Narrativ - historien som konstrueres

Å beskrive en observasjon eller livssituasjon er alltid en konstruksjon av inntrykk, et narrativ. Narrativ betyr «fortellende»; det som gjelder handlingsgangen i en fortelling, og er den logiske strukturen for å formidle en historie eller en fortelling i en eller annen form (tekst, levende bilder, maleri og lignende). Det skilles som regel mellom diskurs og fortelling når man snakker om narrativ. Diskurs er måten en fortelling er fremlagt på, det aspektet ved teksten som ytres av fortelleren , mens fortelling er de hendelsene som gjennom teksten blir formidlet.

1. Er narativet barnevernet har konstruert riktig og ballansert?
   - Gjengir diskurs både foreldre og barnevernets stemme?
   - Er fortellingen dekkende for sakens fakta?

2. Er narrativet domstolen beskirver balansert med begge parters bidrag?
   - er deler av en parts narrativ utelatt?
   - hva vektelgges av diskurs (dommer)?

3. Er narrativet den sakkyndige gjengir troverdig, balansert, og etterprøvbar?
   - Er diskurs balansert, hvilken stemme hører vi?
   - Er fortellingen dekkende, eller er noe utelatt, , fått minsket betydning?