PSYKOPATI

og

NARSISSISME

Utdrag fra foredrag

rundt

diagnostisering.

Rune Fardal

Leder for

Landsforeningen for psykopat ofre

www.psykopat.no

Bergen, 20.11.2003

Innhold

Diagnostikk og klassifikasjon av psykiske lidelser.

Psykiske diagnoser ved de to systemer ICD-10 og DSM-IV

Almene kriterier

ICD-10 Almene kriterier for personlighetsforstyrrelser

DSM-IV Almene kriterier for personlighetsforstyrrelser.

Psykopati

ICD-10 Psykopati

DSM-IV Antisosial personlighetsforstyrrelse

PCL-R

Narsissisme

ICD-10 Andre spesifikke personlighetsforstyrrelse (narsissisme)

DSM-IV Narsissisme

Nevrose / Psykose

Psykopati

Diagnostikk og klassifikasjon

av psykiske lidelser

Til diagnostisering av Psykopati og Narsissisme

benyttes I hovedtrekk 3 systemer.

ICD-10

International Classification og Diseases

WHO sitt system , tatt I bruk I Norge 1.januar.1999 og innebar et avgjørende brudd med de metoder som til da hadde vært benyttet I bla ICD-9. Undersøkelser fra 60-70 årene har vist at påliteligheten I psykiatrisk diagnostikk var elendig (Cullberg 203). Ca 145 land benytter dette systemet.

DSM-IV

Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders

Dette systemet benyttes av American Psychiatric Association og av forskere over hele verden. Prinsippene I dette systemet er tiltrådt av WHO og innført I ICD-10.

PCL-R

Psychopathy CheckList Revised

Utviklet av Robert D Hare og er et system som I motsetning til de foregående er skreddersydd for å avsløre psykopater. Det består av 20 punkter der man kan få fra 0 til 2 poeng på hvert punkt. Normale mennesker ligger I området 5-8 poeng. Farlige psykopater fra 30 og oppover. Max poengsum er 40.

I tillegg til disse tre hovedtyper av diagnostikk skiller man mellom Deskriptiv Diagnostikk og Dynamisk diagnostikk.

Deskriptiv Diagnostikk

Her tar vi sikte på å kartlegge hvilke avvikende personlighetstrekk og tilhørende væremåter som er til stede. En statisk tilnærming uten å ta hensyn til det som påvirker tilstanden. Vi ser på den isolert, løsrevet fra sammenhengen. Vi beskriver f.eks. at psykopaten. lyver om en konkret hendelse.

Dynamisk diagnostikk

Her tar vi sikte på å kartlegge den psykologiske strukturen og ressursene I personligheten.

Tilstanden sees I sammenheng med synlige og usynlige krefter som virker inn på tilstanden.

Her går vi inn og ser på hva som utløste løgnen, hvorfor lyves det, og man ser på sammenhengen og setting den skjer I, en dynamisk tilnærming.

Psykiske diagnoser ved de to systemer.

ICD-10 DSM-IV

F60 Spesifikke PF

F60.0 Paranoid PF 300.9 Uspes. Mental Forstyr.

(ikke-psykotisk)

F60.1 Schizoid PF 301 Paranoid PF

F60.2 Dyssosial PF 301.13 Cyclothymic PF

F60.3 Emosjonelt ustabil PF 301.2 Schizoid PF

F60.4 Dramatiserende PF 301.22 Schizotyp PF

F60.5 Tvangspreget PF 301.4 Obsessiv-Compuls. PF

F60.6 Engstelig (unnvikende) PF 301.5 Histrionisk PF

F60.7 Avhengig PF 301.6 Avhengig PF

F60.8 Andre spesifikke PF 301.7 Antisosial PF

- eksentrisk PF 301.81 Narsissistisk PF

- holdningsløs PF 301.82 Engstelig (unnv.) PF

- narsissistisk PF 301.83 Borderline PF

- passiv-aggressiv PF 301.9 PF Uspesifisert

- psykonevrotisk PF

- umoden PF

F60.9 Uspesifisert PF

F61 Blandede og andre PF

Den viktigste forskjellen for oss består i at ICD-10 ikke regner narsissistisk PF som egen spesifisert diagnose. DSM-IV har ingen egen spesifisert diagnose på psykopati! Forøvrig er det en del andre forskjeller.

Det aller meste av forskningen om personlighetsforstyrrelser er utført med det amerikanske diagnosesystemet (DSM-III og DSM-IV). DSM-IV benyttes også innenfor det norske nettverket av psykoterapeutiske dagavdelinger.

F61   

F61 Blandede og andre PF

Denne kategorien omfatter personlighetsforstyrrelser som for pasienten ofte er plagsomme, men som ikke viser de spesifikke mønstre beskrevet under forstyrrelsene i F60.-. Som følge av dette, er ofte forstyrrelsene i denne kategorien vanskeligere å diagnostisere enn forstyrrelser i F60.-.

Eksempler inkluderer:

  - blandet personlighetsforstyrrelse med trekk fra flere av forstyrrelsene i F60.-, men uten et dominerende sett av symptomer som ville gi grunnlag for en mer spesifikk diagnose

  - plagsomme personlighetsforandringer som ikke kan klassifiseres under F60.- eller F62.-, og som må anses som sekundære til en samtidig eksisterende affektiv lidelse eller angstlidelse.

F62   

F62 Vedvarende personlighetsforandringer som ikke skyldes skade eller sykdom i hjernen

Forstyrrelser i voksen personlighet hos individer uten tidligere personlighetsforstyrrelser, etter eksponering for katastrofale eller voldsomme, langvarige påkjenninger, eller etter alvorlige psykiske lidelser. Denne kategorien skal bare brukes når det foreligger holdepunkter for at det har inntruffet en klar og vedvarende forandring av individets mønster for oppfatning, omgang med og tenkning om omgivelsene og seg selv. Personlighetsforandringen må være betydelig og forbundet med maladaptiv og lite fleksibel atferd som ikke var til stede før den patogene hendelsen. Forandringen skal ikke være en direkte manifestasjon av en annen psykisk lidelse eller en residualtilstand etter en tidligere lidelse.

ISD-10

De almene kriteriene for en personlighetsforstyrrelse

etter ISD-10 er følgende:

A Man har et vedvarende og karakteristisk mønster for sin adferd og måte å oppleve og fortolke tilværelsen på som er annerledes en det som aksepteres I den kultur man tilhører. Det skal gjelde for minst 2 (eller flere) av følgende områder :

1) Ens erkjennelser eller holdninger.

2) Ens følelser.

3) Ens kontroll over eget behov og impulser.

4) Ens forhold til andre mennesker

Dessuten skal man oppfylle følgende 5 kriterier :

B Man skal ha en adferd som er gjennomgripende unyansert, utilpass og uhensiktsmessig.

C Den uhensiktsmessige adferd går ut over en selv eller andre.

D Den uhensiktsmessige adferd startet I ens barndom eller ungdom.

E Den uhensiktsmessige adferd skyldes ikke at man har en annen personlighetsforstyrrelse.

F Den uhensiktsmessige adferd skyldes ikke misbruk eller fysisk sykdom, f.eks. hjerneskade.

For å oppfylle kriteriene til psykopati eller narsissisme må først disse kriterier være oppfylt.

DSM-IV

De almene kriteriene for en personlighetsforstyrrelse

etter DSM-IV er følgende:

A Et varig mønster av indre opplevelser og adferd som avviker markert fra forventninger i den kultur hvor vedkommende lever. Dette mønster manifesterer seg i to (eller flere) av de følgende områder:

1) Tankemønstre, erkjennelser og holdninger (dvs. måter å oppfatte og forstå seg selv, andre mennesker og begivenheter)

2) Følelseslivet ( dvs. variasjonsbredden, intensiteten, ustabiliteten, det passende i følelsesmessige reaksjoner)

3) Mellommenneskelig fungering (forhold til andre mennesker)

4) Impulskontroll (over egne behov og impulser)

B Det varige mønsteret er ikke fleksibelt og går igjen i et bredt område av personlige og sosiale situasjoner.

C Det varige mønsteret fører til ubehag eller nedsatt funksjon i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder av et omfang som er av klinisk betydning.

D Mønsteret er stabilt og av lang varighet og starten på det kan spores tilbake senest til ungdommen eller tidlig voksen alder.

E Det varige mønsteret er ikke bedre forstått som en manifestasjon eller konsekvens av en annen mental forstyrrelse.

F Det varige mønsteret skyldes ikke den direkte fysiologiske effekt av stoff (f.eks. stoffmisbruk eller medisiner) eller en generell medisinsk tilstand(f.eks. hodetraume).

For å oppfylle kriteriene til psykopati eller narsissisme må først disse kriterier være oppfylt.

ICD-10 Psykopati

For å oppfylle kriteriene for en dyssosial personlighetsforstyrrelse (psykopati) skal man I tillegg til de generelle kriterier ha minst tre av følgende personlighetstrekk over lang tid :

A Utvise grov / kald likegyldighet overfor andres følelser, manglende

empati.

B Uansvarlighet og manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer, regler og / eller forpliktelser

C Mangle evner til å opprettholde forbindelser med andre mennesker, men uten vansker med å etablere nye forhold.

D Har lav frustrasjonstoleranse og/eller en lav aggresjonsterskel

E Manglende evne til å føle skyld eller til å lære av erfaringer eller straff

F Har tendens til å komme med bortforklaringer og til å være projiserende, dvs. til å gi andre skylden for sine egne negative sider

Vi ser her at psykopater kan være svært forskjellige og opptre I ulike innpakninger alt etter hvilke tre eller flere kombinasjoner av trekk som er fremtredende.

DSM-IV Antisosial PFS

I DSM-IV er det ikke noen egentlig diagnose på PSYKOPATI. Psykopati er ikke det samme som antisosial personlighetsforstyrrelse. Antisosiale personligheter kan være, men er ikke nødvendigvis psykopatiske! Antisosial personlighetsforstyrrelse karakteriseres med følgende kriterier :

1. Fra 15 års alderen har det vært neglisjering og brudd på andres

rettigheter, rettigheter som blir ansett normale I gjeldende kultur,

angitt ved minst 3 av følgende :

A. Gjentatte handlinger som kan føre til arrest.

B. Svindel for fornøyelsens eller vinnings skyld, gjentatte

løgner, eller bruk av alias.

C. Manglende evne til å planlegge for fremtiden eller er

impulsiv

D. Gjentatte angrep på andre.

E. Vist hensynsløshet når det gjelder egen eller andres sikkerhet.

F. Dårlig evne til arbeid eller manglende evne til å følge opp

finansielle forpliktelser.

G. Rasjonaliserer/evner ikke se den smerte de påfører andre.

2. Minst 18 år gamle.

3. Tegn på adferdsforstyrrelser før fylte 15 år

4. Symptomene kommer ikke av en annen mental forstyrrelse.

PCL-R

Systemet er utviklet av den kanadiske Professor Robert D. Hare og er spesialtilpasset avsløring av psykopater. Det består av 20 spørsmål som gir fra 0 til 2 poeng. Max 40 poeng.

01. Glatthet / overflatisk sjarm

02. Egosentrisk / storhets ideer om egen verdi

03. Behov for nye impulser / lett for å kjede seg.

04. Patologisk løgnaktighet, bedrageri

05. Bløffmakeri / manipulering

06. Manglende anger eller skyldfølelse

07. Manglende dybde av følelser

08. Ufølsomhet, manglende empati

09. Parasittær livs stil

10. Oppfarende / dårlig kontroll over sinne

11. Promiskuøs seksuell adferd

12. Tidlige adferdsproblemer.

13. Manglende realistisk langtidsplanlegging.

14. Impulsivitet.

15. Uansvarlig (foreldre)adferd.

16. Hyppige ekteskap / samboerforhold.

17. Ungdomskriminalitet før fylte 15 år.

18. Svikt under prøvetid eller løslatelse.

19. Manglende ansvar for egne handlinger.

20. Flere typer lovbrudd blant følgende 10 : (innbrudd, ran,

narkotoka, frihetsberøvelse, mord(forsøk), ulovlig

våpenbesittelse, seksuelle, grov uaktsomhet, bedrageri, flukt fra

fengsel)

Skåre over 30 poeng regnes som veldig farlige psykopater. En skåre på 25 regnes som et fryktelig menneske. Vanlige personligheter ligger på 4-6 poeng. Testen baserer seg ikke bare på intervju, men på en mengde tilleggsopplysninger.

ICD-10

9. Andre spesif. personlighetsf. F60.8

- eksentrisk personlighetsforstyrrelse

- holdningsløs personlighetsforstyrrelse

- narsissistisk personlighetsforstyrrelse

- passiv-aggressiv personlighetsforstyrrelse

- psykonevrotisk personlighetsforstyrrelse

- umoden personlighetsforstyrrelse

Diagnosen narsissisme fines ikke i ICD-10 som egen PFS. Der er den lagt inn under Andre spesifikke PF, F60.8.

DSM-IV Narsissisme

For å oppfylle kriteriene til denne PFS må man I tillegg til de generelle kriterier ha minst 5 av følgende personlighetstrekk :

A Man har en grandios, dvs. overdrevet, følelse av at man er meget betydningsfull

B Man er opptatt av forestillinger om ubegrenset suksess, makt, skjønnhet og ideel kjærlighet

C Man tror at man er spesiell og unik og kun kan blive forstått av andre som er spesielle eller har en høy status

D Man har bruk for ubegrenset beundring

E Man har urealistiske forventninger om at man har krav på å bli behandlet særlig favorabelt

F Man utnytter andre for å oppnå sine egne mål

G Man er ikke villig til å anerkjenne andres følelser eller mål

H Man er ofte misunnelig på andre eller tror at andre er misunnelige på en selv

I Man har en arrogant eller hånlig holdning

Nevroser

Nevrose er en samlebetegnelse for forskjellige typer plagsomme psykiske reaksjoner. Det kan være angstreaksjoner, depressive reaksjoner eller tendenser til å tenke og handle tvangsmessig. Ordet kan også brukes i forhold til personlighetstyper som er spesielt hemmete og overfølsomme, eller som har tendens til å reagere med kroppslige reaksjoner når noe plager dem.

I forhold til psykosen er nevrosen karakterisert ved at virkelighetsoppfatningen ikke er redusert. En nevrotiker kan fremvise angst for noe ubevisst, men har beholdt kontakten med virkeligheten selv om personen lider under nevrosen.

Psykoser

En psykotisk person er forrykt psykisk syk I ordets enkleste forstand. Virkelighetskontakten er brutt, og tolkningen av omverdenen er I så høy grad blitt privat at et annet menneske ikke uten videre kan forstå den. Ofte er både fremtoning og adferd så tydelig avvikende at vedkommende lett avslører seg.

Det er forskjellige typer psykoser. Psykosen kan omfatte hele personligheten eller bare deler av den. Den som har en psykose bryter på en påfallende måte med livets spilleregler uten at de tilsynelatende selv forstår det.

Psykopati

Man regner ikke psykopater for å være psykotiske. Psykopater har I høyeste grad kontakt med virkeligheten og kan gjøre bevisste valg. Han er klar over hva han gjør og hvorfor! Dette skiller dem fra de fleste andre personlighetsforstyrrelser. De fremstår da også tilsynelatende som mer normale enn gjennomsnittet.

Også nevrotikeren skiller seg fra psykopaten ved at ubevisste impulser blir hemmet, I motsetning til psykopatens mangelfulle impulshemninger. Man kan derfor ikke "se" på en person at han er psykopatisk slik psykoser og delvis nevroser avslører seg.