Lover

Beskrivelser

Liste


 

Dommerforsikring

 		 


Klikk på et tall, fører deg rett til det aktuelle punkt. Linken som fremkommer øverst i nettleser kan så brukes til å linke til det aktuelle punkt.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100
101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150
151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200
201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250
251 252

20101018-allemangler.gif 20120822-sepo.mov
1

           Beskrivelser rundt dommerforsikringer

  
2 Det er et vilkår for å kunne gjøre tjeneste som dommer at man har avgitt dommerforsikring, ihht domstolsloven § 60. I rundskriv G12-02 ber justisdepartementet landets domstoler om å sende inn dommerforsikringer for sine dommere. Slik forsikring gjelder også forliksrådene. Uten en slik erklæring er en dom å anse som nullitet og må annuleres, jf.Rt-1916-559.  
3 Det er ihht straffelovens § 129 forbundet med straff å være dommer uten å ha avgitt dommererforsikring. Dommerforsikringer ble overført domstolsadministrasjonen (DA) da denne ble opprettet i 2001.  
4 Her er et eksempel på manglende dommerforsikring.  
5 Domstoladministrasjonen gir Anders Behring Breivik skylden for bortkommne dommerforsikringer!  
6 Domstolenes uavhengighet og dommerforsikringens betydning - for deg.  
7 Mer om dommerforsikring her.  
8 I Rt 1991 s.900 opphevet høyesteretts kjæremålsutvalg en straffedom fordi en meddommer hadde avgitt forsikring etter dl §100 først etter at hovedforhandlingen var avsluttet. (Se Bøhn s. 161). Feilen som ble angitt som ankegrunn måtte ansees som en absolutt opphevelsesgrunn fordi domstolen ikke var lovlig besatt. Det er i prinsippet neppe noen grunn til å se annerledes på manglende forsikring fra en fagdommer etter dl §60.  
9 I rundskriv G-46/99 fra regjeringen (pdf) går det klart frem i pkt 1-5 "Ved ansettelse skal dommerfullmektigen avgi forsikring etter domstolloven § 60. Vedlagte skjema skal nyttes når forsikring avgis", nevnt i dom fra lagmannsrett fra 2007.  
10 Sak LH-1996-348, ved Hålogaland lagmannsrett ble opphevet da foreskrevet forsikring etter domstolloven § 60 ikke var avgitt.  
11 I mail mellom fylkesmann i Østfold og justisdepartementet fra 2010, fremgår det klart at dommerforsikringer skal befinne seg i domstolsadministasjonen fra den ble opprettet.  
12 Her og her er noen viktige punkter vedr. gjenåning fra Justisdepartementets lovavdeling.  
13 Formen for den forsikring som dommere, undtagen forliksmenn og domsmenn, skal gi : Resolusjon om dommerforsikring efter domstollovens § 60.  
14 Merk også "Forskrift om offentlige arkiv", §3-4 om stempling av saksdokument.  
15 NOU 1999:19, Domstolene i samfunet", her er beskrevet følgende om dommerforsikring og embetsed:

s.63: "Ved tiltredelsen må dommerne avgi forsikring om at de vil opptre uavhengig og upartisk."

Her poengteres nettopp det formelle gyldighetskravet til uavhengighet og upartiskhet. "..om de vil opptre uavhengig og upartisk", så må de avgi ed/forsikring. Derfor er det viktig at dommere avgir slik ed/forsikring. I motsatt fall kan det reises tvil om deres uavhengighet/upartiskhet.

s.231: "I tillegg til en dommerforsikring som alle dommere skal avgi etter domstolloven § 60, må dommere avlegge den samme embetsed/ forsikring etter Grunnloven § 21 som andre embetsmenn. Før eden/forsikringen er avlagt,mottar ikke dommeren det bestallingsbrev som beskikker henne eller ham til tjeneste i embetet.".

Loven er klar på at dommere skal avlegge forsikring. Loven er meget klar på at dette må skje før de tiltrer embete. Rekkefølgen på disse formalkrav er viktig :
              1. Først underskrives forsikringen
              2. Deretter underskrives ed, som kontrasigneres av statsminister.
              3. Deretter mottar dommeren bestallingsbrev.

‎Kontrasignatur (av kontra- og lat. 'skrive'), i statsforfatningen (og folkeretten) en ministers medunderskrift på et dokument der statssjefen meddeler sin beslutning.
Kilde: Store norske leksikon

Bestallingsbrev utgitt før forsikring/ed, må bli å anse som ulovlig! Herman J. Berge beskriver det slik:

"Dersom en embetsutnevnelse er gjennomført i strid med grunnloven § 21, nærmere bestemt; dersom vedkommende person har blitt beskikket som embetsmann uten først å ha avgitt embetsed, vil den tjenestemann ..... som har utnevnt vedkommende, kunne straffes for overtredelse av strl § 120, dette da han er kjent med grunnlovens bestemmelser og likevel lar vedkommende person beskikkes, vel vitende at denne tjenstlig erklæring (bestallingsbrevet) er avgitt for å tjene som bevis (autorisasjon) på embetet".

s.406: "En lovbestemmelse som er felles for alle embetsmenn, er at at de plikter å avlegge ed eller forsikring om «Lydighed og Troskab» overfor «Konstitutionen og Kongen», jf Grunnloven § 21 og loven om embetsed."

Embedseden er altså et troskapsløfte til konstitusjon/konge.

s. 420: "..... alle embetsmenn, dommere inklusive, i sin embetsed eller embetsforsikring ikke bare skal sverge eller erklære sin «Lydighed og Troskab» overfor konstitusjonen, men også overfor Kongen, jf Grunnloven § 21. Det siste stemmer dårlig overens med prinsippet om dommernes uavhengighet av den utøvende makt, og Grunnloven må på dette punktet forstås med den begrensning som ligger i dette prinsippet."

Det man her beskriver er nettopp forhold rundt uavhengighet fra de andre statsmakter. Manglende ed/forsikring truer nettopp domstolens uavhengighet. Her ser vi en viktig begrunnelse for at domere avgir slik ed/forsikring.

s. 484 : "I likhet med fagdommere skal meddommere avgi forsikring, jf § 100, men forsikringen avgis muntlig - ikke skriftlig som for fagdommere - og har et litt annet innhold."

Også meddommere må avgi slik forsikring utifra de samme prinsipper om uavhengigeht.

s.489 : "Uavhengighetsprinsippet gjelder for forliksrådet og medlemmene av dette. I prinsippet er det her ingen forskjell sammenliknet med de øvrige domstoler i domstolskjeden og dommerne ved disse domstolene. Habilitetsreglene i domstolloven §§ 106 - 108 gjelder for alle «dommere», d v s også for medlemmer av forliksrådet. Den plikt som etter § 60 påhviler fagdommere til å gi skriftlig forsikring om at de «samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter», gjelder tilsvarende for medlemmer av forliksrådet. Meddommeres forsikring gis muntlig, og har et noe annet innhold, jf § 100."

Også medlemmer av forliksrådet må avgi forsikring grunnet i uavhengighet og upartiskhet.

s. 511 : "De som oppnevnes som dommere, må avgi en skriftlig forsikring om at de «samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter»."

Det etisk høyverdige kommer til syne i kravet rundt samvittighet.

 
16 Om gjennoptakelse:

Tvml § 407, annet ledd : "Gjenoptagelse efter denne paragraf kan bare kræves av den part, som gjenoptagelsesgrunden har været til skade for. Og han maa gjøre sandsynlig, at han ikke har kjendt til vedkommende omstændighet og hat adgang til at gjøre den gjældende under behandlingen av saken i samme instans eller gjennem anke eller kjæremaal, og at han uten egen skyld er forblit ubekjendt med den eller blit hindret fra at gjøre den gjældende." 		 
17 Typisk eksempel på ugyldig dom! Ingen av disse dommere i Gulating har dommerforsikring og dermed er deres dommer ihht loven nulliteter....!  
18 Interesante dommer m.m:
HR-2001-235-Rt-2001-244_inhabilitet     HR-2000-1208-Rt-2000-1891_inhabilitet      Instillinger av dommere 23.5.2005

HR-2011-01646-A, om lovlighet av domstolens sammensetning. " (kortversjon fra HR) Fra dommen :

"(18) .... det dreier seg om ”en objektiv vurdering av hvordan forholdet vil fremtre utad – for partene,det rettssøkende publikum og for offentligheten generelt”, jf. Rt. 1997 side 1318. Det er den alminnelige tillit til dommerens uavhengighet som er det helt sentrale, jf. her blant annet også Rt. 1997 side 1987.
(19) Den økte vektlegging av hensynet til dommeres uavhengighet – hvordan uavhengigheten fremstår utad – har over tid resultert i et strengere krav til habilitet.
(22) Utgangspunktet for inhabilitetsvurderingen må som påpekt tas i hvordan omverdenen omfatter forholdet, jf. blant annet også Rt. 2010 side 1601 avsnitt 33 med videre henvisninger og avsnitt 47.
(24) Er det objektivt sett rimelig og saklig grunn til å trekke dommerens habilitet i tvil, skal han ikke delta ved pådømmelsen, jf. Rt. 2009 side 1662 avsnitt 10." 		 
19 Embedsedloven § 3. Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet. Dersom ed eller forsikring ikke er gitt innen en frist som departementet fastsetter, faller utnevnelsen bort.

Med andre ord: Dersom vedkommende ikke har signert dommered, så har er vedkommende ikke embedsmann (dommer) altså ikke innsatt i embete og kan heller ikke sette lovlig rett! Evt. avsagte kjenelser er følgelig ikke avsagt av en dommer og er nulliteter, de må annuleres. 		 
20 ABC Nyheter : Dommere uten dommerforsikring avsier ugyldige dommer !  
21 Kongen i statsråd utsteder falske og ugyldige embetsbrev.  
22 Breivik får skylden for at mange dommere ikke kan fremvise dommerforsikring!! Mer om dette HER.  
23 Spørsmål til Justisminister i stortingets spørretime:
Per Sandberg (FrP): Kan statsråden fremvise oversikt over hvor mange dommere i virke ved norske domstoler som ikke har avgitt dommerforsikring eller dommered og er statsråden komfortabel med at det avsies en rekke dommer som ikke er gyldige fordi dommeren ikke har avgitt slik forsikring?
Begrunnelse
Jeg har fått informasjon om at en rekke dommere ikke har avgitt den nødvendige dommerforsikring eller -ed man skal avlegge, før dommergjerning starter. Sammenhengen i rettergangslovgivningen tilsier at en dom skal oppheves dersom dommeren i saken ikke har avgitt forsikring. Det finnes også tilfeller fra rettspraksis på at dommer har blitt opphevet på et slikt grunnlag. På denne bakgrunn finner jeg det svært viktig å finne ut hvor mange dommere det her er snakk om og hvor mange dommer det eventuelt måtte gjelde.
Spørsmål skal besvares innen 6 dager! Fristen er overtrådt. Slik så siden ut 1.3.2012. Ny frist etter at fristen er gått ut! 		 
24 "Arbeiderpartidomstolen", en kronikk som plutselig er mer aktuell enn noen gang! PDF  
25 Slik lyder DOMMERFORSIKRING (DF) Navn + embedstilling +:

forsikring


Slik lyder EMBEDSEDEN (EE): Navn + embedstilling +

embedsed
(Kan ha noe annen utforming.) 		 
26 Jf forvaltningslovens §41, er det tilstrekkelig at feilen kan ha virket inn på vedtaket. I Rt. 2002 s. 683 (Vassøy Canning s. 690 og 691) ble det lagt til grunn at mangler ved delegasjon var en feil som kunne ha virket inn på vedtaket: ”Spørsmålet er så om det er grunn til å tro at de feil som foreligger, kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. At vedtaket er truffet av et organ på et lavere nivå enn det som er kompetent etter loven, hører med til de feil som ofte leder til ugyldighet. I dette tilfellet er det åpenbart at det ikke forelå noen delegasjonsadgang, og jeg kan da ikke se at det er noe grunnlag for å anse vedtaket for gyldig tross feilen”. Det fremstår som et brudd på forvaltningsloven det som her er anført om behandlingsmåten og kompetansegrunnlaget ved at dette har virket inn på vedtakets innhold og dermed bidratt til dets ugyldighet.  
27 Norge er ikke en rettsat, er en blogg som bla. spør om fravær av dommerforsikring kan ha sammenhneg med andre eder som f.eks. frimurerlorsens ed. PDF  
28 I 2010 tapte jussstudent Truls Bjørvik et søksmål i tingretten vedr. krav om undertegnelse av kandidated for å få vitnemål på jusstudiet. I dommen opprettholdes universitetets og klagenemndas beslutning om at kandidatløftet bidrar til å sikre den faglige kvaliteten ved jusstudiet: "Løftet samsvarer godt med innarbeide og helt uomtvistelige etiske minstestandarder for utøvelsen av juristyrket. Dersom man ikke kan stå inne for de krav som stilles i løftet, bør man vel egentlig ikke bli jurist", heter det i dommen." Han anket til lagmannsretten imen tapte i 2011også der: "Lagmannsrettens konklusjon blir at det ikke kan regnes som sterkt urimelig at universitetet har unnlatt å frita Truls Bjørvik fra å avgi kandidatløftet", heter det i dommen.

Filosof og dr. juris Morten Kinander, som nå arbeider som forretningsadvokat mener at saken til studenten er dårlig og at han må signere for å få papirene på plass. Kinander mener at en person som ikke vil love å prøve å gjøre det rette som jurist, kanskje ikke bør være jurist.

Hvorfor i alle dager skal da en utøvende jurist, påberope seg å være dommer, sitte i dommerstolen når denne da ikke er i stand til å signere sin dommered, slik vi ser det ved dommere som ikke har signert dommerforsikring/embetsed ?		  
29 Her er John Christian Eldens kommentar til domstolloven § 60 – på lovdata - den 22. februar om dommerforsikringer.
Merknad for alle - lov-19150813-005 § 60 John Christian Elden, 22.02.2012 kl. 17:24
"Et oppslag i ABC-nyheter idag indikerer at halvparten av landets dommere ikke har innsendt dommerforsikring til domstolsadministrasjonen, jfr Jeg håper dette ikke betyr annet enn at forsikring er avgitt etter de gamle reglene, men det bør jo snarest klarlegges. En dom avsagt av en dommer som ikke har avlagt forsikring er utvilsomt ikke gyldig, jfr bl.a. Rt 1991 s 900 , LH-1996-348 og RG-1999-1231 , og skal medføre opphevelse både innenfor og utenfor eventuelle ankegrunner. Det er også en gjenopptagelsesgrunn etter strpl § 390" . 		 
30 Hvem snakker usant?
 Domstolsadministrasjonen (DA) skriver i 10 talls mail til mange at dommerforsikringer er blitt "borte" i justisdepartemenet som følge av 22/7! Samtidig viser korrespondanse fra justisdepartementet fra 2010, at de ikke har dommerforsikringer, for det er overført til DA. Allerede i 2002 skrev justisdepartemenetet i rundskriv G12-02 at dommerforsikringer skulle til DA. Justisminister Faremo bekreftet dette så sent som 9.3.2012 i svar til spørsål fra Sandberg i stortinget.

DA snakker derfor usant når de påstår at dommerforsikringer er vanskelig å finne grunnet Breiviks sprengning av justisdepartementet 22.7.2011. Slikt reduserer DAs troverdighet! En må anta at den relle årsaken til denne usannhet ligger i det faktum at mange dommere mangler dommerforsikring, slik faremo bekrefter, og at DA forstår at det kan blir et alvorlig problem for de rettsavgjørelser som allerede er avsagt. 		 
31 Eksempel på innsynsforespørsel vedr. dommerforsikrning, dommered og bestallingsbrev.  
32 Lagdomer Ellen Mo skriver i en mail av 20.2.2012 vedrørende dommerforsikringer at "jeg har selvsagt ikke operert som lagdommer uten bestalling eller embedsed" og videre "... at slike åpenbare feil ikke skjer." Lagdommer Mo er dermed av den oppfatning at mangel av slik ed og bestalling er å anse som en "åpenbar feil". Dette underbygger det syn adv. J.C. Elden viser til. Underlig nok synes det som om lagdommer Mo allikevel har dømt før dommerforsikring forelå i 2011.  
33 Nettavisen beskriver saken 7.3.2012. (PDF)

Leder av domstolsadministrasjoenn avdelingsdirektør Erling Moe snakker usant eller mot bedre vitende :

".... avviser at det finnes noen dommere som ikke har avgitt dommerforsikring.
[2 dager senere bekrefter justisminsiter Faremo at det for en rekke dommere mangler slik forsikring]
- Alle dommere skal avgi dommerforsikring. Det har også alle dommere gjort. Problemet er imidlertid at det ikke er alle dommerforsikringer som vi har arkivert, sier Moe.
[Mens justisdep. allerede i 2002 i rundskriv G12/02 bekrefter at dette mangler hos flere dommere]

Årsaken er at Domstoladministrasjonen ble opprettet i 2002. Før dette ble dommerforsikringer arkivert hos fylkesmenn eller i Justisdepartementet. Etter at Domstoladministrasjonen overtok denne oppgaven ble disse arkivene overført fra Justisdepartementet og fylkesmennene.
Etter at blant andre Berge har bedt om innsyn i disse dommerforsikringene så har det imidlertid vist seg at noen av disse dommerforsikringene mangler.
- Vi har nå gjort en stor jobb for å samle inn alle disse forsikringene som ble avgitt før 2002. Noen av disse har vi ikke funnet, og da har dommerne måttet avgi dem på nytt, sier Moe."

I kommentarutgaven til domstolsloven skriver Bøhn (2000,s.161) følgende: "Det er grunn til å tro at forsikring etter § 60 i en rekke tilfeller opp gjennom årene ikke er avgitt verken av embedsdommere eller andre"! Snakker avdelingsdirektør Erling Moe sant?! Spørsmål er sendt Erling Mo.

"Avdelingsdirektør Erling Moe avviser at det finnes noen dommere som ikke har avgitt dommerforsikring.
- Alle dommere skal avgi dommerforsikring. Det har også alle dommere gjort."

Et lite og tilfeldig utvalg av dommerforsikringer for lagdommere i Gulating lagmannsrett, Bergen, viser følgende:

Lagdommer, Svein Alsaker: Signert dommerforsikring, 22 mars 2012
Lagdommer, Rune Voll: Signert dommerforsikring 22 mars 2012
Lagdommer, Bjørn Lillebergen: Signert dommerforsikring 14 mars 2012
Lagdommer, Daniel Lunde: Signert dommerforsikring 14 mars 2012
Lagdommer, Håvard Romarheim: Signert dommerforsikring 14 mars 2012
  
34 Innsyn i dommerforsikringer! fra domstol.no. Men hvor er de manglende dommerne?  
35 En dommerforsikring er ikke avgitt før den er stemplet inn og datert hos Domstolsadministrasjonen. Uten stempel, ingen dommerforsikring! Dette henger sammen med krav til gl. § 31. Gyldighet oppstår i det øyeblikket de er kontrasignert av statsminister.

Det er en klar forskjell på å signere et dokument og avgi et dokument. Ordlyden i domstolloven § 60 krever at en dommer skal avgi en forsikring.En dommer kan signere på sin forsikring, men likevel er det først når den er mottatt og stemplet hos Domstolsadministrasjonen, at den formelt er avgitt. 		 
36 Nordlys omtaler dommerforsikrings saken. (PDF)  
37 Hensikten med dommerforsikring er beskrevet i Domstolslovens kommentarutgave, Bøhn, 2000 dl. § 60

- Alle dommere skal gi skriftlig forsikring som bekreftelse på at de samvitighetsfullt vil oppfylle sine pliketer
- Vilkår for å være dommer at man har dommerforsikring
- En rekke dommere har ikke avgitt forsikring
- Manglende dommerforsikring er absolutt opphevelsesgrunn
- Embedsed må avlegges jf gr. §21, for å vise kongen lydighet og troskap 		 
38    Grete Faremo svar av 9.3.2012, på spørsmål fra Sandberg i Stortinget (her oppdelt i punkter):

(1)
Domstolloven § 60 stiller krav om at alle dommere, unntatt meddommere og skjønnsmenn, skal avgi skriftlig forsikring. Denne må ikke forveksles med den embetsed som skal avlegges etter Grunnloven § 21. Forsikringer oppbevares av Domstoladministrasjonen og embetseder oppbevares ved Statsministerens kontor.

(2)
Jeg forutsetter i det følgende at spørsmålet gjelder dommerforsikring. Det domstoladministrative arbeidet ble 1. november 2002 flyttet ut av Justisdepartementet, og til den nyopprettede Domstoladministrasjonen(DA). Blant annet skulle omorganiseringen støtte opp om og synliggjøre utad uavhengigheten i dommerarbeidet.

(3)
Før opprettelsen av DA var det vekslende rutiner for innhenting og oppbevaring av dommerforsikringer. Den enkelte domstol hadde ansvaret for at nytilsatte dommere avga nødvendig forsikring. Før 1991 skulle forsikringer oversendes Justisdepartementet for oppbevaring. Fra 1991 til 5. juli 2002 var fylkesmennene rett adressat, før Justisdepartementet en kort periode fra 5. juli 2002 til 31. oktober 2002, igjen var ansvarlig for oppbevaringen.

(4)
Det går frem av Justisdepartementets rundskriv G-49/91 av 15. mars 1991 og G-12/02 av 5. juli 2002, at det var grunn til å sette spørsmålstegn ved den enkelte domstols rutiner når det gjaldt innhenting av dommerforsikringer. I begge rundskrivene ble det derfor minnet om plikten til å avgi forsikring. Domstolene ble også bedt om å sørge for avgivelse av eventuelt manglende forsikringer.

(5)
Fra og med 1. november 2002 har DA hatt ansvaret for dommerforsikringene. DA foretok i 2009 en kartlegging av journalførte dommerforsikringer. Det ble oppdaget mangler i dokumentasjonen, og DA iverksatte derfor flere tiltak. Blant annet tok DA kontakt med fylkesmennene, Justisdepartementets dokumentasjonssenter og ledere ved aktuelle domstoler, for å innhente manglende dokumenterte dommerforsikringer.

(6)
Jeg har fått opplyst fra DA at det per i dag mangler dokumenterte dommerforsikringer for 150 av 564 dommere. Dommerne dette gjelder, ble alle oppnevnt før 1. november 2002. Det kan ikke sluttes fra dette at vedkommende dommere ikke har avgitt forsikring.

(7)
Som nevnt har det opp gjennom årene vært vekslende rutiner for innhenting og oppbevaring av dommerforsikringer.

(8)
Den klare hovedregelen er uansett at selv dommer det hefter feil ved, blir stående, inntil de eventuelt oppheves ved anke eller domsresultatet endres etter gjenåpning. Jeg er kjent med at en avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett ble anket inn for Høyesteretts ankeutvalg 25. januar 2012. Saken omhandler blant annet manglende dommerforsikring. Høyesterett har ikke avgjort saken ennå.

(9)
Det er viktig at dommerforsikringer avgis på korrekt måte, og det er ikke heldig at det ikke uten videre kan dokumenteres at alle dommere i Norge har avgitt slik forsikring. Jeg er trygg på at DA er seg sitt ansvar bevisst, og gjør det som skal til for å rette opp i situasjonen.

Kommentarer :

Jf. (1) : Dommere skal avgi forsikring og denne er ikke det samme som ed. DA oppbevarer forsikring, statsministerens kontor oppbevarer ed

Jf. (3) : Ikke alle fylkesmennene eventuelt domstolene synes å ha vært klar over denne organiseringen. Vidar Mo hos Fylkesmannen i Hordalland uttrykte dette slik ved svar på innsynsforespørslel ved e-post av 16.03.2010til Klaus Knag:
”Her hos Fylkesmannen i Hordaland var vi når det gjaldt dommere, involvert i konstitusjoner samt reise- og flytteutgifter. Etter og ha undersøkt med kollegaer som var involvert i disse sakene så fikk jeg vite at dommerforsikringer ikke var en del av oppgavene hos oss. Det ble også sagt at dette var en oppgave som trolig ble utført enten av retten selv eller i Justisdepartementet.” Således sendte f.eks. Bergen Tingertt inn manglende dommerforsikringer 20.101.2003.

Jf. (4) : Domstolene er i 1991 og 2002 gjort oppmerksomme på plikten til at dommere har forsikring. Til tross for dette har ikke domstolene, departementet og DA pr. 2012 ordnet opp i dette og dermed grovt krenket sine tjenesteplikter.

Jf. (5) : Dette kan umulig stemme med fakta. I brev av 08.02.2010 med referansenummer 200900907-6 fra Domstoladministrasjonen til Klaus Knag, som svar på e-post av 16.10.2009, ble det gjort klart at:

”De resterende dommerforsikringene befinner seg ikke i våre arkiver i Domstoladministrasjonen eller i domstolene, og er mest sannsynlig å finne enten i Justisdepartementets arkiv eller i arkivene til Fylkesmannen hvor de ulike dommerne har hatt sitt virke, enten som alminnelige dommere, konstituerte dommere eller som dommerfullmektiger. DA henviser til de andre forvaltningsorganers arkiver for innhenting av dommerforsikring på de dommere som vi ikke oppbevarer dommerforsikringer for.”

Problemtisk blir det da at Justisdepartementet allerede i brev av 01.03.2010, skrev at ”Justilsdepartementet ikke lenger oppbevarer dommerforsikringer i våre arkiver og vi har derfor ikke anledning til å supplere eventuelt manglende dommerforsikringer.” Hvorfor skriver da DA at dommerforsikringer ikke finnes grunnet bombingen av justisdep. 22/7-2011? Det synes åpenbart at myndighetene søker dekke over dommere som ikke har dommerforsikringer!

Jf. (6) : " Det kan ikke sluttes fra dette at vedkommende dommere ikke har avgitt forsikring", og da kan det selvfølgelig heller ikke sluttes at vedkommende dommere har slik forsikring. Og en slik tvil, må komme søker om gjenopptagelse til gode! 150 dommerforsikringer forsvinner ikke bare plutselig. Det er all grunn til å anta at i alle fall en stor del av disse dommere ikke har underskrevet dommerforsikring, og de som har det har dømt før de fikk det.

Jf. (8) : Dommer kan endres ved gjenåpning.

Jf. (9) : Dommerforsikringer skal avgis på korrekt måte. 		 
39

Det blir hevdet som argument for at manglende dommerforsikring ikke er av betydning for resultatet gitt i dommen og dermed ikke grunnlag for å hevde dom som ugyldig.

Problemstillingen er vel ikke om dommeren ville ha dømt annerledes. Det blir jo som å hevde at en sjåfør uten sertifikat ikke hadde kjørt annerledes! Og derfor kunne fortsette kjøre, eller en lege uten bevilling hadde fortsatt operere.

Poenget er at loven sier dommere SKAL ha avlagt forsikring/ed før embete tiltredes, tilsvarende sertifikat SKAL være motatt/medbringes før du kjører bil eller bevilgning SKAL være mottatt før utøvelse av et yrke, eller som i Tromsøsaken, der en jusstudent ikke fikk advokatbeviling FØR han undertegnet ed.

Argumentet om at det hadde ikke gjort noen forskjell mener jeg er irrelevant. Med en slik argumentasjon hadde ingen trengt verken forsikring, ed, sertifisering, eller sertifikat. Da hadde "erfaring" vært nok. Poenget er ikke utfallet, men de formelle krav til et virke. Hva med eksamen? Om du følger en undervisning, men ikke går opp til eksamen slik at du ikke får vitnemål, kan du da praktisere?

Forsikring, ed, beviling, sertifikat, vitnemål er jo alle formelle profesjonskrav.

Tvl §24-8, (4) "Før forklaring gis, skal retten formane vitnet til å forklare seg sannferdig og fullstendig og gjøre klart for vitnet det ansvar som følger med falsk forklaring og forsikring. Retten spør deretter vitnet: « Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe? » Til dette svarer vitnet stående: « Det forsikrer jeg på ære og samvittighet. »"

Hva om vitnet sier "Det forsikrer jeg ikke" eller "Jeg nekter forsikring" Hva skjer da? Får de fortsette vitne eller blir de dømt for forakt av retten? Hvorfor er det ikke forakt for retten når en dommer ikke har avgitt forsikring? Det følger jo av loven at de skal ha avlagt slik? Slik jeg ser det er manglende dommerforsikring forakt for rettsinstituttet!

En sa det slik: "...det er så fortvilende å finne ut at ikke dommerene i saken(e) hadde dommerforsikringen sin i orden.Tanker jeg har etter dette, hva i huleste er dette for teater? Hva er det for skuespill de bedriver? Finnes det ikke lenger noen form for ære? Ikke en gang hos en dommer, som er satt der for å dømme for folket."

Dl. § 206 tar for seg vitners plikt til å avgi forsikring :
"Negter et vidne at avgi forklaring eller at avlægge forsikring, og det ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, kan det straffes med bøter og paalegges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt. Straffes med bøter kan dessuten den som i en sak om utlegg eller arrest forsettlig unnlater å gi namsmyndigheten opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12.
Straf og erstatningsansvar kan ikke ilægges mer end to ganger, om negtelsen gjentages i samme sak eller overfor væsentlig samme bevisgjenstand."

Strpl. §131tar for seg vitneforklaringer i straffesaker. Også her er det snakk om forsikring :
"Før forklaring avgis, spør rettens leder vitnet: « Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe? » Til dette svarer vitnet stående: « Det forsikrer jeg på ære og samvittighet. »"

Både tvl. § 24-8, dl. § 206 og stpl. § 131 omhandler de samme prinsipper rundt avgivelse av forsikring som det vi ser ved dommerforsikring etter dl. § 60 og for meddommere etter dl. § 100.

Manglende forsikring her, fører til at man ikke kan være vitne i retten og avgi gyldig forklaring. Uansett hva man forklarer har det ikke verdi før forsikring er avgitt i forkant.Ja man får ganske enklet ikke forklare seg før forsikring er avgitt! Det samme prinsipp må gjelde for dommere, ingen dommerforsikring, ingen verdi på dommergjerningen,dvs. dom ugyldig. Uten forsikrning kan verken vitner eller dommere tilføre en sak noe av verdi, vi snakker nullitet!

 
40 Utfra det justisminister Faremo svarer (38 over), må en legge til grunn at leder av domstolsadministrasjonen, (DA) avdelingsdirektør Erling Moe, (33 over) snakker usant når han påstår alle dommere har dommerforsikring. Videre synes DA snakke usant når de i en rekke mailer gir 22/7 ansvaret for at de ikke har oversikt over arkivene for dommerforsikringer. Faremo beskriver klart (38 over) at DA i Trondheim, hadde ansvaret for oppbevaring av disse forsikringer fra okt. 2002, og ikke justisdepartementet som ble sprengt i 2011!

I sum viser dette at DA snakker usant og at en rekke dommere ikke har dommerforsikring og således har avsagt dommer som må anses ugyldige og annuleres! 		 
41 Jeg ser for meg følgende scenario: Folket har avslørt at minst 150 leger ikke har autorisasjon, men at de har operert i en årrekke. Helseminister Erichsen avgir følgende svar til en Stortingsrepresentant: Det er uheldig at 150 leger mangler legelisens, men de er sikkert flinke leger og jeg regner med at Helsetilsynet gjør sitt beste for å ivareta pasientes helse. Hvilke reaksjoner ville ikke et slikt svar ha medført?

Eller denne: 150 bilførere har avlagt alle prøver men ennå ikke fått sertifikat. De stoppes i en kontroll, og kan ikke fremvise sertifikat. Hva hadde politiet gjort?

Er det greit at dommere / DA / Høyesterett sier at fordi det er så mange så er lovbrudd greit?

I kommentarutgaven til dl. §60 gjør Bøhn det samme (se også pkt.44 under). Han argumenterer med at dommerforsikring er påkrevet, men konkluderer så med at fordi det gjeler då mange og konsekvensene er så store så er disse lovbrudd greit!! En slik beskyttelse av sine egne kollegaer er ikke akseptabelt.		  
42 En rekke dommere nekter avlegge ED fordi de har avlagt ED og troskap til Frimurerordenen. De setter troskap til Frimurerordenen over troskap til konge og fedreland. Er det greit?  
43 Fra domstolsadministrasjonen: - PDF
"DA overtok det administrative ansvaret for domstolene fra 1. november 2002. Før dette tidspunktet lå ansvaret hos Justisdepartementet, dette inkluderte også oppbevaring av dommerforsikringer. Justisdepartementet delegerte ansvaret for oppbevaring av forsikringer til fylkesmennene. For dommere som ble oppnevnt i perioden forut for 2002 foreligger det i dag ikke et komplett samlet arkiv over avlagte dommerforsikringer. Det har ikke latt seg gjøre å finne igjen alle dommerforsikringer fra tiden før DA fikk ansvaret, og noen dommere som man ikke har funnet forsikringer til, har derfor signert nye forsikringer. til erstatning for forsikringer som det ikke har vært mulig å spore opp. Det betyr at enkelte forsikringer kan være datert etter at dommeren faktisk tiltrådte. Dette betyr altså kun at man ikke har funnet tidligere avgitte forsikringer for disse dommerne."

Kan man ikke fremvise dommerforsikring, så har man ikke dommerforsikring. En bilfører uten sertifikat kan ikke si at "Det har jeg mistet", en lege uten autorisajon kan ikke si "Den har jeg mistet"! Begge ville umiddelbart blitt straffet og legen fratatt mulighet for å arbeide som lege. Det samme må gjelde dommere.Dersom stemploing på selve forsikringen ikke hadde vært nødvendig, så er det grunn til å spørre hvorfor høyesterett skyndte seg stemple sin 17.1.2012. Der var det tydeligvis ikke nok å stemple følgebrevet. Uansett må da følgebrev fremlegges. 		 
44 Anders Bøhn - Borgarting om dl § 60. Merknad for alle - lov-19150813-005 § 60 Anders Bøhn, 06.03.2012 kl. 13:35

Domfeltes anke over Gulating lagmannsretts dommer 21. og 22. november 2011 i straffesak LG-2011-53060 gjaldt saksbehandlingen, lovbruken under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Som saksbehandlingsfeil var anført manglende dommerforsikring etter domstolloven § 60. (Anførselen er ikke nevnt i ankeutvalgets beslutning i saken.) Høyesteretts ankeutvalg så ikke grunn til at anken burde behandles: Se beslutning HR-2012-417-U: «Høyesteretts ankeutvalg finner enstemmig at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre grunner tilsier at anken blir fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323. Anken tillates derfor ikke fremmet.»
En anke til Høyesterett over dom i straffesak krever samtykke fra ankeutvalget for å bli realitetsbehandlet, og «Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken prøvd i Høyesterett», jf. § 323 første ledd andre punktum. En slik beslutning innebærer altså ikke nødvendigvis at det er klart at ankegrunnene ikke hadde noen mulighet til å føre fram. Og som Bjerke mfl. Straffeprosessloven II side 1155 skriver, har en beslutning hvor Høyesteretts ankeutvalg nekter en anke fremmet uten å ta stilling til realiteten, begrenset rettskildeverdi, jf. Rt. 2009 side 780 (avsnitt 32).
Men dersom det skulle være slik at manglende dommerforsikring kunne føre til opphevelse av en dom, må man trygt kunne si at «avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak» tilsa henvisning av saksbehandlingsanken. Problemstillingen er klarere enn i saken i Rt. 2009 side 780, der det også var andre momenter som gjorde at en tidligere ankeutvalgsbeslutning ikke fikk betydning. Etter min mening må beslutningen i ankesaken her forstås slik at ankeutvalget mente det var klart at denne innsigelsen mot lagmannsrettens dom, manglende dommerforsikring, ikke kunne føre fram.

Anders Bøhn 6. mars 2012 		 
45 Jf rundskriv G12-02 fra justisdepartementet av 5.7.2002, sendte Bergen Tingrett nye dommerforsikringer for alle sine dommere til domstolsadministrasjonen (DA) fordi dommerne manglet slik i DA sine arkiver. Med andre ord, det fantes ikke gyldige forsikringer for disse dommere! Således avsa f.eks. tingrettsdommer Ove Kjell Hole :
dommer uten å kunne fremvise slik forsikring! Ved Bergen Tingrett har dommerne opp gjennom årene hatt en rekke krangler! Dommer Hole har også tidligere blitt omtalt i BT. 		 
46 Eksempel på bestiling av embedsed og bestallingsbrev fra statsministerens kontor!  
47 Embedsed og gl. § 21 og § 31

En embetsed er iflg grunnloven ikke riktig før den er kontrsignert, jf Grunnloven § 31, første pkt:
”Alle af Kongen udfærdigede Beslutninger skulle, for at blive gyldige, kontrasigneres.”

Mao. underskrevet av Kongen, evt. representant for kongen (statsminister). Kontsignatur er altså en signatur og ikke et stempel. I domstolovens kommentarutgaven s.192 står det : "Her slår- Grunnloven fast at Kongens beslutninger alltid må være medunderskrevet av statsministeren for å bli gyldige.". Kontrasignaturen er også en gyldighetsbetingelse. Kommentarutg. s. 193: "I 1911 ble §31 endret. Da ble det ettertrykkelig slått fast at kontrasignaturen var en gyldighetsbetingelse". Ingen signatur, ingen gyldighet. En må da legge til grunn at dommere uten signatur ikke har gyldig ed, og dermed ikke kan sette lovlig rett!

Også grunnlovens § 21 kommer inn her:
"Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab..."

I domstolovens kommentarutgaven s.152 står det : "10. Emhetseden understreker og innskjerper de tjenesteplikter og det tjenesteansvar som følger av utnevnelsen til et emhete. Et forslag om a oppheve vilkåret om edsavleggelse for a kunne innsettes i emhete, ble forkastet ved votering i Stortinget I. mars 1922 og 16. mars 1976."

Så sent som i 1976 ble kravet om avlagt embedsed opprettholdt av stortinget som krav for å inneha embete som dommer!

I Rettsnorge.no, skriver jurist Herman Berge mer om dette:

Bredo Morgenstierne er blant mange jurister ansett som den fremste guruen på statsrett i Norge. Derfor skal du merke deg hva han skriver i sin ”Lærebok i Den Norske Statsforfatning”, tredje utgave (1926), Bind I, s. 167 flg, om betydningen av kontrasignaturen på eksempelvis bestallinger:

”…grundloven har tillagt kontrasignaturen den betydning, at den utgjør en betingelse for gyldigheten av Kongens beslutninger.

Kontrasignaturens eller medunderskriftens betydning maa da formentlig her være den samme, som hvor et særskilt dokument (bestalling, kgl. proposition o.s.v.) utfærdiges: statsministeren indestaar for optegnelsens eller originaldokumentets overensstemmelse med Kongens beslutning.

Det følger av det forklarte, at kontrasignaturen efter vor forfatning knytter sig til de formelle, ikke til de reelle sider av Kongens beslutning, og særlig – som allerede tidligere berørt – ikke medfører noget andet ansvar for indholdet av Kongens beslutning end det, som alle Kongens raadsmedlemmer har.

Til beslutningens formelle side hører imidlertid ikke bare, at originaldokumentet stemmer med Kongens virkelige beslutning, men ogsaa at denne beslutning er fattet i de av grundloven foreskrevne former. Det er da vistnok best stemmende med grundlovens mening med kontrasignaturen, at denne ogsaa skal indeholde en bevidnelse herom.

En selvstændig betydning faar dog dette ansvar alene ved de originaldokumenter, som har form av en utfærdigelse (embetsbestallinger o.s.v.). Disse dokumenter bærer nemlig selv intet præg av de former, hvori beslutningen er tilblitt, og den utenforstaaende maa derfor i kontrasignaturen kunne se en betryggelse for, at alt i saa henseende er i orden.”

og videre:

”Kontrasignaturen fremtræder nemlig her fortrinsvis som en bekræftelse paa, at disse faktiske oplysninger er overensstemmende med sandheten.”

Morgenstierne redegjør her for kontrasignaturens betydning og hva den reelt innebærer for borgerne; en garanti for gyldigheten av kongens beslutninger; at statsministeren (og kongen) innestår for dokumentets gyldighet; at dokumentet (bestallingen) er blitt til i tråd med grunnlovens regler, hvilket bevitnes med signaturen; samt at signaturen har en vesentlig betydning nettopp for embetsbestallinger.

Jeg lar Frede Castberg i hans ”Norges Statsforfatning I”, tredje utgave (1964), s. 242 flg. si noen ord om konsekvensene av slike konstitusjonelle formfeil:

”Bortsett fra de tilfelle da en vesentlig formfeil beror på en ren inkurie, som kan rettes, må derimot rettsvirkningen av en slik feil være at kongens beslutning blir ugyldig. Da formreglene er gitt til sikring av almene interesser, og ikke bare til beskyttelse av det enkelte, nærmest interesserte rettssubjekt, må ugyldigheten være absolutt, - ikke bare relativ. Det vil si at den kan gjøres gjeldende av alle som har en rettslig interesse av å påberope seg ugyldigheten. Hvis kongen for eksempel har foretatt en embetsutnevnelse eller sanksjonsmeddelelse utenfor statsråd, er beslutningen ugyldig overfor alle og enhver. En lov som er sanksjonert på denne måten, er overhodet ikke kommet gyldig i stand. Og beslutningen kan ikke betraktes som gyldig helt til ugyldigheten blir gjort gjeldende, eller endog til den blir fastslått ved en ny statsakt. Ugyldigheten må anses for å være til stede helt fra først av (ex tunc), ikke først (ex nunc) fra det øyeblikk da den på den ene eller den annen måte blir gjort gjeldende eller blir konstatert.”

Den videre konsekvens av en slik ugyldighet blir vurdert slik av Castberg:

”En beslutning som lider av en vesentlig formfeil, kan, tross ugyldighet medføre ansvar for staten etter folkeretten eller etter erstatningsrettslige grunnsetninger i den interne rett. En ugyldig kongelig beslutning, som faktisk volder en annen stat eller en privatmann skade, kan tenkes å pådra staten erstatningsplikt henholdsvis etter folkerettens eller den interne retts regler.”

Kort sagt så redegjør Castberg for at en embetsutnevnelse (beskikkelse / bestalling / autorisasjon) som er signert av Kongen og kontrasignert av statsministeren, er ugyldig dersom statsråden ikke på forhånd – altså før signering og kontrasignering – har innhentet og deretter fremlagt for Kongen i statsråd en signert embetsed. Formreglene i grunnloven er gitt for å sikre allmennheten, og dersom disse regler skulle være krenket, vil enhver – i vårt tilfelle – bruker av domstolene kunne gjøre ugyldigheten gjeldende. Med andre ord vil enhver part i en rettstvist, eller i tidligere avgjorte rettstvister, være berettiget til å gjøre ugyldigheten gjeldende, dette ved bl.a. å anføre at vedkommende dommers handlinger eller avgjørelser er å regne for nulliteter som følge av at han/hun ikke er embetsmann, dette som en direkte følge av de ovennevnte grunnlovskrenkelsene omkring utnevnelsen av ”dommeren”.

  
48 Konsekvenser av manglende dommerforsikring
Av Heidi Renate Bahr

Det fremgår av grunnloven at dommerforsikring skal avgis før dommeren tar sete. Videre fremgår det av domstolloven § 60:

«Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til domstoladministrasjonen eller til fylkesmannen for så vidt gjelder forsikring for dommere i forliksrådet. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde»

I tilsvaret til Per Sandbergs skriftlige spørsmål sier Justisminister Grethe Faremo dette om dommerforsikringer:

«Det er viktig at dommerforsikringer avgis på korrekt måte»

«Korrekt måte» er at justisministeren skal legge frem den signerte dommerforsikringen for Kongen i statsråd, og deretter skal Kongen signere og statsministeren kontrasignere bestallingsbrevet – som er det dokumentet som viser at dommeren lovlig kan ta sete.

Pr. 9. mars 2012 mangler fremdeles 150 dommerforsikringer. Det er imidlertid bekreftet at Domstoladministrasjonen (DA) forut for dette har bedt dommere om å avgi nye forsikringer som erstatning for de som har kommet bort, evt. som ikke er avgitt. Disse er imidlertid ikke avgitt på korrekt måte, og kan derfor ikke tjene som et gyldig dokument.

Dommerforsikring må regnes som avgitt fra den dagen den er stemplet. Domstoladministrasjonen hevder imidlertid at forsikringer i noen tilfeller følger som vedlegg til arbeidsavtaler, og at det bare er ett av dokumentene som blir stemplet. Her må man i så fall be om kopi av en stemplet arbeidsavtale for å avgjøre når forsikringen skal regnes som avgitt. - men som nevnt ovenfor: er ikke forsikringen avgitt på korrekt måte er den ikke gyldig.

Dersom en dommer ikke har gyldig dommerforsikring har ikke retten vært rett sammensatt. Da kan man kreve opphevelse av rettsavgjørelsen og erstatning for økonomisk tap, eller at saken blir gjenåpnet.

Dette sier Justisministeren om opphevelse og gjenåpning av rettsavgjørelser:

«Den klare hovedregelen er uansett at dommer det hefter feil ved, blir stående, inntil de eventuelt blir opphevet ved anke eller domsresultatet endres etter gjenåpning»

Dette betyr at det ikke er noen automatikk i at rettsavgjørelser blir annullert som følge av manglende dommerforsikring (konstitusjonelle formfeil), men at det blir opp til hver enkelt å kreve saken sin opphevet eller gjenåpnet.

Den juridiske og politiske problemstillingen blir imidlertid hva som skal skje med andre rettsavgjørelser fra en dommer som ikke var dommer likevel? Det riktige – også av hensyn til at borgerne skal ha tillit til domstolen - er utvilsomt å annullere alle rettsavgjørelser hvor vedkommende «dommer» har vært involvert, samt ta konsekvensene av hva dette medfører. Og i og med at de færreste dommere har avgitt dommerforsikring på korrekt måte, kan dette bety at alle rettsavgjørelser fra flere tiår tilbake må annulleres. Dette igjen betyr i så fall at Norge som demokrati kan stå uten personer med dømmende myndighet – iallefall inntil nye dommere blir utnevnt på konstitusjonelt riktig måte.

Etter 22. juli 2011 viste hele Norges befolkning at vi ønsker demokrati. Et fungerende demokrati forutsetter imidlertid at borgerne har tillit til domstolen, og derved blir det også svært viktig at både myndighetene og domstolen håndterer konsekvensene av manglende dommerforsikringer på en smidig måte, både for den individuelle borger og for samfunnet som helhet. 		 
49 Fra EMK:
Dette sitatet fra saken mellom ZLÍNSAT, SPOL. S R.O. v. BULGARIA fra 2006, MÅ dere merke dere. Her sier Menneskerettsdomstolen:

"It was likewise unsigned. As there was thus no individual responsible for the truthfulness of the conclusions in the expert reports, they could not be deemed reliable."

Med andre ord; der det fremkommer usignerte avgjørelser har man ingen notoritet [etterprøvbarhet] over forholdet. Dermed er den ikke "pålitelig" og kan heller ikke etterleves. Dette gjelder også i forhold til dommerforsikringer. Dommerforsikringer som mangler notoritet er heller ikke pålitelige og skal derfor ikke legges til grunn. 		 
50 Her er Menneskerettsdomstolens krav til sine dommere:

EMK Art 21. Embetskrav

1. Dommerne skal ha høy moralsk karakter og må enten sitte inne med de kvalifikasjoner som kreves for å bli utnevnt til høye juridiske embeter, eller være rettskyndige personer med anerkjent kompetanse.

2. Dommerne skal ta sete i Domstolen som privatpersoner.

3. I sin embetsperiode skal dommerne ikke delta i noen virksomhet som er uforenlig med deres uavhengige og upartiske stilling, eller med de krav et heltidsembete medfører. Alle spørsmål som oppstår ved anvendelsen av dette avsnitt skal avgjøres av Domstolen. 		 
51 I saken om SOS Rasisme, og massivt medlems juks i den hensikt og oppnå stats støtte. De manglet passord så de kunne ikke åpne computere og det var ikke måte på unnskyldninger for at de ikke kunne dokumentere sine påståtte medlemmer som dannet grunnlag for støtte for en rekke år bakover. Ren svindel med andre ord.

Saken har en parallell, de Norske domstoler. De kan heller ikke gjøre rede for sine "medlemmer/dommere" for et utall av disse mangler de "innmeldingen/Forsikringen" fra, så de kan ikke dokumentere at disse har vært medlemmer/dommere, for den perioden de forlanger statstøtte/rettskraftige dommer for. Ren svindel med andre ord, bare men langt større konsekvenser for enkelt mennesker og Norge, en noen millioner til svindlere i SOS Rasisme. 		 
52 Her er svaret fra Per Sandberg knyttet opp mot Faremo sin redegjørelse 9.3.2012 (se 38) over). Sandberg skriver:

"Svaret fra statsråden er urovekkende og er kritikk til DA. Vi vil følge dette opp. Hvis det er sendrektighet i systemet som er årsaken, og at det er gitt både ED og forsikring må dette fremskaffes. Å produsere nye dommerforsikringer er ikke godt nok." 		 
53 Rundskriv G49/1991

I rundskriv fra justisdepartementet av 15.3.1991 om "Delegering av dommerfulmektigstillinger" av 15.3.1991 beskrives det følgende:

"Etter domstolslovens § 60 skal alle dommere avgi forsikring. Dette synes ikke være praksis i dag ved alle embeter.... Forsikring skal semdes til fylkesmannen. En minner for øvrig om at dette også gjelder embetsdommere..... Ved tilsetting skal dommerfulmektigen ha et eksemplar av den til enhver tid gjeldende dommerfullmektigavtale og et tilsettingsbrev....."

Vedlagt rundskrivet er eksempler på dommerforsikring samt eksempel på tilsettingsbrev eller såkalt bestallingsbrev. 		 
54 Eksempel på bestallingsbrev/tilsetningsbrev  
55 Rundskriv G12/2002

I rundskriv fra justisdepartementet av 5.7.2002 skriver departementet følgende:

"Det er et vilkår for å kunne gjøre tjeneste som dommer at man har avgitt dommerforsikring jf. domstolsloven § 60. .... Justisdepartementet har per i dag ikke laget rutiner for utsendelse av skjemaer for dommerforsikring ved tilsettelse av dommere.... Forsikringen sendes i dag fra domstol til fylkesmann. Dette synes ikke være praksis ved alle embeter per i dag, og det er grunn til å anta at det er domstoler med dommere og dommerfullmektiger som ikke har avgitt dommerforsikring....Forliksrådets medlemmer er dommere" 		 
56 Domstolsadministrasjonen lyver

Jf rundskriv G49/91 fra justisdep i 1991:
"Etter domstolslovens § 60 skal alle dommere avgi forsikring. Dette synes ikke være praksis i dag ved alle embeter."

Jf. rundskriv G12/02 fra justisdep. i 2002:
"... det er grunn til å anta at det er domstoler med dommere og dommerfullmektiger som ikke har avgitt dommerforsikring."

DA påstår i dag at disse er avgitt den gang men kommet bort! Kan vi ha en domstolsadministrasjon som lyver??

DA prøver innbille folk at forsikring er avgitt men kommet bort. Sannheten er at mange domere ikke har avgitt slik forsikring og følgelig ikke er gyldige domere! 		 
57 Fra domstolsadministrasjonen om dommerforsikringer. DA snakker usant!  
58 Dato for dommerforsikring stemmer ikke med kontrasignatur!!  
59 Instilling fra Justiskommiteen

Justisminister Knut Storbergets svar av 25. juni 2010 på spørsmål fra stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr om statsråden vil ta initiativ overfor Stortinget ved å forby bruk av symboler som hijab, kors eller andre religiøse og politiske symboler i norske domstoler. Justisministeren svarte følgende:

«Jeg vil først understreke betydningen av at domstolene og dets dommere til enhver tid har høy tillit i samfunnet. Dommere skal utøve sin dommergjerning på en måte som inngir tillit og respekt. Det følger videre av de etiske prinsippene for dommeradferd at en dommer skal opptre slik at det ikke med rimelighet kan stilles spørsmål ved dommerens nøytralitet. Domstolene skal i første rekke ivareta denne tilliten gjennom å treffe korrekte, velbegrunnete og forståelige avgjørelser til riktig tid. Domstoler og dommere skal være objektive og nøytrale. Dette objektivitetsidealet er norske dommere seg svært bevisst. Måten retten og dommerne fremtrer på, kan ha betydning for tilliten. Dersom religiøse eller politiske symboler benyttes i retten, kan dette i noen saker skape mistanke om at religiøse eller politiske holdninger påvirker avgjørelsen, med den følge at tilliten til domstolen blir svekket. Spørsmålet om adgang til å bruke religiøse og andre symboler i retten kan reguleres av Stortinget ved lov. Jeg mener det er et tungtveiende hensyn at mest mulig like retningslinjer legges til grunn når det gjelder bruk av religiøse hodeplagg og symboler i politi og domstol. Som kjent er det ikke åpnet for bruk av hijab i politiet. Jeg vil sette meg nøye inn i Domstolsadministrasjonens styrevedtak og den nærmere begrunnelsen for dette, for å legge saken fram for Stortinget på egnet måte.»

Interesant sett opp imot alle de dommere som ikke har dommerforsikring!		  
60 Frede Castberg i hans ”Norges Statsforfatning I”, tredje utgave (1964), s.242 er tydelig på at en embetsutnevning i strid med Grunnloven,er en nullitet. Les hva han skriver:

"Hvis kongen for eksempel har foretatt en embetsutnevnelse eller sanksjonsmeddelelse utenfor statsråd, er beslutningen ugyldig overfor alle og enhver. ... Og beslutningen kan ikke betraktes som gyldig helt til ugyldigheten blir gjort gjeldende, eller endog til den blir fastslått ved en ny statsakt. Ugyldigheten må anses for å være til stede helt fra først av (ex tunc), ikke først (ex nunc) fra det øyeblikk da den på den ene eller den annen måte blir gjort gjeldende eller blir konstatert.” 		 
61 Dommeres sidegjøremål. Her fra Lagdommer Svein Alsaker.  
62 Noen hevder mangel på dommerforsikring og embetsed ikke er gjennåpningsgrunn og ikke gjør at rettskjennelser må anuleres fordi de er nulliteter. En slik kritiker er Ole Andreas Thrana. Han henviser i Jussportalen.no, 16.3.2012 til 3 avgjørelser han mener underbygger sitt syn:

1. Ikke brudd på EMK i "Lundquist v. Norway" (application no. 67154110) der Herman J. Berge var klagers representant, ble brudd på dl. § 60 påberopt som brudd på EMK.

      Det synes ikke være noen direkte sammenheng mellom dl. §60 som brudd på EMK
      og at brudd på dl. §60 fører til anulasjon. I brevet fra EMK nevnes ingen diskusjon
      overhodet! For øvrig finnes ikke saken Thrana viser til i EMK under saker mot Norge!

2. Ikke opphevelsesgrunn I HR-2012-417-U, 24. februar 2012 (straffesak mot tidligere advokat Marius Reikerås) konkluderte Høyesterett enstemmig med at brudd på dl. § 60 ikke er en opphevelsesgrunn jf. strpl. § 343.

      Som det meget klart fremgår av høyesteretts beskrivelser tar de ikke stilling til saken i det hele tatt.
      Den avvises bare hele saken. Dette kan ikke tas til inntekt for at HR enstemmig uttaler at brudd
      på dl. 60 ikke er opphevelsesgrunn. Tvertimot er kjennelsen ubegrunet, noe som vel strider mot loven!

3. Borgarting 5. mars 2012 i sak LB-2011-131396, jf. tvisteloven § 29-21.Fra dommen:

"A har påstått tingrettens dom opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil. Hun har anført at tingrettsdommer Tore Hagen ikke har avgitt dommerforsikring, jf domstolloven § 60, og at dette er en absolutt ugyldighetsgrunn fordi han manglet de formelle krav som stilles til en dommer. Det er ikke nærmere opplyst eller dokumentert hvorvidt tingrettsdommer Hagen på tidspunktet for sakens behandling i tingretten hadde avgitt nevnte forsikring. Lagmannsretten må etter dette anse at spørsmålet om dommeren har avgitt slik forsikring står ubesvart."

      Lagmannsretten gjør ingen vurdering og tar dermed ikke stilling til evt. dommerforsikring her.

Konklusjon:
Så langt finnes det intet som tilsier at manglende dommerforsikringer IKKE fører til anulasjon. Loven og de dommer som klart vurderer dette tilsier anulasjon. De premisser Thrana legger til grunn diskuterer ikke brudd på dl. § 60.		  
63 En kjennelse skal begrunnes jf. HR-2010-01703-S

I kjennelse 19. desember 2008 – Rt. 2008 side 1764 – fastslo Høyesterett i storkammer at alle beslutninger om å nekte anke til lagmannsretten fremmet etter straffeprosessloven § 321 andre ledd skal begrunnes. Dette bygde på FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14 nr. 5, jf. avgjørelse 17. juli 2008 fra Human Rights Committee (FNs enneskerettskomité eller Menneskerettskomitéen) i den såkalte Restauratørsaken, Communication No. 1542/2007.

Underlige blir det da når høyesterett i 2009 avsier en kjennelse og det uten å begrunne denne! 		 
64 I Trømsøsaken, der en jusstudent Truls Bjørvik, ikke fikk eksamenspairer fordi han nektet underskrive en ed fremkomer det en rekke interesante beskrivelser! (tekst-pdf) De også dom i lagmannsretten om denne.

"FrP'er Anders Anundsen tok saken opp i spørretimen i fjor høst, og fikk dette svaret fra statsråden (Tora Aasland) : 
"Eden synes å bygge på historie og tradisjoner, og den fremstår som et uttrykk for at juristene skal utøve sin profesjon etter visse etiske prinsipper. Den synes ikke å ha et politisk eller religiøst innhold, eller å innebære at studenten må gjøre noe som etter vanlig rettsoppfatning oppfattes som krenkende. Kravet om edsavleggelse er hjemlet i eksamensforskriften som universitetet selv fastsetter. Studentene skal ved semesterregistrering bekrefte at de er kjent med eksamensforskriften og at de vil følge reglementet. Kravet om edsavleggelse fremstår som rimelig og påregnelig, og synes ikke å være i strid med andre lover og regler."

Med andre ord, dette er å regne som en ED! Ikke avlagt, ingen eksamenspairer, og dermed ingen juridikum... altså kan han ikke opptre som advokat! Prinsippet er helt identisk med dl. §60 for dommere. 		 
65 Domstolsadministrasjonen(DA) og dommerne ble klar over at det var avslørt manglende dommerforsikringer og embetseder i slutten av januar 2012. I alle fall var det på dette tidspunkt, at folk begynte å reagere ovefor DA.

Rettstilstanden i forhold til manglende dommerforsikringer og embetsed, kan oppsummeres slik med skille før og etter januar 2012:

Før januar 2012: En entydig og samlet rettspraksis konkluderer med at ulovlig sammensatt rett, utgjør en ubetinget opphevelsesgrunn. Dette fremkommer også av loven, jf eks tvl § 29-21 (2) bokstav b.

Etter januar 2012: Rettsvesenet konkluderer med at så lenge ulovlige dommere ikke har hatt innvirkning på dommens innhold, så skal den ugyldige dommersammensetningen ikke tillegges vekt.

Dette viser at når dommerne blir avslørt, så løser de problemet med å heve seg over loven. Dette er etter min mening, fullstendig uholdbart og raserer tilliten til vårt rettsvesen.

Dommerne får et enormt forklaringsproblem, for hva har egentlig innvirkning på en dom? Og enda viktigere, hva som evt. har innvirkning på en dom er en ANNEN PROBLEMSTILLING enn at retten er ulovlig sammensatt!

En lege som oprerer uten lisens bryter loven i mangel av lisens, ikke i evt. mangler ved operasjonen. Det er åpenbart en sammenblanding av brudd på formalitetskrav og evt faglig kvalitet. En slik tåkelegging tyder på at man har en dårlig sak.

Lovgiver representerer folkets vilje gjennom å bli valgt inn på Stortinget. Lovgiver (stortingsrepresentantene) er folkets ombudsmennn og kvinner og har fått dette privilegiet gjennom å være den lovgivende makt. Folket, gjennom Stortinget, har utvetydig lovfestet at en ulovlig sammensatt rett, skal medføre en ubetinget opphevelse av dommen, jf tvl § 29-21(2) bokstav b.

Nå er dommerne selv tatt i å bryte loven gjennom manglende dommerforsikringer og embetsed. Om dommerne nå trosser egne lovbrudd, trosser de i realiteten Stortinget og dermed folket. Et slikt situasjon, kan ikke Norge leve med. 		 
66 Artikkel i Dagsavisen Grove rettsikkerhetsbrudd skjer daglig!.  
67 Ot.prp. nr. 44 (2000-2001)

"En av rettssikkerhetsgarantiene i artikkel 6 er det enkelte individs rett til å få avgjort saken av «en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov»".
Og opprettet ved lov er en domstol når dommeren har dommerforsikring og embetsed i orden! En dommer uten dette bryter rettsikerhetsgarantien.

"Kravet til domstolenes uavhengighet gjelder både i forhold til den lovgivende og den utøvende makt. Denne uavhengigheten må være synbar for andre, og særlig viktig er dette for den/de parter som er involvert i en rettssak. Det er med andre ord ikke nok at dommeren selv føler seg uavhengig. Det samme gjelder konvensjonens krav om upartiskhet; dommeren må framtre som upartisk. Menneskerettsdomstolen synes i sin praksis å ha knyttet kravet om uavhengighet særlig til tre forhold; utnevnelsesprosedyren for dommere, varigheten av dommernes utnevnelse og om det foreligger garantier mot press fra utenforstående."

Med andre ord, måten utnevnelsesprosedyren skjer på, at forsikring/ed er underskrevet og kontrasignert ihht lov, er av avgjørende betydning for domstolens uavhengighet og for rettsikkerhetsgarantien. Det er ikke nok at dommeren mener seg uavhengig, han må fremstå som uavhengig. Det gjør han ikke før han har avlagt forsikring og ed, ihht lov, om en slik uavhengighet! Her i Dagsavien. Gjennomgående for Ot.prp. ne. 44 er

Gjennomgående til Ot.prp. nr. 44 er kravet til domstolene tillit i befolkningen. Særlig er dette nevnt i kap. 8 vedr. utnevnelse av domere.		  
68 Eksempel på krav om gjenåpning av sak fra Bergen Tingrett ved dommer Hole, bla. begrunnet i dl. § 60, men også i inhabilitet/forutinntathet jf. fvl. §6, dl.§116 og mangler ved påstandsgrunnlaget jf. tvl §11-­2, 1)  
69 Mangeårig dommer i EMD, Sverre Erik Jebens, har 12.3.2012 signert dommerforikring og fått den kontrasignert (stemplet) 13.3.2012. Med andre ord han har sittet uten slik i EMD fra han begynte der 1.11.2004. Før det lagdommer i Frostating lagmannsrett. Hvorfor den plutselige innlevering av slik forsikring nå når han går av i EMD? Antagelig forstår de fleste dommere at en alvorlig sak er under oppseiling grunnet manglende dommerforsikringer.  
70 Leder av justiskomiteen, Per Sandberg, sier til TV2 18.3.2012 at han mener situasjonen rundt dommerforsikringer er uholdbar og ber justisministeren rydde opp i rotet! (pdf kopi)  
71 Fra instillingsrådet for dommere.  
72 Samfunsmagasinet med artikkel om dommered og forsikring. (Kopi - pdf)  
73 Domstolsadministrasjonen sitter på embetseder som skulle vært ved Statsministreens kontor:
"Vi viser til din innsynsforespørsel vedr embetseder og midlertidige svar fra vårt postmottak og fra Erling Moe. Innsyn er gitt - se vedlagte filer med embetseder for Jarle Golten Smørdal og Rolf Strøm. Vi har ikke embetsed for Svein Alsaker i vårt arkiv" 		 
74 Grete Faremo har idag 20.03.2012 svart Justiskommiteen i forhold til Per Sandberg tileggspørsmål:

Grete Faremo: "Det er Domstoladministrasjonen som har ansvaret for dommerforsikringene. Som redegjort for i mitt svar til spørsmål nr. 860, kan Justisdepartementet ikke instruere Domstoladministrasjonen direkte. Domstoladministrasjonen arbeider med å rette opp situasjonen, jf. mitt svar på spørsmål nr. 888. Det er ikke nå naturlig å sette ned en kommisjon som skal jobbe parallelt med Domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonens klare utgangspunkt er at alle dommere har avgitt forsikring. Om det skulle vise seg at Domstoladministrasjonen ikke finner selve dokumentet som dommeren har skrevet under på, blir det et bevisspørsmål om forsikringen faktisk er avgitt. Det er til slutt opp til domstolene å ta stilling til konsekvensene av manglende forsikringer, og det er da ikke riktig av meg å ta stilling til dette spørsmålet nå." 		 
75 Flere tidligere barnehjemsofre er dømt av 5 dommere som ikke hadde eller har avlagt dommerforsikring.  
76 Hvis det er slik at dommerforsikringer of embetseder ikke er så viktige som en del fra dommersiden prøver påstå, hvorfor er det da et rush av dommere og høyesterettsdommere som plutselig skriver under nå og besørger kontrasignatur nå? Her en mail fra DA om dette. Det fremstår som åpenbart at de egentlig forstår hvilken krise dette er. Ellers ville ikke et nærmest samlet høyesterett ha plutselig kontrasignert 17.1.2012!

Neste gang noen kjører uten førekort eller opererer en pasient eller er advokat eller kaller seg psykolog uten bevilling, er det bare å fylle ut et nytt sjema og fortsette som før, ustraffet? 		 
77 Saken om manglende dommerforsikringer og embetsed vil vokse i omfang og om min antakelse viser seg å være riktig; nemlig at ingen dommer i Norge har fått sin embetsed kontrasignert etter grunnloven § 31. Da vil det i så fall bety at samtlige dommer har dømt i strid med grunnloven.

Bredo Morgenstierne, norges store juristguru innenfor statsrett, skriver i sin ”Lærebok i Den Norske Statsforfatning”, tredje utgave (1926), Bind I, s. 167 flg, følgende om betydningen av kontrasignaturen:

”…grundloven har tillagt kontrasignaturen den betydning, at den utgjør en betingelse for gyldigheten av Kongens beslutninger. 		 
78 Høyesterett mister all tillit! Artikkel i bla. Dagsavisen 22.3.2012  
79 Slik ser et bestallingsbrev ut: Arve Rosvold Alver  
80 Anmeldelse av dommer som mangler dommerforsikring og embetsed.  
81 Ny artikkel i Dagsavisen om dommerforsikringer : Når skal du bry deg?  
82 Jeg la inn en kommentar om dommerforsikringskandalen på DB sin artikkel om Støres korrupsjon og kritiserte Db for ikke å bry seg om den konstitusjonelle krise. Her er resultatet: Fjernet kommentar  
83 Grunnloven § 31 om kontrasignatur:

Hensikten med bestemmelsen er "å knytte konstitusjonelt ansvar til kontrasignaturen, i det kontrasignaturen gjøres til betingelse for at beslutningen kan få rettskraft."

Kilde: Frede Castberg, Norges Statsforfatning, annen utgave 1947, bind 1 side 315.

Kontrasignaturens betydning og hva den reelt innebærer for borgerne; en garanti for gyldigheten av kongens beslutninger; at statsministeren (og kongen) innestår for dokumentets gyldighet; at dokumentet (bestallingen) er blitt til i tråd med grunnlovens regler, hvilket bevitnes med signaturen; samt at signaturen har en vesentlig betydning nettopp for embetsbestallinger. 		 
84 Siden domstolsadministrasjonens hjemmeside forandrer seg i takt med avsløringen av deres grove feil bør det være på sin plass å legge merke til følgende:

1. Lovverket er klar på utformingen av dommerforsikringen. Det er gitt i resolution om dommerforsikring etter domstolslovens § 60.
2. Grunnloven § 31 om kontrasignatur: Hensikten med bestemmelsen er "å knytte konstitusjonelt ansvar til kontrasignaturen, i det kontrasignaturen gjøres til betingelse for at beslutningen kan få rettskraft."
(Kilde: Frede Castberg, Norges Statsforfatning, annen utgave 1947, bind 1 side 315.)
3. At utformingen har "variert over tid" er ikke et argument for at stempling ikke er et krav for å gjøre et dokument rettskraftig! DA sin forståelse er åpenbart for å demme opp for den kritikk som er kommet ved at DA ikke besitter dommserforsikringene for hundrevis av domere siden 1.10.2002. Noe de har ansvaret for.
4. En valid dommerforsikring er en forsikring som er bekreftet mottatt av DA. Stempel er bekreftelsen på at dette er motatt. Alternativet kunne en dommer sende inn dette senere, etter at dommeren har tiltrådt embete. Det er svindel. Validiteten ligger i at dommerforsikringen er bekreftet mottatt før bestallingsbrev er gitt. Det fremgår klart av domstolslovens § 60.
 "Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter.". Altså at forsikring er gitt i forkant av embetsutførelse. Validiteten av at dette har skjedd, ligger i bekreftelsen av motattt forsikring, i praksis stempelet for når forsikringen kom inn.
4. Embetsedslovens §3 er klar på at forsikring og ed må være avlagt før embetsbrev blir utferdiget!

Det som er avslørende for DA er jo at de stresser slik på at dette ikke skal ha noen betydning. Hvorfor gjør de det? De av alle burde være den som burde krevd at slike forsikringer og embetseder var i orden før bestallingsbrev ihht gl. §31 ble gitt! Nå har vi den underlige situasjon at DA prøver uviktiggjøre et slik dokuments validitet. Utifra deres "forståelse" så kan dokumentet ligge hos dommeren i alle år uten å bli sendt inn, for som de sier det er "gyldig fra det er undertegnet"! Dette åpner for det vi nå ser om at disse tilbakedateres og svindles med. Dette er svært ødeleggende for DAs troverdighet og dermed for tilliten til domstolene.

Statsministeren har ikke lov å utstede bestallingdbrev før forsikring og embetsed er mottatt og kontrasignert. Dermed kan ikke slik forsikring være regnet som avgitt ved underskrift, men ved mottak av nettopp DA, som har ansvaret for disse. Det de ansvarlige ved DA nå gjør er å prøve fjerne sitt eget ansvar, fordi de vet like godt som alle andre at en rekke dommere har tiltrådt embete i strid med loven, fordi de ikke har sendt inn dommerforsikring! Dette er grov ansvarsfraskrivelse fra DAs ansvarlige, ERLING MO! Både han og leder Langbacks karriere henger nå i en tynn tråd. 		 
85 Domstolsadministrasjonens sider om dommerforsikring pr. 25.3.2012.  
86 To viktige dokument i forbindelse med utformingen av grunnloven rundt §21 og § 31 om embetseder.
Instilling av 1910 og propososjon av 1905. 		 
87

Dommere uten dommerforsikring og/eller embetsed er i prinsippet det samem som sjåfører uten sertifikat.
Slik man kan kjøre bil i flere tiår uten sertifikat skadefritt men allikevel dømmes for dette, slik må også domere uten det formelle på plass straffes for å ha avsagt dommer uten å ha de formelle tillatelser i orden. Bilkontroller avslører folk uten sertifikat og de straffes, hvorfor blir ikke dommere uten gyldig tillatelse til å sette rett straffet? En bilfører kan kjøre skadefritt i årevis, men bryter loven ved å ikke ha sertifikat, en dommer kan dømme folk i årevis, uten å ha sine formalitetskrav i orden. Og som håndhevere av loven, bærer de et særskilt ansvar for å følge den selv.

Liv Løberg (60), administrasjonssjef i Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell, SAFH, innrømmer å ha jukset med sin CV. Hun har ikke hatt autorisasjonspapirer for de stillinger hun har innehatt. Uavhengig av kvalitet på det arbeidet hun har gjort har hun ikke hatt de formelle papirer til å inneha de stillinger og den lønn hun har mottatt.

Vegtrafikkloven er klinkende klar: Det å kjøre UTEN gyldig KOMPETANSEBEVIS er brudd på loven. §24 og §24a er klinkende klare. Utøvelse av dommeryrket uten kompetansebevis (forsikring/ed) må bli å anse på samme måte, bare at det er enda mer alvorlig, fordi en dommer er satt til å håndheve loven!

Prinsippet er ikke så ulikt dommere som ikke har sine formelle papirer i orden. Det handler om at det formelle ikke er på plass. Det er straffbart.

 
88 I dag 30.3.2012, har siste lys av den såkalte ”rettstaten” sloknet. At dommere ser på seg selv som mer verdt enn andre mennesker, har vi fått et tydelig signal på i dag. Eidsivating lagmannsrett har i en kjennelse av 29.3. 2012, konkludert med at en dommers ord er nok som bevis i saker hvor dommern selv har begått lovbrudd.

Saken var den at en dommer ikke kunne fremkaffe lovpålagt dommerforsikring. Likevel hevdet hun at hun hadde en slik, og ble trodd på det av sine dommervenner.

Med dette har domstolen sagt at så lenge en dommer påstår noe, ja da er det slik. Ingen vanlige mennesker i dette landet har et slikt privilegium. Ingen vanlige mennesker må tro at dommeren legger vekt på en påstand som ikke kan dokumenteres. Dokumentasjon, dokumentasjon, dokumentasjon er mantraet som dommerne pålegger sine borgere, bare ikke seg selv.

Dagen i dag viser altså at loven ikke er lik for alle. Så hva kan vi gjøre med det? Jo, vi må ta loven tilbake. Det er folket som eier loven, ikke dommerne.

- Mister muligheten til å etterprøve
- Dersom dokumenter og korrespondanse ikke journalføres i henhold til lovverket, mister borgerne muligheten til å etterprøve beslutninger som blir tatt, sier leder for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite Anders Anundsen (Frp) til avisa.Se link her

Hva da med dommeres forsikringer og embedseder som ikke blir stemplet inn og journalført? Rettsavgjørelse i Eidsivating 29.3.2012, viser at en dommer som ikke kan fremvise sin obligatoriske domerforsikring, bare kan påstå at hun har den og bli trodd! Den er verken stemplet inn eller registrert. Det ligger en åpenbar rettssikerhetsrisiko i at slike dommerforsikringer ikke kan eterprøves. Hvem hadde fått aksept for at de hadde et dokument uten å kunne fremlegge bevis for at så var tilfelle? 		 
89 Statsministerens kontor har lagt ut embetsmenns embetseder.  
90 Videoer fra møtet 28.3.2012 i Bergen Rådhus, der Rettsikekrhetsforbundet ble presentert og der problematikken rundt dommerforsikringer spesielt ble diskutert.

Video 1
Video 2
Video 3
  
91 BT skriver om de kriminelle politikere. En klar relasjon til våre kriminelle dommere!  
92 Cathrine Løvaas beskriver Borgarting Lagmnnsretts avgjørelse rundt en manglende dommerforsikring i sin blogg.

Sitat: "Lagmann har selv i e-post opplyst at denne har “undertegnet embetseden” i forbindelse med at denne tiltrådte som lagdommer ì september 1988, men at man ikke har kunnet fìnne kopi av den. Lagmannsretten finner også at det har formodningen mot seg at ikke lagmann har avgitt dommerforsikring da denne tjenestegjorde som dommer i den aktuelle saken høsten 2009. Det víses her til at hun har dommer i over 20 år ved to lagmannsretter, og at det generelt har vart mye uklarhet hvor dommersikringene rent fysisk er blitt oppbevart. Det at det så langt ikke har vært mulig å finne dennes opprinnelige dommerforsikring, kan ikke tolkes slik at hun ikke tidligere har avgitt forsikring."

Dette må jo tolkes slik forsikringens eksistems ikke er viktig. Ei heller har dommeren bevisbyrden for at den er undertegnet til tross for at dens eksistens er et krav til domerens . Det åpner for interesante perspektiv på årsaken til at forsikring og ed i det hele tatt skal oppbevares av et myndighetsorgan og ikke av den enkelte. Dette må jo få konsekvenser for alle typer attester, bevilgninger og bekreftende dokumenter. En slik lovforståelse åpner også for at påstand om bevis sin eksistens må oppfattes som bevis i deg selv.

"Ja jeg har kvittering på at huslånet var tilbakebetalt, men jeg kan ikke finne den akkurat nå, for jeg husker ikke hvor jeg la den!"

Domstolene vikler seg nå inn i en fullstendig uholdbar prosess med ufattelige konsekvenser. Og her snakker man ikke om et hvilket som helst gyldighetsdokument, her snakker man om dommeres gyldighetsdokument, de som skal vurdere alle andres gyldighet! Er det virkelig slik at dommere er hevet over loven?

Når jeg tenker meg om, så er jo hele poenget med å AVGI en forsikring at den befinner seg i et sentralt register. Å SI den befinner seg der er ikke det samme som AT den befinner seg der. Domstolen har i realiteten umyniggjort hele DAs funksjon som oppbevaringsted for dommerforsikrnger. Når det er nok å PÅSTÅ at slik forsikring finnes forsvinner mye av intensjonen med AVGIVELSE av slike gyldighetsdokumenter. Nå er det jo fritt frem for alle som ikke har avgitt grunnlaget for sin ebets-stilling å PÅSTÅ at de har avgitt. DET ER JO ÅPENBART IKKE HOLDBART!		  
93 Her avsløres at Hardanget Tingrett, ved sorenskriver Klaus Skjeldal, ikke har verken dommerforsikring eller lovlig embetsed. Domstolen er dermed uten lovlige dommere og har vært det siden 2001!  
94 Følgende mail sendt alle journalister samt redaksjon i Hardanger Folkeblad.  
95 DOMMERE SKAL AVGI DOMMERFORSIKRING

Domstolsloven § 60. Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter.

Rundskriv G49/91: Etter domstolsloven §60 skal alle dommere avgi forsikring. http://www.sakkyndig.com/lov/DF/1991-G49.pdf

Rundskriv G46/99, pkt. 1-5 Ved ansettelse skal dommerfullmektigen avgi forsikring etter domstolloven § 60. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rundskriv/1999/g-4699.html?id=108472

Rundskriv G12/02 : Det er et vilkår for å kunne gjøre tjeneste som dommer at man har avgitt dommerforsikring, ihht domstolsloven § 60.
http://www.sakkyndig.com/lov/DF/rundskrivG12-02.pdf

NOU 1999:19: s.63: "Ved tiltredelsen må dommerne avgi forsikring om at de vil opptre uavhengig og upartisk." s. 511 : "De som oppnevnes som dommere, må avgi en skriftlig forsikring om at de «samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter»."
http://www.sakkyndig.com/psykologi/artvit/NOU1999-19.pdf

Justisminister Grethe faremo, 9.3.2012: Domstolloven § 60 stiller krav om at alle dommere, unntatt meddommere og skjønnsmenn, skal avgi skriftlig forsikring.
http://www.sakkyndig.com/lov/DF/20120309-svar-faremo.pdf

Manglende domerforsikring er opphevelsesgrund jf, høyesterett, Rt-1916-559
http://www.sakkyndig.com/lov/DF/Rt-1916-559.pdf

Den domstol som sier noe annet har ikke troverdighet! 		 
96 Artikkel i Dagens Næringsliv 17.4.2012 om dommerforsikringer.

"Lagdommer Øystein Hermansen i Borgarting husker ikke om han noen gang har avlagt forsikringen: - Jeg ble konstituert som dommer i 1991 og fast ansatt i 1994. Jeg husker ikke om jeg skrev under på noen forsikring eller ikke, .... I mars i år ble han kontaktet og bedt om å sende inn en formell forsikring: - Det er tydeligvis en mangelfull dokumentasjon på dommerforsikringer, og kanskje er de aldri blitt avgitt heller. Konsekvensene av det må Høyesterett ta stilling til, jeg kan ikke mene noe om dete, sier Hermansen." 		 
97 ANMELDELSE av sorenskriver Klaus Skjeldal, Hardanger Tingrett, for brudd på strl §129 ved at han uten nødvendige formalia har utgitt seg for å være dommer. Tiltrådte 2001, sendte embetsed 2002, aldri undertegnet dommerforsikring. Mail sendt justisdep., domstolsadm., og Hordaland politidistrikt mfl.

2.5.2012 dukker dommerforsikringen opp på DA sine sider. Den er signert 10.4.2012. Klaus Skjeldal har dermed sittet ulovlig som dommer i Hardanger tingrett i 11 år! 		 
98 Domstolen som skal dømme Breivik er ikke en lovlig domstol! Skandalen er komplett!  
99 Media og avveringsplikten. Straffeloven av 1902 § 139 rammer den som unnlater å forsøke å hindre, alvorlige straffbare handlinger eller følgene av dem.  
100 Saken mellom VAN DE HURK og Nederland,(16034/90) fra 19 April 1994 er svært intressant i disse "avsløringstider".

For staten kan ikke på den ene siden si at Fylkesnemdas medlemmer ikke trenger dommerforsikringer fordi det ikke er en domstol, mens på det andre siden akseptere at Fylkesnemda griper inn i menneskerettighetene som om det var en domstol.

I den saken ble det konstatert krenkelse fordi Van Der Hurks rettigheter ikke var avgjort av en ”tribunal”, ref premiss 55:

”There has accordingly been a violation of Article 6 para. 1 (art. 6-1) in that the applicant’s civil rights and obligations were not "determined" by a "tribunal". 		 
101 Svindel med dommerforsikringer. Hvorfor er denne stemplet inn før den er signert?  
102 Emne: SV: TALL REGISTRERTE DOMMERE OG DOMSTOLPRAKSIS
Dato: Fri, 27 Apr 2012 07:52:21 +0000
Fra: DA (postmottak) dapost@domstoladministrasjonen.no

Det vises til din henvendelse i e-post nedenfor. Vi beklager at vi ikke har hatt mulighet til å besvare denne tidligere.

# Svar på spm 1:
* Tingrett: 374 fast utnevnte embetsdommere (inkl 66 sorenskrivere) * Lagmannsrett: 174 fast utnevnte embetsdommere (inkl 6 førstelagmenn) * Høyesterett: 20 fast utnevnte embetsdommere (inkl høyesterettsjustitiarius)

# Svar på spm 2:
Samtlige har avgitt dommerforsikring og embetsed. [I dag kanskje, men når skjedde det?]

# Svar på spm 3:
Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet. Dersom ed eller forsikring ikke er gitt innen en frist som departementet fastsetter, faller utnevnelsen bort (embedsedloven § 3). DA ikke er kjent med at det er avsagt dommer hvor det i ettertid er kommet frem at det ikke har eksistert embetsed /forsikring.

# Svar på spm 4:
Det har aldri vært en oppgave for Domstoladministrasjonen å "godkjenne at retten er riktig sammensatt". Det er dommeren i den enkelte sak som på formelt eller materielt grunnlag vurderer om det foreligger forhold som tilsier at sak ikke kan fremmes eller rettsmøte ikke avholdes.

Med hilsen

Heidi Mesteig
Domstoladministrasjonen
Enhet for organisasjon og personal
Postboks 5678 Sluppen
7485 Trondheim
  
103 Trygderetten!!! En lukket rett uten møtemulighet, INGEN av "dommerne" i denne rett hadde domerforsikring i mars 2012!

" Trygderettsloven § 3. Trygderetten skal ha en leder, nestleder, og så mange andre faste medlemmer som Kongen bestemmer. Disse medlemmer utnevnes av Kongen. Lederen, nestlederen og minst ett annet medlem skal fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer, minst ett medlem skal være legekyndig og minst ett medlem skal ha kyndighet i attføring. ............
Domstolloven §§ 53 og 60 får tilsvarende anvendelse."

En slik lukket rett er også i strid med EMK art 6 nr 1 på lik linje med Fylkesnemnda. 		 
104 Subject: Dommerforsikringer
From: "Sigurd Stridsklev" sigurd@stridsklev.com
Date: Sat, April 28, 2012 9:21 am
To: postmottak@domstoladministrasjonen.no
Cc: marius@norm-norge.no
Priority: Normal
Options: View Full Header | View Printable Version | Download this as a file

Jeg viser til den kommentar til domstolloven § 60 fra lagmann Anders Bøhn som ligger på domstol.no under fanen om dommerforsikringer.

Bøhn henviser der til HR-2012-417 som nektet anke over sak nr 11-053060AST-GULA/AVD2 fremmet.

Lagmann Bøhn "antar" der at HR ved ankenektelsen har tatt stilling til ankegrunnen at retten ikke hadde vært lovlig besatt fordi en dommer ikke hadde avgitt forsikring etter domstolloven § 60.

Lagmann Bøhn har skrevet dette med full kjennskap til rådende juridisk teori om at ubegrunnete ankenektelser ikke kan taes til inntekt for at ankegrunnene ikke kunne føre frem, men at anken nektes fordi det blir ansett at:

"verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre grunner tilsier at anken blir fremmet for Høyesterett".

Jeg viser i den anledning til HR-2012-00723-U der Høyesterett snur og anke over kjennelse fra Borgarting lagmannsrett i sak nr 11-148628ASD-BORG/01 ble henvist til behandling i avdeling over ankegrunnen at en dommer ikke hadde avgitt forsikring.

Saken er etter informasjon jeg har fått berammet til behandling 14. juni 2012.

Det må etter dette legges til grunn at lagmann Bøhn's kommentar på avgjørende punkter ikke er korrekt, og bør rettes opp.

Jeg føyer til at ut i fra informasjon som ligger på domstol.no har ikke lagmann Anders Bøhn avlagt sin dommerforsikring før i 2010, selv om han ble lagdommer i daværende Eidsivating lagmannsrett i 1988. Hans CV oppgir at han tidligere har vært dommerfullmektig, han kan ha avlagt forsikring den gangen, men det er ikke dokumentert noe sted. Dersom lagmann Bøhn har avlagt forsikring tidligere enn 2010 bør det for fullstendighetens skyld kunne dokumenteres og opplyses om.

Mvh Sigurd Stridsklev 		 
105 Trygderetten er et Forvaltningsorgan underlagt Arbeidsdepartementet og er dermed ikke underlagt Domstolsadninistrasjonen.
 
    I avsnitt 4 i § 3 i Trygderettsloven  det står: "Domstolslovens §§ 53 og 60. får tilsvarende anvendelse".  

§ 3. Trygderetten skal ha en leder, nestleder, og så mange andre faste medlemmer som Kongen bestemmer. Disse medlemmer utnevnes av Kongen. Lederen, nestlederen og minst ett annet medlem skal fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer, minst ett medlem skal være legekyndig og minst ett medlem skal ha kyndighet i attføring.

Dersom saksmengden eller særlige forhold gjør det påkrevet, kan Kongen beskikke midlertidige medlemmer for inntil to år om gangen.

Trygderetten skal ha så mange rettsfullmektiger som Trygderettens leder bestemmer. Rettsfullmektigene tilsettes av Trygderettens leder for en periode på inntil tre år, med mulighet for forlengelse med inntil to år. Rettsfullmektigene kan være administrator ved behandlingen av en ankesak og for øvrig utføre de oppgaver i ankebehandlingen som etter loven her er tillagt de juridisk kyndige medlemmer av Trygderetten. Domstolloven § 54 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.

Domstolloven §§ 53 og 60 får tilsvarende anvendelse.

Kongen oppnevner for fire år om gangen et utvalg av legmedlemmer. Om lag halvparten av medlemmene skal ha særlig kyndighet i de saksforhold Trygderetten får til behandling. De som oppnevnes skal være pliktige til å gjøre tjeneste som medlemmer av Trygderetten. Valgbare er menn og kvinner som har fylt 18 år, og som er vederheftige og valgbare ved kommunale valg. Domstolloven § 74 første ledd og § 100 får tilsvarende anvendelse.


Henviser her også til Domstolslovens §60.

  § 60. Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til rdomstoladministrasjonen eller til fylkesmannen for så vidt gjelder forsikring for dommere i forliksrådet. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde.

Ingen av " Dommerne" i Trygderetten, har innsendt denne "Dommerforsikring" til Domstolsadmininstrasjonen, som de her er pålagt p.28.4.2012, Og det skal den være innen " Dommeren" intar sitt sete.  
   Dette kan også utløse et straffeansvar og  jeg henviser også til Straffelovens § 129.
 
§ 129. Den, som uhjemlet udøver nogen offentlig Myndighed eller medvirker hertil, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maaneder, men med Fængsel indtil 2 Aar,  saafremt han har handlet i Hensigt at tilvende sig eller andre en uberettiget Fordel eller at skade nogen.		  
106 SV: Dommerforsikringer
From: Bøhn, Anders Anders.Bohn@domstol.no
Date: Sat, April 28, 2012 12:08 pm
To: "Sigurd Stridsklev" sigurd@stridsklev.com
Cc: marius@norm-norge.no
Priority: Normal

Stridsklev burde ha lest alle merknadene i Lovdata til domstolloven § 60 før han sendte sin melding. Der står det, tilsvarende det Stridsklev skriver:

"Merknad for alle - lov-19150813-005 § 60 anders.bohn@domstol.no, 27.04.2012 kl. 09:20

Se tidligere merknader om påstått manglende dommerforsikring. Høyesterett har åpenbart funnet grunn til å ta denne ankegrunnen noe mer alvorlig, og en ankesak hvor dommerforsikringsspørsmålet er anført som en feil, er henvist til behandling i Høyesterett med fem dommere, se ankeutvalgets beslutning HR-2012-723-U. Andre saker med samme ankegrunn er stanset i mellomtiden, se for eksempel kjennelse i sak HR-2012-750-F. Ankeforhandling skal etter det opplyste finne sted 14. juni.

Anders Bøhn



Subject: Re: SV: Dommerforsikringer
From: "Sigurd Stridsklev" sigurd@stridsklev.com
Date: Sat, April 28, 2012 12:39 pm
To: Bøhn@webmail03.domeneshop.no
Cc: marius@norm-norge.no
Priority: Normal

Takk for raskt svar, og ja, jeg burde lest dine siste merknader til dl på Lovdata, problemet var bare at jeg ikke fant noe da jeg søkte. Vil du være snill å sende meg referansen til hvordan jeg finner den fram?

På domstol.no var dette ikke oppdatert, det kan hende det er det nå, det har jeg ikke sjekket. Mitt "problem" er at jeg har begjært en sak gjenåpnet, begrunnet med at dommeren ikke hadde avgitt forsikringen sin da "min" sak var oppe, og at motpartens prosessfullmektig henviser til dine kommentarer i tilsvaret. Nå kan jeg jo sende et prosesskriv i den saken og henvise til den siste utviklingen.

Jeg er forøvrig også kjent med de tre sakene i tillegg til HR-2012-723 som står "på vent" til den saken er avgjort.

Det du ikke kommenterer er min henvisning til at den dommerforsikringen fra deg som ligger på domstol.no synes å være datert i 2010, mens du altså har vært lagdommer siden 1988. Den innskannede versjonen er vanskelig å lese, skriften er så svak at nærmere datering ikke fremgår, men året ser rimelig greit ut.

Betyr dette at du ikke avga forsikringen før 2010, eller har du avgitt en før, det lar seg bare ikke dokumentere i dag? Jf avgjørelsen i sak nr 19-019114SI-ELAG som direkte gjaldt det samme forholdet for din kollega Ellen Mo.

Det bemerkelsesverdige ved denne kjennelsen er at dommerforsikringene for Sverre Nyhus er datert 18. september 2002, men stemplet inn i Domstoladministrasjonen 17. februar 2012, og Kjell Eriksfallets forsikring er datert 08.01.2001, men stemplet inn 04.01.2012. Kjersti Lunds forsikring virker å være i orden, forutsatt at den er stemplet inn 07.08.2003, stemplet er noe uklart, og kan også være 2008 (saksnummeret er 200800104-3), men er i alle fall mottatt før den aktuelle kjennelsen er avsagt.

MIn kommentar til dette er at hvis jeg hadde fremstilt meg for deg som dommer i en sak, og hadde hatt en så svak notoritet om helt vesentlig bevisførsel i saken, er det min overbevisning om at dette hadde du glatt underkjent. Fra et rettsikkerhetsmessig synspunkt kan jeg ikke se at dette overhodet fremstår som forsvarlig. Det bør ikke være noen som helst mulighet en gang til å stille spørsmålstegn ved en dommers legitimitet og habilitet, noe den svake notoriteten som hefter ved en del dommerforsikringer absolutt innbyr til.

Med ønske om en god weekend!

Sigurd Stridsklev
  
107 I en lagmannsdom fra 18.10.2010 ble saken nektet gjenopptatt med begrunelse "intet nytt", der alt som var lagt til grunn bygget på en dommer i tingretten uten dommerforsikring. Så viser det seg at INGEN av dommerne i lagmannsretten heller hadde domerforsikring! Nærmere svindel en dette kommer man ikke!

I ettertid er det plutselig dukket opp en for Romarheim fra 2012 (!) og de 2 andre uten kontrasignatur, mao. ugyldige jf. grl. §31. De er lagt til på DA sin liste etter 21.3.2012, da hele daværende liste ble lastet ned!!		  
108 Follo Tingrett nekter utlevere bestallingsbrev for sine dommere!  
109 I brev fra SMK står dette:
"Når det gjelder bestallingsdokumentene, så sendes de til embetsmennene når Statsministerens kontor mottar undertegnet embetsed. Statsministerens kontor oppbevarer ikke kopi av bestallingsdokumentene når de sendes ut. Det er heller ingen annen instans som oppbevarer disse."

Det betyr at før bestallingsdokument utferdiges må dommerforsikring og embetsed foreligge. Når det nå avsløres at både dommerforsikringer og embetseder mangler for hundrevis av dommere som har fått bestallingsbrev, så driver statsministerens kontor med åpenbare lovbrudd! Og dommeren som tilsettes må forventes vite at de har fått et embete uten lovlig dekning. 		 
110 Sakset fra advokatbladet om dommerforsikringer.  
111 Marius Reikerås:
"44 av de 697 dommerforsikringer(DF) fra Domstoladministrasjonen, er signert og innsendt av samme person 2-3 ganger.
Man kan også se, at av de 697 DF, er det noen som plutselig operer med et annet navn/ har skiftet navn (giftet seg..?)
Noen har f.eks i 2006 skrevet på sin DF, at” jeg har signert i 1991”, men går man til 1991, så finnes ikke noe DF for dette navnet.
Mange signerte DF er ikke stemplet inn (323).
Noen er signerte med dag og måned, men ikke med år.
Noen er stemplet, men ikke journalført.
Det er et sammensurium, virvar og svært vanskelig bilde for folk å skjønne.
Vi har brukt 4 dager på dette puslespillet, og er ikke ferdige enda....!" 		 
112 Fra: Helland, Gro

Sendt: 16. desember 2011 10:29
Til: 'postmottak@fmos.no'; 'postmottak@fmoa.no'; 'postmottak@fmhe.no'; 'postmottak@fmop.no';
'postmottak@fmbu.no'; 'postmottak@fmve.no'; 'postmottak@fmte.no'; 'postmottak@fmaa.no';
'postmottak@fava.no'; 'postmottak@fmro.no'; 'postmottak@fmho.no'; 'postmottak@fmsf.no';
'postmottak@fmmr.no'; 'postmottak@fmst.no'; 'postmottak@fmnt.no'; 'postmottak@fmno.no';
'postmottak@fmtr.no'; 'postmottak@fmfi.no'

Emne: Dommerforsikringer
Når dommere blir utnevnt avgir de en skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter som dommere.

Disse forsikringene sendes i dag fra domstolene til Domstoladministrasjonen (DA). Fram til DA ble opprettet 1. november 2002, skulle dommerforsikringene sendes til fylkesmennene. I perioden juli-november 2002 var det Justisdepartementet som hadde ansvar for å oversende dommerforsikringer. Før dette skulle domstolene sende dommerforsikringene direkte til fylkesmennene.

Retningslinjene for dommerforsikringer er nedfelt i Justisdepartementets rundskriv G-12/02 og G-46/99 punkt 1-5.
I våre arkiv har vi ikke alle dommerforsikringer som er avgitt før DA ble opprettet. I og med at vi har et overordnet administrativt ansvar for domstolene, ønsker vi å ha alle forsikringene som yrkesaktive dommere har avgitt. Vi ber derfor om at samtlige fylkesmenn undersøker sine arkiv og oversender dommerforsikringer som er innsendt fra og med 1982 til og med 2002; både forsikringer avgitt av dommere og dommerfullmektiger. Vi presiserer at henvendelsen kun gjelder dommere/dommerfullmektiger i tingrettene (tidligere by- og herredsretter) og dommere i lagmannsrettene.

DA har fått opplyst at enkelte fylkesmenn har lagret dommerforsikringer under arkivkode 751 (jf. Arkivnøkkelen).

Dersom dommerforsikringer kan være sendt videre til statsarkivene, ber vi om å bli gjort oppmerksom på dette.

Vi har forståelse for at henvendelsen vil innebære noe ressurser fra dere. Vi ber likevel om at den blir prioritert.

Ved forsendelser av dommerforsikringer ber vi om at seniorrådgiver Gro Helland oppgis som referanse. Hun kan også kontaktes på telefon nummer 73 56 70 55.

Vennlig hilsen

Domstoladministrasjonen
Postboks 5678 Sluppen
7485 Trondheim
Telefon 73 56 70 00
Felefaks 73 56 70 01
E-post: postmottak@domstoladministrasjonen.no
  
113 ‎Bare de første 3 månedene i 2012, har Domstolsadministrasjonen (DA) mottatt 134% flere dommerforsikringer (DF) enn i hele perioden fra 1900-2001, altså 101 år.

DA mottok 270% flere DF de første 3 månedene i 2012, enn hele 2011, 221% enn hele 2010 og 348% enn 2009.

Matematisk vil dette si at det ikke fantes DF eller noen embetsedsordning som er overbevisene eller troverdig, hverken før dette ble avdekket, ei heller nå, jf analysen av det som er dokumentert av DA selv og som er å finne på DA sitt nettsted. 		 
114 Manglet serveringsbevilling, stengt på dagen! Her i BT!  
115 Når er noe å regne som AVGITT?

14 juni skal høyesterett avgjøre en sak der dommeren ikke kan fremlegge dommerforsikring.

Når jeg har lagt stemmeseddelen i konvolutten, er den da avgitt? Eller er den først avgitt når den er lagt i stemmeurnen (registrert inn)?Om den er avgitt ved ileggelse i konvolutt og jeg tar med konvolutten hjem i skrivebordet, er den da avgitt? Hva om jeg mister konvolutten?

Er en dommerforsikring avgitt når den er underskrevet?Eller er den avgitt når den er registrert mottatt i DA (registrert inn, såkalt kontrasignert)? Domstolsadministrasjonen (DA) sier den er avgitt ved underskrift, men om den blir liggende hos dommeren i 5 år, er den da avgitt? Hva om dommeren mister den, er den da avgitt? DA synes å men det....

Når jeg signerer selvangivelsen på "tro og ære" kan jeg da i det samme øyeblikk anse den for avgitt?Eller er den først avgitt når den er registrert mottatt av ligninskontoret?Og om den forsvinner i postgangen, blir jeg da trodd på at den er sendt? Eller er det mitt ansvar til den er registrert inn?

Om jeg glemmer sertifikatet på en kjøretur, blir jeg da ved kontroll viftet videre om jeg sier jeg har den hjemme? Eller får jeg en straff? Får det noen betydning om jeg har kjørt skadefritt i 30 år?

I Bergen ble nylig en rekke serveringsteder stengt på dagen da de ikke kunne fremvise serveringsbevilling, et formalitetskrav til å drive servering.

Hvorfor ansees alle andre formalitetskrav som ikke avgitt / ugyldige før de er registrert mottatt, mens det for dommere regnes mottatt selv om ingen finner den?? Har dommere mer troverdige enn folket ellers? Hvis så, hvorfor begår de da så mange justismord? Hvorfor skriver justidepartementet helt tilbake til 1999 og justisminister Faremo i 2012 at en rekke dommere mangler dommerforsikring, mens DA påstår alle dommere har avgitt slik? Hvorfor lyver DA?

Er dommere hevet over den lov de dømmer folket etter? 14 juni skal høyesterett avgjøre om en dommer som ikke kan fremlegge dommerforsikring har avsagt gyldig dom. Loven er klinkende klar. Dl §60 sier dommere SKAL avgi dommerforsirkng FØR de tiltrer embete.

Embetsedsloven § 3. Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet. Dersom ed eller forsikring ikke er gitt innen en frist som departementet fastsetter, faller utnevnelsen bort.

I årtier har dommere avsagt dommer i strid med domstolsloven, grunnloven og embetsloven. Slike dommer er ihht loven UGYLDIGE. Hvilke kjonsekvenser får det om høyesterett 14 juni sier dette er helt greit? Er det greit at dommeren i Breiviksaken manglet dommerforsikring?

Nylig ble det avslørt at tingrettsdommer og sorenskriver Klaus Skjeldal i Hardanger tingrettikke avla dommerforsikring da han tiltrådte 2001. Først etter at han var gjort oppmerksom på dette i mars 2012 avla han slik forsikring 10.4.2012! Han har i alle år ikke hatt de formelle krav i orden til å være dommer. Han har brutt strl § 129! Alle hans kjennelser og dommer er med detugyldige ihht loven. Vel, i alle fall den lov som gjelder for folket!

Er Norge en rettsstat eller er vårt rettsystem på høyde med Kongos, der makten kjøper seg fri gjennom korrupsjon og kammeraderi fordi, som Bøhn i domstolslovens kommentarutgave (2000:161) sier det : "Konsekvensene blir for store"!

Er dommere i det de selv hevder er en rettsstat, fritatt for loven? Det er i realiteten det høyesterett skal agjøre 14 juni!

Publisert Dagsavisen og ABC-Nytt. 		 
116 Pr. 8.5.2012 er det på regjeringens nettside publisert 277 embetseder tilhørende dommere, statsråder, statsadvokater, lovrådgivere, byråsjefer etc. 150 av disse er embetseder for dommere, og de resterende 127, er fordelt på andre ulike embeter.

84 av de 150 embetseder for dommere er ikke journalført. Det vil si, at de ikke oppfyller arkivloven § 6 samt arkivforskriften § 3-4.

Det vil si at hele 56% av embetsedene oppfyller ikke lovens krav.
Det det er registrert 697 dommerforsikringer, eller 465% flere dommerforsikringer enn embetseder.

Ut fra den tilgjengelige data fra både DA og regjeringens nettsider, er det 78,5 % av alle dommere som ikke har embetsed. 		 
117 Videoer fra møtet i Litteraturhuset, 12.5.2012 om dommerforsikring :

Del 1 Marius Reikerås
Del 2 Marius Reikerås
Del 3 Marius Reikerås
Del 4 Marius Reikerås
Del 5 Rune Fardal
Del 6 Rune Fardal
Del 7 Tom Engh
  
118 Grafisk oversikt over domerforsikringer viser en total systemsvikt rundt dommeres formaliteter.

  
119 Desember 2011 ber DA om at alle fylkesmennene sender inn de dommerforsikringer de har i sine arkiver.  
120 INSTANS: Norges Høyesterett
Dom. DATO:2012-04-23
PUBLISERT: HR-2012-805-A


Rt-2012-620
STIKKORD: Straffeprosess. Domstolens sammensetning.
SAMMENDRAG: En ekstraordinær dommer i lagmannsretten var ikke konstituert under ankeforhandlingen og domsavsigelsen. Domstolen var da ikke lovlig besatt. Dette var en saksbehandlingsfeil som ubetinget skal tillegges virkning, jf.
 strpl. § 343 annet ledd nr. 3. Lagmannsrettens dom med hovedforhandling ble opphevet.

Høyestrett sin avgjørelse ( Rt-2012- 620):

"Etter mitt syn må det være desto klarere at det rammes av straffeprosessloven § 343 andre ledd nr. 3 når en person uten domsmyndighet deltar som en av fagdommerne ved behandlingen av saken.

Vi har her å gjøre med en saksbehandlingsfeil som ubetinget skal tillegges virkning. Lagmannsrettens dom med ankeforhandling må i medhold av straffeprosessloven § 347 oppheves."

Les dommen her! 		 
121 Marius Reikerås krever gjenåpning av rettsak grunnet manglende dommerforsikring! Dette kan være en maal for flere.  
122 Dette er juristenes eksamensløfte : "Sidan 1837 har studenten avgitt følgjande løfte: «Aldri vidende at ville vige fra Ret og Retferdighet, mindre raade nogen til ufornøden Trætte eller i anden Maade med Raad eller Daad befordre nogen uretvis Sag eller Idræt.»"

  
123 Frede Castberg, en av de fremste jurister innen statsrett, sier det beskrivende om dommernes formfeil i sin bok "Norges Statsforfatning I", tredje utgave (1964), s. 242 flg.) :

" Da formreglene er gitt til sikring av almene interesser, og ikke bare til beskyttelse av det enkelte, nærmest interesserte rettssubjekt, må ugyldigheten være absolutt, - ikke bare relativ. Det vil si at den kan gjøres gjeldende av alle som har en rettslig interesse av å påberope seg ugyldigheten."
  
124 Dommere som er frimurere, har en plikt til å registrere frimurermedlemskapet i Sidegjøremåslregisterert, jf Domstoloven § 121e:

"Sidegjøremål for dommere i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene skal registreres.

Unntaket i annet ledd nr. 1 og 2 gjelder ikke for sidegjøremål i ideelle foreninger hvor medlemmene har særlige gjensidige forpliktelser overfor hverandre (brorskaps- eller søsterforbund)." 		 
125 Lagdommer Ove Midtun, Gulating Lagmannsrett!

Domstolsadministrasjonen snakker usant når de hevder de ikke har dommerforsikring for dommere ansatt før 2001, som begrunelse på at de ikke har dommerforsikring på lagmrettsdommer Ove Midtun. I 2003 var nemlig Ove Midtun ansatt som fiseridirektør og således slett ikke dommer. Etter denne mailen av 16.2.2012 der DA sier de ikke har dommerforsikring for Midtun har det så plutselig i april 2012 dukket opp en på DA sine sider for dommerfullmektiger. Denne er imidlertid ikke stemplet inn og en må spørre om den er produsert i ettertid? Uansett har Midtun vært dommer før han signerte dommerforsikringen som nå ligger ute.

Det er påfallende at alle de dommerforsikringer som ikke fantes for dommere i Gualting, plutselig dukker opp og hvor de er signert i samme tidsrom. Alle i november 2007. Ingen er stemplet inn hos DA. 		 
126 Lovgiver sier følgende i NOU 2001: 32 pkt: 14.2.3.5.12:

"Ny sak på grunnlag av etterfølgende momenter
Mange rettsforhold er dynamiske i den forstand at de endrer seg over tid. Det er rettsstillingen når saken opptas til doms som blir bindende fastslått. Gjøres det som påstandsgrunnlag i en ny sak gjeldende at rettsstillingen er endret som følge av kjensgjerninger inntruffet etter dommen i sak én, må den nye saken realitetsprøves." 		 
127 Det er bare det krav eller rettsforhold som retten har tatt stilling til i domsslutningen, som er rettskraftig avgjort. Det vil si at dersom dommeren har ignorert dine anførsler, feks ikke tatt stilling til dine menneskerettsanførsler, så er denne delen av saken heller ikke rettskraftig avgjort og skal kunne bringes inn for ny realitetsprøvelse.  
128 Krav om opphevelse av Trygderettens Kjennelse 11/1082 av 9.mars 2012, etter Tvistelovens § 29-21. (Saksbehandlingsfeil), samt krav om dekning av sakskostnader etter Tvistelovens § 20-12.(Statens ansvar for partenes sakskostnader.)  
129 Et ekstremt viktig funn.

Lov om embedsed etter Grunnloven § 21 [embedsedloven], § 3:

”Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet. Dersom ed eller forsikring ikke er gitt innen en frist som departementet fastsetter, faller utnevnelsen bort.”
(se http://www.lovdata.no/all/hl-19810522-023.html#3)

Fristen som departementet måtte fastsette for å avgi ed eller forsikring iht andre punkum, må anses å være terminert når vedkommende tiltrer embetet, da første punktum ellers vil bli opphevet. Følgelig, utnevnelsen faller bort for den som tiltrer dommerstillingen før embetsed og forsikring er avgitt og/eller før bestallingsbrev er blitt utferdiget.

Embedsloven §3 lovfester derved rettsprinsippet som er tydeliggjort i Rt-1916-559:

”Det er et i vor rettergangsordning inden dens hele omraade gjennemført princip, at ingen maa utøve dommermyndighet uten først at ha avlagt den i loven for tilfældet foreskrevne ed”
(se Rt-1916-559, gjengitt i http://www.rettsnorge.no/Sakslinker/Rettspraksis/Rt-1916-559_Dommered.htm)

Videre er dette i harmoni med reglene for oppgitt praksis for regjeringens regler 9.5.5 Innhenting av ed eller forsikring (se http://www.regjeringen.no/upload/SMK/Vedlegg/2011/Om-statsraad_trykk.pdf), med "NOU 1999: 19 Domstolene i samfunnet" punkt "7.2 Regler for utnevnelser", overskrift "Behandlingen i departementet", siste avsnitt (se http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/1999/nou-1999-19/8/2.html?id=353814) og med Herman J. Berge, sine vurderinger15.02.2012: i artikkelen ”Kongen i statsråd utsteder falske og ugyldige embetsbrev” (http://www.rettsnorge.no/artikler/2012/Februar/150212_Regjeringen_usteder_falske_embetsbrev.htm) med referanse til Frede Castberg ”Norges Statsforfatning I”, tredje utgave (1964), s. 242 flg. om konsekvensene av slike konstitusjonelle formfeil.

mvh
Klaus Knag 		 
130
Viktig info til alle som er opptatt av konsekvensen av manglende dommerforsikringer og embetsed!

Nå har jeg gleden av å presentere en dom fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg til alle som er opptatt av manglende dommerforsikringer og embetsed. Dommen er også kjempeviktig for alle som er opptatt av å kjempe mot at politiske organer som forliksrådet og Fylkesnemnda skal ha domsmyndighet her i landet.

Saken er mellom Maria Gurov og Moldova,( no. 36455/02), av 11 juli 2006. - (PDF)

Maria Gurov påstod at Moldova hadde krenket hennes rett til en rettferdig rettergang på grunn av at valgperioden til en av dommerne som satt på saken hennes, hadde utløpt.

Gurov påstod at dette brøt med retten til å få sin rettergang ved en "domstol opprettet ved lov"

Dommer VD ble utnevnt som dommer den 13. juni 1990 for en periode på ti år. Etter utløpet av tiårsperioden, ble hans engasjement ikke re- bekreftet. Like fullt fortsatte han, med statens tillatelse, å utøve dommervirke.

For å bli nominert til videre ansettelse som dommer etter at 10 års perioden hadde utløpt, måtte dommeren. I henhold til Moldovsk lov, bestå en test for Superiorrådet i Moldova.

Dersom dommeren hadde bestått testen, ville han blitt godkjent av landets president. Uten attestasjon, slik loven krevet, kunne ikke dommeren fortsette, noe han likevel gjorde.

Maria Gurov hevdet i sin klage til Strasbourg, at landets praksis med å tillate dommere å utøve sine funksjoner uten lov, var krenkende etter EMK artikkel 6 nr.1.

Hun viste bla til sakene Coëme and Others v. Belgia, nos. 32492/96, 32547/96, 32548/96, 33209/96 og 33210/96, EMK 2000-VII og Zand v. Østerrike, søknad no. 7360/76, rapport fra Kommisjonen av 12. oktober 1978, 15 DR, s.. 70.

Argumentet var at domstolene bør reguleres av en lov som kommer fra Stortinget og at organiseringen av domstolene i et demokratisk samfunn ikke kan være avhengig av skjønn fra den utøvende eller dømmende makt.

Menneskerettsdomstolen ga henne medhold og konkluderte med følgende i premiss 34 og utover:

Ifølge Domstolens rettspraksis, innebærer begrepet "etablert ved lov" i artikkel 6 å sikre "at det juridiske organisasjonen i et demokratisk samfunn ikke er avhengig av skjønn fra den utøvende makt, men at den er lovregulert av den lovgivende makt.

Uttrykket "etablert ved lov" dekker ikke bare det juridiske grunnlaget for selve eksistensen av en "domstol", men også sammensetningen av domstolen i hvert enkelt tilfelle (se Posokhov v. Russland,. 63486/00, § 39, 2003 EMK -IV).

En domstol opprettet ved lov, må tilfredsstille en rekke forhold som uavhengighet for sine medlemmer, lengden av sin funksjonstid, upartiskhet og eksistensen av prosessuelle garantier (se Coëme and Others v. Belgia, referert ovenfor, § 99).

I denne saken, var det ikke omtvistet at dommer VD ikke lengre hadde gyldighet til å virke som dommer.

I slike tilfeller konkluderte EMD med at det ikke var rettslig grunnlag for deltakelse av dommer VD ved høringen av Guorvs anke.

Dessuten var denne praksisen i strid med prinsippet om at det juridiske organisasjonen i et demokratisk samfunn ikke skal avhenge av skjønnsutøvelse av den utøvende eller dømmende makt. Derfor var det et brudd på EMK artikkel 6 nr.1.

Marius Reikerås 		 
131 Dette sitatet fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg i saken mellom RICHERT v. POLAND av 25/01/2012, viser at det er svært problematisk å forstette ordningene med politske oppnevnte "domstoler" som fylkesnemnda og forliksrådet:

42. The object of the term “established by law” in Article 6 of the Convention is to ensure that the judicial organisation in a democratic society does not depend on the discretion of the executive, but that it is regulated by law emanating from parliament (see Coëme and Others, cited above, § 98, and Gurov v. Moldova, no. 36455/02, § 34, 11 July 2006). 		 
132 "Å være forutinntatt og vri på forklaringer slik at de passer inn i dommerens subjektive oppfatning av saken, er i strid med Etiske retningslinjer for dommeren", slår Tilsynsutvalget for dommere fast.  
133

Høyesterett den 14. juni er IKKE satt sammen lovlig.....



Torild M. Øie
Har embetsed i registret til statsministerens kontor.
Har dommerforsikring i registret til DA, men denne er ikke stemplet inn.

Clement Endresen
Embets eden er ikke stemplet mottatt iht arkivloven, så den har ingen dokument verdi da man ikke kan kontrollere utnevnelse og tid frister som her er viktig.
http://www.regjeringen.no/upload/SMK/Vedlegg/Embetseder/endresen_clement.pdf
Dommerforsikringen er ikke stemplet mottatt iht arkivloven, så den har ingen dokument verdi da man ikke kan kontrollere utnevnelse og tid frister som her er viktig.
http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Endresen,%20Clement.pdf

Wilhelm Matheson
Embets eden er ikke stemplet mottatt iht arkivloven, så den har ingen dokument verdi da man ikke kan kontrollere utnevnelse og tid frister som her er viktig.
http://www.regjeringen.no/upload/SMK/Vedlegg/Embetseder/matheson_eger_wilhelm.pdf . Dommerforsikringen er ikke stemplet mottatt iht arkivloven, så den har ingen dokument verdi da man ikke kan kontrollere utnevnelse og tid frister som her er viktig.
http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Matheson,%20Wilhelm.pdf

Kristin Normann
Har ikke embets ed i registret til statsministerens kontor.
Dommerforsikring OK, men uten embets ed har den ingen verdi
http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Normann,%20Kristin.pdf .

Henrik Bull
Embets eden er ikke stemplet mottatt iht arkivloven, så den har ingen dokument verdi da man ikke kan kontrollere utnevnelse og tid frister som her er viktig.
http://www.regjeringen.no/upload/SMK/Vedlegg/Embetseder/bull_henrik.pdf
Dommerforsikringen er ikke stemplet mottatt iht arkivloven, så den har ingen dokument verdi da man ikke kan kontrollere utnevnelse og tid frister som her er viktig.
http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Bull,%20Henrik.pdf

  
134 Straffeloven 1902 § 110 er rettet mot dommere, lagrettemedlemmer og skjønnsmenn som handler mot bedre vitende. Straffebudet gjelder alle former for tjenestehandlinger. Lovovertrederen må etter egen oppfatning handle uriktig. Dersom en dommer mot bedre vitende uriktig tillater opplesning av en politiforklaring, er straffebestemmelsen overtrådt, selv om handlingen ikke får innvirkning på dommen. Strafferammen er fengsel i inntil fem år. Skyldkravet er forsett. Dersom handlingen har ført til at noen med urette er dømt til straff eller til større straff enn fortjent, er strafferammen fengsel i to til femten år, jf. § 110 annet ledd. I tredje ledd er strafferammen forhøyet til fengsel inntil 21 år for de tilfellene der handlingen har ført til at det er fullbyrdet frihetsstraff i mer enn fem år.  
135 Følgende mail er sendt Statsministerens Kontor

Viser til mail av 2012/5/24. Jeg vil også i den forbindelse be om å få tilsendt kopi av bestallingsdok. på følgende personer :

Trygderettens Leder (Dommer) Knut Brofoss.
Trygderettens nestleder( Dommer) Jon B. Evang.
Trygderettsmedlem (Dommer) Biørn Bogstad.
Trygderettsmedlem (Dommer) Arne Eikås.
Trygderettsmedlem ( Dommer) Sverre Ulsberg.

Bestallingsbrev opprettes/ kontrasigneres av Statsministeren ihht. § 21 i Grunnloven. Og skal derfor journalføres av Statsministerens Kontor. Viser og her til Forskrift om Arkivering § 2-6 og § 2-7. se link. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=%2Fsf%2Fsf%2Fsf-19981211-1193.html#map001

§ 2-6. Journalføring og anna registrering

Eit offentleg organ skal ha ein eller fleire journalar for registrering av dokument i dei sakene organet opprettar. I journalen skal ein registrere alle inngåande og utgåande dokument som etter offentleglova § 4 må reknast som saksdokument for organet, dersom dei er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon.

§ 2-7. Opplysningar i journal- og arkivsystem

Innføring i journalen skal skje på ein måte som gjer det mogleg å identifisere dokumentet, så langt dette kan gjerast utan å røpe opplysningar som er undergitt teieplikt i lov eller i medhald av lov, eller som elles kan unntakast frå offentleg innsyn. Ved registrering av dokument i journalen skal ein føre inn følgjande:
a) journalføringsdato,
b) saks- og dokumentnummer (journalnummer i papirbaserte journalar),
c) sendar og/eller mottakar,
d) opplysningar om sak, innhald eller emne,
e) dateringa på dokumentet.

I tillegg skal journalen innehalde arkivkode (etter arkivnøkkelen), ekspedisjons- eller avskrivingsdato og avskrivingsmåte.

Disse etterspurte "Dommere" er ihht. Trygdelovens § 3 underlagt Domstolslovens § 60. Deres Bestallingsbrev er da følgelig ikke underlagt Offentlighetsloven. Henviser her til NOU 1999: 19. se link. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/1999/nou-1999-19/8.html?id=141820

Offentlighet
Reglene omoffentlighet i saker om dommerutnevnelser er de sammeregler som gjelder generelt for tilsettingssaker i staten.(Offentlighetsloven og forvaltningsloven får ikke anvendelse påsaker som behandles etter rettspleielovene, herunder domstolloven.Domstolloven gir imidlertid en del administrative regler bl a omkonstitusjon av dommere, og etter fast praksis får forvaltningslovenog offentlighetsloven anvendelse på saker som behandles etter dissereglene i domstolloven.) OG 7.5.1.4 Hensynet til borgernes tillit tildomstolene.

Det er en gjennomgående linje i kommisjonens vurderinger at det ikke er nok å ha uavhengige, rettferdige og gode domstoler hvor ogsåde demokratiske hensyn er ivaretatt; domstolenes kvaliteter må også være synlig utad. Hvis ikke folk flest har tillit til domstolene og dermed ikke har tillit til den enkelte dømmende avgjørelse, kan domstolene vanskelig fylle sin funksjon i samfunnet. I kapittel 5.6 har kommisjonen foretatt en nærmere gjennomgang av betydningen avborgernes tillit og av hvilke elementer som ligger i dette uttrykket.

Etter kommisjonens vurdering er dommerutnevnelsene et av de viktigste områdene for borgernes tillit til domstolene. Mistanke om at man utnevner dommere som ikke fullt ut har den faglige og personlige integritet som skal til for å komme med upartiskeavgjørelser, vil være blant det som i sterkest grad er egnet til å svekke borgernes tillit til domstolene og de dømmende avgjørelsene. Reglene om dommerutnevnelser må være utformet og praksis må utvikles på en slik måte at folk flest får tillit til at dommernehører med til landets beste fagfolk, og at de er uavhengige og upartiske i sine avgjørelser.

På grunnlag av disse opplysninger krever jeg kopi av disse Dok tilsendt, samt henvisning til OEP.

Jeg ber samtidig om navn på saksbehandler i tilsvar, da de har manglet tidligere.

Mvh Morten Aarmo.

  
136 Det som er interessant og relevant med resoneringen til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg i saken mellom Gurov og Moldova, er at EMD krever at retten er satt sammen slik loven foreskriver, og at det skal være fastlagt i lov hvilke krav som stilles. Det var etter å ha konstatert at retten ikke var sammensatt slik loven foreskrev at EMD fattet sin enstemmige avgjørelse og konkluderte med krenkelse av EMK artikkel 6 nr 1. De samme argumenter må brukes i Høyesterett den 14. juni.

Gurov v. Moldova 		 
137 DA ved regjeringsadvokaten argumeterer for at manglende dommerforsikring IKKE skal gi ubetinget opphevelse av dom. ÅRSAK: Det blir så mange saker domstolene må gjenoppta. Regjeringsadvokaten vurderer ikke på noe tidspunkt folkets rettssikerhet. Han mener dermed at jo høyere konsekvens et lovbrudd har, jo mindre betydning skal det tilleges vekt. Det prinsippet er livsfarlig. Det er åpenbart at regjeringsadvokaten prøver unngå avsløring av tidenes rettsskandale i Norge!

Her er brevet fra regjeringsadvokaten til høyesterett, som beviser at de uten partsrettigheter blander seg inn i en høyesterettsak! Regjeringsadvokaten og DA benytter seg av tvl§ 15-8 Skriftlig innlegg til belysning av allmenne interesser. Problemet er at de almrnne intereser som har kommet opp er et overveldende krav om at manglende dommerforsikting etter dl§60 er ubetinget opphevelsesgrunn. DA prøver åpenbart som ansvarlig for dette rotet å redusere og fjeren konsekvensen for sin egen del. Legges dl.§60 til grunn som ubetinget opphevelsesgrunn slik det er i dag, så ruller det hoder i DA.

Tolle Stabell, regjeringsadvokaten, avla sin forsikring 17.jan 2012.

Vi står nå overfor en helt unik situasjon i dommerforsikrings skandale saken. Saken er nå den at staten ved Domstoladministrasjonen griper inn i en sak de ikke er en del av, og ber Høyesterett se vekk i fra lovbruddene fordi konsekvenene er for store.

I brev av 27.4.2012, ber DA om hjelp fra justisdepartemenetet!

I brev av 4.5.2012 får DA hastesvar fra justisdepartementet! 		 
138 Tillatelse til demonstrasjon utenfor høyesterett 14.6.2012 i forbindelse med dommerforsikring-saken.  
139 Prosesskriv til høyesterett vedr. sak av 14.6.2012.

Svar fra høyesterett. 31.5.2012. 		 
140 Lege fratatt autorisasjon som fortsatte opptre som lege, blir straffet! OK, se det fra legens side... dette er da vel ikke noe å lage styr over?

For det er jo slik dommere opptrer i møte med manglende forsikring og ed!

Poenget er ikke konskvensen av mangelen, poenget er mangelen i seg selv. En lege MÅ ha autorisasjon uansett faglig kvalitet, en dommer SKAL, jf loven, ha forsikring uansett faglig kvalitet. Det handler ikke om kvalitet og konsekvens, det handler om ufravikelige formalitetskrav!

I forbindelse med den såkalte ambulansesaken i august 2007, hvor Ali Haji Mohamed Farah ble nektet ambulansetransport etter å ha blitt slått ned i Sofienbergparken, kom både de involverte ambulansearbeiderne og ambulansearbeidere som yrkesgruppe i medias søkelys. Fylkeslegens gransking avdekket at 70–100 av Oslos 300 ambulansearbeidere mangler formell kompetanse og autorisasjon, og at de arbeider med dispensasjon. 		 
141 «Norway is not a state of laws» by Chatrine Løvås, Bergen, Norway  
142 Morten Aarmo sender prosesskriv vedr. krav om opphevelse av Trygderetten til Arbeidsdepartementet v/ Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm  
143 Marius Reikerås klager fylkesnemden inn for EMD  
144 Dette sitatet fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg i saken mellom RICHERT v. POLAND av 25/01/2012, viser at hverken dømmende eller utøvende myndighet kan ta loven i egne hender:

42. The object of the term “established by law” in Article 6 of the Convention is to ensure that the judicial organisation in a democratic society does not depend on the discretion of the executive, but that it is regulated by law emanating from parliament (see Coëme and Others, cited above, § 98, and Gurov v. Moldova, no. 36455/02, § 34, 11 July 2006). 		 
145 Poster til 14.6. Høyesterett Oslo.  
146 HR-2012-05-1112-U Begjæring om oppfriskning grunnet manglende dommerforsikring.  
147 Debattinlegg - Inhabilitet i domstolene
Av Eivind Nilsen

Undertegnede har gjennom flere år fulgt en rekke sivilrettslige rettsforhandlinger ved domstolene i Tromsø. Det er med undring og sorg en konstaterer forhold som det må være åpenbart er i strid med god rettspleie, og som resulterer i justismord. I de tilfeller hvor de skadelidte ikke er økonomisk og ressursmessig i stand til å forfølge prosessene, blir resultatet tap av respekt og tillit til justis og rettsorganene.

1. INHABILITET GJENNOM FAMILIE OG JURIDISK NETTVERK

Flere dommere har ektefelle og samboere som også er knyttet opp til domstolene og byens juridiske miljø. I forvaltningen for øvrig er det skjedd en betydelig innstamming omkring habilitetsspørsmål. Det kan synes som en rekke dommere likevel lever sitt eget liv omkring bestemmelser om inhabilitet i Domstolloven.

Det er uholdbart av to dommere som er samboere eller ektefeller forbereder og behandler samme sak. Selv om Tromsø er landsdelens største by er det juridiske nettverk og miljø lite og med tette relasjoner. Da må rettsforvaltningen og den enkelte dommer rette stor oppmerksomhet omkring inhabilitet.

Det er forholdsvis lett å registrere hvor dommere og jurister dyrker sine fritidsinteresser, og i hvilke forum, utesteder, for ikke å nevne losjer, hvor det knytter mer eller mindre nære relasjoner.

2. ENGASJEMENT AV EKSTRAORDINÆRE DOMMERE OG LEKDOMMERE FRA SOLIDARISK MILJØ

Det er ikke behov for å følge så mange rettsprosesser før en kan konstatere hvor dommerne søker å rekruttere solidariske dommere og skjønnsmenn. I saker hvor det synes helt åpenbart at relasjonene i domstolen er store blir resultatet i domsslutningen deretter.

Dette skaper naturlig nok mistillit til domsstolene og respekten for politi og rettsvesen generelt. Kanskje det er her noe av årsaken finnes til den eksplosive økning i behovet for flere tilsatte i politi og rettsorganer.

Tiden er nå inne til at det rettes søkelys på disse forhold, både av de involverte i rettsprosesser, men aller mest av domstolene selv, Stortingets organer og Domstoladministrasjonen spesielt.

Jan. 2011 		 
148 Vedrørende innsyn i bestallingsbrev,

Seniorrådgiver Toril Juul ved justisdepartementet hevder det skal gis innsyn i bestallingsbrev etter offenlighetsloven § 4. Imidlertid hevder sorenskriver Inger Myhr v/ Follo tingrett at bestallingsbrev er den enkelte dommers private dokument, og derved unntatt offenlighetsloven. Av den grunn gis det heller ingen begrunnelse på at innsyn ikke blir gitt.

Slik jeg ser det er bestallingsbrevet et vesentlig dokument for at den enkelte dommer skal kunne dokumentere at han/ hun er autorisert embedsmann, og altså ikke et dokument man skal kunne velge å unndra offentligheten. I saker gjeldende f.eks. krav om opphevelse eller begjæring om gjenåpning av en rettsavgjørelse vil dessuten bestallingsbrevet, evt. mangel på sådan, kunne være avgjørende ved vurderingen av om det er grunnlag for anke eller søksmål.

På bakgrunn av den motstridende informasjonen som gis fra justisdepartementet og den eneklte dommer, er det viktig å få en avklaring på hvorvidt bestallingsbrev er unntatt fra offenlighetsloven eller ei.

Snarlig tilbakemelding imøteses.

Mvh.
Heidi Renate Bahr

Det vises til din henvendelse under.

Innledningsvis understrekes at Domstoladministrasjonen ikke har noe ansvar for eller befatning med bestallingsbrevene for dommere.

Bestallingsbrev utstedes ved Statsministerens kontor, og vi har fått opplyst at disse sendes til dommerens privatadresse via Justisdepartementet. Bestallingsbrevet er med andre ord ikke i kontakt med vårt arkiv i Domstoladministrasjonen. Statsministerens kontor har videre opplyst at de ikke beholder gjenpart av dette bestallingsbrevet, men anser det som et dokument av privat karakter som det kun finnes en original av. Justisdepartementet har videre opplyst til oss at de ikke beholder gjenpart av de bestallingsbrev som sendes ut til dommerne.

Konklusjonen er derfor at bestallingsbrevene som hovedregel ikke finnes i offentlige arkiver, men kun hos den enkelte dommer privat. Det følger av dette at man ikke kan få innsyn i disse dokumentene ved henvendelser til offentlige arkiver. Det understrekes at offentleglova ikke hjemler innsyn i dommernes private dokumenter/dokumenter som ikke befinner seg i offentlige arkiv.

Med hilsen
Gunvor Øien Løge
Seniorrådgiver
Domstoladministrasjonen, Juridisk enhet
Dronningensgt 2
7485 Trondheim
 
149 Husk, at verken tingrettsdommer Strøm eller lagmannsrettsdommer Hermansen, ei heller SMK, har kunnet bevise/vise til protokoll fra kongen i statsråd eller til bestallingsbrev. I og med at DF ikke er avgitt, så eksisterer heller ikke bestallingsbrevet. Det jeg tror HR forsøker å gjøre nå, og derfor vil kun ta stilling til DF, er for å behandle DF som en ”administrativ lov” for å unngå å ta stilling til grunnloven, eller foreta seg en handling som rokker ved grunnloven. Men så lenge bestallingsbrevet er hjemlet i grunnloven, som jo er en sum av, 1) DF + 2) EE = bestallingsbrev, slik grunnloven forutsetter, vil det være grunnlovstridig når at DF mangler, ergo, DF må nødvendigvis være en uadskilliglig del av grunnloven...  
150 Rettsikerhetsforbundet bekrefter underskrift vedr. brev fra høyesterett.  
151 Marius Reikerås svarer Høyesterett.  
152 Domstolsadministrasjonen vet ikke hva en dommerforsikring er! Dette er svaret jeg fikk da de sendte meg 2 dommerforsikringer! De sendte EMBETSEDER! Dommerforsikring for Håkon Meyer er signert 14.11.2007, og dommerforsikring for Molven er signert 15.3.2012! På toppen av det hele er ingen av dem stemplet inn! Altså ikke avgitt.

Og så det virkelig alvorlige: Når disse dommerne undertegner dommerforsikringen om at de skal følge loven og etikken/samvittigheten, så har de allerede brutt loven! De har praktisert et embete i strid med loven når de underskriver på at de skal følge loven! 		 
153 Frostating lagmannsrett i komplisert dilemma. Svar til Frostating i forbindels emed karv om gjenåpning grunnet manglende dommerforsikring i både tingrett og lagmannsrett.  
154 Mange som er i konflikt med barnevernet, anker tingrettens dom til lagmannsretten, som aviser slik standardisert beslutning:

”Det gis ikke samtykke til at anken fremmes.”
Beslutningen inneholder, før slutningen, ofte følgende tekst: ”Lagmannsretten har vurdert om det er grunnlag for å gi samtykke, men finner at ingen av vilkårene i tvisteloven § 36-10 tredje ledd for å kunne gi samtykke til at anken fremmes er oppfylt. Etter dette blir slikt samtykke ikke gitt. Beslutningen er enstemmig. ”

Er en slik ubegrunnet ankenektelse konvensjonskrenkende? I motsetning til tvisteloven § 29-13 annet ledd, der utgangspunktet er ankerett, men anken kan nektes fremmet, er utgansgpunktet etter § 36-10 tredje ledd at anke krever samtykke.

Bestemmelsen innebærer at lagmannsretten ikke har kompetanse til å gi samtykke til anke med mindre minst ett av de lovbestemte vilkårene er oppfylt. Lagmannsretten har videre anledning til å nekte samtykke selv om vilkårene skulle være til stede. Avgjørelsen treffes ved beslutning, og kan ankes til Høyesterett etter tvisteloven § 29-13 femte ledd. Høyesteretts kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling, jf. Rt. 2008 side 322.

Bestemmelsen i tvisteloven § 36-10 trådte i kraft sammen med tvisteloven 1. januar 2008.

Den erstattet da en tilsvarende bestemmelse i sosialtjenesteloven § 9-10a annet ledd, som trådte i kraft 1. januar 2006. Den særlige ordningen med begrenset ankeadgang i barnevernssaker har sin politiske bakgrunn i et ønske om raskere avvikling av domstolsbehandlingen i disse sakene. I Rt. 2009 side 1118 kom Høyesterett til at storkammeravgjørelsen i Rt. 2008 side 1764, som fastsatte at ankesilingsavgjørelser etter straffeprosessloven § 321 annet ledd må begrunnes, skulle medføre samme løsning for avgjørelsene etter tvisteloven § 29-13 annet ledd. Overført på barnevernssaker blir spørsmålet om det – ut fra tilsvarende betraktninger – kan sluttes at det samme begrunnelseskravet må gjelde avgjørelsene etter tvisteloven § 36-10 tredje ledd.

Høyesteretts ankeutvalg i Rt. 2009 side 1164 avsnitt 23, har lagt til grunn at det ikke kan utledes noen generell plikt til å begrunne avgjørelser etter tvisteloven § 29- 13 første ledd av EMK artikkel 6 nr. 1.

Den vises også til avgjørelse av 4. mars 2010, HR-2010-00404-A, (sak nr. 2009/1464), I premiss 53 i ovennevnte avgjørelse, sier førstevoterende: ”Ut fra en samlet vurdering kan jeg derfor ikke se at hensynet til rettssikkerheten tilsier at alle avgjørelser om samtykke til anke etter tvisteloven § 36-10 tredje ledd skal begrunnes.” En slik forståelse som Høyesterett her har lagt til grunn, mener imidlertid jeg ikke er forenelig med våre konvensjonsforpliktelser. Dette vil derfor grundig redegjøres for i det følgende: Det avgjørende er om det i et menneskerettslig perspektiv stilles krav til at rettslige avgjørelser skal substansielt begrunnes etter EMK Artikkel 6 nr. 1. Høyesterett har avsagt flere avgjørelser, blant annet i storkammersak av 19.12.2008, sak nr. 2008/1398, Høyesterettens dom av 18.09.2009, sak nr. 2009, og Høyesteretts domsavsigelse av 12.10.2010 -2010-01703-S, sak nr. 2010/845, som tar for seg problemstillingen rundt ankenektelse uten begrunnelse. Alle disse avgjørelsene slår fast at ankenektelse uten begrunnelse er lovstridig. Like fullt mener Høyesterett at hva gjelder ankenektelse i barnevernssaker, så trengs det her ingen begrunnelse. Problemstillingen blir da: Det er på det rene at de respektive menneskerettsorganer pålegger de nasjonale domstoler å begrunne sine avgjørelser.

Foreligger det unntak fra begrunnelsesplikten i barnevernssaker som går klar av de etablerte konvensjonskrav ?

Det sentrale her, er at lagmannsretten ikke begrunner substansielt hva som ligger til grunn for dens avslag. På den måten har barnevernsutsatte ingen mulighet til å vite hvorfor anken er forkastet.

Det er særlig to forhold som menneskerettsorganer har vektlagt i forhold til begrunnelseskravet. For det første; EMK artikkel 6 pålegger domstolen å vise (bevise) at den faktisk har vurdert de faktiske og rettslige argumenter som en part påberoper seg for sin sak. For det andre; EMK artikkel 6 pålegger domstolen å begrunne sine standpunkter. Artikkel 6 nr. 1 i konvensjonen omfatter spesielt retten for partene til å sende inn de merknader som de anser som relevante for sin sak. Domstolen har en plikt til å sørge for å ta hensyn til en parts synspunkter å bevise at den har vurdert dennes synspunkter. Formålet med konvensjonen er å garantere rettigheter som ikke er teoretiske eller illusoriske, men rettigheter som er belysende, praktiske, og effektive. Denne retten kan kun sies å være effektiv, hvis observasjonene som en part har fremlagt faktisk er "hørt", og behørig vurdert av domstolen.

Med andre ord; Artikkel 6 pålegger domstolene og gjennomføre en skikkelig undersøkelse av de faktiske bevis og rettslige argumenter som er anført av partene. Det vises videre til at FN konvensjonen art 14 nr 1 krever begrunnelse, akkurat som EMK art 6 nr 1. Det vises til saken mellom Verlinden mot Nederland, Communication no. 1187/2003, hvor det står: ”7.7 As regards the author’s claim that the mere reference to Section 101a of the Judicial Organisation Act, in the Supreme Court's decision of 6 January 1995 rejecting his appeal, violated his right to a reasoned judgment, the Committee observes that, while article 14, paragraph 1, may be interpreted as obliging courts to give reasons for their decisions, (7) it cannot be interpreted as requiring a detailed answer to every argument advanced by a complainant.”

Marius Reikerås 		 
155 Innsynsforespørsel

Brev sendt til dommer aa fra personn bb:

"Gjennom domstoladministrasjonen sin nettside, fikk man tilveiebrakt at De har undertegnet dommerforsikring jf domstolloven § 60, 24. mars 2011 og innsendt 25. mars samme år. Deres embetsed er signert men anses som ikke avgitt jf arkivloven § 6 samt arkivforskriften § 3-4.

Deres dommerforsikring og embetsed ble uansett signert etter at De ble først utnevnt som tingrettsdommer i kongen statsråd den 18. mars samme år, altså signert og innsendt i feil rekkefølge i strid med embetsedloven § 3 etter grunnloven §21.

Embedsedloven § 3 sier:

”Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet. Dersom ed eller forsikring ikke er gitt innen en frist som departementet fastsetter, faller utnevnelsen bort.”

Grunnlovens generelle krav til embetsed for å utøve virke som embetsmann.

Grunnloven, som vår høyeste rettskilde, stiller spesifikke krav til oppnevningen av embetsmenn, som er ment å sikre allmennhetens tillit til blant annet deres lojalitet til grunnloven, deres uavhengighet, integritet og samvittighetsfullhet.

Før en embetsmann kan utføre sitt embete, skal han eller hun høytidelig sverge sin lydighet og troskap til Konstitusjonen og Kongen.

Regelen om dette finnes i Grunnloven §21:

”Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile, geistlige og militære Embedsmænd. Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab; dog kunne de Embedsmænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for denne Pligt.”

Dommere er embetsmenn.

Ordet ”beskikker” betyr autoriserer. Grunnlovsbestemmelsen forutsetter, mht utnevnelse av embetsmenn, følgende to handlinger, med et klart skille mellom disse;

1) Kongen velger, og

2) Kongen beskikker, og hvor beskikkelsen ikke skal finne sted FØR embetsed er avgitt, mottatt og forevist Kongen i statsråd.

Grunnloven § 28 sier:

”Forestillinger om Embeders Besættelse og andre Sager af Vigtighed skulle foredrages i Statsraadet af det Medlem, til hvis Fag de høre, og Sagerne af ham expederes overensstemmende med den, i Statsraadet, fattede Beslutning”

Her redegjøres det for hvilke saker som skal foredras for Kongen i statsråd (deriblant embetsutnevnelser), samt hvem som skal foredra saken og deretter ekspedere Kongens beslutning.

Grunnloven § 31, første pkt bekrefter følgende:

”Alle af Kongen udfærdigede Beslutninger skulle, for at blive gyldige, kontrasigneres.”

En beskikkelse av en embetsmann, er en slik beslutning som grunnlovens § 31 viser til.

I tillegg må alle som skal være dommere høytidlig signere en dommerforsikring. Dette er regulert i Domstolloven § 60, som sier:

”Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til domstoladministrasjonen eller til fylkesmannen for så vidt gjelder forsikring for dommere i forliksrådet. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde.”

En ber på den bakgrunn om å få tilsendt kopi av 1) Deres journalførte embetsed, og 2) bestallingsbrev som tingrettsdommer jf grunnloven §§ 21, 28, 30 og 31.

En ber videre om snarlig svar på denne henvendelsen. Dokumentene kan gjerne sendes per e-post i det regjeringens nettside, ikke kan dokumenterer det forespurte. Til Deres orientering, og som nedenfor er inntatt, ble samme innsynsforespørsel sendt direkte til Statsministeren. Svaret fra Statsministerens kontor (SMK) samme dag, som også inntatt nedenfor, bekrefter at SMK ikke har det forespurte."



Med vennlig hilsen 		 
156 Lovgiver skriver i NOU 1999: 21, pkt 7.2:

"Før eden er avlagt, mottar ikke dommeren det bestallingsbrev som beskikker henne eller ham til tjeneste i embetet."

Legg merke til ordvalget. Dommeren mottar ikke bestallingsbrev som besikker henne eller ham til tjeneste før slik ed er avlagt. Det holder altså ikke at en har avgitt ed som annen type tjenestemann. Eden knyttes opp mot han eller hennes virke som dommer. 		 
157 MAil av 8.6.2012 til DA:

Til den rette vedkommende i Domstoladminsitrasjonen (DA)

DA har mottatt en rekke innsynskrav i dommerforsikringer i løpet av de senere måneder. Mange mennesker her mottatt et standardisert svar, hvor følgende ordlyd er inkludert for hvorfor man ikke har kunne få dommerforsikring for den aktuelle dommer:

"Når det gjelder de øvrige, ble disse utnevnt før Domstoladministrasjonen ble etablert. Vi har ikke fullstendig arkiv fra den tiden, det er Justisdepartementets arkiv. Justisdepartementet har i tillegg fått spesielle utfordringer etter 22. juli med å få fullstendig oversikt over! sitt arkivmateriale. Du kan derfor ikke få tilsendt dommerforsikringer for disse."

Vedlagte brev fra Justisdepartementet bekrefter imidlertid at per 1.3.10, oppbevarer ikke departementet dommerforsikringer. Hvordan kan da DA skylde på 22- juli hendelsen med tanke på at forsikringer ikke fantes i departementet på dette tidspunkt?

Vedlegg: Brev fra Justisdepartementet av 1.3.10 som bekrefter at departementet ikke oppbevarer dommerforsikringer.

http://www.sakkyndig.com/lov/DF/20100301-oppbevaringDFa.pdf


Mvh

Marius Reikerås
  
158 Bestallingsbrev utgitt før forsikring/ed, må bli å anse som ulovlig.

Herman J. Berge beskriver det slik:

"Dersom en embetsutnevnelse er gjennomført i strid med grunnloven § 21, nærmere bestemt; dersom vedkommende person har blitt beskikket som embetsmann uten først å ha avgitt embetsed, vil den tjenestemann ..... som har utnevnt vedkommende, kunne straffes for overtredelse av strl § 120, dette da han er kjent med grunnlovens bestemmelser og likevel lar vedkommende person beskikkes, vel vitende at denne tjenstlig erklæring (bestallingsbrevet) er avgitt for å tjene som bevis (autorisasjon) på embetet". 		 
159 Fagdommerne i Breiviksaken heter Arne Lyng og Wenche E Arntzen.

Ingen av disse to har embete som tingrettsdommere ved Oslo tingrett.Årsaken er at vilkårene for avgivelsen av embetseden ikke er oppfylt. Arne Lyng ble utnevnt til tingrettsdommer i statsrådet på slottet den 26.april 2002.I og med at embetseden er signert etter utnevnelsen(er signert den 6.mai 2002),er utnevnelsen i strid med grunnloven §21.Konsekvensen av dette er at embetet og embetsutnevnelsen er ugyldig.

Når det gjelder Wenche E Arntzen så ble hun utnevnt til tingrettsdommer ved Oslo tingrett den 20.april 2007. Embetseden hennes er signert den 11.mai 2007. Samme som for Arne Lyng,så er embetseden signert etter utnevnelsen og utnevnelsen er således i strid med grunnlovens § 21. Konsekvensen av dette er at embetet og embetsutnevnelsen er ugyldig.

Ugyldigheten er absolutt,-ikke bare relativ. Det vil si at den kan gjøres gjeldende av alle som har rettslig interesse av å påberope seg ugyldigheten.Og ugyldigheten kan ikke betraktes som gyldig helt til ugyldigheten blir gjort gjeldende,eller endog til den blir fastslått ved en ny statsakt.Ugyldigheten må anses for å være til stede helt fra først av(ex tunc),ikke først(ex nunc) fra det øyeblikk da den på den ene eller den annen måte blir gjort gjeldende eller blir konstatert.

Det er juristen og "profeten" Frede Castberg i hans "Norges Statsforfatning 1",tredje utgave(1964),s.242 flg. som sier dette om konsekvensene av slike konstitusjonelle formfeil. 		 
160 Innlegg til høyesterett fra Marius Reikerås vedr. saken om dommerforsikringer som skal opp 14.6.2012.  
161 Høyesterett sak nr. 2009/363), premiss 117:

"På dette grunnlag er jeg kommet til at det at lagmannsretten ikke har begrunnet nektelsesbeslutningen, representerer en krenkelse av EMK artikkel 6 nr. 1. For at krenkelsen skal bli tilfredsstillende reparert, må lagmannsrettens beslutning oppheves." 		 
162 marius@norm-norge.no Date: Mon, June 11, 2012 4:05 pm To: Gro.Helland@domstoladministrasjonen.no

Att: Gro Helland

Domstoladministrasjonen skriver i en email til en av de som etterspør dommernes bestallingsbrev:

"Bestallingsbrevene er ansett som "personlige dokument" og det kan derfor ikke kreves innsyn i dette, jf. offentlighetslovens regler."

På vegne av alle de som har interesse for denne saken, ber jeg DA vennligst oppgi hvilken konkret hjemmel som rettsliggjør DA sitt standpunkt. Det bes om svar innen Høyesterettssaken tar til den 14.6.

Mvh

Marius Reikerås 		 
163 Dommerforsikringer... sier det meste. I 1999 og 2002 ble det sendt ut oppfordringer om innsendelse av disse forsikringer. I 2012 har vår gruppe avslørt alvorlige mangler og vips så blir det all time high innsendelse. Det betyr mange ikke hadde sendt inn og dermed vært dommere uten ....

  
164 Generell informasjon om saken som skal opp i Høyesterett den 14. juni.

Her følger litt generell informasjon om saken.

Saken er mellom to private parter, Flexiped AS og Brødrene Fossum AS, og det er KUN spørsmålet rundt manglende dommerforsikring som skal behandles. Dvs; det er et faktisk og et rettslig spørsmål som skal opp til behandling. Spørsmålet om manglende dommered, skal ikke behandles i denne saken.

Det faktiske spørsmålet går ut på hvorvidt det er sannsynliggjort at de aktuelle dommerne har avgitt dommerforsikring etter domstolloven § 60. Det er et faktum at dommerforsikring ikke ble avgitt før i mars i år for de aktuelle dommere.

Alle dommere skal i medhold av domstolloven § 60 avgi en skriftlig forsikring. Forsikringen skal sendes til Domstoladministrasjonen. Dersom en dommer som ikke har avlagt forsikring i henhold til § 60, skal avgjørelsen oppheves, jf. tvisteloven § 29-21 annet ledd bokstav b.

Manglende forsikring er en absolutt opphevelsesgrunn. Etter vårt syn følger dette direkte av ordlyden i nevnte bestemmelser. Det foreligger ikke rettskildemessig grunnlag, verken i rettspraksis, reelle hensyn eller øvrige rettskilder, for å tolke lovbestemmelsene innskrenkende, slik staten har tatt til ordet for.

Domstolene må utvise stor varsomhet med å foreta innskrenkende fortolkninger av bestemmelser gitt av Stortinget angående vilkårene for å være dommer. Dersom domstollovens klare krav til dommerforsikring, og konsekvensene av manglende forsikring skal endres, må dette gjøres av lovgiver, ikke av domstolene.

Rettspraksis knyttet til ovennevnte trekker klart i retning av at manglende forsikring er en absolutt opphevelsesgrunn. I de avgjørelser der det også drøftes et motsatt resultat, er dette enten gjort i et obiter dictum (Rt. 2004 s. 1376) eller av mindretallet (Rt. 1916 s. 559). I begge disse sakene drøftes hensyn som gjelder meddommere, og resonnementet er at manglende forsikring alternativt er en feil ved forhandlingene. Dette kan ikke gis anvendelse for fagdommernes forsikring som avgis som en engangsforsikring skriftlig til Domstoladministrasjonen, uten noen forbindelse til en konkret hovedforhandling. Mindretallets synspunkter fra Rt. 1916 s. 559 er derfor ikke relevant for denne saken. Det samme gjelder avgjørelsen fra Rt. 2004 s. 1376.

Så blir det spennende å se: Opprettholdes rettspraksis eller vil staten ved Domstoladministrasjonen få Høyesterett med på at konsekvensene er for store slik at en må se vekk fra loven?

Til slutt vil jeg påpeke at det ikke er uproblematisk at Regjeringsadvokaten går inn i en sak mellom to private parter og gir sin støtte til den ene part.

Derfor har denne avgjørelsen svært stor betydning for alle!

  
165 POSOKHOV v. RUSSIA (Application no. 63486/00) 4 Mars 2003

Søkeren klaget etter artikkel 6 § 1 i konvensjonen om at retten som hadde dømt ham, ikke kunne anses å ha vært en "domstol opprettet ved lov", fordi den hadde blitt komponert i strid med de relevante nasjonale regler.

Strasbourg understreker at uttrykket «opprettet ved lov" ikke bare dekker det juridiske grunnlaget for selve eksistensen av en "domstol", men også sammensetningen av domstolen i hvert enkelt tilfelle (se Buscarini v. San Marino, 4 mai 2000:

The Court reiterates that the phrase “established by law” covers not only the legal basis for the very existence of a “tribunal” but also the composition of the bench in each case (see Buscarini v. San Marino (dec.), no. 31657/96, 4 May 2000, unreported).

Her ble et slått fast krenkelse av EMK artikkel 6 nr.1. Så en ugyldig sammensatt domstol, er en absolutt krenkelse av EMK artikkel 6 nr.1.

  
166 Fra DANSK Wikipedia kan man lese (Norsk Juss er basert på Dansk i tidligere lover)

Bestalling

Bestalling er en tilladelse til at virke indenfor et felt.

Enhver, der udnævnes til embeds- eller bestillingsmand, modtager en skriftlig meddelelse herom, enten fra den udnævnende myndighed selv eller fra den underordnede autoritet, der har udvirket udnævnelsen. Ved siden heraf udfærdiges ofte, således for alle kgl. embedsmænd, en såkaldt bestallingsbrev, der har form af et åbent brev og indeholder en af den udnævnende myndighed underskrevet kundgørelse om udnævnelsen.

- Bestalling tilstilles embedsmanden og skal i påkommende tilfælde tjene ham som legitimation

Om Bestallningsbrevet i Danmark er og anse som Dommerens legitimasjon, skal de definere seg lagt ut av språket om dette har en annen betydning i Norge.

  
167 Norge har tapt saken Lindheim and Others v. Norway (application nos. 13221/08 and 2139/10), i Strasbourg ved at Norge krenket eiendomsretsbestemmelsen i Artikkel 1 til Protokoll 1 (protection of property).  
168 Disposisjon til advokat Berntsen i høyesterett 14.6.2012, vedr, dommerfosikringsaken. Her er mange nyttige anførsler mot manglende dommerforsikring.  
169 Oversikt over dommerforsikringer ved rettsakene i Kvamsaken.  
170 3.3.2012 Flyver uten formaliteter i orden ble satt på bakken etter 13 år!

A pilot has been arrested at Amsterdam's Schiphol Airport for flying passenger planes for 13 years with a false licence.

The 41-year-old Swede was in the cockpit of a Corendon Airlines Boeing 737 about to take off for Ankara with 101 passengers on board when police arrested him. The move by the Dutch authorities followed a tip-off from the Swedish authorities.

The Turkish low-budget airline was informed in advance and had a second pilot lined up to take over the flight.

The fake pilot says he has been flying for 13 years on a false licence and had spent at least 10,000 hours flying hours in the cockpit. He had worked for airlines in Belgium, the United Kingdom and Italy. After his arrest the man appeared to be relieved that his deception had come to light and immediately removed his stripes.

The man does have a pilot's licence, but as it was not valid for passenger aircraft he had tampered with it.

A lawyer acting for Corendon Airlines said the fake pilot had worked for the airline for the last two years and that he had “expertly misled the company with his false papers”. He had also managed to pass tests with flying colours at other airline companies.

The lawyer called it pure luck that the man had never flown alone and said he would never pilot a Corendon Airlines flight again.
  
171 Klikk på bildet for full tekst. Eller her for lovdata.

  
172 Høyesterett avviser anke på manglende dommerforsikring 21.5.2012, men tar ikke stilling til problemet.  
173 Rettsavgjørelser skal BEGRUNNES! Det har høyesterett slått fast.

DA ER DET UNDERLIG AT DE AVSIER UBEGRUNNET ANKENEKT SELV! 		 
174 Høyestertt ved Tore Skei slår fast at:

”Domstolene skal sikre individene deres rettigheter etter forfatning og lov. Det skjer blant annet gjennom domstolenes kontroll med at lover er i samsvar med Grunnlov og inkorporerte rettigheter med forrang foran annen lov, gjennom domstolskontrollen med forvaltningen og gjennom rettspleie hvor krav om rettssikkerhet i behandlingen er helt sentralt”.

Videre: ”En faktisk og grunnleggende forutsetning for at dommerne og domstolene skal kunne utøve den dømmende virksomhet i uavhengighet, er at dommerne har høy faglig kompetanse og de personlige egenskaper som skal til for å opptre uavhengig, samt har de ressurser til disposisjon som skal til for å utøve virksomheten fullt forsvarlig. Mangler her vil gi utrygge dommere – med negative konsekvenser for evner og mulighet til å hevde nødvendig uavhengighet – og det vil også kunne resultere i faglig svake og uholdbare rettsavgjørelser”.

Kilde:
Skei, Tore: Domstolenes og dommernes uavhengighet og forholdet til de øvrige statsmakter, s 15-38
i Nils Asbjørn Engelstad, Astrid Lærdal Frøseth og Bård Tønder: Dommernes uavhengighet. Den norske dommerforening 100 år, Fagbokforlaget, 2012.
  
175 USIGNERTE RETTSAVGJØRELSER,
I brev av 15. juni 2012 sies det fra Høyesteretts kontor følgende:

”Det kan for øvrig opplyses om at det ikke er et vilkår at dommernes underskrifter skal fremgå av den bekreftede utskriften av avgjørelsen som partene mottar, så lenge rettsavgjørelsen foreligger i underskrevet form i domstolen”

Dette synes å være gal tolkning av loven.

I tvl. § 19 – 4, avgivelse, fremgår følgende:

1. En rettslig avgjørelse er bindende for retten når den er avsagt
2. Avgjørelsen er avsagt skriftlig når alle rettens medlemmer har undertegnet den. Rettens leder, eller en fagdommer denne utpeker, undertegner til slutt.

Videre fremgår det av dl. § 160

”Det, som skal forkyndes, maa foreligge skriftlig. Det maa være underskrevet og datert, hvis det ikke bare er bilag til et andet skrift. Et eksemplar av skriftet eller en avskrift av det maa efter reglerne i §§ 162-185 overgives til den, det skal forkyndes for, eller stilles til raadighet for ham. Har nogen ret til at ta imot forkyndelse for flere uten at være deres fælles procesfuldmægtig, skal han ha et eksemplar eller en avskrift for hver av dem.”

Av dette fremgår det klart at forkynte rettsavgjørelser må være underskrevet for å kunne regnes som avsagt.

For de som ønsker å få en rettsavgjørelse opphevet pga. manglende underskrift, kan det opplyses at retten sannsynligvis vil sende et underskrevet eksemplar av avgjørelsen som svar på kravet. De norske prosessreglene tillater imidlertid ikke at rettsavgjørelser blir signert i ettertid. Det er heller ikke mulig å rette feilen i medhold av tvl. § 19 – 8, da det fremgår av disse bestemmelsene at det kun er avsagt dommer/ kjennelser som kan rettes. Et usignert dokument faller åpenbart ikke inn under disse bestemmelsene.

Herman J Berge : Det som er forkynt, eller rettere; forsøkt forkynt, er den usignerte avgjørelsen. I medhold av dl § 160 kan en slå fast at avgjørelsen ikke er forkynt, med de konsekvenser dette skal få, og i medhold av tvl § 19-4 kan en slå fast at vi ikke står overfor en rettsavgjørelse. At det har kommet til nye signerte utgaver senere hen (den signerte avgjørelsen har jo opplagt kommet til ETTER forkynnelsen av den usignerte) er i seg selv bevis godt nok på at den siste representerer et forfalsket dokument. Tenk at du skal ha null-toleranse på alt som måtte avvike fra lov og rett, også, eller spesielt fra det som måtte komme fra domstolene.

Høyesterett har allerede en løsning på dette, nemlig at det er tilstrekkelig at avgjørelsen er bekreftet av en sekretær på dommerens kontor. Høyesterett mener altså at så sant avgjørelsen er bekreftet av eksempelvis førstelagmannens sekretær, så oppfyller denne avgjørelsen vilkårene både i tvisteloven (mht hva som er en rettsavgjørelse) såvel som i dl § 160.

Denne tolkningen har intet ankerfeste i noe lovverk og heller ikke i noen reelle hensyn. Som vi vet så står vi ikke overfor en rettsavgjørelse med mindre den er signert. Å bringe en sekretær inn i dommerhandlinger, har aldri vært lovens mening, ei heller folkets, og avhjelper selvsagt ikke lovens klare og uhyre enkle krav.

Hva i all verden skal man med tvl § 19-4 og dl § 160 (og lovgiverne på Stortinget for den del), etter at Høyesterett med dette har endret loven?

 
176 EMK kronologisk register over saker  
177 Fra DA: Vi beklager at det har tatt lang tid før du har fått svar på dine spørsmål.

Spm. 1 Det bes med dette opplyst hvor mange praktiserende dommere som er registrert i henholdvis Tingrettene, Lagmannsrettene og Høyesterett?

Her er en oversikt over antallet praktiserende dommere (tallene er oppdatert pr. 1. januar 2012)
Høyesterett – 20
Lagmannsrett – dommer 174
Tingrett – dommer 372
Tingrett – dommerfullmektig 145

Spm. 2 Hvor mange av disse har avgitt dommerforsikring i henhold til Domstolsl. § 60 og videre avgitt embedsed i henhold til Grunnl. § 21, jfr. § 31?

Pr. mai 2012 har vi dommerforsikringer på så å si alle praktiserende dommere.

Spm. 3 Er det noen av de praktiserende dommere som har deltatt i domstolsbehandlingen av saker, før de avgitte forsikringer, embedseder og bestallinger var iorden?

Vi legger til grunn at alle dommere har avgitt forsikring før de begynte å praktisere som dommere. Det framgår dessuten av dommernes arbeidsavtale at forsikring er avgitt etter domstolloven § 60. Embetseder og bestallingsdokument håndteres av Statsministerens kontor.

Spm. 4 Hvordan stiller Domstoladministrasjonen seg til domstolhandlinger, der bevislig retten har vert satt med dommere uten overnevnte dokument?

Dette er en anførsel som er framsatt i en sak som skal behandles av Høyesterett den 14. juni 2012. DA imøteser Høyesteretts avgjørelse i denne saken.

Vennlig hilsen
Domstoladministrasjonen
  
178 Brev fra kontroll og konstitusjonskomiteen vedr. dommerforsikringer i domstoler og trygderetten.  
179 Marius Reikerås avslører korrupsjon i politiet i Bergen og innkompetanse i forliksrådet.  
180 Begjæring om gjenåpning

29.2.2012 ble det begjært gjenåpning av barnefordelingsak fra 2002 ved Bergen tingrett. Påstandsgrunnlaget var:

1. Dommer Hole manglet dommerforsikring
2. Dommeren var innhabil
3. Dommen var ikke begrunnet i påstandsgrunlaget jmf.tvl §11-2,1.

I kjennelse av 14.6.2012 avviser Frostating Lagmannsrett gjenåpningsbegjæringen med den begrunnelse at :

”Etter tvistelovens § 31-2 er det imidlertid rettskraftige avgjørelser som avslutter behandlingen av et krav, som kan gjenåpnes”
”Har en sak vært behandlet i flere instanser, er det bare avgjørelsen i siste instans som kan gjenåpnes.”
”Påstanden i begjæringen om gjenåpning gjelder de samme forhold som lagmannsretten avgjorde – fast bosted og samvær – og unntaksregelen i § 31-2 annet ledd annet punktum er ikke anvendelig”

Ankende part anker så kjennelsen inn til høyesterett med følgende begrunnelse:

Ihht tvl §31-2,(2) gjelder ikke at en gjenåpning bare kan skje i siste instans. Når grunnlaget for gjenåpningen er forhold som ligger utenfor rammen av behandlingen der, gjelder ikke (2) første setning.
Tvl. § 11-2 første ledd første og annet punktum angir at retten må holde seg innenfor de krav og påstander som partene har fremmet, samt at retten bare kan bygge på påstandsgrunnlag som er påberopt.
Når kjennelse i Frostating lagmannsrett utelater 2 av 3 påstander, (manglende dommerforsirking og dom utenfor påstandsgrunnlaget) bryter kjennelsen mot lovens intensjon.
Manglende dommerforsikring og begrunnelse utenfor påstandsgrunnlaget var utenfor rammen av det som ble behandlet i tingretten 2002 og lagmannsretten2003. Av det må følge at tingrettens avgjørelse kan gjenåpnes. Det må bli å regne som en saksbehandlingsfeil at Frostating Lagmansrett ikke har begrunnet sin kjennelse i gjenopptakelsesbegjæringens påstandsgrunnlag. Lagmannsreten gjør den samme feil som det kreves gjenopptakelse for!

I tillegg er det et faktum at en kjennelse avsagt av en ugyldig domstol (dommer uten dommerforsikring) ikke kan ansees som gyldig. Henvisningen til at gjenåpning bare kan skje i siste instans (lagmannsretten 2003) er dermed en saksbehandlingsfeil fordi kjennelsene både i tingrett og lagmannsrett blir å anse som ugyldige da de ikke er avsagt av gyldig domstol.
Både tingretten i 2002 og lagmannsreten i 2003 manglet dommere med dommerforsikring. Fra kjennelser i EMK følger at en dom avsagt av en ugyldig sammensatt domstol, er en absolutt krenkelse av EMK artikkel 6 nr.1. og ikke er å anse som gyldige kjennelser.

I anke til høyeserett ble det derfor nedlagt slik påstand:

1. Frostating lagmannsretts kjennelse av 14.6.2012 oppheves
2. Tingrettens dom av 2002 kjennes ugyldig og gjenåpnes.

  
181 USIGNERTE RETTSAVGJØRELSER:

Nedenfor følger prosesskrift til Norges Høyesterett hvor det argumenteres for hvorfor usignerte avgjørelser ikke kan regnes som avsagte rettsavgjørelses (nulliteter).

Denne saken gjelder i utgangspunktet opphevelse grunnet manglende dommerforsikring, så at avgjørelsene i tillegg mangler underskrifter blir en utvidelse av påstandsgrunnlaget.

"PROSESSKRIFT
TIL
NORGES HØYESTERETT

Saksnr. 11-079715ASD-BORG/03

Ankende part: Heidi Renate Bahr
Kvartsveien 34
1430 Ås

Prosessfullmektig Egen

Ankemotpart: xxx
xxx
xxx

Prosessfullmektig: xxx
xxx
xxx
xxx

Saken gjelder: Utvidelse av påstandsgrunnlag i anke av 29. mars 2012

Borgarting lagmannsrett avsa den 4. august 2011 beslutning med slik slutning:

1. Anken nektes fremmet

Borgarting lagmannsrett avsa den 5. august 2011 kjennelse med slik slutning:

1. Anken forkastes

2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Heidi Renate Bahr til xxx 16 812,50 – sekstentusenåttehundreogtolv 50/100 kroner – innen 2 – to – uker fra forkynning av kjennelse.

Påstandsgrunnlaget i anke av 29. mars 2012 utvides, da lagmannsrettens beslutning og kjennelse ikke er underskrevet, jf. tvl. § 19 – 4, jf. dl. 160

1. Faktum
Anke over lagmannsrettens beslutning og kjennelse av hhv. 4. og 5. august 2011 ble sendt den 29. mars 2012, med begrunnelse i manglende dommerforsikring. Det ble begjært oppfriskning etter tvl. § 16 – 13 nr. 2. Jeg hadde i anken påberopt meg retten til å fremlegge ytterligere påstandsgrunnlag og bevis. Sakene har fått saksnr. 2012/842 og 2012/843 for Høyesterett.

I brev fra Høyesteretts kontor av 21. mai 2012 ble det informert om at begge ankene var gebyrpliktige, og at det derfor måtte betales ytterligere kr. 5160,- i gebyr. I brev fra Høyesteretts kontor av 5. juni 2012 ble frist for å betale rettsgebyr satt til 20. juni 2012. Rettsgebyr kr. 5160,- ble betalt den 20. juni 2012 kl. 00.00. På grunn av klokkeslettet for betalingen måtte forfallsdatoen settes til den 21. juni 2012.

Bilag 1: Kvittering for betalt rettsgebyr kr. 5160,-

Jeg har nylig blitt kjent med at rettsavgjørelser må være underskrevet av alle rettens medlemmer for å kunne regnes som avsagt. Borgarting lagmannsretts beslutning og kjennelse av hhv. 4. og 5. august 2011 var ikke underskrevet da den ble presentert for partene.

Bilag 2: Borgarting lagmannsretts beslutning av 4. august 2011, usignert utgave
Bilag 3: S. 1 og 6 av Borgarting lagmannsretts kjennelse av 5. august 2011, usignert utgave

2. Rettslige anførsler
I brev av 24. mai 2012 gjorde jeg Høyesteretts kontor oppmerksom på at lagmannsrettens beslutning og kjennelse ikke var underskrevet, og ba om en snarlig tilbakemelding på om avgjørelsene var å anse som nulliteter og således kunne oppheves uten ankebehandling.

Bilag 4: Brev til Høyesteretts kontor av 24. mai 2012

I brev fra Høyesteretts kontor av 5. juni ble det opplyst at …”Domstolen kan imidlertid bare ta stilling til om det foreligger en mangel ved en avgjørelse i en konkret sak, som for eksempel en ankesak. Selv om det fra Deres side anføres at avgjørelsen er en nullitet, slik at det ikke hadde vært nødvendig å påanke den, må det i slike ankesaker betales rettsgebyr i samsvar med rettsgebyrloven”…

Bilag 5: Brev fra Høyesteretts kontor av 5. juni 2012

I brev av 7. juni 2012 mente jeg det kunne synes som om det hadde oppstått en misforståelse i forhold til hva som ble etterspurt, og viste til at ”Dersom en rettsavgjørelse ikke kan regnes som avsagt har den heller ingen rettskraftvirkning, og således vil det heller ikke være behov for å påanke avgjørelsen. I denne konkrete saken vil det da heller ikke være behov for å betale rettsgebyr, idet det, dersom man skal forholde seg til tvl. § 19 – 4, ikke vil være noen rettskraftig avgjørelse å påanke”…

Bilag 6: Brev til Høyesteretts kontor av 7. juni 2012

I brev fra Høyesteretts kontor av 15. juni 2012 ble det gitt informasjon om at det ikke er et vilkår at dommernes underskrifter skal fremgå av den bekreftede utskriften av avgjørelses som partene mottar, så lenge rettsavgjørelsen foreligger i underskrevet form i domstolen. Lagmannsrettens beslutning og kjennelse av hhv. 4. og 5. august 2012 var vedlagt i underskrevet form.

Bilag 7: Brev fra Høyesteretts kontor av 15. juni 2012.
Bilag 8: Borgarting lagmannsretts beslutning av 4. august 2011, underskrevet utgave.
Bilag 9: S. 1 og 6 av Borgarting lagmannsretts kjennelse av 5. august 2011, underskrevet utgave.

3. Prosessualia
I tvl. § 19 – 4, avgivelse, fremgår følgende:

1. En rettslig avgjørelse er bindende for retten når den er avsagt
2. Avgjørelsen er avsagt skriftlig når alle rettens medlemmer har undertegnet den. Rettens leder, eller en fagdommer denne utpeker, undertegner til slutt.

Videre fremgår det av dl. § 160
”Det, som skal forkyndes, maa foreligge skriftlig. Det maa være underskrevet og datert, hvis det ikke bare er bilag til et andet skrift.

Et eksemplar av skriftet eller en avskrift av det maa efter reglerne i §§ 162-185 overgives til den, det skal forkyndes for, eller stilles til raadighet for ham. Har nogen ret til at ta imot forkyndelse for flere uten at være deres fælles procesfuldmægtig, skal han ha et eksemplar eller en avskrift for hver av dem.”

Domstolloven er fra 1915 og betegnelsen ”Avskrift” gjelder fra den tiden, altså før maskinell kopieringsteknologi gjorde sitt inntog. I Karnov 1996 s. 305, note 396, er fotokopi regnet for å være akseptert som avskrift. Dette betyr i praksis at fotokopi er definert for å være hva avskrift er. I tilfelle det for forkynnelse av en rettsavgjørelse benyttes fotokopi av et originaldokument, som må være underskrevet og datert, må nødvendigvis fotokopien også inneholde underskrifter og signaturdatoen. Påstanden om at det ”ikke er et vilkår at dommernes underskrifter skal fremgå av den bekreftede utskriften av avgjørelser som partene mottar, så lenge rettsavgjørelsen foreligger i underskrevet form i domstolen”, jf. bilag 7, synes derfor ikke å være hjemlet i lovverket, men snarere å være bygget på en rettspraksis domstolen selv har utviklet. I tillegg er den åpenbart selvmotsigende i forhold til hva som fremgår i Karnov 1996 s. 305, note 396.

I medhold av tvl. § 19 – 4 kan en slå fast at de mottatte og usignete dokumentene ikke kan sies å være rettsavgjørelser, og i medhold av dl. § 160 kan en fastslå at avgjørelsene ikke er forkynt.

De norske prosessreglene tillater for øvrig ikke at rettsavgjørelser blir signert i ettertid. Det er heller ikke mulig å rette feilen i medhold av tvl. § 19 – 8, da det fremgår av disse bestemmelsene at det kun er avsagt dommer/ kjennelser som kan rettes. Et usignert dokument faller åpenbart ikke inn under disse bestemmelsene.

Enhver må kunne forholde seg til dokumenter som i utgangspunktet blir presentert, ikke minst i forhold til å kunne forutberegne sin rettsstilling. Å fremlegge underskrevne utgaver av rettsavgjørelser først etter at en part har stilt spørsmålstegn ved gyldigheten, er kun egnet til å så tvil om rettsavgjørelsene er signert i ettertid (forfalsket).

Verken Høyesterett eller lavere rettsinstanser har anledning til å fravike fra lov og rett, ei heller utvikle rettspraksis i strid med loven eller lovgivers intensjon. At lovverket synes å være foreldet i forhold til dagens teknologi o.a endrer imidlertid ikke dette faktum.

Borgarting lagmannsretts usignerte beslutning og kjennelse av hhv. 4. og 5. august 2011 må derfor regnes som originaldokumenter, og i hht. loven ikke som avsagte og forkynte rettsavgjørelser.

4. Påstand

Påstand i anke av 29. mars 2012 opprettholdes.

Ås 19. juni 2012

Heidi Renate Bahr

Prosesskriftet er utferdiget i 5 – fem – eksemplarer, hvorav to sendes retten, to sendes advokat xxx og ett er i bero her."

NB. Endel av argumentasjonen er hentet fra artikler skrevet av Hermann Berge, og henvisningen til Karnov 1996 s. 305, note 396 er fra Klaus Knag. - Enhver er selv ansvarlig for å sjekke kilder mv 		 
182 Krav om gjennåpning av dom fra Hardanger Tingrett av 2007 grunnet manglende dommerforsikring.  
183 HR-2007-721-U - Rt-2007-548
------------------------------
INSTANS:Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse.
DATO:2007-04-19
DOKNR/PUBLISERT:HR-2007-721-U - Rt-2007-548
STIKKORD:Sivilprosess. Frist for å angripe dom. Domstolloven § 160 tvistemålsloven§ 296, 3. punktum.
SAMMENDRAG:Kjæremålsutvalgets flertall kom til at forliksrådet ikke hadde avsagt dom før avgjørelsen var undertegnet. Fristen for å angripe forliksrådets dom ved stevning startet etter dette ikke å løpe før dommen ble undertegnet. 		 
184 JUSTISMINISTEREN FEILINFORMERTE STORTINGET

Justisminister Grete Faremo besvarte den 9. mars 2012 spørsmål fra stortingsrepresentant Per Sandberg overfor Stortinget. I redegjørelsen er det informert om omfanget av regelmessighetene:

”Jeg har fått opplyst fra DA at det per i dag mangler dokumenterte dommerforsikringer for 150 av 564 dommere. Dommerne dette gjelder, ble alle oppnevnt før 1. november 2002. ” (Se http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=52928)

Nå viser det seg at manglende dokumentert dommerforsikring ikke bare gjelder dommere utnevnt før 1. november 2002. I ”Offisielt frå statsrådet 19. mars 2010” er det blitt kunngjort at ”Førstestatsadvokat Walter Wangberg konstitueres som ekstraordinær lagdommer ved Gulating lagmannsrett med tiltredelse fra 1. januar 2011 til og med 31. desember 2012.” (se http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/offstatsraad/2010/Offisielt-fra-statsradet-19-mars.html?id=598111).

Walter Wangberg signerte angivelig dommerforsikringen først 28.mars.2012, følgelig altså etter å ha virket uhjemlet i et år og tre måneder. Dommerforsikringen ble registrert avgitt med stempel av DA 30. mars 2012 (se http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Wangberg,%20Walter.pdf). Etter justisministerens redegjørelse til Stortinget den 9. mars 2012, da gikk det altså ytterligere 3 uker til Walter Wangberg sin dommerforsikring var blitt registrert avgitt.

Det vites ikke om den forsentkommende dommerforsikringen har fått noen form for konsekvenser for Walter Wangberg sitt virke som dommer, om berørte parter er blitt informert om at domstolen ikke var opprettet ved lov, eller om Stortinget er blitt informert om faktafeilen. Heller ikke er det meg kjent at Domstoladministrasjonen har foretatt seg noe for å registrere slike feil eller om det skulle være igangsatt undersøelser avdekke ytterligere feil, som Stortinget burde ha vært informert om.

Klaus Knag 		 
185 Re: Svar på innsynsforespørsel 200601056/56
From: marius@norm-norge.no
Date: Mon, June 25, 2012 6:08 pm
To: "DA (postmottak)" dapost@domstoladministrasjonen.no


Hei, jeg takker for Deres raske behandling av min begjæring.

Jeg konstaterer nå følgende vedrørende ekstraordinær lagdommer, Svein Alsaker i Gulating:

1. Ulovlig konstituering som ekstraordinær lagdommer.

Det vises til at Innstillingsrådet for dommere har konstituert pensjonert Fylkesmann, Svein Alsaker, som ekstraordinær lagdommer i medhold av domstolloven § 55 f for to sammenhengende perioder. Den første konstitueringen fant sted fra 1. juni 2010 til og med den 31. mai 2011, mens den andre konstitueringen fant sted fra den 1. juni 2011 til og med den 31. mai 2012.

Innstillingsrådet for dommere har altså sammenhengende konstituert han for 2 år.

Domstolloven § 55 f, annet ledd sier:

”Beslutning om konstitusjon som nevnt i første ledd, gjøres av Innstillingsrådet for dommere, men av Kongen dersom konstitusjonen har lengre varighet enn ett år eller konstitusjonen gjelder Høyesterett.

Det vil altså si at Innstillingsrådet ikke har hjemmel for å konstituere for de tilfeller der konstitueringen har varighet over ett år. Følgelig har konstitueringen av Alsaker vært lovstridig fra 1. juni 2011 til 31. mai 2012.

Det vises til Høyesteretts ankeutvalg sin avgjørelse av 2012-06-08, HR-2012-1200-U vedrørende konsekvensen av dette.

Høyesterett fant at lagmannsretten ikke var lovlig sammensatt under ankeforhandlingen i henhold til domstolloven § 12 idet en av dommerne ikke var konstituert som dommer.

Dette var en feil som måtte tillegges utbetinget virkning jf. tvl. § 29-21 andre ledd bokstav b, og ankeutvalget opphevet lagmannsrettens dom i medhold av tvl. § 30-3 andre ledd bokstav c.

2. Manglende dommerforsikring

Alsaker har først den 22. mars 2012 avgitt dommerforsikring. Dvs at han har operert i perioden fra 1. juni 2010 til 22. mars 2012, uten slik lovpålagt forsikring.

3. Alsaker har ikke avgitt embetsed som dommer.

4. Alsaker har også høy grad innenfor Frimurerlosjen i Bergen som ikke har vært registrert slik lovpålagt.

Domstolloven § 121e sier at sidegjøremål som frimurer skal registreres. Heller ikke dette har Alsaker gjort.

Med vennlig hilsen

Marius Reikerås
  
186 Domstolloven § 61. Direktøren i Høyesterett, Gunnar Bergsby er embetsmann.  
187 Vedr. Svein Alsaker, Gulating.

From: marius@norm-norge.no
Date: Tue, June 26, 2012 3:23 pm
To: Postmottak@domstoladministrasjonen.no

Hei,

Det vises til følgende link fra DA sin hjemmeside : 20

http://www.domstol.no/Enkelt-domstol/Innstillingsradet/Soknadsprosessen/20-Informasjon-til-sokerne/

Under punktet om "Konstitusjonens lengde" står blant annet følgende:

"For pensjonerte dommere som har fylt 70 år gjør førstelagmannen alltid en årlig vurdering av egnethet og redegjør for domstolens behov. Disse dommerne konstitueres aldri lengre enn for ett år om gangen."

Alsaker er født 11. mars 1940. Dvs at da han ble konstituert første gang den 1. juni 2010, hadde han fylt 70 år.

Det bes derfor om innsyn i hvilke vurderinger som er gjort av førstelagmannen i tilknytning til "egnethet" og "for domstolens behov"

Med vennlig hilsen

Marius Reikerås 		 
188 Skandale!

"dl. § 60 : Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter."

Høyesterett:

"Jeg har tidligere konkludert med at det etter norsk rett ikke er et vilkår for å være dommer at det er avgitt dommerforsikring"

Det kaller jeg et svik mot norges lover, et svik mor folket ! 		 
189 26. juni 2012 er dagen da Høyesterett setter en lov ( folkets vilje) til side fordi den ikke passer inn i det bildet som dømmende og utøvende makt ønsker seg. Det er som å skru tiden noen år tilbake, for akkurat det samme skjedde i saken som nordsjødykkerne anla mot Den norske stat.

Vi er nå midt inne i en konstitusjonell krise, der dømmende og utøvende makt fullstendig har ignorert lovgivers vilje.

Domstolloven § 60 med tilhørende forskrift sier uomtvistelig at det er et vilkår for å kunne gjøre tjeneste som dommer, at vedkommende har avgitt dommerforsikringer

Lovgiver skriver i sine forarbeider:

”I tillegg til en dommerforsikring som alle dommere skal avgi etter domstolloven § 60, må dommere avlegge den samme embetsed etter Grunnloven § 21 som andre embetsmenn. Før eden/forsikringen er avlagt, mottar ikke dommeren det bestallingsbrev som beskikker henne eller ham til tjeneste i embetet. Eden/forsikringen går ut på at man skal tilsi konstitusjonen og Kongen lydighet og troskap" (Forarbeider til domstolsloven, NOU 1999:19 (Domstolene i samfunnet) 7.2 regler for utnevnelse:)

Likevel ignorer Høyesterett dette å setter heller lovens intensjon til side. Det spiller ingen rolle om vedkommende dommer har avgitt dommerforsiring er Høyesteretts mantra. Dette er historisk og spørsmålet er:

Kan lovgiver( folket) leve med at Høyesterett setter lovgivende ( folkets makt) ut av spil?

Høyesterett skriver i premiss (68) i avgjørelsen:

"Avgitt forsikring etter § 60 er ikke angitt som noe vilkår for å bli utnevnt som dommer. Det finnes heller ingen bestemmelse som diskvalifiserer en utnevnt dommer på grunn av manglende forsikring."

Hvordan Høyesterett kan skrive dette, er for meg uforståelig om det ikke er en bevisst handling for å ignorere lovgiver.

Lovgiver sier nemlig om Domstolloven § 60 med tilhørende forskrift at det er et vilkår for å kunne gjøre tjeneste som dommer, at vedkommende har avgitt dommerforsikring.

Lovgiver skriver i sine forarbeider:

”I tillegg til en dommerforsikring som alle dommere skal avgi etter domstolloven § 60, må dommere avlegge den samme embetsed etter Grunnloven § 21 som andre embetsmenn. Før eden/forsikringen er avlagt, mottar ikke dommeren det bestallingsbrev som beskikker henne eller ham til tjeneste i embetet. Eden/forsikringen går ut på at man skal tilsi konstitusjonen og Kongen lydighet og troskap" (Forarbeider til domstolsloven, NOU 1999:19 (Domstolene i samfunnet) 7.2 regler for utnevnelse:) 		 
190 Kjennelsen fra HR var vel det man kunne forvente, sett hen til de enorme konsekvensen det ville ha å gi medhold i saken.

HR må ha vridd sine hjerner for å finne ut hvordan man skulle unngå å gi medhold, og de har jo vært kreative.

Først så sier de at fordi Hermansen var utnevnt som dommer og hadde virket i X antall år, så er det "sannsynlighetsovervekt" for at han også har avgitt forsikring.

Så sier man at Borgarting "har vært klare på" at de har sendt over et antall dommerforsikringer til JD, og at det ikke kan utelukkes at Hermansens dommerforsikring var med der. At man ikke kan finne forsikringene i dag, og at det ikke finnes spor av forsendelsen i journaler eller arkiver bortforklares med at det ikke kan utelukkes at forsendelsen er kommet bort, er blitt feilsendt til en annen avdeling, eller er blitt feilarkivert slik at den kan ligge i et annet arkiv. Det skal bli morsomt om denne forståelsen av notoritet i fremtiden skal være normen som norske domstoler skal forholde seg til!

Til slutt synes HR å mene at dersom man har avlagt embedsed så er det javngodt med og kan likestilles med også å ha avgitt dommerforsikring!

Dernest drøfter HR, nærmest som et "obiter dictum" konsekvensen av en eventuell ikke avgitt forsikring etter domstolloven § 60. Slik jeg forstår denne drøftelsen opphever de facto HR hele § 60 her, og det er ganske enestående av HR, det har vel knapt skjedd noen gang før. HR må allikevel forståes dithen at dersom dommeren ikke har avgitt forsikring så er dette formelt sett en saksbehandlingsfeil, men den har ikke ubetinget virkning. Jeg kan ikke se at dette vil ha noen praktisk betydning, dersom det hevdes i noen sak at det at dommeren ikke har avgitt forsikring og at dette har hatt betydning for domsavsigelsen ville neppe dommeren kunne gjort tjeneste som dommer i den saken uansett, selv med avgitt forsikring.
  
191 Fra Høyesterett:

"(32) I kongelig resolusjon 10. juni 1927 er det gitt bestemmelse om formen for den forsikring som en fagdommer skal gi. Bokmålsversjonen er slik:

"Jeg forsikrer at jeg samvittighetsfullt vil oppfylle mine plikter som dommer – at jeg vil handle og dømme således som jeg etter loven og for min samvittighet kan forsvare, og hverken av hat eller vennskap, hverken for gunst eller gave eller av annen årsak vike fra rett og rettferdighet."

(33) Dommeren skal i henhold til formularet som benyttes i dag, ved sin underskrift forsikre "at jeg samvittighetsfullt vil oppfylle mine plikter som dommer – at jeg vil handle og dømme slik som jeg etter loven og for min samvittighet kan forsvare, og ikke av noen grunn vike fra rett og rettferdighet."» (se http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2012-398.pdf)

Høyesterett har ikke oppgitt hvilken kongelig resolusjon som i tilfelle skulle ha endret innholdet i dommerforsikringen. Det er imidlertid fortsatt teksten fra 1927 som er den gjeldende iht Res. om dommerforsikring efter domstollovens § 60. Der ble ”Databasen sist oppdatert 18. juni 2012” (se http://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-19270610-0003.html). Denne teksten var altså fortsatt gjeldende etter 14 juni, som var datoen da hovedforhandlingene ble avholdt for denne saken." 		 
192 HØYESTERETT HAR TILTATT SEG MYNDIGHET FRA KONGEN OG STORTINGET

av Klaus Knag

Høyesterett har først endret gjeldende tekst i dommerforsikringen, jf (32) og (33) (se http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2012-398.pdf) mot Res. om dommerforsikring efter domstollovens § 60. Der ble ”Databasen sist oppdatert 18. juni 2012” (se http://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-19270610-0003.html). Iht. domstolloven § 60 er det Kongen som skal fastsette hvordan dommerforsikringen skal lyde (se http://www.lovdata.no/all/hl-19150813-005.html#60). Dermed har Høyesterett tiltatt seg slik myndighet fra den utøvende makten, Kongen i statsråd, som er regjeringen.

Videre har Høyesterett opphevet domstolloven § 60, som lyder:

”Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til domstoladministrasjonen eller til fylkesmannen for så vidt gjelder forsikring for dommere i forliksrådet. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde.”

Opphevelsen er skjedd både ved at Høyesterett har bestemt ved punkt (88) at ”det etter norsk rett ikke er et vilkår for å være dommer at det er avgitt dommerforsikring”, og ved at, i stedet for Kongen, har Høyesterett selv, ved punkt (33), bestemt hvordan dagens tekst skal lyde. Derved har Høyesterett også tiltatt seg myndighetsområde fra den lovgivende forsamling, Stortinget.

Justisdepartementet har ved ulike anledninger opplyst og bekreftet at det er et vilkår for å virke som dommer å ha avgitt dommerforsikring, jf 15.03.1991 ved rundkriv G-49/91 (se http://www.sakkyndig.com/lov/DF/1991-G49.pdf) og 05.07.2002 ved rundkriv G-12/02, (http://www.sakkyndig.com/lov/DF/rundskrivG12-02.pdf) og 09.032012 ved justisministerrens redegjørelse til Stortinget (se http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=52928.

Alle disse bekreftelsene, og lovens fortsatt gjeldene bokstav har vist seg å være null verd å ta hensyn til for Høyesterett. Opphevelsen er her skjedd ved at en som har fungert som dommer etter utnevnelse 17. desember 1993 iht punkt (54), uten at dokumentasjon for eventuell avgitt forsikring senere har vært mulig å framskaffe, er blitt tilkjennegitt at blitt godkjent også for tidligere avgjørelser, ved at Høyesterett har bestemt ved punkt (88) at ”det etter norsk rett ikke er et vilkår for å være dommer at det er avgitt dommerforsikring”.

Høyesterett har derved også gjort lovendring med opphevelse av domstolloven § 60 med tilbakevirkende kraft, og har derved også brutt Grunnloven § 97 som lyder "Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft." iht (se http://www.lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#97).

Det spesielle er at samtlige som har utøvet myndighet som dommere i saken ved avgivelse av dommerforsikring har signert for at de skal dømme etter loven, som de har sveket. De har også med embetseden lovet å ”vise Konstitusjonen og Kongen lydighet og troskap”. Embetseden har de også sveket som ved å underkjenne Kongens beslutning om både hvordan dommerforsikringen skal lyde og at det derved er et vilkår for å fungere som dommer at den er blitt avgitt. De har også sveket konstiusjonen ved at de har sett bort fra Grunnloven § 21, som dommerforsikringen også behandles etter iht. embedsloven § 3 (se http://www.lovdata.no/all/hl-19810522-023.html#3).

Myndighetsoverskridelse er straffbart iht. straffeloven 1902 § 332 (se http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-039.html#332). Dette hjelper imidlertid lite når dømmende makt har avskaffet Norges lover.

Nå er det bare å undre seg og vente på hvordan Stortinget og Kongen vil se på at Høyesterett har tiltatt seg en makt som dømmende makt ikke har etter loven, og om det overhodet vil finnes grunnlag for allminnelig tillit igjen til domstolene blant de som måtte bli kjent med avgjørelsen og som da måtte forstå konsekvensene av den. 		 
193 Lepsøy, 29.06.12

Fra
Ørjan Hesjedal,
Lepsøyneset 106,
5216 Lepsøy
orjan@hesjedal.eu

Til,
Justisminister Grete Faremo,
Alle stortingsrepresentanter.


Høyesterett har i avgjørelse HR-2012-01312-A, den 26.06.2012, påtatt seg lovgivers oppgave ved å gjøre et ikke-vedtatt lovforslag gjeldende, uten at Stortinget har fått behandle dette lovforslaget.


Kjære Stortingsrepresentant,
Kjære Justisminister,

Jeg har med interesse fulgt dommerforsikringssaken en tid, og ønsker å gi dere som folkevalgte og Justisminister tilbakemelding på noen av konsekvensene av Høyestetts avgjørelse i saken mellom Flexiped AS og brødrene Fossum i HR-2012-01312-A http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2012-398.pdf

Kort oppsummering av bakenforliggende saksforhold:
For de av dere som mottar dette brevet, og som ikke kjenner saken fra før, kan saken kort oppsummeres med at det viser seg at en lang rekke dommere i Norge, i så godt som alle domstoler, ikke kan fremvise kopi av sine dommerforsikringer. Dommerforsikring er et dokument som dommere skal signere før de inntrer i embetet, hvor dommerne skal forsikre å utføre dommergjerningen på beste måte.

Se forøvrig detaljer rundt dommerforsikringen og Høyesteretts avgjørelser i linken over, som er dommen fra Høyesterett.

I følge norsk lov, og før rettssak i Høyesterett, HR-2012-01312-A, har dommere vert pålagt å signere dommerforsikring, og dersom slik forsikring ikke har vert signert, finnes det både lovtolkninger og flere rettsavgjørelser som sier at dommer har blitt opphevet som ugyldige, fordi retten ikke har vert lovlig besatt.

Det finnes også rettsavgjørelser i EMK som sier at dom som er avsagt uten at retten har vert kompetent, dvs lovlig oppnevnt, er ugyldig.

Domstolsadministrasjonen bekrefter at dommerforsikringer ikke kan fremvises for minst 144 dommere, men at DA hevder likevel, sitat; ”at de utgår fra at alle dommere har signert dommerforsikring". De mener da at selv om det ikke finnes dommerforsikring på et stort antall dommere, så har disse likevel signert forsikringen en eller annen gang. Også DA har vert klar på at alle dommere skal/må ha dommerforsikring for å kunne tjenestegjøre.

Det er nok mulig at noen dommerforsikringer ble rotet bort før eller i tiden rundt 2002, da Domstoladministrasjonen ble opprettet, men Domstoladministrasjonens påstand om at alle dommere har signert dommerforsikring, kan ikke medføre riktighet. Med all sannsynlighetsovervekt er DA’s påstand uriktig. Det fremgår av korrespondanse som er hentet ut gjennom innsynsforespørsler som er sent DA og departementene, at både Justisdepartementet og DA var klar over at dommerforsikringer manglet for mange dommere allerede i 2002. Det ble derfor foretatt en opprydning. I 2007 ble det foretatt en ny opprydning, fordi det fremdeles var over 100 dommere som manglet dommerforsikring. Det har også i år (2012) vert enda en ny opprydning, og om jeg ikke husker feil, var det nå over 140 dommere som ikke hadde dommerforsikring.

Det viser seg at svært mange av dommerne som ikke hadde dommerforsikring i 2012, også manglet dommerforsikring i 2007 og noen også i 2002.

Det finnes kun tre mulige forklaringer på dette:
Mulig forklaring 1.
Domstoladministrasjonen har rotet bort dommerforsikringer på dommerne som vi kan dokumentere mangler slik forsikring. DA må da har rotet bort nøyaktig de samme forsikringene i forkant av opprydningene i 2002, 2007 og 2012. Samtidig må de ha fått inn nye signeringer eller kopier av de samme forsikringene ved hver opprydning, og så rotet dem bort igjen. Jeg tror de fleste av oss har vondt for å kjøpe denne historien om at manglende dommerforsikringer kun skyldes rot i arkivet. DA’s forklaring holder rett og slett ikke vann.

Mulig forklaring 2.
Dommerne som ikke har hatt forsikring i 2011 og 2012, har heller ikke signert forsikring tidligere, utover de forsikringer som allerede finnes i arkivene. En betydelig andel dommere har rett og slett ignorert DA's anmodning om å signere dommerforsikring ved opprydningene i 2002 og 2007 (og for noen også nå i 2012). Hvorfor skulle de samme forsikringene ellers mangle selv om det ble gjort flere opprydninger?

Mulig forklaring 3.
Domstoladministrasjonen lyver når de hevder at de har hatt opprydninger i manglende dommerforsikringer i 2002 og 2007. Kanskje de rett og slett ikke tok den opprydningsjobben de skulle, og har sagt at de har gjort. Det medfører faktisk etter norsk lov, straffeansvar å la noen dømme i en norsk rettssal, når overordnede vet at disse ulovlige dommerne er uten lovpålagt dommerforsikring.

Uansett hvilke scenario som er korrekt, står vi overfor svært alvorlige tjenesteforsømmelser og grove feil som har pågått over lang tid, og som har medført et juridisk vakuum etter Høyesterettsavgjørelsen den 26.06.12.


*****

Jeg mener Justisministeren og Stortingsrepresentantene har all grunn til å være bekymret over dommen i HR 26. juni. I avgjørelsen har HR med et pennestrøk i praksis nullet ut Domstolloven §60, uten at Stortinget selv har endret loven, fått behandle saken, eller fått påvirke innholdet i utformingen til ny lovtekst.

Dommen fra HR vil medføre noen tragikomiske konsekvenser for samfunnet om den blir stående.

Høyesterett avviste anken til Flexiped, og vektlegger som moment i sin argumentasjon at det finnes et ikke-vedtatt lovforslag om å fjerne hele dommerforsikringsordningen, som begrunnelse på for hvorfor Flexiped ikke kan vinne frem med anken sin. Høyesterett skriver i avgjørelsen at de mener dagens lov, som sier at alle dommere skal avlegge dommerforsikring før de kan tre inn i embetet, har mindre verdi i dag enn tidligere, fordi det er foreslått en ny lov som vil fjerne dommerforsikringsordningen og §60 i Domstolloven.

Med denne avgjørelsen i HR, er vi i en situasjon hvor Høyesterett tråkker over grensen fra det å skulle være den instans som skal tolke og forstå det lovverket som Stortinget har besluttet, og det å selv ta seg tilrette som lovgiver. Høyesterett har altså gjort et ikke-vedtatt lovforslag som tellende argument i sin argumentasjonsrekke, hvor HR tilsidesatte dagens, gjeldende lov!

HR’s dom har derfor sterk karakter av å være en politisk beslutning, heller enn en utøvelse av gjeldende lovverk. HR har støttet et politisk fremmet forslag, og jeg lurer på om alle partier på Stortinget er enig i at dommerforsikringsordningen bør avskaffes?

I min, kanskje naive tro på demokratiet og den norske statsforvaltningen, har jeg alltid trodd at det å godkjenne et lovforslag og sette lover ut i livet er Stortingets oppgave, og IKKE noe Høyesterett skal legge seg opp i.

Dommen medfører også videre konsekvenser som man må være klar over. Noen spørsmål som reiser seg er for eksempel:

1. Er det nå slik fatt at vi for fremtiden må kalkulere inn at foreslåtte lover (altså lover som ikke er vedtatt), plutselig, på HR's forgodtbefinnende, kan komme til å bli gjeldende lov, uten at lovforslaget skal behandles i Stortinget, slik som i denne sak?

2. Er det også slik fatt at eksisterende lover som i fremtiden kan forventes bli avløst av nye lover, må anses ha liten verdi, og i noen tilfeller null verdi, selv om loven fortsatt er å finne i Norges gjeldende lover? I så tilfelle, finnes det planer i Justisdepartementet om å utgi et hefte eller en samling retningslinjer til norske borgere for hvordan ordningen med datostempling og "best før" datoer på lover skal fungere? Hvor lang tid før den nye loven trer i kraft, må vi anse at den nye loven faktisk har tredd i kraft, eller har gjort den gamle loven overflødig? Finnes det planer om å la folk få kjennskap til når de nye lovene trer i kraft, før de offisielt trer i kraft? Eller er det tenkt at det alltid skal skje plutselig etter Høyesteretts avgjørelse, som i denne sak?

3. Er dommere fortsatt pliktige til å signere dommerforsikring, all den tid Norges Lover fortsatt gir slikt påbud, eller skal vi se på HR's avgjørelse som en umiddelbar annullering av Domstolloven §60, uten at anullering/endring er behandlet i Stortinget?

4. Dersom vi ut fra Høyesterettsdommen skal forstå det slik at Domstolloven §60 ikke er annullert: skal vi da forstå HRs avgjørelse dithen at dommere fortsatt er pliktige til å signere dommerforsikring, men at feil, unnlatelser, og dommeres arrogante ignorering av loven og ordningen, ikke vil medføre noen konsekvenser for hverken dem selv eller de personer som er part i de saker dommerne skal dømme i? Betyr det implisitt at HR's avgjørelse i realiteten slår fast at dommere ikke behøver å følge norsk lov og de påbud som gjelder for andre borgere?

5. Dersom vi ut fra Høyesterettsdommen skal forstå det slik at Domstolloven §60 ikke er annullert: Kan dommere som ikke har signert dommerforsikring, fra nå av, dømme i rettssaker (lovlig), selv om Domstolloven §60 fortsatt er gjeldende, og fortsatt gir påbud om at dommerforsikring skal være signert?

6. Hvilke reaksjoner eller konsekvenser vil personer som nekter å avlegge forsikring før vitneforklaring i norske rettssaker kunne vente seg fra nå av? Fortsetter ordningen med å avgi forsikring før vitnemål som før? I det tilfelle der Domstolloven §60 fremdeles skal anses gjeldende, hva vil skje dersom man møter i en rettssak og nekter å avgi forsikring til en dommer som ikke har signert dommerforsikring? Skal vitnet straffes men dommeren ikke? Det kan i den sammenheng være verdt å poengtere at det fremdeles medfører straffeansvar å nekte å avgi forsikring i forbindelse med et vitnemål i en rettssak:

"§ 206. Negter et vidne at avgi forklaring eller at avlægge forsikring, og det ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, kan det straffes med bøter og paalegges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt. Straffes med bøter kan dessuten den som i en sak om utlegg eller arrest forsettlig unnlater å gi namsmyndigheten opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12.

Straf og erstatningsansvar kan ikke ilægges mer end to ganger, om negtelsen gjentages i samme sak eller overfor væsentlig samme bevisgjenstand. "

§206 gir altså føringer for at et vitne som nekter å avlegge forsikring kan bli ilagt straffeansvar som kan være meget stort. Loven har jo også tjent den hensikt å pålegge vitner å forklare seg, slik at man får oppklart flere saker, og oppnår mest mulig riktig dom.

Gjelder §206 fortsatt, uansett om Domstolloven §60 fortsatt skal være gjeldende eller ikke?

Vitner tillates iblant å forklare seg selv om de ikke avlegger forsikring, men praksis blant en del dommere er at slike vitner anses som mindre troverdig. Skal vi da, fra nå av, også offisielt anse dommere som mindre troverdige når de ikke avlegger dommerforsikring? Eller beholder dommere sin troverdighet uansett hva de gjør eller lar være å gjøre? Får dommer med mindre troverdige dommere også mindre verdi? Eller skal verdien være den samme?

7. Kjøper Justisministeren og Stortingsrepresentantene Høyesteretts argumentasjon på følgende punkt:

HR mener dommerforsikring ikke har vesentlig verdi i dagens samfunn, blant annet fordi en lignende formaning finnes i Domstolloven §100 (formaningen og dommerforsikringen i §60 er ikke like). Videre argumenterer HR med at dommerforsikringene ikke kan tillegges særlig vekt i dagens samfunn, fordi dommerforsikringer i tidligere tider ble signert før hver rettegang. HR mener at siden lovgiver mente at 1 signering var nok, fikk ordningen, og dermed dommerforsikringen, dermed mindre verdi.

Har andre kontrakter og signerte papirer i andre sammenhenger også mindre verdi om de kun er signert 1 gang, enn om dokumentene signeres flere ganger?
Av dette leder følgende spørsmål til Justisministeren: Kan Justisministeren redegjøre for om det finnes en anbefaling, eller vil bli laget en anbefaling over hvor mange ganger og hvor ofte man bør signere dokumenter for at de skal ha maksimal juridisk betydning? Kan man signere for mye eller for ofte, eller er det slik at dess mer, jo bedre? Vil det bli litt som aksjeroboter på Oslo Børs? Der går det jo unna med signeringene.

HR’s argumenter må dermed forstås slik at en kontrakt eller forsikring som er lovpålagt har liten verdi, dersom det finnes et lignende påbud i form av annet lovverk, i saker der lovene ikke motvirker/motstrider mot hverandre? Normale, vanlige mennesker vil jo hevde det motsatte; at en slik dobbel-lov gjør at hver og en av lovtekstene støttes av hverandre og dermed står tekstene sterkere både hver for seg og sammen.
Støttes HR’s syn i dette avsnittet av Justisministeren og Stortingsrepresentantene?

8. Bekymrer det Justisministeren og Stortingsrepresentantene at Høyesterettsdommerne som har dømt i denne saken som omhandler dommerforsikringsordningen, ikke har signert sine dommerforsikringer i rett tid, og at forsikringene heller ikke er stemplet inn slik de skal etter norsk lov? Selv om dommerne må ha visst at dette kunne heftes ved dem, har de likevel ikke funnet grunn til å nevne manglene som et moment i avgjørelsen.

Vi kan vel vanskelig unnskylde dem med å si at det ikke var så lett for dem å vite... Det ville jo være ytterst naturlig at hver dommer i denne saken gjorde seg noen tanker om sin egen dommerforsikring?

Føler Justisministeren og Stortingsrepresentanene med dette en trygghet for at Høyesterettsdommere har handlet i tråd med formaningen i §100 eller forsikringen etter §60? §60 "Jeg XXX forsikrer at jeg samvittighetsfullt vil oppfylle mine plikter som dommer – at jeg vil handle og dømme slik som jeg etter loven og for min samvittighet kan forsvare, og ikke av noen grunn vike fra rett og rettferdighet."

§100 "Første gang nogen gjør tjeneste som meddommer, skal rettens leder foreholde ham de pligter, som paahviler en meddommer, og ta imot hans forsikring om, at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter."

9. Argumentasjonen til HR var at dommere var pålagt å følge §100, og at §60 dermed hadde mindre betydning. Etter hva som har fremkommet i denne saken, hvor vi har bevist at et stort antall dommere ikke kan ha signert dommerforsikring, føler Justisdepartementet og Stortingsrepresentantene seg trygg på at alle meddommere har avlagt ed etter §100? Finnes det noen argumenter som taler for at dommere er -, eller vil være mer pliktoppfyllende overfor å etterleve §100, enn §60? Og i så fall hvilke argumenter er det?

Wilhelm Matheson
http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Matheson,%20Wilhelm.pdf

Henrik Bull
http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Bull,%20Henrik.pdf

Kristin Normann
http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Normann,%20Kristin.pdf

Clement Endresen
http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Endresen,%20Clement.pdf

Toril Marie Øie
http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/%C3%98ie,%20Toril%20Marie.hret.pdf

Jeg må vel også si at jeg finner det noe tragikomisk at Justisdepartementet i korrespondanse med Domstoladministrasjonen den siste tiden, og lovgiver i form av gjeldende norske lover, hevder at Dommerforsikring alltid skal signeres for at en utnevnt person skal kunne tjenestegjøre som dommer, mens dommerne selv slår fast at slik forsikring ikke er nødvendig.

Da lurer jeg på hvem som egentlig bestemmer i landet mitt og ditt?

- Dommerne eller Stortinget? 		 
194 Høyesteret avviset krav om dommerforsikring!  
195  
196 ”Det er en fare for demokratiet og rettsstaten når det oppstår lange rekker av mennesker som vil beskytte hverandre gjennom fortielse av sannheten. Vi må ta ansvar som norske borgere, tenke selv og la oss styre av våre egne etiske normer. Når sannheten undertrykkes er det et sykdomstegn i et demokratisk samfunn. Da forvitrer fellesskapet, tillit erstattes med beregning og taktikk, og dialogen erstattes med makt og korrupsjon”.

(Oddmund H. Hammerstad tidligere statssekretær) 		 
197 ER DET LOV Å UTØVE MYNDIGHET SOM DOMMER ETTER AT UTNEVNELSEN ER FALT BORT ?

av Klaus Knag

Selv om Høyesterett ved avgjørelsen for sak HR-2012-01312-A, (sak nr. 2012/398) av 26. juni 2012, stikk i strid med domstolloven § 60 (se http://www.lovdata.no/all/hl-19150813-005.html#60), mener iht punkt (88) ”at det etter norsk rett ikke er et vilkår for å være dommer at det er avgitt dommerforsikring.” (se http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2012-398.pdf), så er ikke dette ensbetydende med at myndighet som dommer kan utøves. Lov om embedsed etter Grunnloven § 21 [embedsedloven], § 3 lyder:

”Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet. Dersom ed eller forsikring ikke er gitt innen en frist som departementet fastsetter, faller utnevnelsen bort.” (se http://www.lovdata.no/all/hl-19810522-023.html#3)

Fristen som departementet måtte kunne fastsette for å avgi ed eller forsikring iht. embedsloven § 3, andre punkum, må anses å være terminert når vedkommende tiltrer embetet, da første punktum ellers vil bli opphevet. Følgelig, utnevnelsen faller bort for den som tiltrer dommerstillingen før embetsed og forsikring er avgitt og/eller før bestallingsbrev er blitt utferdiget.

Frede Castberg ”Norges Statsforfatning I”, tredje utgave (1964), s. 242 flg. om konsekvensene av slike konstitusjonelle formfeil gjort det klart

”at en embetsutnevnelse (beskikkelse / bestalling / autorisasjon) som er signert av Kongen og kontrasignert av statsministeren, er ugyldig dersom statsråden ikke på forhånd – altså før signering og kontrasignering – har innhentet og deretter fremlagt for Kongen i statsråd en signert embetsed.”
(se Herman J. Berge, har 15.02.2012: i artikkelen ”Kongen i statsråd utsteder falske og ugyldige embetsbrev” http://www.rettsnorge.no/artikler/2012/Februar/150212_Regjeringen_usteder_falske_embetsbrev.htm)

Dommerforsikring og embetsed behandles begge iht grunnloven § 21 iht regjeringens eget regelverk og iht. embedsloven § 3. Videre fra Frede Castberg om konsekvensene av slike konstitusjonelle formfeil:

”Bortsett fra de tilfelle da en vesentlig formfeil beror på en ren inkurie, som kan rettes, må derimot rettsvirkningen av en slik feil være at kongens beslutning blir ugyldig. Da formreglene er gitt til sikring av almene interesser, og ikke bare til beskyttelse av det enkelte, nærmest interesserte rettssubjekt, må ugyldigheten være absolutt, - ikke bare relativ. Det vil si at den kan gjøres gjeldende av alle som har en rettslig interesse av å påberope seg ugyldigheten.”

Høyesterett har anført anført med punkt (85)-(88) første punktum at sakene Posokhov mot Russland og Gurov mot Moldova ikke har betydning for denne saken:

(85) Ankende part har til støtte for sin anførsel om at manglende dommerforsikring er en absolutt opphevelsesgrunn, vist til EMDs avgjørelse 4. mars 2003 i sak Posokhov mot Russland. Avgjørelsen omhandler en straffesak som ble pådømt av et tribunal der funksjonstiden for de lekdommerne som deltok var utløpt, og de i ettertid var blitt re-oppnevnt med tilbakevirkende kraft.

(86) Videre er det vist til EMDs avgjørelse 11. juli 2006 i sak Gurov mot Moldova. Saken gjaldt pådømmelse av et tribunal der det hadde deltatt en dommer som hadde fått sin funksjonstid forlenget i strid med nasjonale regler.

(87) I begge sakene var spørsmålet om man ved bruk av dommere uten gyldig oppnevning hadde etablert en "domstol opprettet ved lov". Spørsmålet ble besvart benektende.

(88) Jeg kan ikke se at disse avgjørelsene har betydning for lovtolkningen i vår sak.»

Dette er en åpenbar feilslutning. I forhold til embedsloven § 3 og Frede Castberg, er det klart at de som skal fungere som dommere som etter at utnevnelsen er falt bort, eller på annen måte er ugyldig, i tilfelle må re-oppnevnes. I tilfelle de har fungert uten re-oppnevning, da vil en slik re-oppnevning måtte gjøres gjeldende med tilbakevirkende kraft. I så tilfelle må rettsprinsippet fra sak Posokhov mot Russland gjøres gjeldende med avgjørende virkning også for denne saken. Tilsvarende, om en person har virket som dommer etter at utnevnelsen er falt bort, da er dette ensbetydende med at det har ”deltatt en dommer som hadde fått sin funksjonstid forlenget i strid med nasjonale regler”. Dermed må rettsprinsippet fra sak Gurov mot Moldova også gjøres gjeldende for denne saken med avgjørende virkning.

Det går ikke fram i avgjørelsen at Høyesterett vurdert embedsloven § 3, eller henvisningen til Frede Castberg ”Norges Statsforfatning I”, tredje utgave (1964), s. 242 flg.. Embedsloven § 3 er oppgitt som er av utslagskriteriene for tallmaterialet som er blitt framført i proseskrivet av 30. mai 2012 fra Marius Reikerås på våre vegne (se http://www.sakkyndig.com/lov/DF/20120530-marius-hr.pdf, side 5). Ellers har han henvist til Frede Castberg, og har tatt med siste del av den refererte referansen over, bortsett fra første punktum. (se http://www.sakkyndig.com/lov/DF/20120605-til-hr-marius.pdf, side 2). Dette burde likevel ha vært nok informasjon til at Høyesterett burde ha tatt disse referansene opp til realitetsvurdering. Slik som avgjørelsen framstår nå, der avgjørende lovverk og sentralt juridiske referanseverket ikke er blitt tatt opp til vurdering i det hele tatt, da må jeg konkludere med at Høyesteretts avgjørelse er tatt mot bedre vitende, eller har i all fall en saksbehandlingskvalitet som må karakteriseres som grov tjenesteforsømmelse.

Høyesteretts avgjørelse i sak HR-2012-01312-A, (sak nr. 2012/398) er åpenbart avsagt i strid med embedsloven § 3, som ikke er blitt vurdert. Avgjørelsen må følgelig omgjøres eller oppheves. Domstolloven § 60 må igjen tillegges ubetinget avgjørende virkning der en manglende dommerforsikring må utgjøre en absolutt opphevelsesgrunn, da de som ellers måtte utøve myndighet som dommere uten å ha avgitt forsikring, må anses å ha fungert uten myndighet etter at utnevnelsen er falt bort. 		 
198 Svar fra Hardanger Tingrett vedr. gjenåpning av sak fra 2007 og sak fra 2010 grunnet manglende dommerforsikring jf. dl. § 60.

Saken ble deretter sendt Bergen Tingrett, med kopi til Sorenskriver Klaus Skjeldal.

Slik ble en tidligere begjæring om gjenåpning håndtert av Bergen Tingrett. 		 
199 Svar fra Frostating Lagmannsrett vedr. gjenåpning av sak fra 2002 grunnet manglende dommerforsikring jf. dl. § 60, inhabilitet og feil ved rettens påstandsgrunnlag.  
200 Tvl § 19-10. Omgjøring

(4) Retten kan foreta omgjøring av eget tiltak eller etter begjæring fra en part. Retten behandler bare en begjæring om omgjøring hvis den finner grunn til det. Avgjørelse om ikke å foreta omgjøring treffes ved beslutning også om den første avgjørelsen er en kjennelse. 		 
201 Sak HR-2012-01253-U, (sak nr. 2012/835), sivil sak, anke over kjennelse, i høyesterett. saken gjelder erstatning fra staten.  
202  
203  
204  
205  
206  
207 Forberedelser av saker til Statsråd!  
208 Anmeldelse av sorenskriver Klaus Skjeldal, for brudd på domstolslovens § 60, registrert 4.7.2012, henlagt 5.7.2012!

Det må være norgesrekord i etterforskning, eller rettere sagt norgesrekord i KAMMERADERI! Dette viser at politiet i disse saker er en ren vits og at det er en lov som gjelder for makten og en annen lov som gjelder for vanlige folk.

Etterforsker : Per Helge Sekse
Påtale ansvarlig : Sidsel Isaksen		  
209  
210  
211  
212  
213 Riksadvokaten nekter etterforske dommere som bryter norsk lov - kammeraderi!  
214  
215 Henleggelse av anmeldelse mot sorenskriver Klaus Skjeldal påklaget til statsadvokat.  
216 Anmeldelse av polititjenestemenn for unnlatelse å etterforske dommer ligger nå hos SEPO!  
217 Justisdepartementet instruerer politidirektoratet i saker som gjelder klager på forliksrådene.  
218 sepo sepo

Avhør hos SEPO, 22.08.2012 vedr. politiets manglende etterforskning av det lovbrudd det er at sorenskriver Klaus Skjeldal ikke hadde underskrevet dommerforsikring fra han tiltrådte i 2001 til han ble gjort oppmerksom på dette i 2012.

Etterforskeren tok opp samtalen på bånd.......det samme gjorde jeg!

Her er anmeldelsen av saken så langt! 		 
219 --  
220 Hei !
Morten Aarmo har nå laget en tabell, for Dommee i HR. .

I denne tabell er markert med gult de Dommere som kan ha sine papirer i orden, det betinger at DA og SMK kan legge fram dokumentasjon på at disse er innkommet før Dommer har inntatt sitt sete.

Her er tabellen 		 
221 Innlegg i BT 24.9.2012 av O. Reikerås, om hvorfor rettsystemet unnslipper kritikk som f.eks. helsetilsynet nå utsettes for.  
222 Rettssikkerhetsforbundet arrangerer møte 10.10.2012, Bergen Rådhus, 18.30.
Utvalg for sakkyndige holder foredrag om problematikk rundt sakkyndige rapporter.

Har du opplevd problemer med sakkyndige eller fagfolk der rapporter ikke avspeiler de faktiske forhold? Da kan dette være av interesse for deg.

  
223 Brev til justisdepartementet
Bergenske myndigheters bistand til Glarion Marine LTD AS 		 
224 Brev til justisdepartementet
Vedr. forhold ved bergen tingrett 		 
225 Brev fra barne og likestilingsdepartementet til Marius Reikerås
Vedr. 13 åringen som mot sin vilje ble plassert i fosterhjem
Se artikkel om 13 åring her! 		 
226 Brev fra Kontroll og Konstitusjonskomiteen
Vedr. dommerforsikringsaken 		 
227 Både tidligere Arbeidsminister Hanne Bjurstøm og Justisminister Grete Faremo lyver i saken om dommerforsikringer.
Bilag 1
Bilag 2
  
228 Begjæring om gjenåpning av Fleksipedsaken  
229 Vedr. politiovergrep mot Kristin Bratås  
230 Nordhordland Tingrett med argumentasjon vedr. avgjørelse rundt manglende dommerforsikring hos sorenskriver Klaus Skjeldal i Hardanger tingrett.  
231 Spesialenheten for politisaker henlegger anmeldelse mot politiet som ikke etterforsket tingrettsdomer Klaus Skjeldal for ulovlig ha vært dommer i mangel av dommerforsikring, jf. dl. §60. Straffeprosessliovens §64 sier at kun kongen kan etterforske embetsmenn!  
232 Marius Reikerås klager dommerforsikringsaken til EMD  
233 Sorenskriver Inger Myhr, ved Follo tingrett som slapp fengsel for fyllekjøring, men som mistet jobben.

Veitrafikkloven § 31m, Straff og inndragning m.m., sier følgende under bokstav c):

med bot og ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,2 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,6 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel.

Da fremstår det som helt uforståelig at en sorenskriver kan slippe fengselsstraff når hun ble tatt med en promille på 2, 98. Her er den famøse dommen! .

VG 6.2.2013: : "I stedet sørger Domstolsadministrasjonen for å inngå en avtale om et «arrangement» med den sykmeldte sorenskriveren. Deretter sendte sorenskriveren Domstolsadministrasjonen søknad 2. november om avskjed med virkning fra 1. desember 2013, slik at sorenskriveren kan gå over på AFP fra nevnte tidspunkt. Dette «arrangement» ble holdt skjult for Justisdepartementet da Domstolsadministrasjonen 7. november videresender avskjedssøknaden til departementet uten å opplyse at det gjaldt den promillesiktede sorenskriveren." Dette er vel hva man kan kalle trygdebedrageri?

Den promilledømte sorenskriveren fortsetter å heve en årslønn på 1,1 million kroner frem til desember 2013. Deretter går hun rett over på AFP.

Fantastisk hvilke privilegier disse "yppersteprestene" tillater å gi til seg selv. I realiteten er jo dette trygdebedrageri i millionklassen, og vanlige mennesker hadde fått fengsel i opp mot 1 1/2 år for denne type trygdebedragerier.

I forbindelse med avsløringene om dommere som dømmer uten å ha formaliene i orden, så grep DA inn i den saken og dikterte domstolene om å sette loven om dommerforsikringer og embetsed til side. Det blir ikke bedre når lederen for DA selv er høyesterettsdommer.

I sorenskriversaken, unnlot DA og informere Justisdepartementet om at vedkommende sorenskriver var tatt med en promille på stedet som målte 2,98. I stedet fikk sorenskriveren bla. følgende privilegier:

1. Hun fikk beholde jobben frem til desember 2013 og sykemelde seg frem til embetet utløper. Når embetet utløper går hun rett over på AFP.

2. Hun fikk selv velge domstol der saken skulle gå.

3. Hun fikk en rekke privilegier i dommen, herunder slapp hun ubetinget fengsel og fikk rabatt på boten, som andre mennesker bare kan drømme om.

Jeg stiller følgende spørsmål: Hva er poenget med DA dersom det viser seg at det er et tildekkingsorgan for dommere som selv bryter loven? 		 
234 Morten Aaremo vant mot staten i saken om trygderetten. Han var selvprosederende. Her er dommen!

Saken gjelder spørsmål om rett til sykepenger folketrygdloven§ 8-7 og § 8-15. Overprøving av avgjørelse i Trygderetten. 		 
235 En frifinnelse er en frifinnelse. Man er aldri bare "litt" frifunnet. Det vises til Hammeren v Norge og O v Norge, avsagt 11. februar 2003, premiss 47:

”47. As to the further question, whether Article 6 § 2 was complied with in the compensation case, the Court reiterates that this provision embodies a general rule that, following a final acquittal, even the voicing of suspicions regarding an accused's innocence is no longer admissible (see Rushiti, cited above, § 31).” 		 
236 I Rt. 2005 s 833 sier Høyesterett følgende:

'”Norske domstoler må således forholde seg til konvensjonsteksten, alminnelige formålsbetraktninger og EMD avgjørelser.”

Henvis alltid til denne teksten i din sak. På den måten "tvinger" du det aktuelle forvaltningsorgan eller domstol til å følge menneskerettene. Så bruk dette for det er verdt. 		 
237 Viktig om domerforsiktinger - De fleste norske domere er ugyldige dommere!

Bredo Morgenstierne skriver i sin ”Lærebok i Den Norske Statsforfatning”, tredje utgave (1926), Bind I, s. 167 flg, følgende om betydningen av kontrasignaturen på eksempelvis bestallinger:

”…grundloven har tillagt kontrasignaturen den betydning, at den utgjør en betingelse for gyldigheten av Kongens beslutninger.

Kontrasignaturens eller medunderskriftens betydning maa da formentlig her være den samme, som hvor et særskilt dokument (bestalling, kgl. proposition o.s.v.) utfærdiges: statsministeren indestaar for optegnelsens eller originaldokumentets overensstemmelse med Kongens beslutning.

Det følger av det forklarte, at kontrasignaturen efter vor fofatning knytter sig til de formelle, ikke til de reelle sider av Kongens beslutning, og særlig – som allerede tidligere berørt – ikke medfører noget andet ansvar for indholdet av Kongens beslutning end det, som alle Kongens raadsmedlemmer har.

Til beslutningens formelle side hører imidlertid ikke bare, at originaldokumentet stemmer med Kongens virkelige beslutning, men ogsaa at denne beslutning er fattet i de av grundloven foreskrevne former. Det er da vistnok best stemmende med grundlovens mening med kontrasignaturen, at denne ogsaa skal indeholde en bevidnelse herom.

En selvstændig betydning faar dog dette ansvar alene ved de originaldokumenter, som har form av en utfærdigelse (embetsbestallinger o.s.v.). Disse dokumenter bærer nemlig selv intet præg av de former, hvori beslutningen er tilblitt, og den utenforstaaende maa derfor i kontrasignaturen kunne se en betryggelse for, at alt i saa henseende er i orden.”

og videre:

”Kontrasignaturen fremtræder nemlig her fortrinsvis som en bekræftelse paa, at disse faktiske oplysninger er overensstemmende med sandheten.”

Morgenstierne redegjør her for kontrasignaturens betydning; en garanti for gyldigheten av kongens beslutninger; at statsministeren (og kongen) innestår for dokumentets gyldighet; at dokumentet (bestallingen) er blitt til i tråd med grunnlovens regler, hvilket bevitnes med signaturen; samt at signaturen har en vesentlig betydning nettopp for embetsbestallinger.

Den type gale beskikkelser som dommerstanden har utført, er i strid med grl § 21, og er en vesentlig krenkelse av grunnloven.

I så måte er hele statsrådet forpliktet til å protestere og nedtegne sin mening i protokollen, jf grl § 30, tredje ledd, som lyder:

”Finder noget Medlem af Statsraadet, at Kongens Beslutning er stridende mod Statsformen eller Rigets Love, er det Pligt at gjøre kraftige Forestillinger derimod samt at tilføie sin Mening i Protokollen. Den der ikke saaledes har protesteret, ansees at have været enig med Kongen, og er ansvarlig derfor, saaledes som siden bestemmes, og kan af Storthinget sættes under Tiltale for Rigsretten.”

Jeg lar Frede Castberg i hans ”Norges Statsforfatning I”, tredje utgave (1964), s. 242 flg. si noen ord om konsekvensene av slike konstitusjonelle formfeil:

”Bortsett fra de tilfelle da en vesentlig formfeil beror på en ren inkurie, som kan rettes, må derimot rettsvirkningen av en slik feil være at kongens beslutning blir ugyldig. Da formreglene er gitt til sikring av almene interesser, og ikke bare til beskyttelse av det enkelte, nærmest interesserte rettssubjekt, må ugyldigheten være absolutt, - ikke bare relativ. Det vil si at den kan gjøres gjeldende av alle som har en rettslig interesse av å påberope seg ugyldigheten. Hvis kongen for eksempel har foretatt en embetsutnevnelse eller sanksjonsmeddelelse utenfor statsråd, er beslutningen ugyldig overfor alle og enhver. En lov som er sanksjonert på denne måten, er overhodet ikke kommet gyldig i stand. Og beslutningen kan ikke betraktes som gyldig helt til ugyldigheten blir gjort gjeldende, eller endog til den blir fastslått ved en ny statsakt. Ugyldigheten må anses for å være til stede helt fra først av (ex tunc), ikke først (ex nunc) fra det øyeblikk da den på den ene eller den annen måte blir gjort gjeldende eller blir konstatert.”

Embedsedloven § 3:

”Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnloven § 21 være gitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet. Dersom ed eller forsikring ikke er gitt innen en frist som departementet fastsetter, faller utnevnelsen bort.”

Grunnloven er fra 16. mai 1814 mens embetsedloven er fra 1981. Som dere kan se, forutsetter lovgiver at det fremdeles skal være et skille, eller for å si det mer presist; at det med nødvendighet skal være et tidsopphold mellom valget av dommeren og utnevnelsen/beskikkelsen. Dette ser vi klart ved at det i både grl § 21 og i embetsedloven § 3 kreves – før utnevnelse, men etter valget – at vedkommende først må avgi ed, og at Kongen i Statsråd følgelig må ha mottatt eden før bestallingen / beskikkelsen / utnevnelsen foretas.

Mht landets dommere peker alt i retning av at de aller fleste embetsutnevnelser i så måte er ugyldige.

Dette er bekreftet av lovgiver, hvor det heter i NOU 1999:19 (Domstolene i samfunnet) 7.2 regler for utnevnelse:

”I tillegg til en dommerforsikring som alle dommere skal avgi etter domstolloven § 60, må dommere avlegge den samme embetsed/forsikring etter Grunnloven § 21 som andre embetsmenn. Før eden/forsikringen er avlagt, mottar ikke dommeren det bestallingsbrev som beskikker henne eller ham til tjeneste i embetet. Eden/forsikringen går ut på at man skal tilsi konstitusjonen og Kongen lydighet og troskap, se også kapittel 10.” 		 
238 --  
239 --  
240 --  
241 --  
242 --  
243 --  
244 --  
245 --  
246 --  
247 --  
248 --  
249 --  
250 --  
251 --  
252 --