Analyse av barnevernet i Kvam
og deres håndtering av en overgrepsak.





av Rune Fardal, Psykologi student, september 2008
(Noen linker støttes ikke av alle nettlesere)

Abstrakt
Gjennomgangen viser hvordan barnevernet presser et barn til å si at et overgrep ikke har skjedd, etter at barnet har fortalt om dette i et dommeravhør! Samrøre mellom barnevernet, den mistenkte og lensmann i Kvam viser hvordan barnets beste blir tilsidesatt i det som dokumenteres som et klart misbruk av makt fra både barnevernet og lensmannen i Kvam. Barnevernets fremgangsmåte ovenfor et barn fremstår som etisk forkastelig!

De nære forbindelser og bekjentskap mellom daværende barnevernets leder Liv Berit Khadoor og mistenktes familie i kombinasjon med at lensmann i Kvam og mistenkte fremstår som barndomsvenner skaper opplagte habilitetsproblemer både i barnevernet og ved Kvam lensmannskontor. Når den mistenkte er barnets stefar og barnets mor ikke evner beskytte barnet, men klandrer barnet for å ha avslørt det barnet forteller i dommeravhør, blir saken svært alvorlig!

I en NOVA rapport (Nova rapport 3/2008) slåes det fast at 7 av 10 barn, barnevernet tar hånd om kommer dårlig ut! Det er dårligere en sjanse!! Fagfolkene bak rapporten skriver at : "Personer med fortid som barnevernsklienter, har dårligere levekår enn personer som ikke har vært i barnevernet. Dette er hovedkonklusjonen i et omfattende forskningsprosjekt som Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen presenterer funn fra." Det sier mye om den manglendefaglige kvalitet ved barnevernet!

I Dagbladets Magasinet, 6.10.2007, dokumenteres hvordan politi og domstoler gjør en for dårlig jobb! Det som fremkommer er at "Flertallet av overgrepssaker mot barn henlegges. Ikke fordi barnet lyver, men fordi politi og domstoler har gjort en for dårlig jobb."! Dette er meget alvorlig for de barna som må fortsette å leve med en mistenkt overgriper fordi lensmann er barndomsvenn med den som er mistenkt, mens både barnevernet og barnets mor fornekter barnets beskrivelser av overgrep!

Hva sier loven? Det kan også være grunn til å se hva straffelovens §120 meget klart sier om dette: Staffelovens §120. Har en offentlig Tjenestemand i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anført Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, eller har han ved Udfærdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller ved Stempling, Merkning eller anden tjenstlig Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anført eller bevidnet Usandhed eller lagt Skjul paa Sandheden, straffes han med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han har handlet i Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen. Det som her dokumenteres rundt barnevernet bryter opplagt med denne loven, slik de kommer med påstander til politiet som ikke er korrekte. Likeledes måten de presser et lite barn på til å endre forklaring avgitt i dommeravhør! Likeledes fremstår barnevernets utpressing av barnet som et kart brudd på EMK artikkel.8, som lyder: EMK Art. 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv. 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Slik det her dokumenteres kan det ikke være noen tvil om at respekten for barnets rettigheter, både til å bli hørt og til en egen advokat er brutt med overlegg! At avhøret skjer hos barnevernet og ikke hos politiet underbygger en slik planlagt aksjon. Det dokumenteres nettopp hvordan barnet utsettes for press og trusler for å forandre sin forklaring avgitt i dommeravhør! Og igjen, sannhetsverdien av det barnet beskriver er ikke det vesentlige her, det skal avgjøres av domstolene. Det vesentlige her er barnevernets og lensmanns opptreden som både påtar seg rolle som utreder og dommere! Det svekker barnevernet og lensmanns troverdighet. Slik det dokumenteres at både barnevernet og lensmann opptrer er det også grunn til å anta at de bryter straffelovens §118 ved å unnlate å forfølge en straffbar handling: Straffelovens§ 118. En offentlig Tjenestemand, som ved Misbrug af sin Stilling hindrer nogens lovlige Straffældelse eller Fældelse til den forskyldte Straf, eller som udenfor de i Loven hjemlede Tilfælde eller paa anden end den lovhjemlede Maade undlader at forfølge en strafbar Handling, straffes med Tjenestens Tab eller med Hefte eller Fængsel indtil 3 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes. Både barnevernets ansatte og lensmann har i kraft av sin nære tilknytning til mistenkte unnlatt å forfølge det barnet i dommeravhør beskrev som straffbare handlinger! Det skjer ingen etterforskning. I steden bruker både barnevernet og lensmann sine resurser på å kritisere far, noe som igjen underbygger at dette er en planlagt aksjon. Fars troverdighet søkes redusert, slik barnets troverdighet søkes redusert. Dermed bryter de klart med lovens forutsetninger. Barnevernet bryter likeså opplagt mot Barnevernlovens §3, som sier: Barnevernloven§ 3-1. Barneverntjenestens forebyggende virksomhet. Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. At barna slik de selv beskriver og slik far gjennom henvisning til faglitteratur i relasjon til mors psykiske sykdom og adferd har beskrevet i flere år, synes det foreligge klare brudd på denne loven. Mors rigide, kontrollerende og ustabile adferd over mange år har allerede vært til stor skade for barna, og kommer til syne gjennom deres personlighetsfungering og økte sårbarhet. Barnevernet har til tross for omfattende dokumenatsjon rundt dette bevisst unnlatt å gripe inn! i steden for å hjelpe barnet ender barnevernet opp med å kritisere far når han stiller kritiske spørsmål. I mangel av kunnskap evner barnevernet ikke besvare fars konkrete spørsmål og de ender opp med å snu sin frustrasjon til kritikk av far! Gjennom sin passive adferd har barnevernet akseptert at barna er nektet normal kontakt med sin far. Dette bryter klart mot Barnevernlovens §4-1 der det vektlegges å gi barn en "stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen". Når barnas mor ikke evner å gi en slik "stabil og god voksenkontakt" grunnet sin depressive problematikk, og samtidig hindrer barna kontakt med sin far, og barnevernet er innformert om dette, bryter de bevisst loven! Det kan synes som om mors depressive lidelse blir oversett, bortforklart eller "genierklært"!

I mange alvorlige saker har de nærmeste, naboer og bekjente ikke kunnet verken se eller forstå at personer de trodde de kjente kunne begå alvorlige handlinger. Psykologisk strider slikt mot den virkelighetsforståelsen vi så gjerne vil ha. For å beskytte oss selv velger vi å tro at de vi tror vi kjenner eller vi omgåes med, ikke utgjør noen trussel mot oss selv og våre nærmeste. Når naboen viser seg være drapsmann eller pedofil, er det sjelden noen har vist noe på forhånd! "Hun virket jo så koselig" eller "Han var jo så trivelig"! Fritzl saken i Østerike eller Natascha Kampusch saken i Tyskland minner oss om at alvorlige forbrytelser kan skje rett foran øynene våre uten at vi ser det! Saken fra Polen der en kvinne var holdt innesperret ble beskrevet slik av naboer: "Innbyggerne i den lille landsbyen Grodzisko der kvinnen ble holdt innesperret har vanskelig for å skjønne hva som har skjedd i deres eget nabolag. De forteller at den pågrepne 45-åringen var en rolig og hjelpsom mann."! Det samme mente lensmannen i Kvam om den mistenkte! I dag er det i rettsdokumenter dokumentert psykisk og fysisk vold fra samme person mot barna!

Denne saken har mange prinsippielle likhetstrekk. En mistenkt, hvis familie er bekjent av ansatte i barnevernet og som er barndomsbekjent av lensmannen synes det vanskelig å forstå kan ha begått slike handlinger et lite barn i dommeravhør beskriver, innflytter til bygda som barnet var! Slikt skaper dissonans! Da er det letter å gi omgivelene, situasjonen og barnet skylden og ansvaret, så får man redusert sin egen dissonans! Det dokumenteres meget godt hvordan både barnevernet og lensmann ansvarliggjør både far og barn! I steden for å drive profesjonelt faglig arbeid vikler man seg inn i en subjektiv, selvbeskyttende adferd, slik det her dokumenteres! Problemet er at barnevern og lensmann faktisk forventes sette barnets beste foran de voksenes beste slik barnevernloven §1, klart gir føringer for. Når det ikke skjer, foreligger lovbrudd!



Saken
Denne konkrete saken handler om to små jenter, etter at far 1999 tar ut skilsmisse fra mor, grunnet mors ustabile narsissitiske personlighetsfungering. Det eldste barnet bor med far, det yngste med mor.

Høsten 2001 sender mor en del bilder til far, der barna er tvunget til å kysse stefar, samt stefar i intime situasjoner med barna! Bildene sendes opplagt i den hensikt å såre barnas far. Dette er emosjonll utnyttelse av barn! Etter at mor gjenattte ganger har gått til rettsak for å få omsorgen for begge barna, vinner hun frem sommeren 2002 på bakgrunn av omfattende løgner og en forutintatt og subjektiv sakkyndig som tidleigere dokumentert. Begge barna flyttes til mor etter at den tydelig forutintatte dommer Hole, som før retten var satt sa han var lei av slike saker (!) og ba far signere en avtale om at mor skulle ha barna! Far tapte naturlignok saken! Barna havner raskt i barnevernets interesse gjennom en rekke bekymrings-meldinger og BUP kobles inn. Barna får i dag fremdeles hjelp fra BUP!

Under ett samvær 29.9.2002, rett etter at barnas mor er kommet tilbake etter en måneds opphold på et psykiatrisk hvilehjem, forteller det ene barnet om seksuelle overgrep fra stefar. Også det minste barnet viser klar frykt for stefar når det gråtende løper vekk fra gården etter retur fra samvær hos far! Noe er galt på barnas nye bopel hos mor! Far vegrer seg derfor for å sende barna tilbake til mor og stefar. Han ønsker kontakt med mor for å avklare situasjonen, men mor nekter å møte. I denne situasjonen er det stefar ringer en bekjent, i politiet i Kvam, og får denne til å komme med trusler ovenfor far om å returnere barnet til mor.

Til en politibetjent kommer mors advokat Trine Birgitte Rysst, Bergen, med usanne påstander - (pdf) til lensmann i Kvam om at hun er barnets bistandsadvokat! Noe slik advokat er ikke oppnevnt, og igjen avsløres adv. Rysst i løgner til politi og rettsvesen! Det går meget godt frem av notatet fra lensmannen i Kvam, datert 30.9, dagen etter anmeldelsen 29.9.2002. Barnet har ikke fått noen setteadvokat på det tidspunktet! Likeledes fremsetter adv. Rysst igjen usanne påstander til politiet i den hensikt å sverte far! Det kan være grunn til å stille spørsmål ved advokatens fungering og motiver! Adv. Rysst synes mer opptatt av å ramme far enn å sørge for barnets beste! Barnets beste er det uansett ikke! Adv. Rysst er beryktet for å bruke usanne og uriktige påstander i rettsaker ol. I en sak ble over 60 udokumenterte påstander fra Rysst dokumentert som uriktige og usanne. I en annen sak fikk hun sparken av sin klient, da denne fant ut hva hun drev med!!

Mor tror ikke på barna og støtter stefar samtidig som hun anklager barnet for å ha fortalt om overgrepet! Både mor og barnevernet klandrer barnet for sine beskrivesler i dommeravhør! Litteraturen er full av beskrivelser på hvor skadelig det er for et barn at spesielt dets nærmeste ikke tror barnet og beskytter det, når barnet beskriver seksuelle overgrep! I Sandberg, K. (2003:345) i boken Tilbakeføring av barn etter omsorgsovertakelse beskrives problematikk rundt dette: "Det ene - som er det interessante her - er om moren evner å ta datterens parti og velge henne fremfor mannen. Dette ansees sentralt med hensyn til om hun vil makte å skjerme datteren for nye overgrep og også med hensyn til å hjelpe datteren til å bearbeide og overkomme sine traumatiske opplevelser i forhold til faren ......At moren følgelig ikke evner hjelpe datteren i et anliggende som er sentralt for datterens utvikling, er etter de sakkyndiges syn tilstrekelig til at hun ikke bør få tilbake omsorgen"!

Sandberg (og andre) begrunner dette slik: "Felles for deprimerte og fortvilte mødre,[og narsissitiske foreldre] er at de i sine vanskelige perioder ikke er istand til å møte barna sine på deres behov og være følelsesmessige til stede for dem. Barna får dermed ikke etablert noen trygg opplevelse av at de selv er verdt å bli sett og bli tatt vare på eller at voksene er til å stole på. I MMPi testen av mor blir denne egosentriske og narsissitiske personlighetsfungering klart dokumentert. Dette er klart skadelig for barnets utvikling. Alvorlig er det jo at barnevernet heller ikke evner å beskytte barnet men er de som utsetter barnet for nye overgrep!

Far anmelder stefar for seksuele overgrep, og etter 5 uker forteller barnet i dommeravhør med kyndige politifolk, at overgrepet har skjedd. Til tross for barnevernets råd om at samvær bør gå som normalt, saboterer mor disse samvær i de 5 ukene frem til dommeravhøret! Barnevernest påstand om at mor følger deres råd stemmer altså ikke! Mor og barn som i disse 6 ukene har bodd med stefar (mistenkt), tvangsflyttes av barnevernet i Kvam til en leilighet, vekk fra stefarfor for å skjerme barna. Stefar kommer stadig på besøk til barna og mor. Det eldste barnet utsettes for et alvorlig fysisk og psykisk press og trusler fra sin mor og stefar for å forandre på sin forklaring. Det skjer ikke.

I et brev av 28.10.02 ber fars advokat barnevernet redgjøre for hvilken rolle barnevernet har i saken på bakgrunn at en rekke hendelser som viser at barnevernet fremstår svært forutintatt, ensidig og tilsynelatende handlingslammet. I brev av 5.11.2002, samme dag som dommeravhøret av barnet skjer, skriver barnevernet at de har "...iverksatt undersøkelse og gir råd og veiledning til foreldrene". Barnevernet skriver videre at "Slik situasjonen er nå så kan ikke barnevernet si hva som er det beste for barna"! De skriver også at: "uBarnevernet har forsøkt å få påskyndet etterforskningen"! Allerede før dommeravhøret av barnet er gjort driver altså barnevernet å prøver påvirke politiet i saken.

Lensmann Samson Håland ved Kvam fremstår som tidligere barndomsvenn av stefar. I et utdrag av en sakkyndig rapport - (pdf) bekreftes hans detaljerte kjennskap til stefar langt ut over det som må være tilfelle med andre menn i Kvam! Det er han som hadde etterforskningen! Dette bryter opplagt mot forvaltningslovens §6 om habilitet ! Måten lensmann ensidig kritiserer og ansvarligjør far har ikke dekning i sakens dokumenterbare fakta! Lensmann dokumenteres å være en løpegutt for den mistenkte stefar! Samson Håland har i kraft av sin stilling møtt kritikk av flere som ikke synes han gjør nok som lensmann! Stefars mor, har tidligere arbeidet med barn i Kvam, og er kjent ved barnevernets kontor. I januar 2003 starter barnevernet en prosess for å sverte barnets beskrivelser og troverdighet. Det synes ligge en tydelig strategi bak de handlinger som nå dokumenteres rundt barnevernet. I analyse av brev fra barnevernet av 23.1.2003 - (pdf-fil) fremgår det hvordan barnevernet søker redusere barnets troverdighet. Dette fremstår som en bevist, planlagt prosess over tid. Et klart brudd på norsk lov om barnets rettigheter!

Barnas mor er også trukket inn i denne prosessen. Hun lever i en leilighet disponert av barnevernet. Problemet med dette brevet er at det synes oppkonstruert! Hvordan kan man eller forklare at hendelser datert 4-5 dager etter at brevet er sendt, er referert i brevet! Skal man trikse med datagrunnlaget får man i alle fall holde tunga rett i munnen! Et annet moment som svekker barnevernets troverdighet er at samtidig som de påstår at det barnet forteller som er negativt for barnevernet og mor ikke er troverdig, så påstår barnevernet at det de påstår barnet skal ha sagt, som er fordelaktig for barnevernet og mor, er troverdig! Påfallende er det at det barnet skal ha sagt som er positivt for barnevernet er noe andre vistnok skal ha hørt (fortalt mormor, mor forteller at barna sa osv) , mens det som fremstår som negativt for barnevernet er noe som refereres som barnet selv skal ha sagt (barnet gav utrykk for, barnet viste osv)! Det svekker i alvorlig grad mor og barnevernets troverdighet! En slik selektiv utvelgelse av hva som skal være troverdig og ikke, viser bare en ting, det er barnevernet som er ikke troverdig!

I et nytt brev fra barnevernet av 27.2.2003 - (pdf-fil) fremgår det meget klart at barnet nå presses til å si at overgrepet ikke har skjedd! En rekke suggesjonsteknikker fremgår av barnevernets brev. Som vist i analysen av det brevet holder det oevrhodet ikke faglig minstemål. "Overgrepet har ikke skjedd, ikke sant", "Om du bare sier det ikke har skjedd skal du få gå ut!". Slik må møtet med de 2 barnevernsansatte Khadoor (leder) og Valland, ha fortonet seg for et lite barn. Etter å ha bekreftet at overgrepet hadde skjedd i over en time, bryter barnet sammen i gråt og gir barnevernet det svaret det forstår barnevernet ville ha! Dette er en metodikk som er beskrevet som forkastelig i all faglitteratur!

Opplysninger fremkommet med slike utpressingsmetoder hadde aldri holdt i noen norsk rett! Det dokumenteres fra faglitteratur at dette er forkastelig adferd ovenfor et forsvarsløst barn. Derfor er det viktig for barnevernet og lensmann i Kvam at saken aldri kommer til noen domstol. Den totale svikten i faglig, vitenskapleig metode dette brevet avslører bryter fundamentalt med norsk lov! Det dokumenteres fra faglitteratur at dette er forkastelig adferd ovenfor et forsvarsløst barn. Dette kan vanskelig kalles annet en kynisk utpressing av et lite barn begått av barnevernets leder og ansatte! Klare brud på forvaltningslovens §6 om habilitet og og straffelovens §166 gir grunn til å stille spørsmål ved hvorfor ikke slike lovbrudd/ lovbrytere straffes?

Gjennom disse 2 brev i hhv januar og februar 2003 kan vi se hvordan barnevernet i Kvam først søker svekke barnets troverdighet og deretter gjennom ren trakkasering presser barnet til å forandre sin forklaring gitt i dommeravhøret. Dette skjer ved at de forleder barnet til en "ny" forklaring og deretter kommer med opplagt uriktige påstander til politiet slik det her dokumenteres! Barnevernet driver regelrett avhør og emosjoenll utpressing av barnet og presser det til å si at overgrepet ikke skjedde. Barnevernet sørger således for at overgrepsaken blir henlagt!! Dette er et meget klart eksempel på hva som skjer når en fagmyndighet forfølger en forutintatt hypotese og deretter nekter å ta inn over seg alt som peker i en annen retning. Interesant er det også å se at barnevernet i brev av 20.3.2003 skriver at "Barnevernet har hatt jevnlige samtaler med den eldste jenta"! Barnevernet skriver også at "Barnevernet vil fortsette å snakke med den eldste jenta.."Senere innrømmer barnevernet i brev at de slett ikke hadde slike "..jevnlige samtaler..." på dette tidspunktet! De feilinformerer far og de feilinformerer politi og advokater! De viser at de ikke vet hva de driver med.

Et av hovedproblemene for barnevernet synes være deres iver etter å forandre de første spontane utsagn barnet kom med og som 5 uker senere ble bekreftet i dommeravhør. Disse opprinnelige utsagn, regnes som og beskrives i litteratur (bla. Brattholm & al. (2008:146) å være de mest troverdige. De er ikke utsatt for andres påvirkning i den grad som skjer etter de første spontane beskrivelser. Politi er generelt opptatt av at vitneavhør skjer raskt av frykt for påvirkning og glemsel. I denne saken blir det så alt for tydelig at barnets beskrivelser søkes bearbeidet, av barnets mor og barnevernet, med tanke på å forandre den opprinelige beskrivelse. Det foreligger ingen dokumentasjon eller beskrivelse som tilsier at barnets far eller andre har søkt påvirke barnet i forkant. Dette er kun påstander som frrmsettes fra en mor som nettopp er kommet hjem fra en måneds opphold på en psykiatrisk hvilehjem! Den påvirkning som skjer i etterkant fra en psykisk ustabil mor (trygdet) og et subjektivt kunskapsløst barnevern, er derimot meget omfattende og godt dokumentert. At mor ikke tror sin datters beskrivelser synes bygge mer på mors frykt for gjenopplevelse av sin egne krenkelser enn evne til å forstå og sette seg inn i barnets følelser og beskrivelser. Når barnet beskriver alvorlige traumstiske opplevelser og mor umiddelbart uten videre benekter at dette skal ha skjedd, reagerer mor ut i fra egne subjektive følelser og ikke ut i fra barnets beste! Også dette er meget godt dokumentert i saken slik vi ser mor både skriftlig og verbalt påstår det ikke er noen problemer rundt barna hos henne, mens barna samtidig har klippekort både hos barnevernet og BUP etter at de ble flyttet til mor!

En ting er at mor fremstår egosentrisk, det dokumenterer hennes MMPI profil, noe annet er ensidigheten og forutintattheten i barnevernets vurderingsevne, som fremkommer særlig godt ved deres beskrivelse av barnet etter dette avhøret! De påstår barnet virket "lettet" etter det barnet opplagt må ha oppfattet som en traumatisk utpressing! Barnevernet tolker denne "lettelsen" de mener å se hos barnet som at barnet føler lettelse for å ha lettet sin påstått "dårlige samvittighet"! Barnet hadde ingen grunn til dårlig samvittighet! Barnevernet ser helt bort i fra den mer sannsynlige årsak til en evt. lettelse, nemlig at barnet slipper ut av det rommet, barnevernet tvinger barnet til å forandre sin forklaring fra dommeravhøret! Beskrivelsen av at barnet både "ser ned" og "gråter store deler av tiden" underbygger at dette ble opplevd traumatisk for barnet! En beskrivelse barnet selv bekreftet i ettertid. Så traumatisk opplevde barnet det at da det senere ble henvist til BUP gav barnet klar beskjed om at det ikke hadde noen tiltro til eller ville ha noe med barnevernet i Kvam å gjøre! Det barnevernet i realiteten gjorde var å krenke barnet! paradokset var at barnevernet bisto de voksene og ikke barnet!

En faglig forsvarlig vurdering av den påståtte "lettelsen" burde i det minste innebære en vurdering av alle alternativer! Det skjer overhodet ikke. Nettopp den ensidige fokuseringen der alt fokuseres mot påstanden om at "barnets beskrivelser i dommeravhør ikke er sanne", avslører og svekker barnevernets troverdighet! At beskrivelsene stemmer blir ikke vurdert noe sted, i steden søker en finne og produsere arguemnter ensidig mot barnets beskrivelser. Likeså den utalte ensidige fokusering på en forutintatt hypotese om at barnet ikke snakker sant. Heller ikke denne hypotese prøves opp mot andre og faktiske hendelser i saken. En faglig vurdering av om barnest beskrivelser støttes av annet datamateriale blir ikke vurdert! Dette er ikke faglig holdbart! Barnevernets alvorlige etiske problem er jo at det ikke foreligger noen beskrivelser eller dokumentasjon på at barnet ikke snakket sant i dommeravhøret, mens det kan rettes alvorlige faglige og etiske innsigelser mot barnevernets tydelig forutintatte holdning til en hypotese som har sitt opphav fra en psykisk syk mor! En rekke beskrivelser viser at det barnet beskrev i dommeravhøret, er mer troverdig enn det barnevernet ensidig hevder i ettertid. At barnet i alle år fra 2002 og frem til i dag beskriver vold fra stefar, slik sakkyndige dokumenter og rettsdokumenter viser gjør dette meget alvorlig. Dommeravhøret ble da også gjennomført etter de retningslinjer som gjelder for slike avhør, mens barnevernets avhør strider mot alle de retningslinjer og rettigheter som gjelder! Også det diskvalifiserer barnevernets handlinger!

Det kan være grunn til å minne om hva Daves (1994) skriver i "House of Cards" om at adferd i fremtiden predikeres best av adferden i fortiden og standardiserte, aktuariske tester, og ikke subjektive oppfatninger! Barnevernets subjektive synsing går opplagt foran faktiske dokumenterte opplysninger og faktisk dokumentert adferd i saken, i strid med hva all forskning forteller oss.

Denne form for feil en så vanlig blant fagfolk at den har et eget navn: Confirmation Bias!. En forutintatt hypotese søkes ensidig begrunnet, uten at man sjekker andre hypoteser. Dissonansen hos både barnevern og lensmann må ha vært meget stor, når de tar sjansen på å begå så ensidige og forutintatte vurderinger som dette! Mye tyder på at de har trodd de kunne gjøre hva de ville i en liten bygd, uten at noen ville stille spørsmål! I sin iver etter å fremme ett syn begår barnevernet og lensmann alvorlige etiske brudd mot barnets rettigheter og integritet!

Uten sammenligning for øvrig er det interesant å se hvor liten evne til kompromiss eller å se andres syn som finnes i slike bygdesamfunn, slik vi ser konflikten rundt valg av ungdomskole i Kvam kommune, november 2008, der de 2 store bygdene Øystese og Norheimsund står steilt mot hverandre og der det igjen innen de enkelte bygder nærmest i hvert dalføre er ulike meninger om hvor en ungdomskole skulle ligge! En slik mangel på forståelse for andres syn har ikke i noen annen bygd i Norge blitt så godt dokumentert som nettopp i Kvam!! Når far med overveldende dokumentasjon dokumenterer alvorlig personlighetsfungering i personer rundt barna, blir dette glatt oversett av barnevernet! De synes nærmest irritert over å bli avslørt i sin kunnskapsmangel! Likheten mellom barnevernets rigide "jeg vet best" holdning og de ulike grupperingers "ingen vet bedre enn oss" holdning i Kvam kommune er påfallende!

Det er jo ikke til å komme unna at forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, som i 2008 driver lønskamp med bruk av det media etter hvert kaller "Fredagsviruset" i sin steile lønnskamp er fra nettopp Kvam!Det er noe norskt over det hele, "Jeg vet bedre enn andre og i alle fall bedre enn deg"!

I 2008 sender far klage på barnevernet til Fylkesmannen, Torill Selsvold Nyborg, i Hordaland. Barnevernet får 3 uker på å komme med et tilsvar - (pdf-fil) til Fylkesmanen. I tilsvaret går det meget godt frem at nåværende barnevernsleder Astrid-Anett Steine, ikke besvarer det henvendelsen fra fylkesmannen ber om. I steden angriper og kritiserer barnevernet far for å ha klaget på barnevernet!! Tror barnevernet de er hevet over alle krav til faglig metode og norske lover? Dette er fagfolk vi forventer skal sette barnets beste foran voksenes behov! Saken viser at de ansatte ved barnevernet i Kvam sine behov går foran barnas behov. Når de så avsløres, angriper de kritikeren/person i steden for kritikken/sak! Det er etisk uholdbart og faglig forkastelig!

Ensidig på bakgrunn av barnevernets mangelfulle svar, henlegger - (pdf-fil) fylkesmannen saken mot barnevernet! Fordi barnevernet ikke innrømmet det som far dokumenterte, så legger Fylkesmannen til grunn at det ikke har skjedd! En får inntrykk av at fylkesmannen enten ikke har kunnskap til å vurdere slike alvorlige brudd på norsk lov, faglig metode og etiske lover, eller at de ikke vil avsløre alvorlige etiske som juridiske lovbrudd innen barnevernet! Dette kalles kameraderi! I denne saken er den etiske og faglige svikten total.

I "Service erklæring" skriver barnevernet i Kvam på sine nettsider under pkt 5 i service erklæringen at:

5. Kva kan eg forventa av dei tilsette
At eg vert møtt på ein respektfull og høfleg måte
At dei held teieplikta si
At eg får fagleg forsvarleg hjelp med dei oppgåvene som skal løysast
At eg vert teken med i alle drøftingar kring meg og min familie og er ein sjølvsagt part i saken.

Fine ord fra "fagfolk" som opplagt mangler vesentlig kunnskap både etisk, barnefaglig, juridisk og om vitenskapelig akseptabel metodikk ved undersøkelser av alvorlige forhold rundt barn!!! I det materialet som er vist over har ikke det primære vært å felle en dom over en mistenkt, det er rettens oppgave. Det primære her er å belyse den totale svikten i barnevernets kunnskap, metode og adferd. I Brattholm/Eskelands bok (2008)"Justismord og rettsikkerhet" gjengis det en rekke eksempler fra saker der det er begått justismord nettopp på bakgrunn av svikten i vitenskapleig metodikk fra fagfolk! Det som der avsløres er helt identisk med det som her dokumenteres. I denne saken er denne svikten total! Mye taler for at barnas senere psykiske og øvrige problemer kunne vært unngått om barnevernet og lensmann i Kvam hadde hatt et minimum av kunnskap om hvordan man hjelper barn i slike situasjoner som her. Den totale svikt i etterprøvbar og anerkjent metode og empiri har avslørt forhold som ikke er akseptable. Dette må få konsekvenser for de involverte "fagfolk"!

Ingen steder finnes det noen dokumentasjon som sår tvil om barnets beskrivelser i dommeravhør !

1. Hvorfor tvang barnevernet, barnet til å forandre sin forklaringfra dommeravhøret?
2. Hvorfor lyver barnevernet i brev til politiet om møter de ikke har hatt med barnet?
3. Hvorfor forstår ikke lensmann at han er inhabil når han er barndomsvenn av mistenket?
4. Hvordan kan lensmann komme med så subjektive beskrivelser av far uten noen gang ha sett far?
5. Er dette til barnas beste?
6. Kan vi stole på et slikt barnevern og politi?
7. Er det et utslag av korrupsjon og kameraderi vi ser hos ansvarlige i barnevernet og lensmann i Kvam?
8. Er det barnevernets oppgave å drive politiavhør av barn?
9. Brukte man barnevernet til å avhøre et barnfor å unngå at barnet skulle ha en setteadvokat til stede?
10. Hvorfor opptar barnevernet forklaring fra mistenkte når det er lensmann som driver etterforskning?
11. Hvordan kan hendleser som skjer etter at et brev er sendt omtales i brevet? Er de konstruert?
12. Hvorfor er et barn troverdig når det støtter barnevernet, men ikke når det imøtegår barnevernet?
13. Hvorfor er de beskrivelser barnet gir under press/trusler regnet som troverdige, mens de beskrivelser barnet gir fritt ikke troverdige?
14. Hvordan kan noen som utgir seg for å ha kunnskap om barn så fullstendig bryte med aksepterte faglige og etiske metoder som det her dokumenteres?
15. Hvorfor får det ingen rettslige konsekvenser for barnevernets ansatte når man er innhabil etter forvaltningslovens §6 og bryter straffelovens §166?
16. Hvorfor vurderes ensidig de modller som bekrefter barnevernets forutintatte hypotese og ikke andre mer sannsynlige hypoteser?
17. Er en slik ensidighet i vurderinger og utpressing av barn etisk akseptabelt?