Sammenheng mellom aggressiv adferd og depressive symptomer mellom kjønnene.

Av psykologistudent Rune Fardal

Nyere forskning viser at kvinner bidrar langt mer enn tidligere antatt til fysisk og psykisk vold i parrforhold (Kim & Capaldi 2004). Adferdstudier viser at kvinner slett ikke bare er ofre for en manns aggresjon. Ny innsikt i denne typen dynamikk viser at kvinnen bidrar langt mer til mannens utagering enn det man tradisjonelt har lagt til grunn. Enkelt sagt bidrar en deprimert kvinne mer til en manns utagering, enn en deprimert mann til en kvinnes utagering.

Parrforhold der den ene parten (oftest kvinnen) lider av depresjon, tilkjennegir mellommenneskelige problemer, inkludert økt fiendtlighetsnivå, mangel på kjærlighet og negative kommunikasjonsmønstre (Gotlib & Hooley, 1988). McCabe og Gotlib (1993) sammenlignet par som hadde en deprimert kvinne og en ikke-deprimert mann med ikke deprimerte par og fant at begge partnere i deprimert-partner-par gruppen viste høyere nivå av verbal negativitet i sameksistensen. I tillegg økte den deprimerte partners negativitet over tid.

Studier av ekteskapelige  samhandlinger og depresjon viser ytterligere at adferden til den deprimerte part og partnerens reaksjon på denne viser klare kjønns forskjeller. Johnsen  og Jacob (1997) fant at par der kvinnen led av depresjon kvinne viste høyere nivå av negativitet og lavere nivå av positivitet enn i par der mannen led av depresjon. Capaldi og Crosby(1997) fant også at depressive symptomer og lav selvfølelse var samtidig assosiert med fysisk og psykisk aggresjon mot partner hva gjelder kvinner, men ikke for menn. Dette kan tyde på at depresjon blant kvinner kan være mer skadelig for ekteskapelig samhandling enn depresjon hos menn.

Kvinners egen antisosiale adferd og depressive symptomer hadde sterk effekt på deres psykiske aggresjon mot mannen. Jevnt over sto kvinnens antisosiale og depressive symptomer for betydelig økt variasjon i mannens medvirkende fysiske og psykiske aggresjon.

Til sammenligning var mannens antisosiale adferd og depressive symptomer ikke av betydning for å forutsi kvinnens aggresjon ut over  det bidraget hennes egen antisosiale adferd og depressive symptomer sto for. Et interessant funn var den relativt sterke assosiasjonen av kvinners depressive symptomer med menns medvirkende psykiske og fysiske aggresjon(Kim, Capaldi, 2004). I likhet med tidligere funn bidro ikke menns antisosiale adferd og depressive symptomer i så stor grad til kvinners aggresjon.

Det faktum at kvinnens depressive symptomer var den sterkeste indikator for mannens medvirkende fysisk og psykiske aggresjon blir regnet som  et uventet funn. Man forventet at kvinners depressive symptomer ville ha økt effekt i å forutsi menns aggresjon, men ikke at det var den eneste signifikante indikator på menns medvirkende fysiske aggresjon.

Mange studier på depressive symptomer og ekteskapelige funksjoner har funnet at par med en deprimert partner skiller seg ut fra par uten en depressiv partner i persepsjon og i utrykk for negative følelser, i tillegg til  annen adferd som problem-løsnings evne, støttende adferd og selvinnsikt (Biglan et. At. 1985, Cutrona & Suhr, 1994)

Deprimerte ektefeller  tenderer mot å vise høyt nivå av konflikt, spenning, negativitet, ambivalens, fiendtlighet og kritisering ved situasjoner som krever problemløsning. For eksempel fant Johnsen og Jacob (1997) at par med deprimert kvinne viste mindre positiv kommunikasjon enn par med en deprimert mann. Dette gjaldt selv om mannen hadde høyere nivå av depresjon. Funn tyder på at depresjon blant kvinner har større ødeleggende virkning for forholdet enn depresjon hos menn.

Disse funn indikerer at trekk ved kvinner driver deres aggressive adferd til et høyere nivå enn det man har vært klar over. Dette tyder på at kvinners aggresjon mot partner ikke bare er en selvforsvarsmekanisme, eller bare som en reaksjon på menns  adferd. Faktisk tyder disse funn på at menns aggressive adferd er mer bestemt av kvinnens trekk enn omvendt!

Ved observasjoner er det derfor viktig å se på begge parters aggresjon og ikke  som  man nå opplever i mange tilfeller, bare se på mannens adferd og gjøre kvinnen til et offer.

Slike studier kan forklare hvorfor mens aggresjon kan være mer influert av sin partners trekk, mens kvinners aggresjon i mindre grad er influert av mannens karaktertrekk. Det kan også være en forklarende faktor på hvorfor kvinners depressive symptomer forklarer menns psykologiske aggresjon over tid.

Tradisjonelt har slike studier sett på mannen som den aggressive og kvinnen som et offer.  Et stadig økende antall studier viser imidlertid at partenes aggresjon  er lik og at kvinnens aggresjon ikke fullt ut kan forklares som selvforsvar.(Burman, Margolin og John, 1993) For å behandle aggresjon hos ektepar er det derfor viktig å forstå  de ulike mekanismer som ligger bak begge kjønns adferd og at den utløsende mekanismen for aggresjon kan være forskjellig hos menn og kvinner.

Det er like viktig å behandle aggressive kvinner som aggressive menn.  Viktig å forstå er også at de bakenforliggende mekanismer kan være kjønnspesifikke. Capaldi og Owen (2001) fant at også menn blir skadet av kvinner og at kvinner  har økt mulighet for å bli skadet med økt psykisk aggressivitet mot sin partner.

Vi vet at kvinner diagnostiseres 3 ganger så ofte  Borderline,(Skodol, Bender, 2003) som menn. I diagnosesystemet  DSM-IV-TR står det på s.708:  ”Borderline personality disorder is diagnosed predominantly (about 75%) in females.” Likeledes  er det  flest kvinner som diagnostiseres  med personlighetsforstyrrelsene hysteri og avhengig! I DSM-IV-TR skriver de på s. 723 om avhengig PF: ”In clinical settings, this disorder has been diagnosed moore frequently in females,..” det samme beskrives for Hysterisk PF på side 712 i samme bok.

Undersøkelser ved NTNU i Trondheim viser at ofte er det menn som er ofrene: Resultatene av en undersøkelse utført av hovedfagsstudent Wibeche Ingebrigtsen (2002), blant 158 kvinnelige studenter viser at hele 24 prosent av kvinnene hadde gått til fysisk angrep på sin partner i løpet av det siste året. Nesten 40 prosent av kvinnene sa at de jevnlig reagerer med en eller annen form for fiendtlig opptreden.

Furting var vanligst, og som en god nummer to kom brøling og kjefting. Jentene ledet også an når det gjelder å kalle partneren stygg eller dum, og det var de som oftest styrter ut i raseri. Undersøkelsen fant dessuten at det er ydmykende for en mann å fortelle at han blir slått av sin kvinne. Noe som kan forklare at man ikke så ofte hører om denne typen vold.