SJARMØR OG TYRANN

Psykopati hører som diagnose til gruppen av personlighetsforstyrrelser. Personer med psykopati har ingen opplevelse av at de har lidelsen, og fordi de mangler sykdomsinnsikt og sykdomsfølelse, har de heller ikke noe virkelig ønske om hjelp med problemene de skaper. De menneskene som har vært utsatt for psykopatenes hensynsløshet, manipulering, fysiske og psykiske voldsbruk og utnyttelse får gjerne store problemer. Er man allerede fanget I psykopatenes garn, er det to strategier som er aktuelle; den ene er å være tøff mot psykopaten og den andre er å komme seg vekk. Det har vært betydelig forvirring om hva psykopati er diagnostisk sett. Psykopati er nå en mer presis diagnose enn tidligere. Det internasjonale diagnosesystemet kaller det for dyssosial eller antisosial personlighetsforstyrrelse. De psykiatriske institusjoner har erfart at slike pasienter ikke ønsker behandling. Psykopater har ved sin løgnaktighet, manipulering og impulsivitet en nedbrytende virkning på pasienter og behandlingsopplegg generelt. Psykopatene skaper alltid konflikter rundt seg.

EKSEMPEL:
”Evelyn” ville ta alle viktige beslutninger, og fikk for vane og håne og kritisere Einar for den minste bagatell. Han ble fortvilet og prøvde å snakke henne til rette, men det endte gjerne med at hun eksploderte I voldsomme raseriutbrudd. Det virket som om hun måtte ha full kontroll over sine omgivelser og da særlig over meg. I sin iver over å få til dette, og etter å få sin vilje igjennom, benyttet hun seg av løgner, manipulering og ydmykelser. Hun tålte ikke kritikk, skulle ha rett I alt, innrømmet aldri en feil og ba aldri om unnskyldning. Utad virket hun sjarmerende, humørfylt, pratsom, sprudlende og livlig. Fasaden var upåklagelig. Til og begynne med hadde familien gode stunder innimellom, men atmosfæren var preget av hennes voldsomme temperament og raseriutbrudd. Einar visste aldri når hun var sint eller blid. Når han ventet at hun skulle være sint, kunne hun være helt alminnelig og omvendt. Han ble gående på ank, alltid redd for å irritere henne slik at husfreden ble ødelagt. Hun var aldri fornøyd med det Einar gjorde.

Sto han på og jobbet mye, fikk han kjeft for at han var hjem så lite hjemme. Han var ofte frustrert fordi hun turte fram som hun gjorde uten tanke for hans ønsker og behov. Sønnen Christian opptrådte ofte aggressivt I forhold til både voksne og barn. Datteren Charlottes adferd var også påfallende, siden hun var mye lei seg og ville være for seg selv. Hun fortalte at mamma var sint på pappa og henne, men mest på pappa. Da Einar på møtet bekreftet at de hadde store problemer og kranglet mye hjemme, ble Evelyn sint og hevdet at deres privatliv ikke var noe å ta opp der. Siden snakket hun svært nedsettende om personalet og mente det var barnehagen som var problemet og ikke ungene.

Evelyn kunne sette huset på ende for bagateller, om det var dag eller natt spilte ingen rolle. Det irriterte henne kraftig om Einar satt og så et TV program når han etter hennes mening heller burde gjøre rent. Selv satt hun aldri I ro, måtte alltid gjøre noe. Dersom Einar snudde ryggen til når hun prøvde å sette I gang en krangel, mistet hun helt beherskelsen og gikk løs på ham. Han holdt seg mer borte fra hjemmet fordi hann ikke orket å krangle. Han var deprimert og fortvilet. Han hadde ventet I det lengste med å kreve skilsmisse fordi han var redd for å miste kontakten med ungene.
SLUTT EKS.

Han beskriver altså typiske og stabile væremåter hos Evelyn som han gradvis blir mer klar over, og som han hele tiden må forholde seg til. Han forteller oss kort sagt, om kjennetegn ved Evelyns personlighet., hvordan hun er som menneske. Etter 20 års alderen er personligheten temmelig stabil.

Personlighetsforstyrrelser
Når et menneskes personlighetstrekk er så ekstreme at de skaper vansker og lidelser for seg selv og andre mennesker, definerer vi dette som en personlighetsforstyrrelse.

Personlighetsforstyrrelser får generelt tre konsekvenser :

* manglende tilpassningsevne som betyr at individet har lite fleksible holdninger og væremåter I forhold til andre og til det å nå sine mål. Stivhet og stereotypi preger den forstyrrende personlighet I motsetning til den smidige fleksibilitet og situasjonsadekvate adferd som preger den normale.
* Vonde sirkler oppstår ved at misstilpassede væremåter I forhold til andre holder problemene ved like. Individet lærer ikke av erfaring å fortsetter å forholde seg til andre på den samme problemskapende måten.
*Dårlig stabilitet under påkjenninger skyldes sårbarhet og manglende motstandskraft. Pasienter med personlighetsforstyrrelser har mindre egnede mestringsmåter og reagerer uhensiktsmessig med markerte symptomer under påkjenninger. Slike individer er lite I stand til å innrette seg fleksibelt og er lite tilpassningsdyktige ovenfor forandringer og nye krav I livet. I stedet har de en tendens til å skape konflikter og forverre påkjenninger ved å provosere avvisingsreaksjoner fra andre, som opplever dem som urimelige og vanskelige.

De psykiatriske sykdomsklassifikasjonene slår fast at personlighetsforstyrrelsene er preget av :

* Inngrodde, misstilpassede væremåter knyttet til sansing, tenking, følelser og handlinger.
* Mønstrene viser seg I ungdomsårene og er stabile gjennom mesteparten av det voksne liv, selv om de kan bli noe mindre fremtredende midtveis I livet og I alderdommen.
* Adferden mangler fleksibilitet, er misstilpasset eller fungerer dårlig over et bredt felt av private og sosiale situasjoner.
* På grunn av forstyrrelsen lider personen selv, hans nærmeste eller samfunnet.

Forstyrrende personlighetstrekk er ofte av en slik type at personen selv ikke vet om dem, men hun kan få dem påpekt eller kritisert av andre.

Hvor går grensen?
Et problem er å sette grensen mellom det normale og det sykelige. Alle personlighetstrekk som er avvikende ved psykopati, finnes med mindre intensitet eller I mindre grad hos normale personer. Et eksempel er irritabilitet, sinne og impulsivitet. Vi kan ha noe av dette uten å være psykopater. Man legger til grunn at personlighetstrekkene skal være klart avvikende I den aktuelle kultur og at flere slike avvikende personlighetstrekk skal forekomme samtidig. Det er altså ikke nok bare å være løgnaktig. Det må være andre avvikende trekk I tillegg, som kronisk voldelighet og manglende hensyn til andre for at man skal kunne snakke om personlighetsforstyrrelse. Psykopater har en markant tendens til å legge skylden på andre samt lav frustrasjonstoleranse.

Kjennetegn på psykopati.
Løgnaktighet, manglende evne til innlevelse, det å alltid legge skylden på andre, dette er noen av kjennetegnene som går igjen hos personer med psykopati. For at de skal ha diagnostisk verdi, må kjennetegnene ha vært til stede gjennom flere år. Det er viktig å vite at psykopatene kan hindre oss I å se kjennetegnene ved stadig å pynte på sin væremåte og sin fortid. Mange mennesker har lettere grader av kjennetegnene. Det er ikke nok til å stille diagnosen psykopati, men vi kan likevel snakke om psykopatiske trekk. Kald likegyldighet for andres følelser, psykopater mangler evnen til innlevelse I hvordan andre tenker og føler, den evnen som gjerne kalles empati. Arbeidsinnsatsen er gjerne styrt av lystprinsippet. Rutine er noe av det verste for en psykopat. De skifter jobb når de føler at det begynner å brenne under føttene deres eller hvis de får kritikk. De kan gi fullstendig blaffen I avtaler enten de er muntlige eller skriftlige. De driver løgn og lureri mot andre fordi de kan oppnå fordeler I forhold til andre.

Barnefordelingssaker
I barnefordelingsaker kan en psykopat komme med alvorlige og usanne beskyldninger om den andre forelder. Om det blir avslørt prøver psykopaten å snakke det bort eller si at den andre hadde missforstått. Psykopater tåler lite kritikk, motstand eller nederlag, og de svarer gjerne med plutselig kjefting, trusler eller fysisk vold. De er preget av et kaldt, beregnende raseri, som plutselig går over. Ut fra hevngjerrighet bryter de systematisk ned andre menneskers selvfølelse på en sadistisk måte. Psykopater plager ofte dem som er svakere enn seg selv og er underdanige mot dem de føler er sterkere.

Vurderinger for og imot er ikke psykopatens sak, og utsagn som ”Jeg gjorde det fordi jeg følte det” er typiske. Selv om noe har gått galt tidligere, regner ikke psykopaten med at det vil skje igjen. Psykopaten kan nok love bot og bedring, men slike løfter er intet verdt. De føler ingen skyld ved all den smerte og ulykke de bringer uansett hvor stor den er. Psykopatens vane med å bortforklare eller rasjonalisere sine handlinger er iøynefallende. Ingen ting av det som skjer er de skyld i. Alt er andres feil. Hvis de blir tatt for noe, forandrer psykopaten bare forklaringen slik at den passer til de nye omstendighetene. Løgnaktighet er vanlig. Psykopater tar heller aldri på seg skylden for noe er galt, det er alltid andre eller omstendighetene som er forklaringen mens de selv står der med uskyld og rene hender. Impulsivitet eller manglende evne til å planlegge fremover. Dette betyr at psykopater følger sine impulser uten å tenke gjennom situasjonen eller muligheten egentlig er passende. De bare setter I gang styrt av øyeblikkets lyster og innfall. De ser bare den umiddelbare nytte eller tilfredsstillelse, og tenker ikke på at regningen på lenger sikt kan bli stor.

Manglende realistisk langtidsplanlegging.

Psykopater kan gjerne påstå at de utdanner seg til jobber med høy status og kompetanse som flykaptein eller hjertekirurg. De er opptatt av å tjene mange penger, men har ingen realistiske planer for hvordan det skal skje. Det viser seg iblant at de ikke har oppnådd noen yrkeskompetanse, at arbeidsforholdene har vært sporadiske.

Manglende anger.
Psykopater har minimum skyldfølelse, selv om de på en overflatisk måte kan gi utrykk for slike følelser når det gjør at de kan slippe lettere unna. Manglende anger og skyld kommer til utrykk ved at de overser eller bagatelliserer at de hat gjort noe galt. Glatthet, overflatisk sjarm. Psykopater fremstår gjerne som helter I historier, men også som offer. I samtalen er de flinke til å ha kontroll, og blir de utfordret med spørsmål, manipulerer de ved å snakke om noe helt annet. De gir dermed inntrykk av å ha besvart spørsmålet uten at de overhodet har gitt noen virkelig innformasjon. Personen virker vennlig og imøtekommende og lykkes som regel I å gi et svært tiltalende inntrykk. Selvsentrert/storhets ideer om egen verdi. Dette er kjennetegnet som kan være umiddelbart i øyenfallende, slike mennesker ynder å fortelle om seg selv, og må ha oppmerksomhet og beundring fra andre. De har ofte planer om at de skal gjøre en karriere med status, selv om det de har oppnådd hittil I livet ikke gir holdepunkter for at de skal klare det.

Bløffmakeri/manipulering.
Manipulering handler om å lure andre til å gjøre eller tro ting ut fra falske forutsetninger, ting de ikke ville gjort om de hadde hatt alle fakta på bordet. I dette ligger det både en forakt for den som lar seg lure og en glede over makten som vellykket manipulering gir. Manglende dybde av følelser. Selv om psykopaten med ord kan gi utrykk for sterke følelser, stikker ikke disse særlig dypt. Hun kan også med ord gi utrykk for sterke følelser som kjærlighet og hat, men hun gjør det helt uten å ha dypere engasjement. Parasittær livsstil Friske folk som bevisst utnytter trygdesystemet er også eksempel på en slik livsstil.

Uansvarlig forelderadferd.
Dette kan dreie seg om å være uansvarlig ovenfor barn man har den daglige omsorgen for. Slik omsorgsvikt kan innebære at vedkommende ikke gir barna nok mat, eller overlater dem til seg selv eller til tilfeldige naboer og bekjente før de er store nok. Dette kan også være en grov forsømmelse av barnas følelsesmessige behov.

Adferdslidelse
Ett av diagnosesystemene (DSM.IV) har adferdslidelse før 15 år som et obligatorisk kjennetegn. Et samlet bilde I hverdags livet ute I samfunnet kan psykopater virke ganske upåfallende utad. I en situasjon der de ikke kan slippe unna, vil de ofte få betydelige psykiske problemer som angst, depresjon eller mistenksomhet. Når psykopater ikke er under press eller føler seg trygge, vil de ofte være sjarmerende eller tilforlatelige. De er ofte flinke til å snakke med et aktivt kroppspråk, slik at de kan virke overbevisende på personer rundt dem. Selvopptatthet viser seg I krav på oppmerksomhet, liten evne til å lytte og behov for å dominere andre. Storhetsfølelsen gjør at de vil gjøre en lysende karriere. Lav frustrasjonstoleranse viser seg ved liten utholdenhet I arbeid. De kan har lett for å kjede seg og blir gjerne rastløse og sterkt handlingsorienterte, de må alltid gjøre noe. Aggresjonen viser seg som psykisk terror I hjemmet. En del vil innlede utnyttende forhold der de lever på andres innsats for eksempel partnerens jobb. De tar ikke ansvar for partner eller barn men snylter på andre. Psykopater er ofte løgnaktige. De tyr lett til bløff eller bedrageri hvis det tjener deres hensikt. Psykopater er preget av at de ikke angrer eller får skyldfølelse. De mener at det gale de har gjort mot andre var rimelig eller fortjent. Dette er I tråd med at ansvaret legges over på andre, eller at alvoret I skader bagatelliseres.

Diagnosesystem Det amerikanske systemet ­ DSM-IV
For å få diagnosen må man ha minst tre av sju kjennetegn over lang tid.
1 Svikt I å følge sosiale normer for lovlydig adferd som har vist seg ved gjentatte handlinger som gir grunnlag for arrestasjon.
2 Svikefullhet som viser seg ved gjentatt løgnaktighet, bruk av falsk navn eller svindel av andre for vinningens skyld.
3 impulsivitet eller manglende evne til å planlegge fremover.
4 Irritabilitet og aggressivitet som har vist seg ved gjentatte slagsmål eller overfall.
5 Hensynsløs uansvarlighet for sin egen eller andres personlige sikkerhet.
6 Vedvarende uansvarlighet slik det viser seg gjennom gjentatte svik I å holde en jobb eller I å overholde økonomoske forpliktelser.
7 mangel på anger som viser seg gjennom å være likegyldig til eller rasjonalisere det å ha såret, mishandlet eller stjålet fra andre.

Det internasjonale systemet ICD-10.
I Norge har vi fra 1997 brukt den tiende utgave.
I ICD.10 kalles psykopati for dyssosial personlighetsforstyrrelse og de seks diagnostiske kjennetegnene er angitt under. For å få diagnosen må man ha minst 3 av de 6 kjennetegnene over lang tid.
1 kald likegyldighet for andres følelser.
2 markert og vedvarende holdning preget av uansvarlighet og manglende respekt for sosiale normer, regler og forpliktelser.
3 manglende evne til å opprettholde langvarige forhold, men uten vansker med og etablere forhold.
4 veldig lav frustrasjonstoleranse og lav terskel for aggressive reaksjoner inkludert fysisk vold.
5 manglende evne til å føle skyld eller til å lære av erfaring, særlig straff.
6 markert tendens til å skylde på andre eller til å komme med bortforklaringer av den atferden som har brakt henne I konflikt med samfunnet.

Psykopatisjekklisten PCL Dette er det tredje diagnosesystemet.
1 Glatthet/overflatisk sjarm
2 Egosentrisk/storhets ideer om egen verdi
3 Behov for nye impulser/lett for å kjede seg
4 Patologisk løgnaktighet/bedrageri
5 Bløffmakeri/manipulsering
6 manglende anger eller skyldfølelse
7 manglende dybde av følelser
8 ufølsomhet, mangel på empati
9 Parasittær livs stil
10 oppfarende / dårlig kontroll over sinne
11 promiskuøs seksuell adferd
12 Adferdsproblemer før fylte 12 år
13 manglende realistisk langtidsplanlegging
14 impulsivitet
15 uansvarlig forelderadferd
16 hyppige ekteskap/samboerforhold
17 ungdomskriminalitet før fylte 15
18 Svikt under prøvetid eller løslatelse
19 manglende ansvar for egne handlinger
20 Flere typer lovbrudd blant følgende 10 : innbrudd, ran, narkotika, frihetsberøvelse, mord(forsøk), ulovlig våpenbesittelse, seksuelle, grov uaktsomhet, bedrageri, flukt fra fengsel.

Synlige og skjulte tegn på psykopati
Kjennetegnene på psykopati er gjerne formulert som ytre adferdsproblemer, der betyr ikke at indre oppfatninger er mindre viktige, men at de er vanskeligere å få tak I fordi vi I større grad er avhengige av hva individet er villig til å fortelle oss om seg selv.

Selvoppfatning.

Åpne kjennetegn
Selvsikker, uskyldig, offerrollen. Opptatt av urimelige fantasier om makt, ære og hevn, følelse av å ha spesielle rettigheter. Selvtilstrekkelig.

Skjulte kjennetegn
Følelse av mindreverd, forvirring omkring selvet og følelse av tomhet. Veksler mellom å synes synd på seg selv og påfallende mangel på hensyn til seg selv.

Forhold til andre

Åpne kjennetegn
Vennlig, rask til å se andres manipulering, raskt intim med andre. Overflatisk, kortvarige forhold. Mangler evnen til å delta I ordentlig I grupper eller familie liv.Bare utnyttende forhold. Mangler evnen til respekt.

Skjulte kjennetegn
Vedvarende mistillit til andre. Ser på andre som uærlige. Mangler empati. Markert forakt for andre. Mangel på generasjonsgrenser. Upålitelighet og uansvarlighet. Parasittær livsstil.

Sosial tilpassning
Åpne kjennetegn
Sosialt sjarmerende, lekende og spenningssøkende. Kan være interessert I arbeid. Lager ofte store planer. Intense ambisjoner, men lite resultat. Opptatt av status og utseende.

Skjulte kjennetegn
Manglende eller svake jobb eller utdanningspapirer. Kronisk kjedsomlighet. Mangler mål og planer for fremtiden. Leter etter enkle veier til penger og ære. Søker glede bare her og nå. Lever dobbeltliv.

Kjærlighet og sexualitet
Åpne kjennetegn
Utspekulert, manipulativt forførende. Promiskuitet. Vill begeistring som svinner lett. Hvis gift: hyppige separasjoner og skilsmisser.

Skjulte kjennetegn
Uten evne til varig kjærlighet. Uten evne til å se partneren som eget individ med egne rettigheter, verdier og ønsker. Respekterer ikke incestforbudet. Hyppige seksuelle perversjoner.

Moral, normer og idealer.
Åpne kjennetegn
Dyp mangel på ekte skyld og anger. Patologisk løgnaktighet. Ikke respekt for normer og lover.

Skjulte kjennetegn
Fantastiske urealistiske forventninger. Sterk angst for enkelte autoritetspersoner. Av og til sentimentale, men dårlig begrunnede ønsker om retningslinjer og veiledning.

Kognitiv livsstil
Åpne kjennetegn
Kan synes imponerende og kunnskapsrik. Glatt og lett verbalt. Putter inn kunst, litteratur eller annen teknisk sjargong I samtalen. ”Interessert I alt nytt”.

Skjulte kjennetegn
Kunnskapene ofte begrenset til banaliteter. Magiske overbevisninger. Ikke evne til å lære det forventede og ordinære. Likhetstegn mellom hensikt og handling. Snakking brukes for å regulere selvfølelsen. Tendens til plagiering.

Å diagnostisere psykopati
Et positivt engasjer menneske ­ eller et missforstått offer.
Slik opptrer psykopater ofte I møte med behandlere og hjelpeinstanser. Selv om personer med psykopati gjerne avslører stor selvopptatthet, er de flinke til å skjule sine negative væremåter. Dette vanskelig gjør diagnostikken. En viktig kilde til kunnskap blir da nærstående personer som kjenner vedkommende godt. Psykopater kan ha flere ulike personlighetsforstyrrelser samtidig. Psykopater har ikke noe ønske om å bli diagnostisert. Slike personer vil ofte gjøre alt de kan for å skjule sine problemer ved stadig å omskrive sin historie eller bortforklare sitt ansvar. Mange av de personlighetstrekkene som ligger til grunn for diagnosen, er ubevist for individet. Om vi påpeker trekkene for en person, vil hun ikke kjenne seg igjen fordi hun ikke vet om dem. Stabile innrømmelser av skyld og ansvar vil nærmest avkrefte diagnosen psykopati. Personer som mistenkes for psykopati vil regelmessig fremstille seg selv I gunstig lys og benekte anklager fra andre. Få av de væremåtene som er beskrevet om kjennetegn vil komme frem I et intervju. Snarere tvert I mot, vedkommende vil ofte fremstå som en positiv engasjert person eller som det missforståtte offeret.

Som regel vil vi få viktig innformasjon ved å be personen om å beskrive sine forhold til nærstående mennesker I fortid og nåtid. Ved å legge merke til nyanseringen, ansvarsfordelingen og innlevelsesevnen I disse beskrivelsene kan vi få et godt inntrykk av personens syn på seg selv og andre. Nyansene av grått som særpreget den normale personligheten er lite fremtredende. Ut fra at mange sider ved personligheten er ubevisste er det til stor hjelp med en beskrivelse fra en nærstående person som kjenner personen godt. En slik pårørende som helst bør leve med personen, kan gi helt avgjørende innformasjon om hennes ubevisste og mindre tiltalende, bevisste sider. Problemet er imidlertid at vedkommende ofte er under et stort press som offer for psykopatens terror. Hvem skal man tro på dersom pasienten og pårørende er uenige I sine beskrivelser. Ved personlighetsforstyrrelser beskriver pårørende regelmessig flere problemer enn pasientene. Personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser slik som psykopati vil utøve et kraftig psykologisk trykk på andre. Behandlere vil merke dette I form av sterke umiddelbare følelsesreaksjoner på pasientens personlighet. At slike følelser opptrer er et varselsignal om at alvorlige personlighetsforstyrrelser kan foreligge hos pasienten. Slike reaksjoner kalles ”motoverføringer”.

Selvoppfatningen.
Selvopptatthet eller egosentrisitet er noe av det som er lettest å få tak I ved møtet med psykopater. De snakker først om seg selv, så om seg selv og så om seg selv igjen, og så kanskje om andre som har krenket dem. Storhetsforestillinger dreier seg om fullstendig overbevisning om egen fortreffelighet og visdom paret med store fantasier om makt, ære og hevn. Spriket mellom planer for fremtidig virksomhet og det vedkommende hittil har fått til, er gjerne påfallende.

Forhold til andre
Mangel på empati. Når vonde hendelser rammer andre, har psykopaten ingen forståelse for smerten, lidelsen eller fortvilelsen hos det andre mennesket. Utnyttelse av andre henger sammen med nytteverdi andre har for psykopaten for å dekke egne lyster og behov, for beundring og oppmerksomhet eller for penger og status. Mistro mot andre bygger på ubevisst projeksjon av egen upålitelighet. Psykopaten er på vakt mot andres lureri og manipuleringer. Forakt for og nedvurdering av andre er ofte fremtredende. Uansvarlig forelderadferd med manglende omsorg for barns behov for mat, klær , tilsyn og kjærlig omsorg kan være til stede hvis vedkommende har barn. Irritabilitet og aggressivitet gjør at det skal lite til før psykopater går løs på andre mennesker verbalt eller fysisk. Kritikk krav eller ønsker fra andre som går på tvers av det psykopaten har lyst til, leder til brå utfall av irritabilitet eller aggresjon. Volden mot andre har ofte et preg av kalkulert sadisme og plaging,.

Sosial tilpasning
Manglende respekt for sosiale normer og kjøreregler. Psykopatene har et mønster der normer og forpliktelser stadig brytes eller manipuleres med etter eget forgodtbefinnende. Uansvarlighet skaper mange konflikter. Psykopatene har et mønster der ansvar for inngåtte avtaler I forhold til andre stadig brytes eller forsømmes. Svikefullhet viser seg gjennom gjentatt løgnaktighet. Moraler , normer og idealer. Psykopaten har en markert tendens til å skylde på andre eller komme med bortforklaringer . Ansvaret for det gale som har skjedd tillegges alltid andre. De har en manglende evne til å føle skyld eller lære av erfaring. Patologisk løgnaktighet viser seg ved omskrivinger eller fortielser slik at andre blir lurt eller utnyttet. Kognitiv stil. Overflatisk sjarm, glatthet. Lav frustrasjons toleranse. Lav terskel for aggressive reaksjoner, det skal lite frustrasjoner til før aggressive reaksjoner melder seg. Impulsivitet fører til at personen mangler evnen til å planlegge fremover fordi planene stadig blir avbrutt av nye impulsive anfall. Manglende stabilitet I stemningslive medfører I verste fall brå skiftinger flere ganger om dagen mellom glede, depresjon, angst, sinne, sårbarhet. En psykopat har sviktende impulskontroll slik at individet direkte og ukritisk gir utrykk for ønsker, drifter og behov. Dette er ett av de diagnostiske kjennetegnene på psykopati. I en amerikansk undersøkelse I 1992 (Coid) fant man at psykopater hadde I gjennomsnitt 3.6 personlighetsforstyrrelser. Slik overlapping av ulike personlighetsforstyrrelser er et vanlig funn også I det psykiske helsevesen.

Paranoid personlighetsforstyrrelse
Det vesentlige ved denne typen personlighetsforstyrrelse er en vedvarende og urimelig mistenksomhet mot og misstillit til andre mennesker. Slike personer er alltid på vakt og lette å fornærme og raske til motangrep på det de oppfatter som krenkelser. De forventer, uten grunn, å bli utnyttet av andre.

Narsistisk personlighetsforstyrrelse
Hovedtrekkene er egen storhetsfølelse. De har en storslått følelse av egen betydning og det vil si at de overdriver sine prestasjoner og talenter og venter å bli lagt merke til som noe spesielt. De er opptatt av fantasier om ubegrenset suksess, makt, briljering og skjønnhet. De har en følelse av spesielle rettigheter. Slike personer utnytter andre for å nå sine mål, de mangler empati, men er likevel veldig følsomme for andres vurderinger. De reagerer på kritikk med raseri, skamfølelse eller følelse av å bli ydmyket. De krever stadig oppmerksomhet og beundring og er preget av sterk misunnelse I forhold til andre som måtte ha mer eller være bedre enn dem. I forhold til psykopaten vil narsissisten ofte reagere med skam hvis hun blir avslørt I å gjøre noe galt. Impulsiviteten er mindre hos narsissisten og er I større grad I stand til og gjennomføre planer. Evnen til sosial omgang på en ikke provoserende måte er også bedre hos narsissisten enn hos psykopaten. Emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelser Stemningsleiet er uforutsigbart og svingende. Det skjer ofte sterke følelsesutbrudd, og evnen til å kontrollere aggressiv adferd mangler. Ofte forekommer det kranglete oppførsel og konflikter med andre, særlig når impulsive handlinger blir hindret eller kritisert. I tillegg har den ustabile gjerne forstyrrelser I selvbildet. I alle materialer er det en betydelig overvekt av kvinner med emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelser. Dette kan henge sammen med at sosiale rolleforventninger gjør at kvinner lettere utrykker seg med de væremåter som omfattes av denne forstyrrelsen. En annen forklaring er at emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse av borderline type hyppig er en senfølge etter seksuell og fysisk traumatisering I barneårene. Mange slike ustabile personer har en sterk innvirkning på sine omgivelser og får dem engasjert I livet sitt. Fagfolk sitter gjerne igjen med en følelse av å ha blitt brukt og utnyttet, noe som igjen gjør at psykopatidiagnosen overveies.

Sykelig selvopptatthet
Narsissisten kan for eksempel føle både skyld og skam, noe psykopaten ikke gjør. Sårbarhet for kritikk og mistro er også typiske trekk hos narsissisten Mangel på empati fører til mange problemer I forhold til andre og oppstår også ut fra narsisstiske personers dårlige utviklede evne til innlevelse I andre menneskers følelse og opplevelser. Deres evne til på lytte til andre er minimal. Kropps og sykdomsopptatthet er et annet typisk tegn. Mange forstyrrelser av selvet har symptomer som knytter seg til kroppen. Det skyldes kroppens betydning tidlig I barnets utvikling med etableringen av et ”kroppselv”. Ekstrem følsomhet for kritikk og bebreidelser utløser regelmessig sterke følelser. Følsomheten for kritikk og bebreidelser understreker hvor løst forankret grandiositeten egentlig er, siden disse pasientene fort følere seg elendige og mindreverdige. Selvfølelsen kan derfor svinge fort og ekstremt. Tomhet og depresjon opptrer når det blir svikt I tilførselen av beundring, suksess eller omsorg som til vanlig opprettholder selvfølelsen. Speiling er et typisk trekk. Dette baserer seg ofte på overføringer av personens forhold til foreldrene I barndommen. Speilingsforhold betyr at personen intenst krever bekreftelse av seg selv og at den andre personen bare tjener som et bekreftende speil. Sammensmeltingsforhold viser seg ved at personen har stort behov for å smelte sammen med en trygg, sterk og rolig person. Det sosiale funksjonsnivået hos personer med narsisstiske forstyrrelser kan variere betydelig. Hos noen vil grandiositet kunne få sosialt akseptable utløp med stor suksess og strålende karriere. Andre vil fungere dårlig fordi grandiositeten butter mot virkelighetens krav. Psykopater og narsissister har flere fellestrekk Omnipotens, selvopptatthet, spesielle rettigheter, følelsesmessige ustabile, aggressivitet, tomhet og kjedsomhet, mangel på empati, utnyttelse, løgnaktighet.

Ulikheter
Mens psykopatene ikke har skrupler har narsissistene skrupler. I forhold til andre vil psykopater manipulere og henge ut mens narsissistene forfører og er missunnelige. Når det gjelder følelser er psykopaten fiendtlig og skyldfri mens narsissistene er dominerende og har skyld og skam. I selvbegrepet viser psykopatene et destruktivt selv og står for ødeleggelse mens narsissistene har et grandiost selv og står for ekshibisjonisme.

Forskjellen på psykopater og narsissister.
Psykopatens manipulering inneholder to elementer: forakt for den andre personen og maktberuselsen når manipuleringen lykkes. Forakten hos psykopatene er mye mer utbredt og upersonlig enn devalueringen til narsissistene. Overlegenheten hos psykopaten viser seg ved gleden av å lure andre, mens narsissistene viser det ved arroganse. Det viktigste kjennetegnet ved en psykopaten er kanskje og herje med den andre. Psykopaten går virkelig inn for å få til skikkelig luring, manipulering og ydmykelse. Vellykket manipulering bekrefter psykopatens overlegenhet, men suksessen er enda søtere dersom den er koblet sammen med smerte eller ydmykelse for andre. Manipulering av andre er den grunnleggende motiverende faktor. Behovet for å vise at det er den andre som er den ”utnyttende” og at psykopaten er offeret er det som lager den lange rekken av løgner og regelbrudd. De stoler bare på seg selv og nedvurderer andres meninger og verdier. Mens narsissistene prøver å forføre omgivelsene for å oppnå det han vil, prøver psykopaten å oppnå det samme med makt. Psykopatene kommer ofte fra et hjem der far var streng, fjern og tvangspreget. Den engelske psykiateren Winnicott (1958) mente at tapsopplevelser hos barn var av vesentlig betydning for utviklingen av psykopati. Slike tap utviklet seg etter at barnet hadde erfart noe godt og utviklet seg nok til å fatte at årsaken var svikt fra omgivelsene sin side, foreldre ol. Da psykopater har en fasade av tilsynelatende normal personlighetsfungering, er det bare gjennom observasjon over lang tid at man kan avsløre dem. Normale mennesker trettes ut av psykopatens vedvarende og varierte angrep. De går I et stadig spent forsvarsberedskap I forhold til psykopaten som etter hvert gjør at beslutningsevnen og handlekraften lammes. Normale mennesker mister respekten for seg selv og andre ved at psykopatene stadig påpeker deres svakheter.

Forekomst
Mye tyder på at forskjellen mellom kjønnene holder på å bli mindre hva gjelder psykopati. Siden langvarig arbeidsløshet er et kjennetegn på psykopati er diagnosen høyere I denne gruppen. Årsaker Både arv og miljø nevrobiologiske , psykologiske og sosiale forhold, spiller en rolle I forhold til utviklingen av psykopati. Det er samvirket av flere faktorer som fører til lidelsen. Psykopati utvikler seg langsomt over lang tid, derfor vil sårbarhetsfaktorer være av større betydning enn de utløsende årsaker. Arvemessige forhold er blant de viktigste årsaksforhold ved psykiske lidelser. Dette gjelder også psykopati. Sosiale forhold. Det er viktig å gi barna positiv tilbakemelding og oppmuntring og støtte deres læring og utvikling. Foreldre fra lavere klasser har større tendens til å bruke fysisk disiplinering og autoritær oppdragelse. De har mer kontrollerende holdning ovenfor barna. Forskning har vist at det er et sett familiedata som stadig går igjen ved antisosial adferd hos barn. Slike barn har ofte blitt utsatt for en brutal og skiftende oppdragelse, foreldrene har vært lite positivt engasjert I barna, og det har vært liten oppfølging og kontroll av barnas aktiviteter.

Misbruk av barn
Seksuelt missbruk kan defineres som det å utsette et barn for en seksuell påvirkning som er upassende I forhold til barnets alder og utviklingsnivå. Uforstandig krenking av barnet fra foreldre, søsken eller andre kan føre til trass fra barnet I form av ulydighet, vold eller raserianfall. Dette leder enten til at foreldrene trekker seg unna eller blir snille for å få fred, og barnet skjønner at reaksjonen får den ønskede virkning. Slik forsterkes denne adferden og setter seg fordi den virker etter hensikten. Studier av overgripere viser at de ofte har psykopati eller patologisk narsissisme ------
I følge Pattersons modell (trassmodellen) skyldes tidlig antisosial utvikling og dermed senere psykopati et samvirke av to faktorer: Svikt I oppdragerkompetansen hos foreldrene og et barn som er vanskelig å sosialisere. Det dreier seg hvor flinke foreldrene er til å oppdra og hvor vanskelig barnet er å oppdra. Dårlig oppdragerkompetanse er overrepresentert hos enslige foreldre, som I hovedsak representeres av enslige mødre.
En teori går ut på at psykopater har et lavere angstnivå enn andre Lykke(1995). Lavere angstnivå hos psykopater har vært dokumentert av flere forskere.
En annen teori, den psykodynamiske teorien, hevder at psykopati utvikler seg når barns behov ikke ivaretaes tilstrekkelig, slik at de mangler den støtte og stimulering som skal til for at de kan gå gjennom de ulike utviklingsfaser I barndommen uten større skade. På grunn av foreldrenes avvisning og aggresjon prøver barna å dempe sitt naturlige behov for tilknytning til dem. I stedet fokuserer barnet på sitt grandiose selv som en måte å overleve på psykisk. Behovet for kontroll og makt over andre kan også forståes som en måte å hindre gjentakelse av de sterke skuffelsene I behovsdekningen fra morsfiguren. Undersøkelser (ECA) har vist at angst og depresjonslidelser fantes samtidig med psykopati 2 til 3 ganger oftere enn hos andre lidelser som ble undersøkt. En stor del av psykopatene vil også ha andre personlighetsforstyrrelser samtidig.

Selvmord
Selvmordsforsøk er et alvorlig utrykk for psykisk krise og sviktende mestringsevne under stress. I en undersøkelse Robins (1966) gikk det frem at 11% av psykopatene hadde forsøkt å begå selvmord. Psykopati er forbundet med økt risiko for selvmordsforsøk. Behandling Å behandle psykopater for at de skal bli vanlige personer er helt urealistisk. Psykopater kommer ikke til behandling uten at de har betydelig press på seg, eller at de ser en klart fordel med det. Angst og depresjon nevnes ofte I forbindelse med psykopati.

Medikamenter
* ingen medikamenter bedrer hele det psykopatiske sykdomsbildet.
* medikamenter kan ha god effekt på samsykdommer som depresjoner, psykoser og angstlidelser.
* medikamenter kan ha god effekt på målsymptomer som aggressivitet, impulsivitet, selvhenføring og uro.
* Psykopater skal ikke ha angstdempende midler eller sovemidler.
* psykopater vil ofte klage over bivirkninger og lett avslutte behandlingen.

Det foreligger ingen kjent spesifikk behandling for psykopati. Lion (1978) angir 3 forhold som terapeuter alltid må være oppmerksom på:
* at han vil bli forsøkt manipulert
* at opplysningene pasienten gir er feile eller vridde
* at en behandlingsallianse vil utvikle seg langsomt, hvis I det hele tatt.

Psykopater er opptatt av ønsker og handlinger og kan ikke fordra å reflektere å kjenne etter. Psykopater har generelt et vanskelig forhold til autoriteter. Psykopater kan virke svært troverdige. Psykopater med uttalt narsissisme er ofte mistroiske og kontaktavisende. Mange har allerede mange avvisningsopplevelser bak seg. Psykopaten ser seg selv som uskyldig offer for andres missforståelser, fordommer og manipulering. Psykopaten føler derfor at han blir kritisert, bebreidet, straffet eller hakket på uten god grunn. Smiger er en virksom måte å oppnå ting på. Psykopaten har ofte et hatefullt forhold til andre preget av ondskap, plaging og forakt. Mennesker som lever med psykopater blir ofte utsatt for kritikk og lite anerkjennelse. Dette kan gjøre offeret trist og nedfor mye av tiden. Folk som har virket sterke og sikre kan gradvis fremstå som mer usikre og famlende.

Reaksjoner hos barn.
Barn reagerer ulikt på overgrep, avhengig av alder, modenhet og kjønn. Dårlig matlyst, tristhet, søvnproblemer, mareritt, tilbaketrekning fra andre barn eller aggressivitet er alminnelig. Vanlige kroppslige reaksjoner er vondt I magen, vondt I hodet, sengevæting, kvalme. Et barn som tidligere var åpent og tillitsfullt, kan bli mer sky, reservert og usikker. Et barns selvfølelse brytes ned når det stadig blir nedvurdert og skjelt ut og overlatt til seg selv.

Varslingssignaler for en selv.
Følgende signaler kan tyde på at du blitt utsatt for en psykopat:
Følelse av å bli kontrollert
Ekstrem sjalusi og eiertrang
Stadige nedvurderinger
Kjefting og trusler
Iskald tilbaketrekning (du er luft)
Pinefull utlevering
Forvirring
Du har alltid skylden
Går som på nåler

Det er typisk I slike forhold at offeret håper at partneren vil forbedre seg. Det er vanlig at mennesker som har levd med en psykopat ikke blir trodd når de forteller sin historie. Dette oppleves gjerne som et nytt overgrep, særlig I forhold til offentlige instanser og helsevesenet. Alle har vanskelig for å ta det alvorlig. ”En så hyggelig og vellykket dame kan da ikke være slik!” Dobbeltheten I psykopatens væremåte gjør det vanskelig for utenforstående å avsløre dem. Mange ofre har opplevd å bli avfeid av fagfolk som ikke har nok kunnskap om psykopater.

Psykopatisk mor
Å vokse opp med en psykopatisk mor er alltid en stor påkjenning og kan gi store psykiske problemer for barna. Barnet lærer at dets egne følelser ikke har noen betydning

Strid om barna
For en psykopat er det om å gjøre å vinne. Vinner hun barna I en rettssak kan hun triumfere. Det betyr et nytt slag mot den hun hele tiden har ønsket å ramme. Ofte har hun ingen virkelig interesse av barna sine ut over at de kan gi henne en viss status og at de er noe å vise frem. Vi vet at de sakkyndiges uttalelser ofte er avgjørende for hva retten kommer til I slike saker. Dommere velger å støtte seg til de sakkyndige som skal ha profesjonell, barnefaglig bakgrunn. Å sette ut løgner om folk er en effektiv hersketeknikk. Psykopaten er en mester I å ta tak I folks svake sider og gjøre dem mye større enn de I virkeligheten er. Psykopater demper seg bare I forhold til dem som bruker deres eget maktspråk. Troen på at alle løsninger ligger I samarbeid og konfliktløsning holder ikke når vi har med psykopater å gjøre. Personer med psykopatiske trekk er ikke ute etter fred og forsoning. De trives med kamp og splid. De skaper stadige problemer og forvirring på sin vei ved at de opptrer som feilfrie bedrevitere. For dem er det viktigere å vinne enn å finne løsninger. Fagre ord og smiger sitter løst, hun kan få seg til å si hva som helst for øyeblikkets vinning.

Telefonterror fra psykopater er ikke uvanlig. Særlig følsomt kan det bli om psykopaten skjønner at du har et nytt forhold på gang

Kilde : Sjarmør og Tyrann, Alv. A. Dahl og Aud Dalsegg