Sammenheng
mellom aggressiv adferd og depressive symptomer mellom kj¿nnene.
Av
psykologistudent Rune Fardal
Nyere
forskning viser at kvinner bidrar langt mer enn tidligere antatt til fysisk og
psykisk vold i parrforhold (Kim & Capaldi 2004). Adferdstudier viser at
kvinner slett ikke bare er ofre for en manns aggresjon. Ny innsikt i denne
typen dynamikk viser at kvinnen bidrar langt mer til mannens utagering enn det
man tradisjonelt har lagt til grunn. Enkelt sagt bidrar en deprimert kvinne mer
til en manns utagering, enn en deprimert mann til en kvinnes utagering.
Parrforhold der
den ene parten (oftest kvinnen) lider av depresjon, tilkjennegir
mellommenneskelige problemer, inkludert ¿kt fiendtlighetsnivŒ, mangel pŒ
kj¾rlighet og negative kommunikasjonsm¿nstre (Gotlib & Hooley, 1988).
McCabe og Gotlib (1993) sammenlignet par som hadde en deprimert kvinne og en
ikke-deprimert mann med ikke deprimerte par og fant at begge partnere i
deprimert-partner-par gruppen viste h¿yere nivŒ av verbal negativitet i
sameksistensen. I tillegg ¿kte den deprimerte partners negativitet over tid.
Studier av
ekteskapelige samhandlinger og depresjon viser ytterligere at adferden
til den deprimerte part og partnerens reaksjon pŒ denne viser klare kj¿nns
forskjeller. Johnsen og Jacob (1997) fant at par der kvinnen led av
depresjon kvinne viste h¿yere nivŒ av negativitet og lavere nivŒ av positivitet
enn i par der mannen led av depresjon. Capaldi og Crosby(1997) fant ogsŒ at
depressive symptomer og lav selvf¿lelse var samtidig assosiert med fysisk og
psykisk aggresjon mot partner hva gjelder kvinner, men ikke for menn. Dette kan
tyde pŒ at depresjon blant kvinner kan v¾re mer skadelig for ekteskapelig
samhandling enn depresjon hos menn.
Kvinners egen
antisosiale adferd og depressive symptomer hadde sterk effekt pŒ deres psykiske
aggresjon mot mannen. Jevnt over sto kvinnens antisosiale og depressive
symptomer for betydelig ¿kt variasjon i mannens medvirkende fysiske og psykiske
aggresjon.
Til sammenligning
var mannens antisosiale adferd og depressive symptomer ikke av betydning for Œ
forutsi kvinnens aggresjon ut over det bidraget hennes egen antisosiale
adferd og depressive symptomer sto for. Et interessant funn var den relativt
sterke assosiasjonen av kvinners depressive symptomer med menns medvirkende
psykiske og fysiske aggresjon(Kim, Capaldi, 2004). I likhet med tidligere funn
bidro ikke menns antisosiale adferd og depressive symptomer i sŒ stor grad til
kvinners aggresjon.
Det faktum at
kvinnens depressive symptomer var den sterkeste indikator for mannens
medvirkende fysisk og psykiske aggresjon blir regnet som et uventet funn.
Man forventet at kvinners depressive symptomer ville ha ¿kt effekt i Œ forutsi
menns aggresjon, men ikke at det var den eneste signifikante indikator pŒ menns
medvirkende fysiske aggresjon.
Mange studier pŒ
depressive symptomer og ekteskapelige funksjoner har funnet at par med en
deprimert partner skiller seg ut fra par uten en depressiv partner i persepsjon
og i utrykk for negative f¿lelser, i tillegg til annen adferd som
problem-l¿snings evne, st¿ttende adferd og selvinnsikt (Biglan et. At. 1985,
Cutrona & Suhr, 1994)
Deprimerte
ektefeller tenderer mot Œ vise h¿yt nivŒ av konflikt, spenning,
negativitet, ambivalens, fiendtlighet og kritisering ved situasjoner som krever
probleml¿sning. For eksempel fant Johnsen og Jacob (1997) at par med deprimert
kvinne viste mindre positiv kommunikasjon enn par med en deprimert mann. Dette
gjaldt selv om mannen hadde h¿yere nivŒ av depresjon. Funn tyder pŒ at
depresjon blant kvinner har st¿rre ¿deleggende virkning for forholdet enn
depresjon hos menn.
Disse funn
indikerer at trekk ved kvinner driver deres aggressive adferd til et h¿yere
nivŒ enn det man har v¾rt klar over. Dette tyder pŒ at kvinners aggresjon mot
partner ikke bare er en selvforsvarsmekanisme, eller bare som en reaksjon pŒ
menns adferd. Faktisk tyder disse funn pŒ at menns aggressive adferd er
mer bestemt av kvinnens trekk enn omvendt!
Ved observasjoner
er det derfor viktig Œ se pŒ begge parters aggresjon og ikke som
man nŒ opplever i mange tilfeller, bare se pŒ mannens adferd og gj¿re kvinnen
til et offer.
Slike studier kan
forklare hvorfor mens aggresjon kan v¾re mer influert av sin partners trekk,
mens kvinners aggresjon i mindre grad er influert av mannens karaktertrekk. Det
kan ogsŒ v¾re en forklarende faktor pŒ hvorfor kvinners depressive symptomer
forklarer menns psykologiske aggresjon over tid.
Tradisjonelt har
slike studier sett pŒ mannen som den aggressive og kvinnen som et offer.
Et stadig ¿kende antall studier viser imidlertid at partenes aggresjon er
lik og at kvinnens aggresjon ikke fullt ut kan forklares som
selvforsvar.(Burman, Margolin og John, 1993) For Œ behandle aggresjon hos
ektepar er det derfor viktig Œ forstŒ de ulike mekanismer som ligger bak
begge kj¿nns adferd og at den utl¿sende mekanismen for aggresjon kan v¾re
forskjellig hos menn og kvinner.
Det er like
viktig Œ behandle aggressive kvinner som aggressive menn. Viktig Œ forstŒ
er ogsŒ at de bakenforliggende mekanismer kan v¾re kj¿nnspesifikke. Capaldi og
Owen (2001) fant at ogsŒ menn blir skadet av kvinner og at kvinner har
¿kt mulighet for Œ bli skadet med ¿kt psykisk aggressivitet mot sin partner.
Vi vet at kvinner
diagnostiseres 3 ganger sŒ ofte Borderline,(Skodol, Bender, 2003) som
menn. I diagnosesystemet DSM-IV-TR stŒr det pŒ s.708: ÓBorderline
personality disorder is diagnosed predominantly (about 75%) in females.Ó
Likeledes er det flest kvinner som diagnostiseres med personlighetsforstyrrelsene
hysteri og avhengig! I DSM-IV-TR skriver de pŒ s. 723 om avhengig PF: ÓIn
clinical settings, this disorder has been diagnosed moore frequently in
females,..Ó det samme beskrives for Hysterisk PF pŒ side 712 i samme bok.
Unders¿kelser ved
NTNU i Trondheim viser at ofte er det menn som er ofrene: Resultatene av en
unders¿kelse utf¿rt av hovedfagsstudent Wibeche Ingebrigtsen (2002), blant 158
kvinnelige studenter viser at hele 24 prosent av kvinnene hadde gŒtt til fysisk
angrep pŒ sin partner i l¿pet av det siste Œret. Nesten 40 prosent av kvinnene
sa at de jevnlig reagerer med en eller annen form for fiendtlig opptreden.
Furting var
vanligst, og som en god nummer to kom br¿ling og kjefting. Jentene ledet ogsŒ
an nŒr det gjelder Œ kalle partneren stygg eller dum, og det var de som oftest
styrter ut i raseri. Unders¿kelsen fant dessuten at det er ydmykende for en
mann Œ fortelle at han blir slŒtt av sin kvinne. Noe som kan forklare at man
ikke sŒ ofte h¿rer om denne typen vold.