Sammenheng mellom aggressiv adferd og depressive symptomer mellom kj¿nnene.

 

Av psykologistudent Rune Fardal

 

Nyere forskning viser at kvinner bidrar langt mer enn tidligere antatt til fysisk og psykisk vold i parrforhold (Kim & Capaldi 2004). Adferdstudier viser at kvinner slett ikke bare er ofre for en manns aggresjon. Ny innsikt i denne typen dynamikk viser at kvinnen bidrar langt mer til mannens utagering enn det man tradisjonelt har lagt til grunn. Enkelt sagt bidrar en deprimert kvinne mer til en manns utagering, enn en deprimert mann til en kvinnes utagering.

 

 

Parrforhold der den ene parten (oftest kvinnen) lider av depresjon, tilkjennegir mellommenneskelige problemer, inkludert ¿kt fiendtlighetsnivŒ, mangel pŒ kj¾rlighet og negative kommunikasjonsm¿nstre (Gotlib & Hooley, 1988). McCabe og Gotlib (1993) sammenlignet par som hadde en deprimert kvinne og en ikke-deprimert mann med ikke deprimerte par og fant at begge partnere i deprimert-partner-par gruppen viste h¿yere nivŒ av verbal negativitet i sameksistensen. I tillegg ¿kte den deprimerte partners negativitet over tid.

 

Studier av ekteskapelige  samhandlinger og depresjon viser ytterligere at adferden til den deprimerte part og partnerens reaksjon pŒ denne viser klare kj¿nns forskjeller. Johnsen  og Jacob (1997) fant at par der kvinnen led av depresjon kvinne viste h¿yere nivŒ av negativitet og lavere nivŒ av positivitet enn i par der mannen led av depresjon. Capaldi og Crosby(1997) fant ogsŒ at depressive symptomer og lav selvf¿lelse var samtidig assosiert med fysisk og psykisk aggresjon mot partner hva gjelder kvinner, men ikke for menn. Dette kan tyde pŒ at depresjon blant kvinner kan v¾re mer skadelig for ekteskapelig samhandling enn depresjon hos menn.

 

Kvinners egen antisosiale adferd og depressive symptomer hadde sterk effekt pŒ deres psykiske aggresjon mot mannen. Jevnt over sto kvinnens antisosiale og depressive symptomer for betydelig ¿kt variasjon i mannens medvirkende fysiske og psykiske aggresjon.

 

Til sammenligning var mannens antisosiale adferd og depressive symptomer ikke av betydning for Œ forutsi kvinnens aggresjon ut over  det bidraget hennes egen antisosiale adferd og depressive symptomer sto for. Et interessant funn var den relativt sterke assosiasjonen av kvinners depressive symptomer med menns medvirkende psykiske og fysiske aggresjon(Kim, Capaldi, 2004). I likhet med tidligere funn bidro ikke menns antisosiale adferd og depressive symptomer i sŒ stor grad til kvinners aggresjon.

 

Det faktum at kvinnens depressive symptomer var den sterkeste indikator for mannens medvirkende fysisk og psykiske aggresjon blir regnet som  et uventet funn. Man forventet at kvinners depressive symptomer ville ha ¿kt effekt i Œ forutsi menns aggresjon, men ikke at det var den eneste signifikante indikator pŒ menns medvirkende fysiske aggresjon.

 

Mange studier pŒ depressive symptomer og ekteskapelige funksjoner har funnet at par med en deprimert partner skiller seg ut fra par uten en depressiv partner i persepsjon og i utrykk for negative f¿lelser, i tillegg til  annen adferd som problem-l¿snings evne, st¿ttende adferd og selvinnsikt (Biglan et. At. 1985, Cutrona & Suhr, 1994)

 

Deprimerte ektefeller  tenderer mot Œ vise h¿yt nivŒ av konflikt, spenning, negativitet, ambivalens, fiendtlighet og kritisering ved situasjoner som krever probleml¿sning. For eksempel fant Johnsen og Jacob (1997) at par med deprimert kvinne viste mindre positiv kommunikasjon enn par med en deprimert mann. Dette gjaldt selv om mannen hadde h¿yere nivŒ av depresjon. Funn tyder pŒ at depresjon blant kvinner har st¿rre ¿deleggende virkning for forholdet enn depresjon hos menn.

 

Disse funn indikerer at trekk ved kvinner driver deres aggressive adferd til et h¿yere nivŒ enn det man har v¾rt klar over. Dette tyder pŒ at kvinners aggresjon mot partner ikke bare er en selvforsvarsmekanisme, eller bare som en reaksjon pŒ menns  adferd. Faktisk tyder disse funn pŒ at menns aggressive adferd er mer bestemt av kvinnens trekk enn omvendt!

 

Ved observasjoner er det derfor viktig Œ se pŒ begge parters aggresjon og ikke  som  man nŒ opplever i mange tilfeller, bare se pŒ mannens adferd og gj¿re kvinnen til et offer.

 

Slike studier kan forklare hvorfor mens aggresjon kan v¾re mer influert av sin partners trekk, mens kvinners aggresjon i mindre grad er influert av mannens karaktertrekk. Det kan ogsŒ v¾re en forklarende faktor pŒ hvorfor kvinners depressive symptomer forklarer menns psykologiske aggresjon over tid.

 

Tradisjonelt har slike studier sett pŒ mannen som den aggressive og kvinnen som et offer.  Et stadig ¿kende antall studier viser imidlertid at partenes aggresjon  er lik og at kvinnens aggresjon ikke fullt ut kan forklares som selvforsvar.(Burman, Margolin og John, 1993) For Œ behandle aggresjon hos ektepar er det derfor viktig Œ forstŒ  de ulike mekanismer som ligger bak begge kj¿nns adferd og at den utl¿sende mekanismen for aggresjon kan v¾re forskjellig hos menn og kvinner.

 

Det er like viktig Œ behandle aggressive kvinner som aggressive menn.  Viktig Œ forstŒ er ogsŒ at de bakenforliggende mekanismer kan v¾re kj¿nnspesifikke. Capaldi og Owen (2001) fant at ogsŒ menn blir skadet av kvinner og at kvinner  har ¿kt mulighet for Œ bli skadet med ¿kt psykisk aggressivitet mot sin partner.

 

Vi vet at kvinner diagnostiseres 3 ganger sŒ ofte  Borderline,(Skodol, Bender, 2003) som menn. I diagnosesystemet  DSM-IV-TR stŒr det pŒ s.708:  ÓBorderline personality disorder is diagnosed predominantly (about 75%) in females.Ó Likeledes  er det  flest kvinner som diagnostiseres  med personlighetsforstyrrelsene hysteri og avhengig! I DSM-IV-TR skriver de pŒ s. 723 om avhengig PF: ÓIn clinical settings, this disorder has been diagnosed moore frequently in females,..Ó det samme beskrives for Hysterisk PF pŒ side 712 i samme bok.

 

Unders¿kelser ved NTNU i Trondheim viser at ofte er det menn som er ofrene: Resultatene av en unders¿kelse utf¿rt av hovedfagsstudent Wibeche Ingebrigtsen (2002), blant 158 kvinnelige studenter viser at hele 24 prosent av kvinnene hadde gŒtt til fysisk angrep pŒ sin partner i l¿pet av det siste Œret. Nesten 40 prosent av kvinnene sa at de jevnlig reagerer med en eller annen form for fiendtlig opptreden.

 

Furting var vanligst, og som en god nummer to kom br¿ling og kjefting. Jentene ledet ogsŒ an nŒr det gjelder Œ kalle partneren stygg eller dum, og det var de som oftest styrter ut i raseri. Unders¿kelsen fant dessuten at det er ydmykende for en mann Œ fortelle at han blir slŒtt av sin kvinne. Noe som kan forklare at man ikke sŒ ofte h¿rer om denne typen vold.