Psykoanalyse

 

En forenklet fremstilling

Av Rune Fardal

 

Ved hjelp av fri assosiasjon, drømmetydning eller andre projektive metoder prøver man ved psykoanalyse å få synliggjort de ubeviste  indre problemer en pasient kjemper med.

Pasienten ledes til en forståelse der problematiske tanker, drømmer adferd, symptomer eller følelser alle har underbeviste  årsaker.

Gjennom innsikt ledes pasienten til å forstå de underliggende årsaker til sin adferd.

 

Dette er vanskelig, fordi pasientens ego har brukt mye energi på å fortrenge årsakene til problemene. Når man gjennom psykoanalyse så begynner å avsløre disse vil pasientens ego søke å  hindre disse i å komme opp i bevisstheten. Jo mer som skal til for å få disse underliggende årsaker opp, jo mer energi bruker pasienten på å fortrenge disse. Den kraft som er brukt til å undertrykke disse problemer, vil nå  motarbeide den psykoanalytiske prosessen, en tilstand som kalles resistance. Når pasientens forsvar trues i denne prosessen, kan pasienten finne på alle mulige unnskyldninger for å flytte psykoanalytikerens fokus.  Motstand viser at viktig underbevist materiale er i ferd med å komme til overflaten.

 

Pasienten kan fornærme psykologen og i denne prosessen inntrer det som kalles transference.  Det innebærer at pasienten reagerer på psykologen som om han er en viktig skikkelse  fra pasientens eget liv. Pasienten overfører følelser for noen over på psykologen. Ideen med transference er at pasientens indre problemer  med noen fra vedkommendes eget liv rekonstrueres i terapien.  Dette kalte Freud ”repetition compulsion”. Pasienten rekonstruerer sine indre problemer  med nye mennesker inkludert psykologen.

 

Transference kan skje i det daglige liv så vel som i psykoanalyse. Mellommenneskelig adferd i hverdagen influeres av tidligere handlingsmønstere.