|
|
Reliabel / ValidReliabilitet (pålitelighet) vil si at metodene skal kunne etterprøves av andre og da gi samme, eller ikke mer enn sannsynlig avvikende, resultat. Reliabilitet er knyttet til hvorvidt undersøkelsen representerer den virkelige situasjonen. Reliabiliteten er høy hvis de tilfeldige feilene er små og har altså å gjøre med hvor nøyaktig det måles det som faktisk måles. Høy rentabilitet betyr at uavhengige målinger skal gi tilnærmet identiske resultater. Reliabilitet er den nøyaktighet måleinstrumentet har. Den indre reliabilitet eller påliteligheten i en undersøkelse går på om gjentatte målinger med samme måleinstrument vil gi samme resultat. Ytre reliabilitet viser i hvilken grad ulike forskere vil oppdage samme fenomen i den samme og i lignende situasjoner. En tilfredsstillende reliabiliti er en forutsetning for at data skal kunne brukes til å teste en hypotese som er stilt opp. En reliabel måling er ikke nødvendigvis valid, da det kan forekomme systematiske målefeil. En valid måling er reliabel. Reliabilitet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for validitet.Antakelser i reliabilitetsteori: En hver observert skåre består av en sann skåre (det vi skal måle) og en målefeil (slurv fra skårer og unøyaktighet i instrumentet). O = S + E O = Observert skåre S = Sann Skåre E = Feil (error) Videre antar vi at den sanne skåren endrer seg systematisk med det vi skal måle. Vi antar også at feilskåren endrer seg usystematisk. Jo høyere andel den sanne skåren har av den observerte skåren, dess mer reliabelt er måleinstrumentet. En test kan være reliabel uten å være valid, men kan ikke være valid uten å være reliabel Validitet (gyldighet) vil si at metodene måler hva de er tiltenkt å måle, og ikke andre saksforhold. Validiteten sier noe om gyldigheten av resultatene, om undersøkelsen egentlig undersøker det som er ønskelig. Hovedpoenget med eksperimentelle undersøkelser er å trekke slutninger som er valide. Validitetsproblemet oppstår fordi forskeren arbeider på to plan, teoriplanet og empiriplanet. Testens validitet omhandler testens gyldighet. En test er valid såfremt den måler det fenomen eller de egenskaper ved et fenomen den er ment å skulle måle. Face validitet: opplever denne personen som testes/observeres at testinnholdet virker rimelig i forhold til formålet vedkommende testes for (eks. omsorgsevne)? Innholdsvaliditet : står innholdet i testen (de enkelte leddene) i forhold til det fenomenet testen skal måle? Prediktiv validitet : tar opp testens evne til å forutsi prestasjoner. En seleksjonstest for piloter skal for eksempel være i stand til å forutsi hvem som er skikket til å bli flygere. Tar stilling til om testresultatet gir grunnlag for å predikere framtidig adferd. I hvilken grad testene er i stand til å forutsi virkelige hendelser, å forutsi noe om fremtiden. Begrepsvaliditet : angir hvorvidt den operasjonelle definisjonen er i overensstemmelse med de teoretiske begreper som brukes i problemstillingen. Måler testen det teoretiske begrepet eller det underliggende trekket som vi ønsker å måle? Begrepsvaliditet er grunnleggende for måleinstrumentets kvalitet. Er denne validiteten lav, er måleinstrumentet meningsløst. Økologisk validitet : Hva er formålet med studien? Økologisk validitet stiller spørsmål omkring hvor godt forståelsen av tallene/observasjonene passer til problemstillingen. Indre validitet : Konklusjon om årsaksammenheng. En slutning som er indre valid, sier noe sikkert om relasjonen mellom en manipulert uavhengig variabel og en observert avhengig variabel. Trusler mot eksperimentets indre validitet oppstår når det reises tvil om forskerens slutning er korrekt. Ytre/Ekstern validitet : Validitet av generalisering. Ytre validitet viser til generaliserbarhet av de data som er hentet fra utvalget til populasjonen. I hvilken grad resultatene fra en undersøkelse (eksperiment) kan generaliseres til andre personer, situasjoner og betingelser. Eks: Måler vekta det samme hver gang? Hvis ja er vekta reliabel. Hvis nei, er vekta ikke reliabel. Måler vekta tyngde? Hvis ja, er vekta valid. 1. Er rapporten reliabel? - er det sannsynlig at andre vil komme til samme resultat? - 2. Er rapporten valid? - er rapporten sann? - er premissene for konklusjonene sanne? - gir observasjonen svar på omsorgsevne? samarbeidseevne? osv - 3. Er andre forståelsesmodeller vurdert? - - |