt. Mindre skjønn.

011

Myndigheter plikter sikre foreldres syn og interesser.

012

Foreldres bruk av rettsmidler kan ikke holdes mot dem.

013

Fremtidig relasjoner mellom barn og foreldre skal bestemmes i lys av alle relevante forhold,ikke bare tid

014

Avgjørelser fra fylkesnemnd til Høyesterett er en klar innblanding i respekt for familieliv.

015

Avgjørelser skal balanseres mellom barnets og foreldrenes interesser, fokus på barnet alene strider mot prinsippet om gjenforening.

016

Lite kontakt gir lite bevis for å trekke klare konklusjoner.

017

Observasjoner skal være oppdaterte, og omfattende, 2 år er for gammelt.

018

Vurdering av omsorgsevne må bygge på oppdaterte observasjoner.

019

Det må regnes som brudd på EMK å fremsette påstander som ikke er dokumentert.

020

Vurderinger må bygge på dokumenterbare fakta, og alles interesser må tas med i vurderingen.

021

De reelle spørsmål i saken var knyttet til saksbehandlingen før nemnd og domstol (Vilde og BV)

022

Omsorgsovertakelse er midlertidig tiltak (EMD rettspraksis)

023

Ikke mulig å skape god atmosfære med få/korte samvær der fosterforeldre er til stede.

024

At barns reaksjon ved samvær endres om samværene ble innskrenket mente dommerne var kynisk!

025

Å se på oms.overt. som varig og ikke sette foreldre i stand til omsorg er i strid med EMK sin rettspraksis

026

Norsk lov setter lav terskel for å ta barn, (vidt skjønn) høy terskel for tilbakeføring (snevert skjønn). Dette er problematisk mot statens plikt til legge til rette for gjenforening.

027

For å forstå svikten må man se hva som skjer i saksbehandling i forkant. Beslutningsprosessen som førte til dom var derfor feil. Prosedyremessig brudd på art. 8.

028

Den virkelige svikten skjedde før nemnd og domstol. Barnevernets ansatte/ukultur var det virkelige problemet.

029

EMD har formelt ikke jurisdiskjon for å gå inn i hva som skjedde før 2011, men de påpeker de grove feil som var begått tidligere.

030

Dommerne mente hele sakskomplekset skulle vært vurdert. Forutgående prosesser var klart linket til domstolsbehandlingen og sakens utfall.

031

EMD kan ikke avgrense seg til å se på de påklagede avgjørelser isolert.

032

Å ikke starte gjenforening er svikt. Barnevernets svikt førte til bruddet i relasjonene.

033

Man må se bak prosedyrene. Myndighetenes holdning og mål må undersøkes. Prosesser skal ledsages av sikkerhetsforanstaltninger.

034

De reelle forhold relatert til rettssakene (Vilde, Barnevernet) var årsaken til brudd på art. 8

035

Dommer Küris (EMD) mente det som skjedde før nemnd og domstol var grunnlaget for bruddene med art. 8. Retten må ikke etterlate uklarheter.

036

Dommer Küris mente det var det særegne ved norsk politikk som lå bak menneskerettsbruddene.

037

Når antisosiale får mer samvær, så er terskelen høy for å nekte samvær.

038

Samvær skal effektivt støtte målet om gjenforening intil endelig avgjørelse er tatt.

039

Årsak til redusert samvær må være godt faglig dokumentert.

040

Er myndighetene skyld i lite samvær, kan de ikke bruke dette som argument for adopsjon.

041

Myndighetene plikter å iverksette mindre inngripende tiltak, før man går for vidtrekkende tiltak.

042

Fosterforeldres syn skal ikke tillegges mer vekt enn familiens interesser til familieliv med sine barn.

043

Grunnlaget for å nekte all kontakt mellom barn og foreldre må bygge på overbevisende dokumentasjon og ikke vage antagelser. (snevert skjønn)

044

Vurderinger bygget på barnas reaksjon ved samvær må ha et overbevisende beslutningsgrunnlag og forståelsen for barnas reaksjoner må bygge på gode faglige vureringer. (Snevert skjønn)

045

Begrunnelse for omsorgsovertakelser skal ikke bygge på vage og subjektive kriterier, men på tilstrekkelig brede og faktabaserte.

046

EMD er kritisk til at bevis i favør av foreldre blir avvist.

047

Domstolene skal ha et tilstrekkelig oppdatert grunnlag for sine dommer.

048

EMD kritiserer at viktige vurderinger av et barn, ensidig bygger på fosterforeldre som har økonomiske interesser i barnet.

049

Beslutningsprosessen i domstoler skal sikre at alle synspunkter blir tatt behørig i betraktning

050

Ved omsorgsovertakelse har myndighetene et ansvar for å sette i gang tiltak raskt for å lette familiegjenforening.

051

Tiltak rundt midlertidig omsorgsovertakelse må bygge på målet om tilbakeføring av omsorgen til de biologiske foreldre.

052

Ansvaret for å lette familiegjenforening øker med tiden barna er i offentlig omsorg.

053

Tilknytningen vil svekkes og hindre gjenforening om hindringer vanskeliggjør kontakten.

054

Domstolene skal balansere interessene til barnet og foreldrene om disse kommer i konflikt.

055

Det skal veldig eksepsjonelle omstendigheter til for å bryte familiebånd.

056

Myndighetenes skjønnsmargin varierer ut fra problemets art. Mindre inngrep, vidt skjønn, alvorlige inngrep snevert skjønn (grundigere dokumentasjon).

057

Det kreves strengere gransking ved økt begrensning av foreldre og barns rettigheter til familieliv. (snevert skjønn)

058

Langsiktig plassering kan bare vurderes etter nøye vurderinger der også myndighetenes plikt til å iverksette tiltak for familiegjenforening er gjort. (snevert skjønn)

059

Når myndighetene er ansvarlige for familiesammenbrudd fordi de har sviktet i sine forpliktelser for å lette familiegjenforening, kan de ikke godkjenne adopsjon.

060

Når myndighetene skal ta stilling til foreldrenes krav, må de ha tilstrekkelig kunnskap til at de kan trekke konklusjoner om foreldres omsorgsevner.

061

Når tingrett utformer et mandat til den sakkyndige må det inneholde vurdering av søkernes omsorgsevne.

062

Foreldre må få anledning til å vise eller utvikle sine omsorgsevner.

063

Det påhviler myndighetene å sette inn tiltak som motvirker risikoen for at familier ikke skal bli gjenforent. Når det ikke er gjort er tilknytning til fosterforeldre ikke avgjørende.

064

Selv der utsikten til gjenforening er liten skal man sikre respekt for familielivet. Få samvær (2x2t) er uegnet til å utvikle et meningsfyllt forhold.

065

Omsorgsovertakelser er midlertidige med mål om gjenforening der staten plikter å iverksette tiltak for å lette dette.

066

4 samvær i året er ikke nok til å legge til rette for tilbakeføring.

067

Når barn og foreldre ikke får snakke morsmål vanskeliggjør det barnets retur til familien.

068

Myndighetene har en positiv plikt til å legge til rette for gjenforening.

069

Myndighetene plikter å gjøre en tilstrekkelig seriøs vurdering av det enkelte barn og ikke la det overskygges av andre barn i en familie.

070

Myndighetene plikter å holde seg innefor det som er "nødvendig i et demokratisk samfunn"

071

Høyesterett mener midlertidighet må få større fokus rundt omsorgsovertakelser.

072

"Eksepsjonelle omstendigheter" må til for adopsjon og langtidsplassering.

073

Det som skjer før omsorgsovertakelse må tas med i saken.

074

Nødvendighet" i et demokratisk samfunn.

075

Hensynet til familiens enhet og familiegjenforening er en del av art.8.

076

Barnevernet plikter etter omsorgsovertakelser å sette i gang tiltak så snart som mulig.

077

Ethvert tiltak forventes være i tråd med gjenforening.

078

Plikten til å jobbe for tilbakeføring øker med tiden fra den dagen omsorgsovertakelsen skjedde.

079

Hindringer i regelmesig kontakt svekker båndene mellom familiemedlemmer.

080

Kontaktregimet skal effektivt støtte målet om gjenforening.

081

Uker eller mnd mellom samvær støtter ikke kravet om gjenforening.

082

Det skal være en balanse mellom barnets og foreldrenes interesser.

083

Myndighetenes evaluering varierer avhengig av sakens alvorlighet.

084

Myndighetene har en stor skjønnsmargin, men det kreves strengere gransking ved ytterligere begrensninger.

085

Tingrettens argumentasjon var rundt "nødvendighet".

086

Adopsjon krever "veldig eksepsjonelle omstendigheter".

087

Adopsjon krever meget streng gransking. Reelle muligheter skal ikke være til stede.

088

Barnevernet har bred skjønnsmargin da omsorgsovertakelser i utgangspunktet er midlertidige.

089

Det er et klart skille mellom vidt skjønn og omsorgsovertakelse og adopsjon. (snevert skjønn)

090

Det er høyere terskel for tiltak som begrenser retten til familieliv. (snevert skjønn)

091

Selv om faktorer er relevante, må de utgjøre noe eksepsjonelt for å rettferdiggjøre familiebrudd. (snevert skjønn)

092

Argumentet om at det ikke er tilknytning mellom mor og barn kan ikke brukes om barnevernet ikke har gitt mulighet for at den utvikles.

093

EMD er kritisk til at samvær reduseres. Det motarbeider tilbakeføring.

094

Barnevenret skal vurdere å øke samvær.

095

Barnevenret skal hindre at tilknytningen blir brutt.

096

Å ikke øke samvær for å bevare familieforhold er i strid med EMK

097

Begrenset kontakt gjør det umulig å utvikle noe meningsfullt forhold.

098

Der det går uker eller mnd mellom samvær støttes ikke målet om gjenforening.

099

Foreldre skal ikke hindres bruk av rettsmidler for samvær og tilbakeføring.

100

Bruk av rettsmidler kan ikke brukes mot foreldre.

101

Bruk av rettssaker for å oppheve omsorgsovertakelser er en del av art. 8.

102

Argumentasjon for adopsjon skal ta med årsaken til de svekkede bånd.

103

Adopsjon kan ikke baseres på fravær av familiebånd dersom barnevernet er ansvarlig for få samvær.

104

Alle relevante krav (EMK) må vurderes helt fra begynnelsen for å unngå feil.

105

Omsorgsovertakelser skal vektlegges, tiltak skal settes inn.

106

Avgjørelsesgrunnlaget, tilstrekkelig og faktisk beslutningsgrunnlag, grundige vurderinger, tungtveiende momenter trukket frem, motstridende argumenter skal være veid mot hverandre.

107

Ikke tilstrekkelig med "barnets sårbarhet", strengere krav til dokumentasjon.

108

Jo mer inngripende, jo større krav til grundig begrunnelse. Skjerpende krav når ikke gjenforening, mindre inngripende tiltak må være vurdert.

109

Konkret beskrivelse av begrunnelse for sårbarheten, årsak til sårbarhet, hva den består i.

110

Hva konkret består foreldrenes mangler av, ikke nok å si dårlig omsorgsevne, påstand må forklares.

111

Forsiktighet med å trekke konklusjoner om omsorgsevne ut fra utilfredsstillende samvær alene. Vise forståelse for samværs er krevende. Ikke vurdere foreldres adferd under samvær alene.

112

Barns reaksjoner under samvær kan ha ulike årsaker. Forsiktighet med å bygge på fosterforeldres opplysninger.

113

Tiltak etter kap. 4 må bygge på grundige vurderinger, barnets interesser opp mot foreldrenes rett til familieliv. Hensyn til familiebånd. Reell avveining. Skjerpende krav til utredning.

114

Best for barnet å høre til sin familie.

115

Familiebånd skal bare brytes unntaksvis, begrunnelser må reflektere grundige avveielser bygget på god dokumentasjon.

116

Høyesterett: overordnet målsetting er tilbakeføring, alle omsorgsovertakelser er midlertidige, positiv plikt til å opprettholde relasjonen. Myndighetene skal gjøre det de kan for tilbakeføring.

117

Gjenforening bare uaktuelt der foreldre er "særlig uegnede" (partikularly unfit).

118

Høyesterett: særlig viktig å følge prinsippet om gjenforening, konkrete og grundige vurderinger rundt samvær og hjelpetiltak.

119

Samværets hyppighet og kvalitet, skal fremme gjenforening.

120

Samvær skal ikke fastsettes utfra faste rammer, skal konkret vurderes i den enklete sak. Samværs frekvens og omfang kan endres.

121

Samvær skal fastsettes så båndene mellom barn og foreldre styrkes og utvikles. Krav til utredning, grunngivelse og dokumentasjon.

122

Påstander om urimelige belastninger må vurderes og faglig begrunnes.

123

Myndighetene har plikt til å sørge for samvær har god kvalitet. Om de ikke fungerer må det prøves alternativer og justeringer.

124

Tilsyn må være begrunnet og utredes grundig, formålet med tilsyn er i tilrettelegge for flere og bedre samvær.

125

Selv ved langvarige omsorgsovertakelser skal samvær være utgangspunktet. Samvær har egenverdi, relasjonen skal bevares.Krav på familieliv.

126

Myndighetene må jevnlig undersøke om omstendigheter har endret seg og betydning for samværspørsmål.

127

Fastsatt samvær er minimums samvær.

128

EMD stiller krav til hele saksbehandlingen, også før fylkesnemnd og domstoler.

129

Grundige vurderinger, særlige krav til begrunnelse. Begrunne hvorfor mindre tiltak ikke er tilstrekkelig. Sårbarhet må dokumenteres.

130

Tiltak etter barnevernloven utgjør inngrep i art. 8.

131

3 vilkår må være oppfylt dersom ikke inngrep i familieliv skal utgjøre en krenkelse. Samsvar med lov, legitimt formål, nødvendig i et demokrati.

132

Begrunnelsen for inngrep må være relevant, tilstrekkelig og nødvendig.

133

Barnets beste er av overordnet betydning, samtidig følger at familiegjenforening er del av retten til familieliv.

134

Grunnloven § 102, 104 og EMK art.8, omhandler prinsippene for familieliv og barnets beste.

135

Både grunnloven og andre konvensjoner gir utrykk for å ivareta barnets beste.

136

De familiemessige bånd som brytes ved adopsjon er beskyttet av EMK art. 8 og grunnloven §102.

137

Barnevern og nasjonale domstoler har lagt for liten vekt på familiebåndene.

138

Høyesterett mener de familiemessige bånd en del ganger ligger underforstått i norske avgjørelser.

139

Underliggende forutsetninger må være godt synlige i begrunnelser. Det må komme tydelig frem det som er vurdert. Saksbehandling må vise den reelle avveining.

140

Adopsjon krever "særlig tungtveiende grunner".

141

Vilkåret om "særlige tungtveiende grunner" gjelder når biologiske bånd brytes, bla. ved adopsjon.

142

Hovedhensyn som skal avveies er hensynet til barnets beste og familiens enhet.

143

Det ligger i "barnets beste" at familiebånd opprettholdes med mindre foreldre er "særlig uegnet". Brudd kan bare skje unntaksvis.

144

Inngrep etter § 4-12 må være i samsvar med kravet om "very exceptional circumstances".

145

Omsorgsovertakelse er midlertidig og myndighetene plikter sette inn tiltak så snart det lar seg gjøre.

146

Brudd på biologiske bånd skal bare skje ved "eksepsjonellle omstendigheter" og i tråd med barnets beste.

147

EMD fremhever at det gjelder strenge krav om familiebånd brytes for godt. Det kan bare skje unntaksvis.

148

Ved fratakelse av foreldreansvaret er skjønnsmarginen snevrere. Det gjelder også andre begrensninger som hindrer familierelasjonen.

149

EMDs bruk av "very exceptional circumstances" og "exceptional circumstances" utgjør end del av den etablerte rettstilstand.

150

Flertallsfraksjonen (concuring opinion) i Lobbensaken rettet seg mot den konkrete behandling av sakene, beslutningsgrunnlag og begrunnelse. Mindretallet (6) er også kritiske til det materielle grunnlag.

151

I tre dommer fra 2019 ble Norge dømt fordi beslutningsrunnlaget og begrunnelsen ikke var tilfredsstillende.

152

I Pedersen dommen ble det fastslått krenkelse fordi myndighetene i en tidlig fase, ikke hadde truffet tilstrekkelig tiltak selv om de av HR nevnte tilak var relevante for adopsjonsvurdering.

153

Det må foreligge så tungtveiende grunner for adopsjon, fremfor fortsatt fosterplassering, at de rettferdiggjør at familiebånd brytes.

154

Det er behov for justeringer i barnevernets praksis. Begrunnelser må bli bedre, myndighetene må arbeide mer for gjenforening.

155

EMD vurderer saksbehandlingen som en enhet. Brudd på EMK skjedde tidlig i saken. Normalt sier ikke EMD konkret hvilke konsekvenser brudd på EMK får.

156

Rettspraksis og tolkning må være i samsvar med EMK. HR har tilpasset sin tolkning til EMDs praksis.

157

Barnevernrts feil kan korrigeres av domstolen. Derfor er det viktig å si ifra så snart feil oppdages.

158

For å unngå feil er det viktig at myndighetene tar i betraktning alle de krav, lover og konvensjoner stiller til denne typen saker.

159

Vurderinger skal foretas innefor de grenser som følger av EMDs praksis.

160

Bvl § 4-16 gir klare føringer for at barnevernet skal følge opp foreldre etter omsorgsovertakelse og legge til rette for gjenforening.

161

Plassering utenfor hjemmet skal ikke gjøres lengere enn det som er til det beste for barnet. Barnevernet har en selvstendig plikt til å oppheve tiltak.

162

Samvær følger av det biologiske prinsipp. Det "utviklingsfremmende prinsipp" er aldri vedtatt brukt.

163

Raundalen utvalgets "utviklings fremmende prinsipp" NOU2012:5, er ikke fulgt opp. Omsorgsovertakelser er midlertidige.

164

Samvær 4-6 ggr/år har ikke grunnlag i forskning. Beslutning om samvær skal ikke bygge på ensartede normer. Det skal foretas en konkret vurdering ut fra barnets beste.

165

Gjenforening er utgangspunkt for ethvert tiltak som skiller barn og foreldre.

166

I Lobben premiss 207 fastslås det at alt må gjøres for å opprettholde personlige bånd, bygge opp familien igjen.

167

Omsorgsovertakelser skal ansees som midlertidige. Myndighetene plikter å arbeide for gjenforening så snart det lar seg gjøre.

168

Gjenforening er ikke aktuelt der foreldre er "særlig uegnet", eller om barnets helse og utvikling skades. Også lang tid beskrives som en slik grense.

169

Det ligger i adopsjonens natur at det ikke foreligger mulighet for rehabilitering eller familiegjenforening.

170

Grundige vurderinger skal gjøres for gjenforening. Det er en krenkelse å gi opp gjenforening uten å ha gjort det som er mulig for gjenforening.

171

Barnevernets påstander om at langtidsplasseringer var bygget på grundige vurderinger var i mange saker ikke sanne. Vurderinger skal være individuelle.

172

Gjenforening stiller krav til hyppighet og kvalitet ved samvær. Foreldre skal også fritt få knytte konktakt med barnet. Barnevenret må om nødvebdig finne alternative samværsløsninger.

173

Samvær skal bevare muligheten for gjenforening og sikre at barnet vet hvem foreldre er. Selv om gjenforening ikke er målet, har opprettholdelse av familiebånd egenverdi.

174

Barnevernet kan ikke basere beslutninger om adopsjon begrunnet i manglende tilknytning, når de har forsømt sin plikt til å treffe tiltak for gjenforening.

175

Svikter myndighetene med tiltak for gjenforening, opprettholde familiebånd, kan de ikke begrunne adopsjon med manglende familiebånd.

176

Adopsjon kan ikke utelukkes om foreldre er særlig uegnet og dette er varig. Bare når samvær er skadelig kan myndighetene unnlate legge til rette for samvær.

177

Hvis fosterhjemsplassering er skadelig kan adopsjon skje, forutsatt at det foretas en grundig vurdering.

178

Svikter myndighetene i å arbeiede for gjenforening kan de ikke påberope seg en stuasjon som foreligger som følge av svikten.

179

At foreldre bruker rettsmidler kan ikke brukes mot dem. De har rett til å delta under behandlingen av saken. Særlig der det forleigger feil under rettsforhandlingene, eks. nektet sakkyndig rapport.

180

Overordnet målsetting er tilbakeføring. Omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige. Myndighetene må arbeide aktivt for gjenforening.Samvær skal bygge opp under det.

181

Under gjendforeningsprosessen skal samvær sikre mulighet for gjenforening. Det stiller krav til hyppighet og kvalitet på samvær. Samvær har egenverdi.

182

Omfang på samvær må uansett om man sikter på langtidsplassering, baseres på at barn og foreldre skal gjenforenes. Uansett kan ikke samvær avgjøres utfra en standardisert vurdering.

183

Myndighetene skal gjøre det de kan for gjenforening. Kan bare oppgis der foreldre er særlig uegnede. Dette betyr ikke at det ikke skal være samvær. Foreldre kan ha samværskompetanse selv om gjenforening er vanskelig. Å opprettholde familiebånd har egenverdi.

184

Tiltak må ikke skade barnets helse. Adopsjon kan skje hvis fosterplassering skader barnet. Gjenforening kan være utelukket når det har gått lang tid slik at stabilitet veier tyngre enn gjenforening.

185

Adopsjon krever at det ikke foreligger reelle fremtidsutsikter for gjenforening.

186

Fylkesnemnden skal sørge for at det foreligger et forsvarlig faktisk beslutningsgrunnlag. Sakkyndige er vanlig praksis.

187

Forsvarlig beslutningsgrunnlag gjelder også for retten. Retten plikter gi et forsvarlig faktisk beslutningsgrunnlag. Retten kan oppnevne sakkyndige.

188

EMD vurderer hele saksbehandlingen i barnevernsaker om det foreligger krenkelse av art. 8.

189

EMD vurderer ikke bare den avsluttende nasjonale behandlingen, men ser begrunnelsen for inngrepet i lys av saken som helhet. EMD ser også på saksbehandlingen forut for vedtaket.

190

Ved vedtak kan man ikke se bort i fra tidligere feil. Feil kan forplante seg. Feil som ikke har hatt virkning på vedtaket tillegges mindre betydning.

191

Konvensjonspraksis stiller flere krav til den nasjonale behandlingen. Eks. oppnevnelse av sakkyndige.

192

Det bør vises forsiktighet rundt vurdering av foreldres omsorgsevne ut fra begrensede eller utilfredsstillende samvær alene.

193

Tilsyn under smvær må være vurdert konkret, ha spesielle begrunelser da formål med samvær er å styrke familiebåndene.

194

Myndighetene må være forsiktige å bygge på opplysninger bare fra fosterforeldre.

195

Om en av foreldrene gjør gjeldende at det har skjedd endinger av betydning for omsorgsevnen, må dette vurderes bredt på oppdatert grunnlag.

196

Vurdering av omsorgsevne skal være tilstrekkelig utført. Oppdaterte rapporter skal foreligge. 2 år gamle rapporter er utdaterte. Sårbarhetsvurderinger skal være faglig begrunnede.

197

Vurderinger skal bygge på tilstrekkelige og brede grunnlag. Særlig gjelder dette ved vidtgående avgjørelser. Barnets reaksjon ved samvær er ikke nok.

198

En samlet vurdering skal være grunnlag for om foreldrenes synspunkter og interesser er tatt i betraktning.

199

Konvensjonspraksis vektlegger alminelige rettsikkerhetsgrarantier som kontradiksjon, mulighet til å være til involvert i saksgangen og føre bevis.

200

Retten skal gjøre rede for den bevisvurdering og rettsanvendelse avgjørelsen bygger på.

201

EMD stiller krav til begrunnelsen. Det skal foretas en balansert avveining. Tungtveiende momenter må være begrunnet og motridende argumenter må være veid mot hverandre på en balansert måte. Det må fremkomme at det er gjort en grundig vurdering.

202

Å gi opp gjenforening krevet skjerpet krev til begrunnelse, grundig overveielse, hvor det også vektlegges forpliktelser til gjenforening.

203

Å gi opp gjenforening skal begrunnes med hvorfor det ikke lenger er i barnets interesser. Hva har barnevernet gjort?

204

Mangelfulle beslutningsgrunnlag får følger for vurderingen. Vurderinger skal være balanserte.

205

Dersom det ikke fremgår av avgjørelsen at mindre inngripende tiltak er vurdert og hvorfor de ikke er tilstrekkelige, er det en mangel.

206

Begrunnelser rundt barnets sårbarhet skal være tilfredsstillende. Det skal gis en konkret begrunnelse med henvisning til faktiske forhold, der årsak og betydning til sårbarhet er angitt og om den kan avhjelpes med tiltak.

207

Høyesterett mener det ikke er noen motstrid mellom praksis fra EMD og de generelle materielle og prosessuelle prinsippper som skal følges ved adopsjon.

208

Norsk lov må praktiseres innenfor rammene av EMDs praksis. Særlig viktig er myndigheters plikt til å arbeide for gjenforening. Bla med konkrete og grundige vurderinger rundt samvær og hjelpetiltak. Vedtak må bygge på oppdaterte beslutningsgrunnlag.

209

Adopsjon krever særlig tungtveiende grunner. De må være så sterke at hensynet til å opprettholde biologiske bånd må vike.

210

Det skal foreligge et betryggende beslutningsgrunnlag rundt foreldres omsorgsevne og samværskompetanse. Det samme gjelder sårbarhet og behov for adopsjon fremfor fosterplassering. Relevante momenter og interesser må være betryggende vurdert.

211

Det må foretas en konkret individuell vurdreing i hvert enkelt tilfelle. rettens tilnærming må være nyansert. Fordeler ved adopsjon må veies mot betydningen av brudd i familiebånd.

212

Drøftelser om brudd i familiebånd må være omfattende. Vurderinger av den langsiktige verdi av å ha en relasjon til familie, sammenlignet med begrenset kontakt ved adopsjon.

213

Betydningen av foreldres problem eller manglende stabilitet for omsorgsevne må komme klart frem. Betydningen av positive endringer må vurderes.

214

Vurderinger skal gjøres på betydningen av økt samvær og om situasjonen kan forbedres ved hjelpetiltak og deres betydning for omsorgsevne.

215

Vurderinger må bygge på sakens faktiske innhold.

216

Risikofaktorer skal forankres i konkrete forhold ved barnets situasjon og ikke generelle risikofaktorer.

217

Rettens vurdering må bygge på en konkret forankring av saken. Også behovet for adopsjon opp mot fortsatt fosterplassering, da familiebånd ved adopsjon brytes.

218

Utelatelse av nylige endringer ved foreldrenes situasjon utgjør svakhet ved beslutningsgrunnlaget. Verdien av konktakt mellom barnet og foreldre må vurderes.

219

Vesentlig svakhet ved tingrettens saksbehandling må føre til ankebehandling i lagmannsretten.

220

EMD mener 4 x 1 time pr. år og 6 x 2 timer pr. år utgjør “very limited contact regime”,(veldig begrenset kontaktregime) og at dette krever “stricter scrutiny”,(strengere gransking)

221

Begrensinger i kontakt mellom barn og foreldre må være i overenstemmelse med målet om gjenforening. Grundige vurderinger må ligge til grunn om målet oppgis.

222

Myndighetene skal vurdere behovet for at familiemedlemmer har lett og regelmessig tilgang til hverandre eller andre tiltak for ikke å svekke en gjenforening

223

Begrensninger i kontaktrettigheter skal underkastes en strengere gransking

224

Myndighetene plikter legge til rette for samværfor å styrke og utvikle familiebåndene for dermed øke muligheten for gjenforening og ikke som i denne saken bare for å ivareta barnets behov for å vite om sitt biologiske opphav.

225

Myndighetenes begrunnelse til begrensninger i samværsrett må bygge på myndighetenes positive plikt de har for gjenforening av familien så snart som mulig, i motsatt fall er det brudd på art. 8.

226

EMD er kritiske til at vurderinger ikke er oppdatert og at det brukes mot foreldre manglende tilknytning når kontakt er hindret av myndighetene. Foreldre og barn skal ha reell mulighet til å utvikle følelsesmessige bånd.

227

Lite samvær vanskeliggjør utviklingen av meningsfulle forhold mellom barn og foreldre. Det er derfor ikke i samsvar med art. 8 å kutte alle bånd begrunnet meed at slike bånd av den grunn ikke er utviklet.

228

Sparsom kontakt mellom foreldre og barn gir begrenset mulighet til å trekke klare konklusjoner om omsorgsevne.

229

Lite samvær og at vurderinger ikke er oppdaterte er momenter som strider mot foreldrenes rett til å sikre at deres synspunkter og interesser er tatt i betraktning.

230

Å hindre foreldre bruk av fremtidige rettsmidler kan ikke brukes mot dem som argumentasjon for adopasjon.

231

Barnevernet mener at uansett om det var gjort av tidligere feil (her akuttvedtak) så er det dagens situasjon som gjelder.

232

Barnevernet mente her at poenget med en omsorgsovertakelse er å bryte den tette kontakten mellom barnet og foreldrene!

233

HR prøver alle sider av saken. Vurdering av om vilkårene er oppfylt for omsorgsovertakelse skal skje på domstidspunktet.

234

En omsorgsovertakelse innebærer ikke et absolutt brudd men en betydelig svekkelse av familiemessige bånd.

235

Et ingrep i retten til familieliv kan bare skje om det er 1) i samsvar med loven, har 2) et legitimt formål og 3) nødvendig i et demokratisk samfunn.

236

Der foreldre og barns interesser kommer i konflikt skal det finnes en rettferdig balanse.

237

Omsorgsovertakelser kan bare skje i “very exeptional circumstances”, veldig eksepsjonelle tilfeller.

238

Det påligger myndighetene en positiv plikt til å sette inn tiltak for gjenforening så snart det lar seg gjøre etter omsorgsovertakelser. Mindre inngripende tiltak skal vurderes.

239

Omsorgsovertakelse må være basert på et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag, en balansert og tilstrekelig bred avveining og ha en tilfredsstillende begrunnelse.

240

Vurderinger skal skje utifra forholdene på domstidspunktet. Feil begått tidligere kan være relevante om de har betydning for vurdering av dagens situasjon.

241

Et opphold på barne- og familiesenter er det mest omfattende støttetilbud som kan tilbys familier.

242

Det skal foreligge et tilstrekkelig bredt og oppdatert faktagrunnlag for vidtrekkende beslutninger.

243

Avgjørende er barnets omsorgsbehov og om foreldrene, hver for seg, eller sammen kan fylle behovet på en forsvarlig måte.

244

Vedtak om omsorgsovertakelse kan bare treffes når det er nødvendig utifra den situasjon barnet befinner seg og bare om det ikke kan skapes tilfredstillende forhold for barnet ved andre tiltak.

245

Barne- og Familiesenter er det mest omfattende og støttende tiltak barnevernet kan tilby.

246

Etter bvl. kap 4 skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til barnets beste.

247

En omsorgsovertakelse innebærer ikke et absolutt brudd på båndene mellom barnet og foreldre. Båndene skal opprettholdes og videreutvikles gjennom samvær.

248

Høyesteretts angivelse av samvær er minimumssamvær samt hvordan samværene skal gjennomføres. Barnevernet kan gi mer samvær på mer fleksible måter bare det følger forutsetningene i dommen.

249

I forarbeidene til bvl heter det at omsorgsovertakelser er midlertidige og barnevernet skal aktivt arbeide for tilbakeføring. Tilknytning må ivaretas i størst mulig grad og vektlegges rundt sa,vær og kontakt.

250

Tidligere praksis med 3-6 samvær pr. år skal ikke forståes som en standard. Samvær skal fastsettes konkret utifra omstendighetene i den enkelte sak.

251

Barnevernet har en positiv plikt til å sette inn tiltak slik at gjenforening kan skje så snart som mulig. Dette omfatter også plikten til å tilrettelegge for samvær av god kvalitet. Fungerer ikke samværene må justeringer eller alternativer prøves. Disse plikter tiltar i styrke ettersom tiden går.

252

Samvær skal fastsettes så båndene mellom foreldre og barn styrkes og utvikles. Begrensning av formålet med samvær kan bare skje der gjenforeningsformålet er oppgitt. Der gjenforening ligger fast,må samvær fastsettes slik at båndene mellom foreldre og barn styrkes og utvikles.

253

Barenvernet må, uavhengig av lengden på omsorgsovertakelsen, med jevne mellomrom undersøke om omstendighetene rundt omsorgsevne og samværskompetanse har endret seg og dets betydning for samværene.

254

Målsettingen om gjenforening forutsetter at det gis så mye samvær som det er mulig, uten å sette hensynet til barnet til side.

255

Samvær har egenverdi som det må tas betydelig hensyn til ved fastsettelsen.

256

Som utgangspunt er det barnets beste å bo med sine foreldre. Målsetning med samvær må være å tilrettelegge for gjenforening. Samvær har egenverdi.

257

Bare der det foreligger spesiele og streke grunner, kan formålet med gjenforening oppgis og samvær begrenses strekt eller falle bort.

258

Utgangspunktet må være at barn og foreldre gjenforenes. Samvær må derfor være av et slikt omfang at båndene til foreldre styrkes og utvikles.

259

En viss hyppighet vil kunme gjøre samværene bedre. Det kan tenkes at noe økning av samvær vil dempe det stress foreldre opplever ved få samvær.

260

Barnevernet har mulighet til å øke antall og omfang av det enkelte samvær. En slik vurdering må skje fortløpende. Samvær bør finne sted i mer naturlige rammer.

261

Neste kommer snart