|
Hva er Nettroll?
av Rune Fardal, 2020 - Siden oppdateres jevnlig
En studie i ScienceDirekt beskriver det godt:
"In two online studies (total N = 1215), respondents completed personality inventories and a survey of their Internet commenting styles. Overall, strong positive associations emerged among online commenting frequency, trolling enjoyment, and troll identity, pointing to a common construct underlying the measures. Both studies revealed similar patterns of relations between trolling and the Dark Tetrad of personality: trolling correlated positively with sadism, psychopathy, and Machiavellianism, using both enjoyment ratings and identity scores.
Of all personality measures, sadism showed the most robust associations with trolling and, importantly, the relationship was specific to trolling behavior. Enjoyment of other online activities, such as chatting and debating, was unrelated to sadism. Thus cyber-trolling appears to be an Internet manifestation of everyday sadism."
Noen klare trekk på nettroll:
1. Intensitet, tid/mengde/gjentagelser av trolling
2. Emosjonell ustabilitet
3. Narsissistisk sårbarhet, krenkelse, skam
4. Sadisme, spydighet, gjemt bak en fasade av "ironi" eller moral
5. Misunnelse/Hevngjerrighet
6. Primitivt psykologisk forsvar
7. Lave terskler for kritikk, ingen sperre for å krenke andre
8. Ad Hominem argumentasjon, stråmanns argumentasjon
9. Projektiv identifikasjon/Projeksjon
10. Manglende perspektivtakning, svart/hvit tenkning (splitting)
11. Mangel på mentaliseringsevne.
12. Personforfølgelse, stalking
|
“To troll” på engelsk. Trolling på norsk, eller dorging.
Nettroll er mennesker som kan legge ut “agn”, de vil at folk skal reagere på.
Negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen, sosialt utstøtte tapere som de er.
De krenker, er spydige, erter, terger, lyver - de er sadister, de nyter
lidelsen de skaper i de andre og de skryter av den.
De har redusert mentalisringsevne, de forstår ikke andres følelser,
de klarer ikke se seg selv utenfra.
De eksploderer om de mottar kritikk, samtidig som de nyter kritisere andre.
De har nemlig "rett" til å krenke andre, den samme berettigelsen deres
grandiose selvbilde vokser ut fra, de dype narsissistiske sår fortiden skapte.
Deres liv går i bane rundt andre mennesker, de er parasitter på andres liv.
De trenger andre, mer enn andre trenger dem.
De misunner andres vitalitet. De er ikke interessert i seriøs debatt, de har ikke
noe argument, de er interessert i at andre skal føle som dem, føle tommheten,
savnet, ensomheten, de vil at andre skal føle deres egen smerte. De vil at nadre skal føle seg like miserable som dem selv.
Da trenger de noen – helst mange – å leke med - hele tiden.
De speiler seg i andres følelser, for de har ingen selv. Andres følelser
blir deres egne, og så føler de seg i live.
De legger ut et agn. Og om noen tar tak i agnet drar de fiskesnøret inn.
Sadismen gir seg typisk utrykk i forsøk på latterliggjøring, krenkelse og hets gjennom spydighet, "ironi", halvsannheter, falske påstander, stråmannsargumentasjon, ad hominem argumentasjon, løgner og masse-offentliggjøring av privat informasjon. Legger man ut deres egen innformasjon begynner de grine. Det handler utelukkende om å finne feil og mangler ved andre og så blåse disse opp i tid og rom, for å krenke andre. Aldri sak, bare person.
Andres meninger skaper psykologisk stress, dissonans hos nettroll. De har gjennom tidligere psykiske påkjenninger, ikke utviklet normal stresstolleranse. Det blir emosjonelt for slike, det ser man tydelig i intensitet og manglende grenser de fremviser når noen svarer dem tilbake. Mens normale klarer håndtere slikt stress på en rasjonell måte, blir det for mye for nettroll. Resultatet blir primitive psykolgiske forsvarsmekanismer, narsissistisk raseri.
Ad Hominem argumentasjon (ta mannen ikke ballen) er typisk for slike. En "sak" kan ikke krenkes, men det kan en person. Bruk av Guilty by association er et annet forsvar, der nettroll søker sverte en person ved å assosiere personen med en organisasjon eller enhet. Tanken er at personen skal oppleve det belastende at den assosierte organisasjon/enhet får innblikk i de påstander nettrollene fremmer og dermed slutte gi utrykk for sine meninger. Det handler om å ramme personen, for saken er de skjelden interesert i. Bildet til høyere er et klasissk eksempel-->
|
|
Her er at annet typisk eksempel på bruk av guilty by association. Det er det samme ekstreme nettrollet Øyvind Bergh. Han kunne ikke bry seg mindre om hva som skjer i Polen om det ikke var for at han kunne linke dette til noen han vil sverte. For det første er ikke demokratiet i Polen truet, fordi regjeringen som sitter der er demokratiks valgt. Fokuset synes være hatet mot homofile som det polske regjeringspartiet synes stå for. Dette og kritikken rundt domstolene i Polen synes være fokuset.
Deretter linkes disse forhold til norske menneskeretts-forkjempere fordi disse skal ha hentet støtte fra Polen i helt andre saker. Polen gav som kjent asyl til en mor som rømte fra barnevernet. Den polske konsulen ble også kastet ut av Norge fordi han bisto polakker i møte med barnevernet. I tillegg har mange norske familier rømt til Polen for å få beskyttelse mot ansatte i norsk barnevern, der mange er medlemmer av FO, et LO forbund. Nettrollet Berg er som kjent svoren AP mann.
I denne settingen er det at nettrollet Øyvind Bergh benytter guilty by association mot nevnte menneskerettsforkjempere. Ikke fordi han bryr seg så mye om Polen, men fordi han kan sverte folk hvis meninger han ikke liker. Iingen av disse har gitt noe utrykk for negative holdninger til folk med andre seksuelle legninger, men det overser Berg. Å tillegge andre holdninger de ikke har er klassisk stråmannsargumentasjon. Og hva gjelder domstolene, så bør man kanskje ikke kritisere andre lands domstoler når Norges domstoler er massedømt i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg for brudd på nettopp menneskeretter! Og selvfølgelig benytter nettrolet Øyvind Berg muligheten til å sverte PDK.
|
|
AP-sympatisøren Øyvind Bergh, (se under) er et kjent nettroll som jobber på Havforskningsinstituttet i Bergen, ringte sin venn, politisk journalist Geir Kvile i BA (AP avisen Bergens Avisen) og fikk han til å lage en artikkel om at Rune Fardal var dømt for "hets" mot psykolog Jannike Willock". Om Fardals utsagn var hets eller ikke er for dette eksempelet uvesentlig. Psykolog Jannike Willock er viden kjent psykolog etter at hennes rapporter slaktes av både domstoler og den rettsmedisinske kommisjon.
Poenget er at det kobles mot PDK midt i valgkampen. Her ser vi Guilty by association i praksis. Fardal søkes rammes ved at PDK blir knyttet til Fardal. Tanken er jo at PDK skal ta avstand fra Fardal samtdig som man også søker sverte PDK sin troverdighet, gjennom Fardals "hets". I dette tilfelle slo det tilbake, for PDK støttet Fardal.
Dette fokuset på andres påståtte feil og mangler er nokså typisk trekk ved nettroll. Svært ofte ser man at slike, selv har den adferd de kritikserer andre for. Øivind Bergh er typisk. Han bruker mye energi på å få aviser og andre med seg i fordømmelse av andre, men når man ser hva han selv driver med av hets mot mange så blir det ganske tydelig at dette er en projeksjon av egen adferd. Og egen hetsende adferd overgår de han anklager med god margin. Det er nesten så de ikke ser sin egen adferd. Et annet nettroll, Øystein Gudim, som i mange år var leder av adopsjonsforum. I Januar 2023 ble det avslørt at den organisasjonen drev med det barneminister Toppe beskrev som menneskehandel. Det avslørte forhold var riktig nok fra før Gudim tok over, men han gjorde ikke noe for å rydde opp de årene han satt som leder. Typisk for disse er at de leter etter små feil og mangler hos andre, mens de selv har en bagasje av langt alvorligere feil og mangler.
Dette vitner om et tunellsyn på andre der deres egen adferd holdes helst adskilt, en får assosiajoner til forsvarsmekansismen splitting. Intensiteten i det ensidige fokus på andres adferd står ikke i stil med omfanget av egen tilsvarende adferd, som ofte langt overgår de slike angriper. De ser flisen i andres øye, men ikke stokken i sitt eget. Som nevnt er også intensiteten påfallende, den fremstpr som altoverskyggende i deres adferd. Konfrontasjon med slike viser at de er ekstremt sårbare for kritikk, samtidig har de ingen sperrer for å kritisere andre. Og her kommer den manglende even til mentalisering inn. Det gir assosiajoner til narsissistisk sårbarhet der adferden fremstår som forsvar for opplevelsen av egen krenkelse.
Også de stadige gjentagelser av de samme negative adjektiverog beskrivelser av andre er fremtredende. Det er nesten som det er hakk i plate, de gjentar og gjentar negative påstander om andre som ofte i diskursen ikke har relevans i det hele tatt. At andre reagerer på dem synes de ikke forstå. Det er en underliggende entitelment holdning hos slike. Typisk eksempel er jo ex.torpedoen som er kastet ut av facebook 10 ganger for å drive en hetseside og så går i gang med versjon 11 av en tilsvarende side. De synes ikke evne ta inn over seg egen adferd, de nærmest har en tvangspreget tilnærming til egen virkelighetsoppfatning. De mangler åpenbart både sosiale antenner og mentaliseringsevne. Samtidig fremstår den egosentriske holdning som fremtredende. En slags rettferdiggjøring av sin egen adferd. Typisk heter slike sider "Arbeid for rettferdighet". man må jo spørre hvem sin rettferdighet? Det er noe selvrettferdiggjørende over adferden hos slike. Særlig går det ut over de som tar igjen med slike.
På sosiale medier er #tagging typisk for denne adferd. Det paradoksale er jo at et nettroll som Øyvind Bergh som er beryktet for og dømt for nettopp å hetse folk, er så opptatt av andres "hets". Det er en dynamikk der de identifisrerer seg med andre gjenom projeksjon av egne svakheter. Men igjen, det handler om å finne feil hos andre. Små feil som blåses opp. Deres egne feil er ofte mye større. Kombinasjonen av lave terskler for krenkelse, vrangforestillinger om "rettferdighet", sviktende moralsk kompass og "entitlement" gir en adferd som er typisk og som avslører slike.
Som disse eksempler også viser er det en endimensjonalitet over deres tenkning. De klarer bare se et aspekt ved en sak, og det er det som passer med deres egen enfoldighet. Et annet klassisk trekk ved nettroll er intensiteten. Omfanget av tid og resuser de bruker på dette. Normale mennesker kan bli krenket, men de reagerer og så går de videre i livet. Krenkelsen blir ikke altoppslukende. Normale har en kognitiv og affektiv/emosjonell utrustning og utvikling som gjør at de ikke blir hengende i krenkelsens reaksjon. Deres Selv, tåler belastningen.
Intensiteten som er så typisk for de mest forstyrrende nettroll ser vi typisk hos Øyvind Bergh. Har har opprettet 2 sider på Rune Fardal. En i Wikipedia som han konstant oppdaterer og en i Rationalwiki, der det tydelig fremkommer hvor lite sperrer slike folk har for å prøve krenke andre. Hensikten er åpenbart å sverte gjennom et sammensurium av løgn, lim og klipp, så typisk for slike. Merk dere den nevnte typiske projeksjonen som kommer til syne, der de anklager andre for "krenkelse", mens deres egen atferd nettopp er krenkende mot andre. Også andre med de samme problemer rundt dissonans og frustrasjonstolleranse bidrar til å skrive på disse sidene. Sykelig lav frustrasjonstolleranse gir seg slike utspill. Nokså typisk prøver slike å skjule hvem det er som skriver slikt, de er feige, tør ikke stå for sine meninger. De er ikke interesert i debatt, det handler om å få utløp for egen frustrasjon. Nytelsen av lidelsen i de andre, sadismen, er tydelig.
|
|
Slik er det ikke med nettroll, de blir værende i krenkelsen og fortsetter 24/7/365 å angipe opphavet for krenkelsen. De skal ta igjen, og gjennom sin adferd avslører de seg for hvem de egentlig er. Det er et manisk trekk over deres adferd. De bare må komme med en spydig/sarkastisk kommentar, komme med noe nedlatende, klassisk med sadistiske undertoner. Det fører ofte til at de gjentar de samme påstander om og om igjen. Særlig manisk fremstår enkelte når man ikke tar deg nær av krenkelsen, men fortsetter beskrive deres adferd. Det er de gjentate handlinger som hver for seg ikke er så alvorlige, men som samlet innebærer en alvorlig integritetskrenkelse. Det er hypigheten som rammes av loven. Stalkingparagrafen handler om gjentatt og vedvarende oppmerksomhet mot noen som ikke ønsker det.
Jo mer intens emosjoner er, jo mindre kognitiv evne har man til å se andres perspektiv.
Det er derfor narsissister og psykopater ikke klarer ta andres perspektiv. Intense tap, krenkelser, hat og udekte behov holdes under en fasade av psykologisk forsvar og gjør at de styres av sin egosentrisitet.
Det er nytteløst å appellere til fornuften når man er overveldet av emosjoner.
De som projiierer (ubevist) for mye av seg selv over på en annen person, får vanskeligheter med å forstå den andre person. De klarer ikke skille den andre fra den andres Selv og alle trekk ved dem selv, de projiserer over på den andre. Når narsissistisk sårede mennesker er kritiske til andre, kan man defor i mange tilfeller egentlig si at de er kritiske til projeksjonen av sitt eget selv, altså seg selv. Vi vet narsissistisk sårede personer egentlig hater seg selv, de hater sitt ødelagte selv. Skammen er deres akilleshel. Derfor den grandiose fasade som blir et forsvar for det bakenforliggende ødelagte selv. Derigjennom blir fokuset på størrelser som "rettferdighet" og"moral" førende for slike. De identifiserer seg i gjenkjennelsen av egne trekk i den andre. De er avhengige av andre mennesker for å bekrefte deres eget oppblåste og skjøre selvbilde. For slike er det dem selv og deres adferd som er den rettsskafne.
Forsterkere for en slik adferd synes ha sitt utgangspunkt i den dissonans de opplever når saker diskuteres. Og gjennom sine forsøk på nedvurdering, latterliggjøring og forsøk på å krenke personen, avslører de sin egen bakenforliggende personlighet full av grandiose Selv-oppfatninger, manglende empati, svart/hvit tenkning, sadisme og selvrettferdiggjøring (entitlement).
Det interessante er at de ikke klarer stoppe, de bare må holde på. Hvilket tyder på at forsterkerne for denne adferden er dypt forankret i ubeviste emosjoner.
Forskning på slike viser jo at denne tilsynelatende nytelsen av lidelsen i andre, sadismen, er den sterkeste fellesnevner for slike. Jeg tenker at dette har noe med deres eget lidelsestrykk å gjøre. Kanskje opplever de en lettelse i dette trykk gjennom å projisere det ut på andre, og med det identifisere seg selv gjennom det de opplever er trekk ved den andre. Intensiteten av deres avvikende adferd sier noe om betydningen adferden har for deres egen fungering.
Dynamikken her er klassisk projektiv identifikasjon.
Narsissistisk såredes vrangforestilinger gir seg ofte utslag i at deres egen adferd oppleves komme fra andre. Det er klassisk projeksjon og eksternalisering. Vrangforestillingene fører til at i stedet for å oppleve at:
• man hetser andre, opplever man at andre hetser dem.
• man selv stalker og truer andre, opplever man seg i stedet
forfulgt eller truet av andre.
• en selv bryter avtaler, opplever man i stedet at
andre bryter avtaler.
• en selv er urettferdig, opplever man at den andre er urettferdig.
• en selv angir foreldre til barnevernet, opplever man at andre angir foreldre til barnevernet.
• egen adferd og holdning har utspring i dem selv, plasserer de disse holdninger og aferd hos andre.
Og avslørs de å ha en slik adferd selv, så er de mer opptatt av å rettferdiggjøre den, enn å avslutte den. Når så andre ikke finner seg i å bli provosert ved å bli tillagt slike nettrolls egen adferd, reagerer andre med å sende projeksjonen tilbake. De anklager nettrollet for å projisere sin egen adferd på dem, og vipps er vi inne i en dynamikk beskrevet som projektiv identifikasjon. For omverden fremstår dette forvirrende.Hvem er det egentlig som er hva? Denne forvirring spiller nettroll på, men tar man seg tid tid å se nermere på denne adferden, ser man raskt hvem det er som gjemmer seg bak et utall anonyme profiler og blogger og sprer sin hets 24/7. Normale tør stå frem med sin mening, nettroll er feige og gjemmer seg ofte bak anonyme profiler. De mangler den psykologiske utrustning til å håndtere stess på en rasjonell måte.
Psykologi
Det er et interesant psykologisk aspekt ved denne typen adferd, for det de gjør er å projisere sin egen dissonans over på andre. Gjennom primitive psykologiske mekanismer, "overfører" de sin egen frustarsjon til andre ved å krenke andre. På den måten kan de identifisere seg med sin egen frustrasjon i de andre, men den oppleves være utenfor dem selv. De ser jo typisk på de som avslører dem som nettroll. Virkeligheten snues på hodet. De reagerer selv emosjonelt på det noen skriver, selv om det andre skriver ikke er om nettrollet.
Et annet interessant trekk er jo det faktum at ved å skrive så mye og intenst negativt om andre, må det nødvendigvis bety at de føler seg bedre enn andre selv. De søker heve seg selv på andres bekostning, hvilket gir en insikt i den grandiositet som preger en del av disse. I denne skammen har sårbarheten for krenkelser sin rot.
Et annet typisk trekk er manglende perspektivtakning. ALt synes tolkes ut fra en svart/hvit tenkning. Offere for slike nettroll oppfattes bare negativt. Alt er feil, trollene leter etter noe negativt, alt annet blir oversett. Det ligger i en hat/hevn/misunnelses-dynamikk. De evner ikke forstå eller tolke sanseintrykk på andre måter enn det som bekrefter deres egne forutintatte persepsjon og forskrudde bilde av den de hetser. Svært få mennesker er enten/eller, det er alltid gråtoner og mulig forstå handlinger på ulike måter. For nettroll derimot kommer dissonans og egen emosjonell problematikk i vegen. De klarer ikke ha 2 motstridende tanker i hodet samtidig. Dette er klassisk for det primitive psykologiske forsvaret kalt splitting. Den de hetser kan ikke både gjøre noe godt og samtidig gjøre noe feil (slik de fleste mennesker gjør). Deres virkelighetsforståelse er endimensjonal.
Passiv aggresjon er fremtredende. Bak en maske av "ironi" og dårlig skjult sarkasme, fremsetter de spydigheter og krenelse kun i den hensikt å såre. Her kommer den manglende evne til mentalisering inn. De rettferdiggjør krenkelse og latterliggjøring av andre, fordi de selv har blitt krenket (en gang). De har et behov for å få ut eget psykologisk stress og angripe personeen som skaper denne dissonansen. Med så mye innestengt aggresjon, har de et sinne som gjør at de bare tenker på hvordan de kan være sadistiske mot andre, de tenker ikke på hva som kan skje med dem selv, hvordan de ved sin adferd avslører sin egen avvikende personlighet. Det er langt på veg noe paranoid over deres adferd.
Et gjennomgående trekk er også den tvangspregede opptatthet de har av personer de hetser. De klarer ikke stoppe, de er ofre for sine egne emosjoner. De driver stalking hele døgnet på en rekke ulike platformer, Facebook, Twiter, blogger og en mengde falske profiler. Dette skiller dem også fra alle andre på sosiale medier. De er intenst opptatte av å hevne enhver opplevde krenkelse. Inbildt som reell. Misunnelse er en del av dette bildet. De konstruerer narativer for å tilfrdstille egen virkelighetsforståelse. De blir aldri ferdige, de klarer ikke legge noe bak seg, deres narsissistiske sår kan ikke leges. De forblir krenkbare og svarer med et narsissistisk raseri, der de søker rettferdiggjøre sine handlinger ut i fra et forvrengt moralsk ståsted. Selvrettferdighet spiller inn. De lever på mange måter på en livsløgn, som er blitt denne mobbens eksistensgrunnlag. Ingenting engasjerer slike folk mer enn livsløgner, for livsløgner trumfer logikk og fornuft. De preges av svart/hvit tenkning, oss/dem tenkning, inngruppe/utgruppe. De andre er "onde", vi er de "gode", deres verden er endimansjonel. Klassisk splitting, svart/hvit tenkning. Enten er du med dem eller så er du mot dem. Du finner mange av dem på ytterste venstre siden, det plasserer alle de stalker på høyere siden.
En forsterker for en slik adferd er åpenbart "oppmerksomhet" og ønske om hevn og oppreisning for krenkelse, derigjennom en "rettferdiggjøring" av den stalker-adferden de viser. At nettroll kaller sine nettsider for "rettferdighet" eller at de gir utrykk fo å "avsløre umoral" hos andre er jo typisk, men det handler egentlig om selvrettferdighet, om en grandios selvforståelse, der deres moral er høyere enn alle andres. Dette blir en negativ forsterker, ved at stalker-adferden reduserer/fjerner opplevelsen av noe negativt hos dem selv, nemlig egen dissonans. Det kan synes som om negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet hos mange av disse, og da er man rett inne i underlegenhet, dårlig selvbilde, lave terskler for krenkelse, emosjonell ustabilitet, missunnelse, "entitlement"og hat - typiske trekk ved narsissitisk sårbarhet og raseri.
Et annet trekk som er typisker at slike troll er at de tilsynelatende er så bekymrede for ansatte i barnevernet som blir kritisert.
Denne projiseringen av å tilsynelatende være bekymret for de ansatte som "trakasseres", etterfulgt av ren trakassering og forsøk på karakterdrap, viser det klassiske mønster av manglende evne til selvinnsikt. (Craig 2013, s.47)
|
|
Slike lever av og for å provosere og plage bak en psudomoralsk fasade. Samvittigheteh er åpenbart fraværende, der de nyter lidelsen de skaper hos de andre. Enkelte utstøtes sosialt, familiemessig og i arbeidslivet. Folk unngår dem fordi de skaper konflikt, du kan ikke stole på dem, de dolker deg i ryggen når det passer dem. Nettroll bruker nesten all sintid på det de lever for: å skrive hatefulle debattinnlegg, drittpakker eller trusler. Det skjer gjennom en rekke anonyme blogger og falske facebook kontoer. De er for feige til å skrive under eget navn. Noen mener hvert ord, andre fisker bare etter sinte svar og emosjoelle reaksjoner. De skyver seg selv ut i en sosial ensomhet, samtidig som de under seg over at ikke flere støtter dem. De tror andre mister støtte, men det er en projeksjon av at de selv mister støtte. De evner ikke se seg selv utenfra. Hvis du først finner ett nettroll, finner du gjerne flere. Nettroll synes ha et sterkt flokkinstinkt, og begynner ett nettroll å skrike, kommer resten av flokken løpende for å skrike med. De fleste er ikke veldig utholdene. De liker å jakte i flokk, særlig på de som kanskje har gjort en feil eller har en svakhet. Normal folkeskikk, etikk og empati er fremmede konsepter. De rettferdiggjør sine handlinger gjennom opplevelsne av en pseudomoral.
Narsissistiske trekk
Mange nettroll fremviser klare trekk av narsissistisk sårbarhet. Det er en type sårbarhet med utspring i Selvet, den beviste og ubeviste opplevelsen av hvem man er. Berettigelsen (entitlement) de føler av å liksom "avsløre" deg for alt de tillegger deg, er typisk. De har ekstremt skjøre egoer og lav selvtillit. Hvis du faktisk stiller opp for deg selv og ikke aksepterer, eller avslører, spillene deres, oppfatter de det som krenkelse, som ydmykelse, som om du er urettferdig, til og med voldelig mot dem. De utrykker seg ofte på en emosjonell måte. Det de selv opplever som sårende, bruker de gjerne i beskrivelsen av andre. Narsissistisk såredes bruk av rettferdighet er interesant. Nettsider som "Arbeid for rettferdighet" eller "Videre Arbeid for Rettferdighet"( etter at de første sidene ble stengt grunnet hets) der de driver ekstrem nettsjikane er klassisk:
Dette er forside bildet til hetse facebooksiden "Videre arbeid for rettferdighet"
"Hva er rettferdighet?" og 2 definisjoner beskrives:
1. når straff belønning eller goder tildeles upartisk etter fortjeneste
2. riktig etter lov og moral idet det taes utilbørlig hensyn til alle sider av saken
Så hvorfor er nettroll som trakaserer så mange andre opptatt av "rettferdighet"?
|
|
Når man ser hva de skriver på denne siden av hets og sjikane mot så mange, og man vet at de samme folkene har en rekke blogger med samme innhold, fremstår fokuset på "rettferdighet" mer som "selvrettferdighet" enn noe annet. En slags oppreisning for en opplevd krenkelse av dem selv. Den første definisjon om at de "fortjener" rettferdighet, avspeiler åpenbart den grandiose selvoppfatning av "entitlement", selv-berettigelse. Når de ikke opplever å få den "annerkjennelse" de ut i fra sin grandiose selvoppfatning de mener ha krav på, utløses sjalusi og misunnelse i form av ekstrem hets og sjikane, mot de som faktisk får til noe.
Her er et klassisk eksempel. Ken Joar Olsen (som driver Videre arbeid for rettferdighet) påstår (nederst i bildet) i kommentar til et annet nettroll, at Rune Fardal (han) skal ha sendt bekymringsmeldinger til barnevernet. Noe som åpenbart ikke er sant. Den projeksjonen av Olsens egen adferd beskriver så Fardel (midtre del av bildet). Det er godt dokumentert at både Olsen og Knutsen sender bekymringer til barnevernet på barn og familier som avviser dem.
Det interesante er imidlertid reaksjonen til Olsen (øvre del av bildet). Mens Olsen selv står bak 1000 vis av sjikane innlegg og blogginnlegg mot Fardal og mange andre og åpenbart er opphengt i Fardal, (stalker, se nederst) så projiserer han dette til å bli at det er Fardal som er opphengt i Olsen. Ordene han så bruker : "sjalusi", "frykt" og "avslørt ham" er åpenbare projeksjoner, når man ser hva Olsen bedriver mot folk. Hans historikk som bandidosmedlem, 15 års fengsel, topedo virksomhet, vold, trusler og narkodommer er godt beskrevet i offentlige dommer.
Misunnelsen og skuffelsen av den forventede anerkjennelsen han nærmest forlanger kommer tydelig til syne. At han bare fikk en halv seier i EMD tynger nok, og at anken til storkammeret i EMD ble avvist, var nok et nederlag. Og mens han selv blir blokkert av de aller fleste som ser den netthets han bedriver så opplever han selv at det er andre som blokkeres. Projeksjonen er åpenbart ubevisst. Han tror virkelig det er slik hans persepsjon av virkeligheten er. |
|
I slike nettrolls øyne blir du urimelig om du ikke anerkjenner at de er "overlegne", "rettferdige" og jevnt over "fantastiske" mennesker. De synes det er veldig støtende, og føler skam, urettferdighet og raseri (narsissistisk raseri). Motivet for den omfattende netthets de bedriver.
Siden en narsissistisk såret personlighets mål er å dominere og bli oppfattet som riktig for enhver pris, men ofte opplever at de ikke når frem, bruker de ofte aggresjon. Dette inkluderer passiv aggresjon som vi ser i form av "ironi" og "latterliggjøring" gjennom netthets. Denne kategorien involverer også de mer åpenlyst aggressive taktikker som vanligvis brukes av av denne typen personligheter.
Slike metoder inkluderer typisk det vi ser hos nettroll : provosering, mobbing og skremming, der den narsissistisk sårede plukker på deg, leter etter dine svakheter og blåser det dem ut av proporsjoner, kaller deg navn, opptrer emosjonelt, med vilje prøver de å skade deg, regelrett lyver, truer eller til og med fysisk angriper deg. Ikke bare det, de snur det rundt ved å fremstille det som om det er du, ved å reagere på det eller ved å ignorere dem, er den som er den urimelig, for emosjonell eller aggressiv mot dem. Denne følelsen disse har av å bli behandlet urimelig, er noe som henger igjen fra deres egen barndom. Det er typisk for disse å spille offerrollen. Forskning har vist at narsissistisk "entitlement" eller selvberettigelse, er en robust, tydelig prediktor for å ikke tilgi. Og her kommer dette med selvrettferdiggjørelse inn.
Sadisme
Dette er er det personlighetstrekket som hadde sterkest forbindelse med trolling. Husk at dette er emosjonelt ustabile mennesker og at din lidelse gir dem glede (sadisme). De elsker finne små feil hos andre som de kan bore i, mens deres egen feil og mangler er enorme. Nettroll har problemer som strekker seg lang utover det å ødelegge for andre på internett. Nettrollene scorer nemlig skyhøyt i målinger av karaktertrekk som kan knyttes til både machiavellisme, narsissisme, psykopati og direkte sadisme. De et stalkere. De fremviser en tvagspreget adferd.De klarer bare ikke la være. Trollene er manipulerende, egosentriske, mangler empati og opplever glede over å påføre andre mennesker skade. Og det interesante er at de ofte fremstår som om de gjør det for å være moralsk høyverdige. Det handler ofte om å projisere egen skam på andre (narsissistisk dynamikk).
Det typiske er omfanget av slik trollig, det er ekstremt. Ikke bare antalle innlegg og beskrivelser, men at det som nevnt pågår 24/7/365. Primitive psykoligiske forsvarsmekanismer som projektive identifikasjon, svart/hvit tenkning, splitting (holde ulike emosjonelle tilstander separert), demonisering, projeksjon, passiv aggresjon m.fl. er typisk for slike. Alle kan slenge ut en spydig kommentar nå og da, men nettroll skiller seg som nevnt ut i intensitet og omfang. Det blir altoverskyggende for disse, og de tar med seg aggresjonen når de forlater tastaturet. Det fremstår personlig for slike, det er tydelig emosjonelt. Det er en alvorlig narsissistisk krenkelse slike viser. Selvrettferdiggjøringen avslører en bakenforliggende grandios problematikk. Mens deres ord sier en ting, viser adferden ofte noe ganske annet. Noen av dem krever ofte bevis for andres påstander eller oppfatninger av dem, mens de selv spyr ut påstander fullstendig virkelighetsfjernt. Og typisk er det at mens de krenker andre på det groveste, så eksploderer de for den minste kritikk. Det underbygger alvorlige mangler rundt mentaliseringsevnen.
Nettroll brukes ofte som nyttige idioter for mer oppegående krefter i bakgrunnen. Det kan være sakkyndige psykologer, advokater, dommere, byråkrater og andre i ulike bransjer som opplever at samfunnskritikere er plagsomme. Disse skyver ofte nettroll foran seg, og noen ganger avsløres de selv som nettroll. Noen ganger tar ofrene for disse nettroll igjen og da kan det for utenforstående bli svært vanskelig å se den syke dynamikk som oppstår. Det kan se ut som 2 som krangler, men i realiteten er det et nettroll og en som ikke finner seg i å bli beskrevet på denne måten. Dynamikken er klassisk for projektiv identifikasjons dynamikk. Rollene byttes om, den aggressive (netroll) fremstiller seg som offer, mens offerets frustrasjon fremstår "aggressivt" når det reagerer på nettrollet. Klassisk narsissistisk dynamikk.
Dårlig selvfølelse
En person med dårlig selvfølelse og mye usikkerhet, unner ikke andre den personlige tryggheten det medfører å ha god selvfølelse. Her kommer misunnelsen inn. At andre får til noe, gitt deres egen selvopplevde grandiositet, skaper alvorlig dissonans, og opplevelse av urettferdighet. "De som er så fantastiske, hvorfor får ikke de oppmerksomhet". Her er et typisk eksempel.
Nettroll er ofte sosiale tapere, selv om fasaden kan se ut som noe annet. Særlig den covert narsissist. En usikker person vil prøve å hakke på andre, spesielt når de får oppmerksomhet (fra andre troll). Satt på spissen, ønsker en usikker person at andre skal føle seg like usikre
(projeksjon).
Det er i hovedtrekk er 2 nivåer. Man kan sammenligne det med spillerne på et sjakkbrett. Foran står bonden og bak offiserene. Bonden eller nettrollene fremviser en tydelig manglende emosjonell kontroll.De reagerer for de tenker. De viser for alle at de har lave terskler for krenkelser, samtidig ingen sperrer for å krenke andre. Den narsissistiske dynamikk er tydelig hos mange av disse. Bak står offiserene, folk i maktposisjoner og/eller med økonomiske interesser som trues av menneskerettsforkjempere og systemkritikere. Disse skyver på ulik måte bøndene foran seg. Enten ved å gi dem legitimitet eller forsyne dem med dokumenter ol.
Innenfor denne bonderekken er det ulik aktivitet på de forskjellige nettroll, men de driver den samme type aktivitet og preges av den samme adferd. For de av oss som gjennomskuer denne primitive adferd disse troll driver fremstår de bare som psykologisk interesante. Problemet med slike er at de undergraver ytringsfrihet og menneskeretter. Det er et fellestrekk hos disse og det er at de angriper de som utfordrer autoriteter. De søker latterliggjøre de, de selv mener ikke er politisk korrekte. De prøver infiltrere grupper som jobber mot mennesrettsbrudd, de angir f.eks. foreldre til barnevernet når foreldre kritiserer barnevernet.
Nettroll er en trussel mot vårt demokarti
De bruker velkjente metoder slik vi så det under krigen der overløpere som Rinnanbanden infiltrerte motstandsgrupper og angav disse til mynighetene. De jobber aktivt for å svekke opposisjon mot makten, ved infiltrasjon og ved å sette folk opp mot hverandre. De bruker manipulasjonsteknikker som forvirrer en del, om man ikke fortsår spillet de driver. De leter etter feil ved andre, som skal svekke andres troverdighet, mens de selv ofte har gjort langt alvolrigere feil i livet. De kan snakke om at noen har sonet 30 dgare, mens de selv har dommer på over 15 år! Ingen av disse er interesert i ytringsfrihet eller menneskeretter, selv om de later som. De er interesert i seg selv og for noen, sin ideologi. De er en trussel mot et åpent demokratisk samfunn, de er en trussel mot ytringsfrihet og menneskeretter. De fremmer splittelse, hat og uro, de angriper de som tenker ut av boksen. De setter folk opp mot hverandre, de spiller på primitiv frykt og usikkerhet. Som andre overløpere i historien, er de overbevist om at de gjør det riktige, men de bryr seg ikke om andre enn seg selv. Men husk, de er meget få, med mange falske profiler, som kun er ute etter å splitte og ødelegge. Folk som er trygge på seg selv og tør stå for sine meninger trenger ikke falske profiler og annonyme blogger.
|
|