Anmeldelse av barnevernsleder
Astri Anette Steine i Kvam .





av Rune Fardal, Psykologi student, september 2008
(Noen linker støttes ikke av alle nettlesere)

En mors udokumenterte og usanne påstander tillegges umiddelbar sannhetsverdi, fordi de tilsynelatende passer så godt inn i en allerede forutinntatt holdning (skjema) barnevernsleder Astri Anette Steine sitter med. Dette kalles bottom-up prosessering. Stimuli i form av påstander synes passe inn i et eksisterende kognitive skjema. Nye stimuli tillegges et eksisterende perseptuelt skjema i steden for en top-down, prossesering, der man undersøker om de stimuli (påstander) man mottar, stemmer med slike skjema. Sagt på en annen måte, ny kunnsap (påstander) må tilpasse seg eksisterende kognitive skjemaer gjennom assimilasjon (gjøres automatisk sanne). I steden for å akkomodere ny kunnskap og med det tilpasse seg virkeligheten, (innse at noen faktisk kan fremsette usanne påstander) blir virkeligheten tilpasset barnevernlederens forutinntatthet og mangel på kunnskap (påstandene legges uten kildekritikk til grunn som sanne). Alt som motsier dem, ser man bort i fra (selektiv bias).

Dette er confirmation bias i praksis. De fremsatte påstander synes bekrefte de asossiasjoner barnevernslederen tilsynelatende har om en sak. Helt uten faktakunnskap, vitenskapelig grunnlag eller faglig vurdering legges mors usanne påstander uten videre til grunn, fordi de synes bekrefte den eksisterende forutintatthet som synes gjøre seg gjeldende hos barnevernlederen. Dette er identisk med det fenomen som kalles Snåsamannen! Man blir frisk fordi man så inderlig vil det (placebo). Det finnes imidlertid intet vitenskapelig som dokumenterer noen slik effekt fra Snåsamannen! Tilfeldigheter og aktivering av eget imunsystem er like sannsynlige årsaker.

Når det så avsløres at de fremsatte påstander ikke stemmer, er barnevernslederen fanget av sitt eget kognitive skjema (forutinntatthet) og nederlaget det er å innrømme og beklage sine usanne påstander og forutinntatthet, hindrer at saken løses. Barnevernleder Astri Anette Steine lar egen kunnskapsmangel og behov for å redusere egne negative driftimpulser gå foran barns behov. Barnevernslederens egne emosjonelle behov og frustrasjoner (barnet flytter tilbake til far, som barnevernet har kjempet imot) overstyrer rasjonell og logisk tenkning. I tråd med at mennesker tenderer å tillegge større kostnader til negative utfall, (som barnets flytting tilbare til far fremstår som) søker barnevernslederen støtte mors usanne påstander, fremfor støtte barnets ønsker gjennom mange år. Det er ikke barnets beste som har prioritet, men barnevernet og mors beste.

Slik persepsjon beskrives (Richard L. Gregory (1966, 2005),) er det en hypotese av i dette tilfelle hva man hører. Hjernen vil tolke ut i fra hva en stimulus (påstand) er, basert på tidligere erfaringer (skjema), forventninger og stimuliets natur. Vitenskapelig og faglig akseptabel metode tilsier at man søker undersøke en hypotese før man legger den til grunn for sine videre beslutninger. Studier viser at perseptuelle hypoteser er meget sterkt innfluert av setting og omgivelser en stimulus opptrer i. Enkelte stimuli (påstander) kan fremstå helt rasjonelle når vi fokuserer bare på det enkelte stimuli. Avslørt blir de først i en større sammenheng! Feilaktige persepsjoner kalles illusjoner! Illusjoner intrer når en av våre perseptuelle hypoteser er feil.

Etter at en jente (14) flyttet tilbake til sin far kommer barnevernsleder Astri Anette Steine med en rekke usanne påstander mot barnets far, om at barnet plutselig en uke etter flyttingen har alvorlige problemer! Dette etter at hun og tidligere barnevernsleder, over flere år hadde hjulpet barnets mor, mot far og barnet, i mors barnefordelingsaker! Barnevernslederen innrømmer i brev at påstandene har sitt opphav hos barnets psykisk syke mor (uføretrygdet), og kan ikke fremlegge noen dokumenatsjon på de fremsatte påstander! Når far ber om dokumentasjon på disse påstander, nekter barnevernslederen å besvare disse. Far stevner deretter barnevernslederen for retten for ærekrenkende påstander og anmelder barnevernslederen for brudd på strl§ 120 og 118, for å fremsette usanne påstander samt hindre straffeforfølgning.

Over flere år dokumenteres det grov omsorgsvikt hos mor, både fra sakkyndige, barnevernets utreder, domsavsigelser og fra barna selv og far uten at barnevernslederen klarer å komme opp med annet enn ”Barnevernstjenesten deler ikke fars oppfatning av barnas omsorgsituasjon og hans utsagn om mor”! Når mor så bare dager etter at barnet er flyttet tilbake til far kommer med udokumenterte, usanne påstander, reagerer barnevernslederen umiddelbart negativt mor far! Dette avslører en lav terskel for aksept for påstander mot far, og en meget høy terskel for beskrivelser om mors sykelige adferd. Det er meget tydelig at saken blir emosjonell for barnevernslederen og med det kommer fullstendig ut av proporsjoner, slik hun ensidig kritiserer far.

Hykleriet blir synlig når barnevernsleder Astri Anette Steine så skriver at : "Kva ord som vert sagt og korleis desse orda vert tolka i ei sak som dette med eit så stort konfliktnivå mellom partane er nok ulikt.”, hvorpå mors udokumenterte påstander umiddelbart tillegges sannhetsverdi, mens sakkyndige, barna, domsavsigelser og fars beskrivelser blir oversett! Det konkrete utsagn hun antagelig sikter til var når bara forteller at mor truet med å begå selvmord om de ikke løy til de sakkyndige! Det fremstår meget tydelig at Astri Anette Steine er kritisk til alt som truer mors posisjon, mens det mor påstår svelges rått! Det blir tydelig at det som avslører mors omsorgsvikt "kan tolkes ulikt", mens kritikk av far bare kan tolkes på en måte, nemlig til det verste for barna og far!

Denne ensidige adferd der barnevernet tilsynelatende søker fremstå som "nøytrale" i barnefordelingsaken, da deres mandat kun gjelder barneloven, er direkte hyklerisk og avsløres til gangs lang tid tilbake i deres egne dokumenter. I flere år har barnevernet i Kvam bevisst produsert negative og usanne/uriktige beskrivelser av far, for ensidig å hjelpe mor og samtidig hindre barna kontakt med far! da blir det noe hyklerisk å fremstille seg som noen som forsøker ballansere mellom barnevernfaglige tema og en barnefordelingsak! Barnevernet har blandet seg direkte inn i barnefordelingsaken. Under rettsaker har de f.eks. påstått at far "alltid" kom for sent i hente og bringesituasjoner, mens fars kvitteringer ved slike situasjoner viser meget klart at han har vært der i tide! Barnevernet fremsetter med det usanne påstander og bidrar med det til eskalering av konflikten.

Så tidlig som i brev av 26.5.2003 skriver barnevernet et anklagende brev til BUP-Voss, rett før rettsaken i 2003, der de fremsetter en rekke uriktige påstander for å sverte far. Spørsmålet er hvorfor de skriver det de skriver til BUP-Voss?? Brevet tar for seg omfanget av samvær og at far tilsynelatende "ikke er enig med noen". Det far har tatt til motmæle mot er de løgner mor og barnevernet planter om far! Å anklage den som forsvarer seg mot løgner for "ikke være enig med noen", fremstår derfmed som typisk for den arroganse og maktmisbruk vi ser fra barnevernet. BUP håndterer ikke noen av disse problemstillinger. Samværet er det retten som avgjør. Brevet er et bestillingsverk fra mors advokat, der barnevernet villig lar seg bruke og bevist blander seg inn i barnefordelingsaken! Å påstå at "uenighet på sak" er skadelig for barna, når mor selv benekter alle egne negative trekk som blir utførlig dokumentert i hennes egne prosesskriv, viser at uenighet bare er skadelig når far er uenig i de løgner som sprees om ham, men ikke når mor er uenig i barnevernets "anbefalinger"! Mens mor avsløres i sine prosesskriv å fremsette mer enn 100 usanne påstander om far, er det først når far avslører disse usannhetene at de skal være et problem for barna! Hele intensjonen med brevet er å redusere barnas samvær med far. Det vet enhver fagperson med kunnskap om slike saker, at er det mest konfliktdrivende man kan gjøre!

Ingen har bedt om noen slik redgjørelse og brevet fremstår da også tydelig som et utslag for et behov for å få ut egen frustrasjon. Det er tydelig at barnevernet har behov for å få ut sin aggresjon mot far, fordi han ber om svar på spørsmål de ikke kan besvare. De misforstår konfliktens dynamikk fullstendig og viser gjennom sin aggresjon at de støtter mor, mot barnas behov for kontakt med begge foreldre. I forbindelse med alvorlige hendelser rundt barna etter at de er flyttet til sin mor, skriver far flere brev til barnevernet og ber om svar på faglige spørsmål. Måten far avslører barnevernet gjennom sine brev, utløser den aggresjon og behov for å sverte far, brevet beskriver.

Barnevernet besvarer ikke noen av de spørsmål far ber om svar på. I steden angriper de far når han avslører deres kunnskapsmangel. Barnevernet søker med andre ord flytte fokus fra sin egen innkompetanse, til usanne påstander om far. Saken kommer ut av proposjoner for barnevernet, som så anklager far ensidig. Interessant er det å se hvordan barnevernet mener det er skadelig for barna at far skriver brev til barnevernet? De skyver i realiteten barna foran seg i mangel av rasjonelle argumenter og kunnskap som kunne besvart fars skriftlige spørsmål! Barnevernet opplever det tydelig frustrerende at fars dokumenter viser at mors påstander er usanne. Slikt skapes den frustrasjon og aggresjon vi ser avtegne seg i brevene fra barnevernet. Og dette er fagfolk! Barnevernet skriver sågar at far er i sin fulle rett til å stille barnevernet kritiske spørsmål, samtidig opptrer barnevernet på en måte som tydelig viser at de ikke evner forholde seg til slik kritikk på en faglig akseptabel måte.

Barnevernet vrir dette til at far ikke vil bilegge konflikten, og så skriver de et brev som virkelig øker konflikten i saken! Problemet for barnevernet er at far begynner avsløre dem! Mens mor har fremsatt over 100 usanne påstander om far, som dokumenteres, er det far som beskyldes for å være konfliktdrivende når han stiller spørsmål ved hvordan disse løgner fra mor, påvirker både barna og konflikten! Far dokumenterer en rekke avvikende adferdstrekk ved mor. Mor har i forkant av dette startet 2 rettsaker om omsorgen. Barnevernet mente at når mor hadde vunnet sakene (grunnet løgnene) er det plutselig skadelig for barna at konflikten fortsetter? Mors konfliktskapende adferd gjennom flere rettsaker er ikke skadelig, det blir det først når far avslører mors ekstreme løgnaktighet! Når far stiller spørsmål ved om mors ekstreme løgnaktighet kanskje er skadelig for barna, er det far som anklages for å være konfliktdrivende!

Dette er klassisk narsissitisk dynamikk. Virkeligheten blir snudd fullstendig på hodet. Den aggressive (passiv aggresive) fremstår tilsynelatende som et offer, men den som stiller spørsmål ved det barna utsettes for, (seksuelle overgrep, vold, og omsorgsvikt) fremstår som den aggressive. Virkeligheten snues på hodet, fordi barnevernet over hodet ikke har kunnskap om slik komplisert psykiatri!

Barnevernet mener fars avsløring av mors løgner er "krenkende" for mor, for det har mor sagt. De verken undersøker eller har kunnskap om at mors psykiske lidelse nettopp bygger på en ekstremt lav terskel for krenkelse. Det andre opplever som normal kritikk i hverdagen, opplever mor som krenkelse av sitt falske selvbilde. Ingen stiller spørsmål ved hvordan barna eller far føler det når de møter så massive løgner som det dokumenteres at mor fremsetter. Barnevernet tar bevisst parti i en barnefordelingsak! I mangel både av innsikt i saken og kunnskap om manipulative mennesker, klarer barnevernet å vri det til at når barna og far reagerer på det som dokumenteres som løgner om ham og barna, så er det far som ikke klarer bilegge konflikten! Dette er projeksjon i praksis.

Barnevernet går så langt at de mener barnas samvær med far bør begrenses! Dette er direkte innblanding i barnefordelingsaken på mors side! "Far er ikke enig med noen han" påstår daværende barnevernsleder. Det alvorlige problemet for barnevernsleder er imidlertid at det er helt irrelevant hvem far er enig med eller ikke, om det ikke samtidig kan dokumenteres at mor ikke er slik. Barnevernet bruker en metode på far og en annen på mor, slik driver de konflikten.

Når det så dokumenteres at mor er ekstrem i sin løgnaktighet og hun samtidig overser alle henstillinger som ikke passer henne, også fra barnevernet, ja da er heller ikke mor enig med noen som går imot hennes rigide adferd! Problemet er at mor holder seg vekk fordi hun vet hun er avslørt, og hun kan da heller ikke dokumentere sine påstander! I realiteten klarer ikke barnevernet besvare fars faglige spørsmål og i en tydelig frustrasjon over dette, projiseres mors manglende evne til å samarbeide over på far! Mor innkalles til en rekke møter hos familiekontoret for å løse saken, men nekter konsekvent å komme. Dette kommenteres aldri av barnevernet. I steden synes de la seg manipulere til å tro at fordi mor føler seg krenket, så får de medlidenhet med mor.

Krenkelsene består konkret i at far f.eks. avslører løgnene. Eller at far avslører at barnet har ligget hos mor med 40 i feber i 2 uker og først når far får kjennskap til dette og griper inn, blir barnet umiddelbart brakt til sykehus, der det ligger 2 døgn på intravenøst, eller at far innklaller til fellesmøte. Mer skal det ikke til før mor påstår seg "krenket"!

Barnevernet skriver sågar at barna er best tjent med at de voksene bilegger konflikten. Hvordan skal man klare det når det bare er far som vil komme i møte for å løse konflikten? Det barnevernet gjør er i realiteten å hjelpe mor med å hindre barna kontakt med far, hvilket de i stor grad klarar. Gjennom flere år prøver far å innkalle til møter der konflikten kan diskuteres og løses, mor kommer aldri! Barnevernet driver i realiteten et spill for å hindre barna kontakt med far. Ensidig får far skylden for at konflikten fortsetter og forsterkes, mens den eneste som viser evne og vilje og til å løse konflikten, er far! Igjen blir virkeligheten snudd på hodet, fordi barnevernet fullstendig mangler kunnskap om slik narsissistisk dynamikk som det vi ser rundt mors adferd. Ensidig er det far som kritiseres for konflikten, som oppsto da mor gjentatte ganger startet rettsaker bygget på løgn om barna og uten vilje til å snakke om saken først!


Alvorlig blir det derfor når barnevernsleder Astri Anette Steine bevisst overser langt bedre kvalifiserte fagfolk når disse dokumenterer beskrivelser som er kritiske til mor! Confirmationbias og belifbias er fremtredende hos barnevernet i Kvam. Mors usanne påstander bekrefter hypotesen barnevernet har, sakkyndige, fars, domstolenes og barnets egne beskrivelser knuser hypotesen fullstendig og blir bevisst utelatt! Kildekritikk er fullstendig fraværende når mor lyver, men meget sterkt fremme når alle andre dokumenterer! Dette er prototypisk confirmation og selection bias, der man søker bekrefte de subjektive antagelser man har!




15.12.2008 Barnevernsleder Astri Anette Steine fremsetter igjen alvorlige, uriktige og usanne påstander om far i brev.

19.12.2008 Sendes brev til barnevernet der det dokumenteres at de påstander de fremsetter er usanne og uriktige, og der barnevernsleder Astri Anette Steine bes fremlegge dokumentasjon for sine påstander og "bekymringer".

8.1.2009 Etter å ha forsøkt å be om dokumentasjon, på barnevernslederens usanne påstander, uten å motta slik, stevnes barnevernsleder Astri Anette Steine for tingretten!

15.1.2009 Mottas et brev fra barnevernet datert 14.1.2009. Her innrømmer barnevernslederen at de har vansker med å skille barnevernfaglige spørsmål fra barnefordelingsaken. Barnevernlederen bekrefter også at de usanne og uriktige påstandene som er fremsatt kommer fra barnets mor! Til tross for en rekke avsløringer av usanne påstander mor far, anser ikke barnevernslederen seg som innhabil! Hun påstår til og med at hun ikke har fremsatt usanne påstander!

20.1.2009 Sendes nytt prosesskriv til tingretten. Samme dag sendes brev til barnevernet.

27.1.2009 Mottas et brev datert 26.1.2009 fra Hardanger Tingrett der retten beskriver en del formalia for slike saker. En ser her tydelig hvordan systemets oppbygning er med på å forhale og dermed beskytte systemets ansatte. Først må en slik sak anmeldes til politiet! Det tar sin tid. I dette tilfelle er politiet i Kvam opplagt innhabile!

26.1.2009 Mottar far et skriv fra tingretten som forklarer en del prosessuelle regler rundt stevning av offentlig tjenestemann.

28.1.2009 Mottas et brev fra barnevernet som svar på brev av 20.1.2009. Barnevernet nekter å besvare de spørsmål som stilles, der man ber om dokumentasjon på de fremsatte påstander. I steden for å besvare brevet, dekker barnevernsleder Astri Anette Steine seg bak at det er reist rettsak mot henne! Dette kan vanskelig forståes som annet enn at barnevernslederen ikke kan besvare disse spørsmål.

9.2.2009 Sender far et nytt prosesskriv til tingretten , korrigert etter rettens beskrivelser. Barnevernsleder Astri Anette Steine stevnes nå for brudd på straffelovens § 246 og §247 §248, for å ha fremsatt ærekrenkende uttalelser i et offentlig dokument.

17.2.2009 Anmelder far barnevernsleder Astri Anette Steine for brudd på straffelovens §120, §118, som gjelder usanne påstander fremsatt av en offentlig tjenestemann samt unnalte å forfølge straffbare handlinger.

19.2.2009 Anmeldelse bekreftes av politiet . Saken er sendt til den samme etterforsker som var med å henlegge saken etter at barnet av barnevernet ble presset til å forandre på avsløringen av seksuelle overgrep, som kom frem i et dommeravhør i 2002! Det interessante er ikke OM politiet henlegger saken, men hvor fort de gjør det! De er allerede innhabile og har tidligere vist stor evne til å beskytte seg selv og sine venner i Kvam!

25.2.2009 Hardanger Tingrett gir barnevernsleder Astri Anette Steine frist på 21 dager til å besvare stevningen.

3.3.2009 Politiet henlegger Anmeldelsen etter nøyaktig 2 uker! Helt som forventet gikk dette meget raskt! Begrunnelse var straffeprosesslovens §224 som sier:"§ 224. Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige." Dette er med andre ord ikke forhold som forfølges av det offentlige! Med de reduserte resurser norsk polit har var det ventet at de raskt ville henlegge en sak der deler av forvaltningen ble anmeldt. Når politiet ikke forfølger en anmeldelse av det offentlige, kan dette oppfattes som et tegn på at politiet bevisst beskytter barnevernet for de lovbrudd som dokumenteres. Dette åpner imidlertid for at Tingretten nå også kan behandle de punkter som var tatt med i anmeldelsen. Jmf. brev fra Tingretten av 26.1.2009, kan stevningen nå utvides til også å omfatte de usanne påstander barnevernet har fremsatt og at de ikke forfølger straffbare handlinger! At norsk politi henlegger saker mot barnevern og dets "forgreninger" er desverre ikke noe nytt!

5.3.2009 Hardanger Tingrett gir fristsutsettelse til Barnevernet for å besvare stevningen, frem til 8.4.2009.

6.3.2009 Fremsetter barnevernet i Bergen en "bekymringsmelding" utelukkende bygget på den "bekymring" som barnevernet i Kvam truer med i brev 15.12.2008. Disse bygger igjen utelukkende på de usanne påstander barnets mor fremsetter 12.12.2008, og som barnevernet i brev av 15.1.2009 innrømmer kommer fra barnets mor! Påstander som ble tilbakevist i brev til barnevernet allerede 19.12.2008! Barnevernet skriver at barnas mor fremsatte disse påstander 2 dager før, og kan således mandag 15.12.2008, umulig ha foretatt noen som helst selvstendig vurdering av den fremsatte "bekymringen"! Brevet med "bekymringen" fra barnevernet i Kvam kan vanskelig sees på som annet enn trakassering av både barnet og far etter at det avsløres at beskyldningene er usanne! Dette er Belif Bias i praksis, barnevernsleder Astri Anette Steine søker kun bekreftende påstander på sin eksiterende hypotese. Alt som motsier den utelates bevisst! Barnevernet må vite bekymringen er usann, de vet den kommer "bekymringer"! Slik skaper barnevernet konflikt rundt barna!
Dette må derfor sees på som et utslag for et behovet for hevn etter at far reiser rettsak mot barnevernleder Astri Anette Steine! Barnevernet i Bergen vikler seg selv inn i et problem de ikke synes ha oversikt over. De skriver i sitt brev at de viser til bvl §4-3 , som lyder "Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet. Det betyr at barnevernet til tross for at det er dokumentert at mors påstander og dermed barnevernet i Kvam sine "bekymringer" er uanne, mener det er grunn til å tro at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak! Barnevernet i Kvam og Bergen har nå satt seg selv i en stilling de ikke kommer ut av uten å miste ansikt! 2 ting kan skje:

1) Barnevernet finner ingen bekymringer rundt barnet eller 2) barnevernet påstår de finner noe bekymringsfullt!

Ender de opp med 1) vil barnevernet i Bergen dokumentere at de påståtte bekymringer fremsatt av barnevernet i Kvam er grunnløse og dermed latterliggjøre barnevernsleder Astri Anette Steine, og påstår de 2) har de et forklaringsproblem, da både BUP, skole og andre innstanser allerede har dokumentert at barnet ikke har de påståtte problemer. Og enda mer alvolrig, det foreligger ikke noe som helst grunnlag for de fremsatte "bekymringer".

Det intersante spørsmål nå er hvor lang tid det tar før barnevernet påstår at det er skadelig for barn at barnevernet avsløres på denne måten! BT har dokumentert ut over enhver tvil at barnevernet er skadelig for barn. Tidligere Nova rapport 3/2008 gjør det samme der 7 av 10 barn barnevernet tar hånd om kommer dårligere ut enn de gikk inn! Denne saken dokumenterer en case der dette bekreftes! Den totale kunnskapsmangel barnevernet fremviser her som ellers, i møte med virkelighetens narsissistisk dynamikk, viser at det er på tide å ansvarliggjøre ansatte i barnevernet. Når fagfolk mangler kunnskap går det ofte SLIK!

16.3.2009 Mottar far under møte med barnevernet i Bergen, kopi av en "bekymringsmelding" fra barnevernet i Kvam av 15.12.2008. Der slår barnevernsleder i Kvam kategorisk fast uten antydning til tvil, en rekke forhold hun umulig kan vite noe som helst om. Kun på bakgrunn av mors usanne påstander 12.12.2008, slåes det uten videre fast at:

1. ”Det er mor NN (bur i Kvam) som har den daglige omsorgen for jenta…” Etter møtet 8.12.2008 ble det meget klart lagt til grunn at barnet umiddelbart flyttet til sin far, og dermed er det ikke mor som 15.12 har den daglige omsorgen for barnet, men far. Dette ble da også kort tid etter skriftlig stadfestet gjennom avtale mellom mor og far av 17.12.2008. Påstanden er derfor i beste fall ikke riktig, i verste fall en bevisst løgn. 2. Far nekter å levere jenta tilbake til mor og han nekter jenta samvær med mor Dette er svært alvorlige påstander når man ser at en uke før, den 8.12.2008, sitter far og barnet i møte med barnevernet i Kvam, fordi barnet selv ikke vil tilbake til sin mor. Barnets mor deltar i møtet, der det legges til grunn at barnet flyttes til sin far! Hvordan kan barnevernslederen da påstå 15.12 at far nekter å levere jenta tilbake?? Og dersom far hindrer barnet samvær med sin mor, ja da må jo barnet faktisk bo med far! Det beviser at barnevernets påstand umulig kan være sann! "Bekymringsmeldingen" er med andre ord oppkonstruert og falsk! Dette er bevisste handlinger fra barnevernsleder Astri Anette Steine. I møte 8.12 legger hun selv til grunn at barnet vil og skal bo med far, hvordan kan hun da 15.12 skrive at far nekter å levere jenta tilbake?? 3. Far er av den oppfatning at mor utsetter barna for fysisk og psykisk overgrep. Denne oppfatning deler ikke barnevernet. I flere sakkyndige rapporter over flere år, dommeravhør og i dommer beskrives det både seksuele overgrep, vold og grov emosjonell utpressing av barna fra mors side! Barnas situasjon hos mor, beskrives i retten av sakkyndig psykolog et par uker før som "barn i alvorlig krise"! Barnevernet har sågar kopi av brev fra barnet der det beskrives hvordan mor truet med å begå selvmord om barna ikke sa de ville bo med mor, om barnevernet eller sakkyndige spurte! Det er meget tydelig at barnevernet i Kvam, ved dets leder Astri Anette Steine bevisst overser fakta i saken for å tilpasse dem til den "hypotese" de synes ha. Dette kalles confirmation bias, man søker bekreftelse på egen forutintatthet! Igjen dokumenteres det at en påstand i barnevernets "bekymringsmelding" er usann!

Alvorlig er det at barnevernet i Bergen bruker ca. 3 måneder fra de mottar bekymringsmeldingen (17.12.2008) til det innkalles til møte med far (16.3.2009)!
Ihht Bvl § 4-2. Meldinger til barneverntjenesten.
Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter § 4-3.
Å vente 3 måneder før det gjøres noen vurdering om en sak skal følges opp er et lovbrudd. De har neppe oppfattet bekymringsmeldingen som særlig kritisk for barnet! I.h.h.t barnevernloven §6-9 skal en undersøkelse av bekymringsmelding etter § 4-3 være gjennomført innen 3 måneder, eller 6 ved særlige tilfeller! Her begynner man først etter 3 mnd!
Bvl § 6-9. Frister og ileggelse av mulkt.
En undersøkelse etter § 4-3 skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfelle kan fristen være seks måneder. En undersøkelse er gjennomført når barneverntjenesten har truffet vedtak om tiltak eller saken er besluttet henlagt.
Det foreligger ikke noen særlige omstendigheter i denne saken annet enn at barnevernsleder Astri Anette Steine snakker usant i sin bekymringsmelding og sitt brev til far!. Det er ikke truffet vedtak og saken er heller ikke henlagt. Det betyr at barnevernet i Bergen allerede før de kommer i gang med vurderingen av "bekymringsmeldingen" har brutt loven for tidsfrister og dermed åpnes det for tvangsmult fra fylkesmannen!

17.3.2009 sender far dokumentasjon til barnevernet i Bergen vedr. barnevernsleder Astri Anette Steines usanne påstander om far.

25.3.3009, politiet oversender påtegningsark vedr. anke til statsadvokat.

28.3.2009 sender far brev til statsadvokat ved. anke av politiets henleggelse der det påpekes igjen den innhabilitet politiet i saken har.

3.4.2009 sender adv. Helge Wesenberg, som er barnevernets advokat, et tilsvar på stevningen, til Hardanger Tingrett! Han arbeider med saker mot helsepersonell. Etter å ha fått lang utsettelse er det eneste barnevernets advokat klarer å skrive en polemikk over hvem som egentlig er stevnet for retten! Det fremstår som noe underlig at advokaten først beskriver den saksøkte som "Barnevernet i Kvam, ved leder Astri Anette Steine" på side 1 (samme som hans oppdragsgiver) og så på side 2 skriver at "I begge stevninger er som saksøkt oppgitt å være "Barnevernet i Kvam v/leder Astri Anette Steine..". Når han så begynner stille spørsmål ved hvem som egentlig er stevnet, begynner dette å ligne på et forsøk på både å hale ut tiden og en pulverisering av det ansvar en leder for det advokaten kaller "Barnevernet som institusjon" opplagt har.

Den ansvarlige for barnevernet i Kvam er dets leder, Astri Anett Steine! Institusjoner som sådan sender ikke brev, det gjør ledere av slike institusjoner. Advokaten må vite at en leder for en slik institusjon har ansvar for hva, det han kaller "Institusjonen", driver med. Institusjoner som konstruksjon tar ikke vare på barn, det gjør de ansatte, og lederen har ansvaret! Dersom "Institusjonen" holdes ansvarlig, ryker dens leder, som igjen er ansvarlig for hva "institusjonen" driver med. Advokaten søker her splitte og pulverisere ansvaret til barnevernets leder!

Til tross for at det er gitt utvidet svarfrist har ikke barnevernet ved dets leder klart å besvare stevningen. En må legge til grunn at dette henger sammen med at man avventer barnevernet i Bergen sin undersøkelse av den fiktive "bekymringsmeldingen" barnevernet ved dets leder i Kvam har sendt til Bergen. Det fremstår som noe underlig at advokaten på oppdrag fra barnevernet som institusjon prøver å fraskrive institusjonens ansvar, ved å velte det over på dets leder! Astri Anette Steine må bære personlig ansvar for hva hun som leder for institusjonen gjør når det skjer brudd på juridiske lover.

Polemiseringens banalitet kommer tydelig til syne når advokaten selv skriver på side 2 at "Således er det ikke tvilsomt at den kommunale institusjon "Barnevernet i Kvam kommune" som er saksøkt - ikke Astri Anette Steine, som kun er faglig leder"! Når det ikke er tvil om hvem som er saksøkt fremstår advokatens flisespikkeri om hvordan han oppfatter "stevningens innhold" som noe konstruert! Etter at advokaten har rotet seg helt bort i sin polemisering av ansvarsforhold mener han at saken mot barnevernet som "Institusjon" må avvises. Først oppfatter han det som om institusjonen ved dens leder er stevnet, deretter påstår han at den stevning må avvises fordi stevningen etter hans oppfatning dreier seg om lederen, Astri Anette Steine?? I realiteten synes det som han mener Astri Anette Steine personlig må ta ansvaret i saken. Det er interessant beskrivelse av hvordan Kvam kommune, som er advokatens oppdragsgiver, tar seg av sine ansatte!

Ihht bvl §2-1 Kommunens ansvar følger at :
"Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig organ."
og videre at :
"I hver kommune skal det være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter denne loven."

Av det kan det neppe herske tvil om at det er irrelevant om det er barnevernet som institusjon eller det er barnevernslederen som person som stevnes. Kommunen er ansvarlig for institusjonen, dens leder er ansvarlig for institusjonens oppgaver. Både institusjon (kommune) og leder er ansvarlig!

14.4.2009 sender far prosesskriv til tingretten. Det tar for seg forhold ved at sakøktes advokat benytter hele sitt prosesskriv til å diskutere hvem som er saksøkt. De 3 løgnene saken handler om blir utdypet. En dypere beskrivelse av barnevernets adferd blir gitt, der de avsløres flere år tilbake i tid å ha blandet seg inn i barnefordelingsaken på mors side. Påstand om straff for saksøkte fremmes.

15.4.2009 Brev fra tingretten, der retten setter frist for besvarelse av prosesskriv fra saksøkte.

17.4.2009 kommer lynrask henleggelse av anke på avvisning av anmeldelses mot saksøkte. Henleggelsen skjedde 31.3.2009, bare 2 dager etter at den var sendt fra saksøker. 28/3 ble det sendt ankebrev, 31 var den henlagt. Statsadvokaten tar ikke dette på alvor i det hele tatt.

17.4.2009, sender saksøkete prosesskriv til tingretten, der de fortsetter polimere over hven som er saksøkt. I tillegg hentydes det at saksøkte bør umyndiggjøres, ved at denne ikke evner føre sin egen sak. Saksøkte synes også prøve å begrense hvilke opplysninger saksøker menenr er relevante for retten.

20.4.2009 sender saksøker prosesskriv til retten med svar på saksøktes påstander i prosesskriv til retten. Nå med ytterligere klargjøring om hvem som er stevnet!

26.4.2009, henlegger barnevernet i Bergen for andre gang bekymringsmeldingene fra barnevernet i Kvam. I realiteten har barnevernet i Bergen avslørt at barnevernsleder Astri Anette Steine har fremsatt usanne og uriktige påstander i sin påståtte "bekymring" for barnet! Det viser seg at barnevernet i Bergen raskt innså at barnevernet i Kvam sine påstadner åpenbart ikke kunne være sanne og henla saken. Barnevernet i Bergen skriver i sin konklusjon at "Far har ikke vært enig i innholdet i bekymringsmeldingen, da han mener barnet har falt mer til ro etter at hun flyttet til han" og legger til grunn i sin rapport at: "Barneverntjenesten [i Bergen] finner at barnet har hatt en utvikling i positiv retning både sosialt, skolefaglig og mentalt siden hun flyttet til sin far"!

Imidlertid viser det seg at barnevernetsleder Steine, utelukkende på bakgrunn av mors løgner om far og barnet, fremmet ytterligere bekymring! Steine påførte dermed barnet og far ytterligere belastinger i en allerede høy konflikt, som følge av en naiv tro på alle de løgner mor fremsetter. I steden for å stille kritiske spørsmål til mors omfattende og langvarige løgner, fortsetter barnevernsleder Steine sitt åpenbare korstog mot far og barnet. Barnevernet i Bergen, har i realiteten bevist for tingretten at barnevernsleder Astri Anette Steine i Kvam har fremsatt usanne påstander! Det skal bli interesant å se hva tingretten nå gjør!

9.5.2009, sender far prosesskriv der det meget godt dokumenteres at saksøkte avsløres i å ha fremsatt usanne påstander. Både barnevernet i Bergen, BUP og skole rapporterer at barnet har det meget bra hos sin far! En kan ikke unngå å se likheten mellom Granlisaken, der jusprofessor Eskeland ble dømt for å ha fremsatt usanne påstander i Torgersen saken. Det er på tide fagpersoner bærer ansvaret for de usanne påstander de fremsetter.

24.9.2009 På saksforberedende møte ber saksøkte om at saksøker trekker saken, mot at saksøkte selv betaler for sine advokatutgifter. Det fremkommer også at påstanden om at barnevernet har brutt taushetsplikten slik det fremgår av brev fra BUP ikke kan pådømmes før det er anmeldt og evt. henlagt av politiet. Dette brev ble kjent for saksøker 12.9.2009 og det var således ikke tid til å få en avklaring fra politi før berammet rettsmøte. Brevet fremlagt av saksøkte var et brev fra BUP der det ble klart tilkjennegitt fra BUP at de opplysninger brevet inneholder ikke måtte videreformidles til foreldrene. Allikevel sendte saksøkte dette til den ene forelder! Et klart brudd på taushetsplikten.

Redgjørelse fra barnevernet i Bergen og BUP viste at påstandene fra saksøkte var usanne. I redegjørelse fra sakøkte ble det opplyst at påstandene bygget på mors usanne påstander, samt brevet fra BUP. I dette brev går det frem at far skal ha presset barnet til bostedsønske og at mor vistnok ikke skal ha presset barnet på det tidspunktet. I ettertid dokumenteres det så at barnet ble truet av sin mor med at mor vile begå selvmord om barnet ikke sa slik mor påla det. Dermed viste brevet fra BUP egentlig at det var mor som presset barnet mer enn noen gang, nettopp slik barnevernet påsto det var far som gjorde! BUP sin vurdering bygget således på barnets beskrivelse under mors trussel om selvmord. På dette tidspunkt var ikke BUP kjent med at mor truet med å begå selvmord.

På grunnlag av dette aksepterte saksøker ønsket om at saken ble trukket. Det vesentlige var å få dokumentert at det var mors løgner som lå bak barnevernets "bekymringsmelding" og at det var mor som presset barnet mer enn noen gang! Begge disse forhold ble dokumentert. Barnevernet ble avslørt i å ha frmsatt usanne påstander, samt brutt straffelovens §121 om taushetsplikten.