|
Familiekanalen Kleivanevegen 5 5357 Fjell Dato 23.1.2023 Datatilsynet Att: Ylva Marrable Vedr. deres brev av
2.1.2023. Familiekanalen er en
Facebook basert TV kanal som jobber journalistisk med aktuelle menneskerettslige
og psykologiske temaer. Som følge av at media i stor grad vil kontrollere hva du skal vite, er
alternative media helt essensielt i et demokratisk samfunn. At Twitter er blitt nr.1 nyhets app etter Elon Musks oppkjøp er et utrykk
for at mange mister tiltroen til et
stadig mer politisert media. I en slik setting er det VG har laget det som bare kan kalles en drittpakke/karakterdrap
på undertegnede. VG har
også intervjuet Ylva Marrable i
Datatilsynet. Datatilsynet ved Ylva
Marrable skriver: Vi har gjennom media blitt kjent med at Familiekanalen via Rune Fardal
publiserer videoer på blant annet Youtube med intervjuer av foreldre og barn om
barnevernssakene deres. Datatilsynet har også gjort egne undersøkelser av videoer publisert av
Familiekanalen via Rune Fardals Youtubekonto. Vi har
også sett at en slik video er blitt delt i åpne grupper på Facebook. Vi ser at det finnes flere videoer hvor barn navngis og avbildes,
enten med stillbilde eller hvor barna selv intervjues foran kamera. I videoene deles
det informasjon om blant annet barnevernssakene, helseopplysninger, og
andre opplysninger av sensitiv og privat karakter. Barnas bosted oppgis i flere
videoer, og vi har også sett eksempel på videoer der lydopptak av intervju
mellom barn og barnevernet er spilt av i kombinasjon med at barna er blitt
identifisert med både navn og bilde. PÅ denne bakgrunn
ønsker Datatilsynet å undersøke Familiekanalen nærmere. Deretter følger en beskrivelse av ulike
rettslige forhold i skjæringspunktet mellom personvern (EMK art. 8) og ytrings- og informasjonsfrihet (EMK art. 10).
De over angitte
forhold er noe media i Norge daglig publiserer. Familiekanalens
sendinger avviker med andre ord ikke fra dette. Av den grunn er det noe uklart når
Datatilsynet så ber om besvarelse av 3
spørsmål i brev av 2.1.2023. Påstandene er fremsatt
av VG. Undertegnede kan ikke se at VG sin påstand er
dokumentert. Og siden VG og andre media daglig publiserer tilsvarende
materiale, undrer en seg om motivasjonen for bekymringen. Datatilsynet har
heller ikke vist til et konkret grunnlaget som skiller
seg fra media ellers, i sin henvendelse. Familiekanalen har
hundrevis av sendinger av ulik karakter og innhold. Intervjuer med foreldre i
møte med forvaltningen er bare en liten del av dette. Det er ikke angitt hvilke
sendinger Datatilsynet fremstår bekymret for. Derfor er det også vanskelig
å svare konkret på forespørselen. Videre i brevet fra
Datatilsynet drøftes noen ulike rettslige anførsler knyttet til forholdet
mellom ytringsfrihet (art. 10 EMK) og personvern (art. 8 EMK). Videre vises det
til personopplysningsloven
§3, som er underlagt Eu´s GDPR (General Data Protection Regulation, generell personvernforordning) som gjelder i alle
EU/EØS land. Denne er overordnet norsk lovgivning. Ikke noe sted er det som
nevnt vist til konkrete lovbrudd eller hjemler som tilsier dette, til
tross for at Datatilsynet angir å ha sett flere intervjuer og sendinger fra
Familiekanalen. I stedet for å angi hva Datatilsynet mener bryter med loven,
stilles 3 generelle spørsmål om Familiekanalens rutiner, formål og
vurderinger rundt våre sendinger. Kort sagt er de lik
media ellers sine vurderinger. Som Datatilsynet
sikkert ser av våre sendinger, skiller ikke Familiekanalens sendinger seg fra main stream media (MSM) ellers. Bakgrunnen
for Datatilsynets interesse er at et par journalister har tatt kontakt og
fremsatt en rekke udokumenterte påstander. «Rune Fardal eksponerer barn»,
«Rune Fardal omtaler døde barn» osv. Det har ikke lykkes undertegnede å få dokumentert fra VG hvilken lov som brytes,
om noen. Det vil uansett bli vanskelig fordi VG og MSM daglig publiserer det VG
kritiserer Familiekanalen for. Ei heller hvilke steder i våre sendinger slike påståtte lovbrudd skjer. En kan forstå
at dette er vanskelig å dokumentere for VG, når MSM, VG inkludert, selv gjør
akkurat det samme VG beskylder Familiekanalen og undertegnede å gjøre. Se
vedlegg. Våre temaer er av
opinionsdannende, journalistisk informerende karakter, kunnskaps og
opplysningsformidling. VG sin fremstilling og Datatilsynets bekymring, er således unyansert hva gjelder vår produksjon. For som også
personopplysningsloven §3 gir utrykk for, og som Datatilsynet angir, har
bestemmelsen klare unntak: «så langt det er
nødvendig for utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfrihet». Et viktig element i vurderingen av vår
virksomhet er at de aller fleste av
våre sendinger ikke er intervjuer med
foreldre, men informasjon om ulike
psykologiske og juridiske temaer eller beskrivelser av barnevernet og
dets metoder. Hva datatilsynet problematiserer er derfor ikke helt klart, da
mye av sendingenes beskrivelser nettopp går på barnevernets metodebruk. Som TV-Kanal jobber
vi bla. med å eksponere lovbrudd i forvaltningen med særlig fokus
på menneskerettsbrudd, jmf for eksempel de 15+ dommene i EMD mot Norge. I den
forbindelse har undertegnede laget en nettside om
dette: http://www.sakkyndig.com/echr.html
Familiekanalen driver
som nevnt journalistisk og opinionsdannende virksomhet, slik personvern nemnda
slo fast for undertegnede i 2005, 2007 og 2011. https://personvernnemnda.no/pvn-2005-03 https://personvernnemnda.no/pvn-2007-05 https://personvernnemnda.no/pvn-2010-11 Disse sakene vant frem på «opinionsdannende
virksomhet» jmf tidligere §7 i personvernloven. Etter disse sakene, i 2012,
forandret derfor AP-justisminister
Knut Storberget loven slik at «opinionsdannende» er tatt ut av loven. Dette
er omtalt i Prop. 158L (2020-2021). Den tar for seg hvordan ytrings og
informasjonsfriheten bør reguleres. Det resulterte etter hvert i den nye §3. § 3.Forholdet til
ytrings- og informasjonsfriheten
Så langt det er
nødvendig for utøvelsen av retten til ytrings- og informasjonsfrihet, gjelder
ikke personvernforordningen og
loven her ved behandling av personopplysninger for journalistiske formål
eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer. Ved
vurderingen av i hvilken utstrekning personvernforordningen og
loven her gjelder ved behandlingen, skal det særlig tas hensyn til
Uavhengig av hva som
følger av første ledd, kan det ikke gjøres unntak fra personvernforordningen
artikkel 24, 26, 28, 29, 32, 33 nr.
2 og 40 til 43,
jf. kapittel
I, VI, VIII, X og XI og kapittel 1, 2, 6 og 7 i loven her. Når medier som er
omfattet av medieansvarsloven,
behandler personopplysninger utelukkende for formålene som nevnt i første ledd,
gjelder kun bestemmelsene som nevnt i annet ledd. Personopplysningsloven
gjennomfører EUs personvernforordning GDPR i norsk rett: KAPITTEL
IX Bestemmelser om særlige behandlingssituasjoner
Artikkel 85.Behandling og ytrings- og informasjonsfrihet
Begge paragrafer
setter personvernforordningen til side når det gjelder «journalistisk øyemed». Vurderingen
av hva som er uforholdsmessig eksponering blir i de fleste tilfeller subjektive. VG har for eksempel
vurdert at mitt privatliv, eksponering av en skilsmisse for 23 år siden er
relevant å beskrive. Direkte og indirekte blir mine barn berørt. VG sin
vurdering av «så
langt det er nødvendig»
er ikke annerledes enn Familiekanalens vurdering i vår avsløring av offentlig
ansattes metoder og atferd. Terskelen synes
derfor høy før
konsekvenser for den
berørte er av en slik karakter at man har behov for særskilt vern. Det vil
derfor være interessant å høre hva Datatilsynet konkret finner er av en slik karater
at det faller under for eksempel §3, d. Vil i den anledning minne om grunnloven
§ 98, om at alle er like for loven, ingen kan utsettes for
forskjellsbehandling. Vurderinger Datatilsynet gjør, vil også få direkte følger
for hva MSM gjør. All den tid Familiekanalen ikke formidler annet enn hva VG og MSM
ellers gjør fremstår Datatilsynets
bekymring interesant. Man skal som kjent
lytte til barn, gi dem en stemme i vurderinger som omhandler dem. I de få
tilfeller vi tidligere hadde av ungdom som selv ønsket å få belyst hvordan de opplevde å bli
behandlet av ansatte i barnevernet, var både dem selv og deres foresatte klare
på at de ønsket sine historier belyst. De
følte seg utsatt
for overgrep av ansatte i barnevernet. De fleste av disse historier ligger ikke lenger offentlig
ute. Undertegnede ser Datatilsynet
spesifikt viser til et lydopptak der
ansatte i barnevernet og en lærer prøver tvinge et barn til å si det har blitt
slått. Lærer ble for øvrig fosterfar for dette barnet.
Søsteren ble døde under barnevernets omsorg. En død som leger har beskrevet som
drap. MSM er informert om saken. Sendingen er ikke annerledes enn det for
eksempel NRK viser, jmf hvordan psykolog Turid Kavli prøver tvinge et barn til
å si overgrep som aldri har skjedd, har
skjedd. Se : https://www.youtube.com/watch?v=vPjgV3btWDg Det finnes flere
slike eksempler. Eksponering skjer i stor grad fra MSM og det offentlige.
Bufdir eksponerer barn både direkte og indirekte som for eksempel her: https://ny.bufdir.no/fosterhjem/kontorer/akershus/aktuelt/--en-helt-normal-og-flerkulturell-familie/?utm_source=facebook.com&utm_medium=social-paid&utm_campaign=ost_fosterhjem_flerkulturellfamilie_jan2023&fbclid=IwAR016pHzr-ZexnWrTiqeVK_oVqnVK9r__5RnhT7P5x_uz-fZu7_qe-ni3Zk «Formålet»
med behandling av personopplysninger er avgjørende for om unntak kommer til
anvendelse. Dersom behandlingen skjer utelukkende for et eller flere av de i
§3, 2. ledd og GDPR art. 85, 2.ledd, angitte områder, er behandlingen uten
videre unntatt fra størsteparten av reglene i loven og forordningen. Datatilsynet må i sin
vurdering påse at de ikke blir en beskytter av offentlige overgrep eller
lovbrudd, fordi
avsløringer rammer offentlig ansatte. Faren for at Datatilsynet brukes for å hindre
eksponering av slike menneskerettsbrudd
antar undertegnede er med i
Datatilsynets vurdering. For denne sakens anliggende
følger det av GDPR at begrepet «journalistisk» skal tolkes vidt jf.
fortalepunkt 153. I saken Sergejs Buivids mot Datu valsts inspecija
C345/17 utaler EU domstolen at begrepet «journalistisk» skal tolkes vidt
og at unntak ikke bare omfatter medieselskap men enhver
person som utøver journalistisk virksomhet, jf. avsn.
51-52. Departementet har
også understreket at «journalistisk» må tolkes vidt. Departementet presiserte også at «opinionsdannende
formål» falt inn under unntaket journalistiske formål, jf. punkt 11.6 side
82 i Ot.prp. nr.92 (1989-99). På bakgrunn av dette ble tidligere §7 endret slik
at det ikke inneholdt «opinionsdannende formål». En ser at dette
har klar sammenheng med de over nevnte 3 avgjørelser fra
personvernnemnda undertegnede hadde med då
gjøre. Videre legges til
grunn at begrepet «journalistisk» omfatter «aktivitet som har til
formål å spre opplysninger, synspunkter eller ideer til offentligheten, uansett
hvilket middel som anvendes til utgivelsen». Mao. stor likhet til opinionsdannende virksomhet. Også i personvernnemndas
praksis er det lagt til grunn en vid tolkning av begrepet «journalistisk»,
jmf bl. nemndas vedtak 24.5.2019 (PVN-2018-18). Nemnda la bla. til grunn at det
ikke kreves at påstander som fremsettes, må være begrunnede eller saklige,
og heller ikke at teksten skal være objektiv eller ha god kvalitet. Departementet
har også understreket at «journalistiske formål» ikke bare er begrenset til
profesjonelle journalister. (prop 2020-2021,
158L, s.17). Det var i diskusjonen om den tredje av over nevnte saker fra
PVN. Det kan nevnes at
alle de nordiske land har omtrent tilsvarende ordlyd i sine unntak for personvernlover.
Uavhengig av om unntak kommer til anvendelse må personopplysningsloven alltid
tolkes og anvendes i lys av ytrings og informasjonsfriheten jf. Grunnloven §
100, EMK art. 10 og SP art. 19. Personvernloven kan således ikke tolkes av emosjonelle
opplevelser av verken woke-journalister eller andre. Jmf. over nevnte GDPR
art. 85 nr. 2 forplikter landene til å frita eller unnta behandling av
personopplysninger som finner sted i journalistisk øyemed. Forordningen
art. 85 nr. 2 overlater ikke til nasjonal myndighet rett å fastlegge hva som i
denne sammenheng skal regnes som journalistisk øyemed. EU domstolen har
presisert at unntakene av hensyn til beskyttelse av retten til respekt for
privatliv må holdes innenfor det strengt nødvendige, se gjerne CASE
OF SATAKUNNAN MARKKINAPÖRSSI OY AND SATAMEDIA OY v. FINLAND (Application no.
931/13 av 27.6.2017). Grunnloven §100 sier
det bare kan settes grenser for ytringsfriheten der særlig tungtveiende hensyn
gjør det forsvarlig opp mot ytringsfrihetens begrunnelser jmf. bla. EMK art.
10. Faktisk pålegger §100, 6. ledd at myndighetene legger forholdene til rette for åpen og
opplyst offentlig samtale. En kan få inntrykk av at VG ikke vil at dette
skal gjelde alle. I så måte utalte
Høyesterett jf. retts tidene 2007 s.404 avsn. 76 at:
«Etter forarbeidene skal virkningene av et inngrep holdes opp mot ytringsfrihetens
begrunnelse i søken etter sannhet, fri meningsutveksling i et demokrati og individets fri meningsdannelse». Ytringsfrihet ansees
som en bærebjelke i et demokratisk samfunn. Dette har EMD påpekt i en rekke
saker. Et inngrep i
privatlivet må ha et legitimt formål. Ivaretakelse av ytrings og
informasjonsfriheten etter EMK art. 10 kan være et slikt legitimt formål.
(Prop. 158L(2020-2021) Vil
også nevne NOU 1997:19 der det anføres i §5 Forholdet til ytringsfriheten: «Loven gjelder for behandling av personopplysninger som utelukkende
finner sted i journalistiske øyemed…. Det skal gjøres
unntak fra bestemmelsene i den grad der er nødvendig for å forene hensynet til
ytringsfrihet med hensynet til personvern» Personopplysningsloven
§3 har som formål å veie to rettigheter opp mot hverandre – retten til ytrings-
og informasjonsfrihet og retten til personvern. I så måte kommer dette godt til
syne i VG sin kampanje mot undertegnede der særdeles
personlige forhold eksponeres. Er det for eksempel greit å dra opp en skilsmisse
for 23 år siden når tema er det barnevernskritiske miljøet? Da jeg ikke kan se at Datatilsynet har
stilt spørsmål ved en slik bruk, må en
anse at Datatilsynet synes en slik
bruk av personlige opplysninger er greit. Av det følger at det skal mye
til før det legges begrensninger på hva man kan offentliggjøre. En slik
avveining er sammensatt og skjønnsmessig, noe VG sin kampanje bærer tydelig
preg av. Uansett kan det ikke
settes en generell
vurdering av Familiekanalens sendinger. Det må konkret påpekes hvor Datatilsynet evt.
mener §3, d, kommer til anvendelse. I
alle våre sendinger har både foreldre og barn bestemt at informasjonen skal være
offentlig. I noen få tilfeller har barn og foreldre etter noen år ønsket at
sendingen ikke lenger skal ligge offentlig tilgjengelige. Da har vi etterkommet
deres ønsker og fjernet sendingen. Slik begrepet «journalistisk» er tolket i EU-domstolens praksis, omfatter det både
medier med og uten sentral redaktørfunksjon, og det er uten betydning om mediet
er tilsluttet en selvdømmeordning. Verken «redaktør»
eller «journalist» er beskyttede titler. Familiekanalens virksomhet avviker
ikke fra hva MSM selv publiserer. Vår virksomhet er imidlertid langt mindre enn
MSM og når langt færre. Hva gjelder de over nevnte
bekymringspunkter, er det ingen forskjell, med ett unntak: Familiekanalen navngir
offentlig ansatte, som familier og barn opplever bryter deres
menneskerettigheter. En klar rett etter grunnloven §100 og EMK art. 10. Det
samme er angitt
i de 3 over nevnte saker som nevnt over.
Så lenge teama er
offentlig ansattes virke i sin jobb er terskelen høy, jmf Karako
mot Ungarn, premiss 23. Art. 8 kommer ikke til bruk ved omtale av det ytre omdømme, men ved
konkrete skadevirkninger et utsagn har på en person. Dette kommer tydelig frem
i Tuomela v Finland (2010). Det gjaldt
personer i offentlige stillinger, som våre sendinger primært tar opp
problemstillinger rundt. Det er for øvrig vår
oppfatning at VG sin fremstilling ved å problematisere en udokumentert påstand om «eksponering av barn», er
en avledning fra vårt fokus på at ansatte i barnevernet blir eksponert. For
Familiekanalen er det ikke noe poeng å eksponere barn. Fokuset er å sette
søkelyset på barnevernets behandling av barn og familier. I en slik setting ble foreldre
intervjuet om sine saker. Den identifisering og omtale av barn som skjer i en
slik setting er ikke annerledes enn den eksponering MSM ellers bedriver og som det ikke er noen diskusjon i
Datatilsynet om. Se vedlegg. Dersom det skulle
være behov for ytterligere utdypning av de 3 spørsmål ber vi om at det
konkretiseres hvilke sendinger og hva i disse sendinger Datatilsynet mener skiller seg fra
MSM og hvilken hjemmel de evt. bryter.
Familiekanalen er opptatt av å følge regelverket, men det kan synes
som om VG sin fremstilling ikke bygger
på lovbrudd som så, men på andre årsaker som for eksempel at vi eksponerer
ansatte i barnevernet med navn, jmf. linker fra
personvernnemnda som nevnt over. Det ble forsøkt
stoppet den gang, også av Datatilsynet. Etter
at jeg vant frem i personvernnemnda på «opinion dannende» virksomhet, endret som
nevnt AP-justisminister Knut Storberget loven i 2012 til bare gjelde
journalistisk virksomhet. I dag er undertegnede
redaktør i Familiekanalen. Datatilsynets Ylva Marrable påstår i VG at Datatilsynet ser meget alvorlig på VG
sine påstander om våre TV-sendinger. Nå kan jeg ikke se at bekymringene
bygger på konkrete beskrivelser, eller at VG sine påstander om eksponering, dokumentert
skiller seg fra hva VG og MSM ellers gjør i et langt større omfang daglig. Alle
de nevnte bekymringspunkter blir daglig eksponert i MSM.
1. Hva er formålet
med publiseringene av videoer med og om identifiserbare barn i forbindelse med deres
barnevernssaker på Familiekanalen? Formålet er av
utelukkende journalistiske hensyn, som omfatter aktivitet som har til formål å
spre informasjon, opplysninger, synspunkter eller ideer til offentligheten samt
Ivaretakelse av ytrings og informasjonsfriheten etter EMK art. 10. 2. Hva slags
vurderinger gjør dere av nødvendigheten av å identifisere barna, direkte eller
indirekte, i videoene som publiseres? Det primære er ikke å
eksponere barn, men gi familier (og barn) en mulighet til å benytte sin
ytringsfrihet etter EMK art. 10 for å beskrive hva de utsettes for av ulike
forvaltningsorgan. Se også barnekonvensjon art.12, (barns rett til fritt gi
utrykk for sine meninger), art. 13 (barns rett til ytringsfrihet)
14.
(barns rette til tankefrihet), art. 17 (oppmuntre MSM til å spre informasjon av
verdi for barn). Svært få barn ble intervjuet, og da med foreldre og
fosterforeldres tillatelse. De fleste av disse ligger ikke lenger ute, jmf art 24 om bla.
oppdatering etter behov. 3. Har dere rutiner
for hva dere publiserer og i hvilken grad barna skal identifiseres? Legg i så
fall ved dokumentasjon. Våre rutiner følger
i hovedsak de rettigheter
familier har ihht EMK art. 10 og art. 8 og de
føringer EMD gir barn og foreldre. Vi vurderer formål, omfang og sammenhengen,
samt de involvertes rettigheter. Dersom barn og foreldres ønske om eksponering
står opp mot offentliges behov for å skjule sin atferd,
vil den private parts rett etter EMK art. 10 i de fleste tilfeller veie
tyngst. I noen få saker
blir det av andre enn den private part påstått at barn blir
eksponert. Sentralt i så måte er premissene fra EMD med bla. balansen mellom foreldre og barns
rettigheter. Balanse handler ikke om å utelukke et syn, men å veie ulike
syn mot hverandre slik EMD, HR, og personopplysningsloven og GDPR legger til
grunn. Her er noen eksempler: -
Lobben v
Norge, premiss 206, balanse mellom barnets og foreldrenes behov -
Lobben v
Norge premiss 220, balanse mellom barnets og foreldrenes behov -
Pedersen v
Norge, premiss 61, rettferdig balanse mellom barnets og foreldrenes interesser -
M.L. v Norge,
premiss 80, balanse mellom barnets og foreldrenes behov -
HR-2020-661-s,
premiss 164, ulike argumenter må veies mot hverandre -
HR-2020-662-s,
premiss 53, balanse mellom barnets og foreldrenes behov -
HR-2020-663-s,
premiss89, balanse mellom individuelle og samfunnsmessige behov -
Abdi Ibrahim
v Norge, premiss 151, balanse mellom barnets og foreldrenes behov -
A.L. & Others v Norge, premiss 40, balanse mellom barnets og
foreldrenes behov De over nevnte
eksempler kan sees
her: http://www.sakkyndig.com/ECHR/_premisser.html Håper dette var
avklarende. Skulle det være behov for ytterligere informasjon, bare ta kontakt.
Mvh Rune Fardal Redaktør Familiekanalen |