Dette er en oversikt over premisser fra dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg og Norsk høyesterett, samt infoskriv fra Barne- og Familiedepartementet. Premissene gir føringer for myndighetenes arbeid med barnevernsaker. Norge er dømt en rekke ganger for brudd på menneskerettene og disse premisser er derfor svært viktige for at den enkelte kan vite sine rettigheter i møte med forvaltningen.
Til høyere i tabellen under, er det 3 knapper. Knappene "Grønn", "Grå" og "Hvit" kan brukes til å markere premisser. "Grønn" vil markere "NR"-bakgrunn som rød og "TEKST"-bakgrunn som grønn. "Grå" gjør tekstbakgrunn grå, mens "Hvit" Fjerner markering."PREMISS" er link til sak der premiss forekommer.
Nederst kan du lage en ny tabell med bare de premisser (rader) du har markert. Du kan deretter få dem frem på en ny side og skrive dem ut, eller du kan slette enkeltrader i den nye tabellen. Du kan få ytterligere innformasjon om bruken av denne siden her på YouTube (kommer).
Du kan bruke nettleseren og søke på stikkord i teksten. For Mac er dette [cmd]+[f] taster. Fører du markøren over cellene i "NR"-kolonnen, vil du få opp et vindu med premisset fra dommen i EMD. Del gjerne siden på sosiale medier.
Terskel for å gripe inn. At barn og biologiske foreldre er sammen er et fundamentalt element i retten til familieliv.
002
Plikt å sette inn tiltak for gjenforening.
003
Balanse mellom barnet og foreldre interesser.
004
Tilknytning må opprettholdes.
005
Omsorgsovertakelse er midlertidig, gjenforening så raskt som mulig.
006
«Manglende tilknytning» kan ikke brukes om barnevernet svikter i gjenforening.
007
Avskjæring av alle bånd, bare i eksepsjonelle saker.
008
Barnevernets skjønn har mindre margin ved mindre alvor.
009
Mindre drastiske tiltak skal være utprøvd.
010
Tiltak som begrenser skal granskes strengt. Mindre skjønn.
011
Myndigheter plikter sikre foreldres syn og interesser.
012
Foreldres bruk av rettsmidler kan ikke holdes mot dem.
013
Fremtidig relasjoner mellom barn og foreldre skal bestemmes i lys av alle relevante forhold, ikke bare tid.
014
Avgjørelser fra fylkesnemnd til Høyesterett er en klar innblanding i respekt for familieliv.
015
Avgjørelser skal balanseres mellom barnets og foreldrenes interesser, fokus på barnet alene strider mot prinsippet om gjenforening.
016
Lite kontakt gir lite bevis for å trekke klare konklusjoner.
017
Observasjoner skal være oppdaterte, og omfattende, 2 år er for gammelt.
018
Vurdering av omsorgsevne må bygge på oppdaterte observasjoner.
019
Det må regnes som brudd på EMK å fremsette påstander som ikke er dokumentert. Sårbarhet.
020
Vurderinger må bygge på dokumenterbare fakta, og alles interesser må tas med i vurderingen.
021
De reelle spørsmål i saken var knyttet til saksbehandlingen før nemnd og domstol (Vilde og BV)
022
Omsorgsovertakelse er midlertidig tiltak (EMD rettspraksis)
023
Ikke mulig å skape god atmosfære med få/korte samvær der fosterforeldre er til stede.
024
At barns reaksjon ved samvær endres om samværene ble innskrenket mente dommerne var kynisk!
025
Å se på oms.overt. som varig og ikke sette foreldre i stand til omsorg er i strid med EMK sin rettspraksis
026
Norsk lov setter lav terskel for å ta barn, (vidt skjønn) høy terskel for tilbakeføring (snevert skjønn). Dette er problematisk mot statens plikt til legge til rette for gjenforening.
027
For å forstå svikten må man se hva som skjer i saksbehandling i forkant. Beslutningsprosessen som førte til dom var derfor feil. Prosedyremessig brudd på art. 8.
028
Den virkelige svikten skjedde før nemnd og domstol. Barnevernets ansatte/ukultur var det virkelige problemet.
029
EMD har formelt ikke jurisdiskjon for å gå inn i hva som skjedde før 2011, men de påpeker de grove feil som var begått tidligere.
030
Dommerne mente hele sakskomplekset skulle vært vurdert. Forutgående prosesser var klart linket til domstolsbehandlingen og sakens utfall.
031
EMD kan ikke avgrense seg til å se på de påklagede avgjørelser isolert.
032
Å ikke starte gjenforening er svikt. Barnevernets svikt førte til bruddet i relasjonene.
033
Man må se bak prosedyrene. Myndighetenes holdning og mål må undersøkes. Prosesser skal ledsages av sikkerhetsforanstaltninger.
034
De reelle forhold relatert til rettssakene (Vilde, Barnevernet) var årsaken til brudd på art. 8
035
Dommer Küris (EMD) mente det som skjedde før nemnd og domstol var grunnlaget for bruddene med art. 8. Retten må ikke etterlate uklarheter.
036
Dommer Küris mente det var det særegne ved norsk politikk som lå bak menneskerettsbruddene.
037
Når antisosiale får mer samvær, så er terskelen høy for å nekte samvær.
038
Samvær skal effektivt støtte målet om gjenforening intil endelig avgjørelse er tatt.
039
Årsak til redusert samvær må være godt faglig dokumentert.
040
Er myndighetene skyld i lite samvær, kan de ikke bruke dette som argument for adopsjon.
041
Myndighetene plikter å iverksette mindre inngripende tiltak, før man går for vidtrekkende tiltak.
042
Fosterforeldres syn skal ikke tillegges mer vekt enn familiens interesser til familieliv med sine barn.
043
Grunnlaget for å nekte all kontakt mellom barn og foreldre må bygge på overbevisende dokumentasjon og ikke vage antagelser. (snevert skjønn)
044
Vurderinger bygget på barnas reaksjon ved samvær må ha et overbevisende beslutningsgrunnlag og forståelsen for barnas reaksjoner må bygge på gode faglige vureringer. (Snevert skjønn)
045
Begrunnelse for omsorgsovertakelser skal ikke bygge på vage og subjektive kriterier, men på tilstrekkelig brede og faktabaserte.
046
EMD er kritisk til at bevis i favør av foreldre blir avvist.
047
Domstolene skal ha et tilstrekkelig oppdatert grunnlag for sine dommer.
048
EMD kritiserer at viktige vurderinger av et barn, ensidig bygger på fosterforeldre som har økonomiske interesser i barnet.
049
Beslutningsprosessen i domstoler skal sikre at alle synspunkter blir tatt behørig i betraktning
050
Ved omsorgsovertakelse har myndighetene et ansvar for å sette i gang tiltak raskt for å lette familiegjenforening.
051
Tiltak rundt midlertidig omsorgsovertakelse må bygge på målet om tilbakeføring av omsorgen til de biologiske foreldre.
052
Ansvaret for å lette familiegjenforening øker med tiden barna er i offentlig omsorg.
053
Tilknytningen vil svekkes og hindre gjenforening om hindringer vanskeliggjør kontakten.
054
Domstolene skal balansere interessene til barnet og foreldrene om disse kommer i konflikt.
055
Det skal veldig eksepsjonelle omstendigheter til for å bryte familiebånd.
056
Myndighetenes skjønnsmargin varierer ut fra problemets art. Mindre inngrep, vidt skjønn, alvorlige inngrep snevert skjønn (grundigere dokumentasjon).
057
Det kreves strengere gransking ved økt begrensning av foreldre og barns rettigheter til familieliv. (snevert skjønn)
058
Langsiktig plassering kan bare vurderes etter nøye vurderinger der også myndighetenes plikt til å iverksette tiltak for familiegjenforening er gjort. (snevert skjønn)
059
Når myndighetene er ansvarlige for familiesammenbrudd fordi de har sviktet i sine forpliktelser for å lette familiegjenforening, kan de ikke godkjenne adopsjon.
060
Når myndighetene skal ta stilling til foreldrenes krav, må de ha tilstrekkelig kunnskap til at de kan trekke konklusjoner om foreldres omsorgsevner.
061
Når tingrett utformer et mandat til den sakkyndige må det inneholde vurdering av søkernes omsorgsevne.
062
Foreldre må få anledning til å vise eller utvikle sine omsorgsevner.
063
Det påhviler myndighetene å sette inn tiltak som motvirker risikoen for at familier ikke skal bli gjenforent. Når det ikke er gjort er tilknytning til fosterforeldre ikke avgjørende.
064
Selv der utsikten til gjenforening er liten skal man sikre respekt for familielivet. Få samvær (2x2t) er uegnet til å utvikle et meningsfyllt forhold.
065
Omsorgsovertakelser er midlertidige med mål om gjenforening der staten plikter å iverksette tiltak for å lette dette.
066
4 samvær i året er ikke nok til å legge til rette for tilbakeføring.
067
Når barn og foreldre ikke får snakke morsmål vanskeliggjør det barnets retur til familien.
068
Myndighetene har en positiv plikt til å legge til rette for gjenforening.
069
Myndighetene plikter å gjøre en tilstrekkelig seriøs vurdering av det enkelte barn og ikke la det overskygges av andre barn i en familie.
070
Myndighetene plikter å holde seg innefor det som er "nødvendig i et demokratisk samfunn"
071
Høyesterett mener midlertidighet må få større fokus rundt omsorgsovertakelser.
072
"Eksepsjonelle omstendigheter" må til for adopsjon og langtidsplassering.
073
Det som skjer før omsorgsovertakelse må tas med i saken.
074
"Nødvendighet" i et demokratisk samfunn.
075
Hensynet til familiens enhet og familiegjenforening er en del av art.8.
076
Barnevernet plikter etter omsorgsovertakelser å sette i gang tiltak så snart som mulig.
077
Ethvert tiltak forventes være i tråd med gjenforening.
078
Plikten til å jobbe for tilbakeføring øker med tiden fra den dagen omsorgsovertakelsen skjedde.
079
Hindringer i regelmesig kontakt svekker båndene mellom familiemedlemmer.
080
Kontaktregimet skal effektivt støtte målet om gjenforening.
081
Uker eller mnd mellom samvær støtter ikke kravet om gjenforening.
082
Det skal være en balanse mellom barnets og foreldrenes interesser.
083
Myndighetenes evaluering varierer avhengig av sakens alvorlighet.
084
Myndighetene har en stor skjønnsmargin, men det kreves strengere gransking ved ytterligere begrensninger.
085
Tingrettens argumentasjon var rundt "nødvendighet".
Adopsjon krever meget streng gransking. Reelle muligheter skal ikke være til stede.
088
Barnevernet har bred skjønnsmargin da omsorgsovertakelser i utgangspunktet er midlertidige.
089
Det er et klart skille mellom vidt skjønn og omsorgsovertakelse og adopsjon. (snevert skjønn)
090
Det er høyere terskel for tiltak som begrenser retten til familieliv. (snevert skjønn)
091
Selv om faktorer er relevante, må de utgjøre noe eksepsjonelt for å rettferdiggjøre familiebrudd. (snevert skjønn)
092
Argumentet om at det ikke er tilknytning mellom mor og barn kan ikke brukes om barnevernet ikke har gitt mulighet for at den utvikles.
093
EMD er kritisk til at samvær reduseres. Det motarbeider tilbakeføring.
094
Barnevenret skal vurdere å øke samvær.
095
Barnevenret skal hindre at tilknytningen blir brutt.
096
Å ikke øke samvær for å bevare familieforhold er i strid med EMK
097
Begrenset kontakt gjør det umulig å utvikle noe meningsfullt forhold.
098
Der det går uker eller mnd mellom samvær støttes ikke målet om gjenforening.
099
Foreldre skal ikke hindres bruk av rettsmidler for samvær og tilbakeføring.
100
Bruk av rettsmidler kan ikke brukes mot foreldre.
101
Bruk av rettssaker for å oppheve omsorgsovertakelser er en del av art. 8.
102
Argumentasjon for adopsjon skal ta med årsaken til de svekkede bånd.
103
Adopsjon kan ikke baseres på fravær av familiebånd dersom barnevernet er ansvarlig for få samvær.
104
Alle relevante krav (EMK) må vurderes helt fra begynnelsen for å unngå feil.
105
Omsorgsovertakelser skal vektlegges, tiltak skal settes inn.
106
Avgjørelsesgrunnlaget, tilstrekkelig og faktisk beslutningsgrunnlag, grundige vurderinger,
tungtveiende momenter trukket frem, motstridende argumenter skal være veid mot hverandre.
107
Ikke tilstrekkelig med "barnets sårbarhet", strengere krav til dokumentasjon.
108
Jo mer inngripende, jo større krav til grundig begrunnelse. Skjerpende krav når ikke gjenforening, mindre inngripende tiltak må være vurdert.
109
Konkret beskrivelse av begrunnelse for sårbarheten, årsak til sårbarhet, hva den består i.
110
Hva konkret består foreldrenes mangler av, ikke nok å si dårlig omsorgsevne, påstand må forklares.
111
Forsiktighet med å trekke konklusjoner om omsorgsevne ut fra utilfredsstillende samvær alene. Vise forståelse for samværs er krevende. Ikke vurdere foreldres adferd under samvær alene.
112
Barns reaksjoner under samvær kan ha ulike årsaker. Forsiktighet med å bygge på fosterforeldres opplysninger.
113
Tiltak etter kap. 4 må bygge på grundige vurderinger, barnets interesser opp mot foreldrenes rett til familieliv. Hensyn til familiebånd. Reell avveining. Skjerpende krav til utredning.
114
Best for barnet å høre til sin familie.
115
Familiebånd skal bare brytes unntaksvis, begrunnelser må reflektere grundige avveielser bygget på god dokumentasjon.
116
Høyesterett: overordnet målsetting er tilbakeføring, alle omsorgsovertakelser er midlertidige, positiv plikt til å opprettholde relasjonen. Myndighetene skal gjøre det de kan for tilbakeføring.
117
Gjenforening bare uaktuelt der foreldre er "særlig uegnede" (partikularly unfit).
118
Høyesterett: særlig viktig å følge prinsippet om gjenforening, konkrete og grundige vurderinger rundt samvær og hjelpetiltak.
119
Samværets hyppighet og kvalitet, skal fremme gjenforening.
120
Samvær skal ikke fastsettes utfra faste rammer, skal konkret vurderes i den enklete sak. Samværs frekvens og omfang kan endres.
121
Samvær skal fastsettes så båndene mellom barn og foreldre styrkes og utvikles. Krav til utredning, grunngivelse og dokumentasjon.
122
Påstander om urimelige belastninger må vurderes og faglig begrunnes.
123
Myndighetene har plikt til å sørge for samvær har god kvalitet. Om de ikke fungerer må det prøves alternativer og justeringer.
124
Tilsyn må være begrunnet og utredes grundig, formålet med tilsyn er i tilrettelegge for flere og bedre samvær.
125
Selv ved langvarige omsorgsovertakelser skal samvær være utgangspunktet. Samvær har egenverdi, relasjonen skal bevares.Krav på familieliv.
126
Myndighetene må jevnlig undersøke om omstendigheter har endret seg og betydning for samværspørsmål.
127
Fastsatt samvær er minimums samvær.
128
EMD stiller krav til hele saksbehandlingen, også før fylkesnemnd og domstoler.
129
Grundige vurderinger, særlige krav til begrunnelse. Begrunne hvorfor mindre tiltak ikke er tilstrekkelig. Sårbarhet må dokumenteres.
130
Tiltak etter barnevernloven utgjør inngrep i art. 8.
131
3 vilkår må være oppfylt dersom ikke inngrep i familieliv skal utgjøre en krenkelse. Samsvar med lov, legitimt formål, nødvendig i et demokrati.
132
Begrunnelsen for inngrep må være relevant, tilstrekkelig og nødvendig.
133
Barnets beste er av overordnet betydning, samtidig følger at familiegjenforening er del av retten til familieliv.
134
Grunnloven § 102, 104 og EMK art.8, omhandler prinsippene for familieliv og barnets beste.
135
Både grunnloven og andre konvensjoner gir utrykk for å ivareta barnets beste.
136
De familiemessige bånd som brytes ved adopsjon er beskyttet av EMK art. 8 og grunnloven §102.
137
Barnevern og nasjonale domstoler har lagt for liten vekt på familiebåndene.
138
Høyesterett mener de familiemessige bånd en del ganger ligger underforstått i norske avgjørelser.
139
Underliggende forutsetninger må være godt synlige i begrunnelser. Det må komme tydelig frem det som er vurdert. Saksbehandling må vise den reelle avveining.
140
Adopsjon krever "særlig tungtveiende grunner".
141
Vilkåret om "særlige tungtveiende grunner" gjelder når biologiske bånd brytes, bla. ved adopsjon.
142
Hovedhensyn som skal avveies er hensynet til barnets beste og familiens enhet.
143
Det ligger i "barnets beste" at familiebånd opprettholdes med mindre foreldre er "særlig uegnet". Brudd kan bare skje unntaksvis.
144
Inngrep etter § 4-12 må være i samsvar med kravet om "very exceptional circumstances".
145
Omsorgsovertakelse er midlertidig og myndighetene plikter sette inn tiltak så snart det lar seg gjøre.
146
Brudd på biologiske bånd skal bare skje ved "eksepsjonellle omstendigheter" og i tråd med barnets beste.
147
EMD fremhever at det gjelder strenge krav om familiebånd brytes for godt. Det kan bare skje unntaksvis.
148
Ved fratakelse av foreldreansvaret er skjønnsmarginen snevrere. Det gjelder også andre begrensninger som hindrer familierelasjonen.
149
EMDs bruk av "very exceptional circumstances" og "exceptional circumstances" utgjør end del av den etablerte rettstilstand.
150
Flertallsfraksjonen (concuring opinion) i Lobbensaken rettet seg mot den konkrete behandling av sakene, beslutningsgrunnlag og begrunnelse. Mindretallet (6) er også kritiske til det materielle grunnlag.
151
I tre dommer fra 2019 ble Norge dømt fordi beslutningsrunnlaget og begrunnelsen ikke var tilfredsstillende.
152
I Pedersen dommen ble det fastslått krenkelse fordi myndighetene i en tidlig fase, ikke hadde truffet tilstrekkelig tiltak selv om de av HR nevnte tilak var relevante for adopsjonsvurdering.
153
Det må foreligge så tungtveiende grunner for adopsjon, fremfor fortsatt fosterplassering, at de rettferdiggjør at familiebånd brytes.
154
Det er behov for justeringer i barnevernets praksis. Begrunnelser må bli bedre, myndighetene må arbeide mer for gjenforening.
155
EMD vurderer saksbehandlingen som en enhet. Brudd på EMK skjedde tidlig i saken. Normalt sier ikke EMD konkret hvilke konsekvenser brudd på EMK får.
156
Rettspraksis og tolkning må være i samsvar med EMK. HR har tilpasset sin tolkning til EMDs praksis.
157
Barnevernrts feil kan korrigeres av domstolen. Derfor er det viktig å si ifra så snart feil oppdages.
158
For å unngå feil er det viktig at myndighetene tar i betraktning alle de krav, lover og konvensjoner stiller til denne typen saker.
159
Vurderinger skal foretas innefor de grenser som følger av EMDs praksis.
160
Bvl § 4-16 gir klare føringer for at barnevernet skal følge opp foreldre etter omsorgsovertakelse og legge til rette for gjenforening.
161
Plassering utenfor hjemmet skal ikke gjøres lengere enn det som er til det beste for barnet. Barnevernet har en selvstendig plikt til å oppheve tiltak.
162
Samvær følger av det biologiske prinsipp. Det "utviklingsfremmende prinsipp" er aldri vedtatt brukt.
163
Raundalen utvalgets "utviklings fremmende prinsipp" NOU2012:5, er ikke fulgt opp. Omsorgsovertakelser er midlertidige.
164
Samvær 4-6 ggr/år har ikke grunnlag i forskning. Beslutning om samvær skal ikke bygge på ensartede normer. Det skal foretas en konkret vurdering ut fra barnets beste.
165
Gjenforening er utgangspunkt for ethvert tiltak som skiller barn og foreldre.
166
I Lobben premiss 207 fastslås det at alt må gjøres for å opprettholde personlige bånd, bygge opp familien igjen.
167
Omsorgsovertakelser skal ansees som midlertidige. Myndighetene plikter å arbeide for gjenforening så snart det lar seg gjøre.
168
Gjenforening er ikke aktuelt der foreldre er "særlig uegnet", eller om barnets helse og utvikling skades. Også lang tid beskrives som en slik grense.
169
Det ligger i adopsjonens natur at det ikke foreligger mulighet for rehabilitering eller familiegjenforening.
170
Grundige vurderinger skal gjøres for gjenforening. Det er en krenkelse å gi opp gjenforening uten å ha gjort det som er mulig for gjenforening.
171
Barnevernets påstander om at langtidsplasseringer var bygget på grundige vurderinger var i mange saker ikke sanne. Vurderinger skal være individuelle.
172
Gjenforening stiller krav til hyppighet og kvalitet ved samvær. Foreldre skal også fritt få knytte konktakt med barnet. Barnevenret må om nødvebdig finne alternative samværsløsninger.
173
Samvær skal bevare muligheten for gjenforening og sikre at barnet vet hvem foreldre er. Selv om gjenforening ikke er målet, har opprettholdelse av familiebånd egenverdi.
174
Barnevernet kan ikke basere beslutninger om adopsjon begrunnet i manglende tilknytning, når de har forsømt sin plikt til å treffe tiltak for gjenforening.
175
Svikter myndighetene med tiltak for gjenforening, opprettholde familiebånd, kan de ikke begrunne adopsjon med manglende familiebånd.
176
Adopsjon kan ikke utelukkes om foreldre er særlig uegnet og dette er varig. Bare når samvær er skadelig kan myndighetene unnlate legge til rette for samvær.
177
Hvis fosterhjemsplassering er skadelig kan adopsjon skje, forutsatt at det foretas en grundig vurdering.
178
Svikter myndighetene i å arbeiede for gjenforening kan de ikke påberope seg en stuasjon som foreligger som følge av svikten.
179
At foreldre bruker rettsmidler kan ikke brukes mot dem. De har rett til å delta under behandlingen av saken. Særlig der det forleigger feil under rettsforhandlingene, eks. nektet sakkyndig rapport.
180
Overordnet målsetting er tilbakeføring. Omsorgsovertakelser er i utgangspunktet midlertidige. Myndighetene må arbeide aktivt for gjenforening.Samvær skal bygge opp under det.
181
Under gjendforeningsprosessen skal samvær sikre mulighet for gjenforening. Det stiller krav til hyppighet og kvalitet på samvær. Samvær har egenverdi.
182
Omfang på samvær må uansett om man sikter på langtidsplassering, baseres på at barn og foreldre skal gjenforenes. Uansett kan ikke samvær avgjøres utfra en standardisert vurdering.
183
Myndighetene skal gjøre det de kan for gjenforening. Kan bare oppgis der foreldre er særlig uegnede. Dette betyr ikke at det ikke skal være samvær. Foreldre kan ha samværskompetanse selv om gjenforening er vanskelig. Å opprettholde familiebånd har egenverdi.
184
Tiltak må ikke skade barnets helse. Adopsjon kan skje hvis fosterplassering skader barnet. Gjenforening kan være utelukket når det har gått lang tid slik at stabilitet veier tyngre enn gjenforening.
185
Adopsjon krever at det ikke foreligger reelle fremtidsutsikter for gjenforening.
186
Fylkesnemnden skal sørge for at det foreligger et forsvarlig faktisk beslutningsgrunnlag. Sakkyndige er vanlig praksis.
187
Forsvarlig beslutningsgrunnlag gjelder også for retten. Retten plikter gi et forsvarlig faktisk beslutningsgrunnlag. Retten kan oppnevne sakkyndige.
188
EMD vurderer hele saksbehandlingen i barnevernsaker om det foreligger krenkelse av art. 8.
189
EMD vurderer ikke bare den avsluttende nasjonale behandlingen, men ser begrunnelsen for inngrepet i lys av saken som helhet. EMD ser også på saksbehandlingen forut for vedtaket.
190
Ved vedtak kan man ikke se bort i fra tidligere feil. Feil kan forplante seg. Feil som ikke har hatt virkning på vedtaket tillegges mindre betydning.
191
Konvensjonspraksis stiller flere krav til den nasjonale behandlingen. Eks. oppnevnelse av sakkyndige.
192
Det bør vises forsiktighet rundt vurdering av foreldres omsorgsevne ut fra begrensede eller utilfredsstillende samvær alene.
193
Tilsyn under samvær må være vurdert konkret, ha spesielle begrunelser da formål med samvær er å styrke familiebåndene.
194
Myndighetene må være forsiktige å bygge på opplysninger bare fra fosterforeldre.
195
Om en av foreldrene gjør gjeldende at det har skjedd endinger av betydning for omsorgsevnen, må dette vurderes bredt på oppdatert grunnlag.
196
Vurdering av omsorgsevne skal være tilstrekkelig utført. Oppdaterte rapporter skal foreligge. 2 år gamle rapporter er utdaterte. Sårbarhetsvurderinger skal være faglig begrunnede.
197
Vurderinger skal bygge på tilstrekkelige og brede grunnlag. Særlig gjelder dette ved vidtgående avgjørelser. Barnets reaksjon ved samvær er ikke nok.
198
En samlet vurdering skal være grunnlag for om foreldrenes synspunkter og interesser er tatt i betraktning.
199
Konvensjonspraksis vektlegger alminelige rettsikkerhetsgrarantier som kontradiksjon, mulighet til å være til involvert i saksgangen og føre bevis.
200
Retten skal gjøre rede for den bevisvurdering og rettsanvendelse avgjørelsen bygger på.
201
EMD stiller krav til begrunnelsen. Det skal foretas en balansert avveining. Tungtveiende momenter må være begrunnet og motridende argumenter må være veid mot hverandre på en balansert måte. Det må fremkomme at det er gjort en grundig vurdering.
202
Å gi opp gjenforening krevet skjerpet krev til begrunnelse, grundig overveielse, hvor det også vektlegges forpliktelser til gjenforening.
203
Å gi opp gjenforening skal begrunnes med hvorfor det ikke lenger er i barnets interesser. Hva har barnevernet gjort?
204
Mangelfulle beslutningsgrunnlag får følger for vurderingen. Vurderinger skal være balanserte.
205
Dersom det ikke fremgår av avgjørelsen at mindre inngripende tiltak er vurdert og hvorfor de ikke er tilstrekkelige, er det en mangel.
206
Begrunnelser rundt barnets sårbarhet skal være tilfredsstillende. Det skal gis en konkret begrunnelse med henvisning til faktiske forhold, der årsak og betydning til sårbarhet er angitt og om den kan avhjelpes med tiltak.
207
Høyesterett mener det ikke er noen motstrid mellom praksis fra EMD og de generelle materielle og prosessuelle prinsippper som skal følges ved adopsjon.
208
Norsk lov må praktiseres innenfor rammene av EMDs praksis. Særlig viktig er myndigheters plikt til å arbeide for gjenforening. Bla med konkrete og grundige vurderinger rundt samvær og hjelpetiltak. Vedtak må bygge på oppdaterte beslutningsgrunnlag.
209
Adopsjon krever særlig tungtveiende grunner. De må være så sterke at hensynet til å opprettholde biologiske bånd må vike.
210
Det skal foreligge et betryggende beslutningsgrunnlag rundt foreldres omsorgsevne og samværskompetanse. Det samme gjelder sårbarhet og behov for adopsjon fremfor fosterplassering. Relevante momenter og interesser må være betryggende vurdert.
211
Det må foretas en konkret individuell vurdreing i hvert enkelt tilfelle. rettens tilnærming må være nyansert. Fordeler ved adopsjon må veies mot betydningen av brudd i familiebånd.
212
Drøftelser om brudd i familiebånd må være omfattende. Vurderinger av den langsiktige verdi av å ha en relasjon til familie, sammenlignet med begrenset kontakt ved adopsjon.
213
Betydningen av foreldres problem eller manglende stabilitet for omsorgsevne må komme klart frem. Betydningen av positive endringer må vurderes.
214
Vurderinger skal gjøres på betydningen av økt samvær og om situasjonen kan forbedres ved hjelpetiltak og deres betydning for omsorgsevne.
215
Vurderinger må bygge på sakens faktiske innhold.
216
Risikofaktorer skal forankres i konkrete forhold ved barnets situasjon og ikke generelle risikofaktorer.
217
Rettens vurdering må bygge på en konkret forankring av saken. Også behovet for adopsjon opp mot fortsatt fosterplassering, da familiebånd ved adopsjon brytes.
218
Utelatelse av nylige endringer ved foreldrenes situasjon utgjør svakhet ved beslutningsgrunnlaget. Verdien av konktakt mellom barnet og foreldre må vurderes.
219
Vesentlig svakhet ved tingrettens saksbehandling må føre til ankebehandling i lagmannsretten.
220
EMD mener 4 x 1 time pr. år og 6 x 2 timer pr. år utgjør “very limited contact regime”,(veldig begrenset kontaktregime) og at dette krever “stricter scrutiny”,(strengere gransking)
221
Begrensinger i kontakt mellom barn og foreldre må være i overenstemmelse med målet om gjenforening. Grundige vurderinger må ligge til grunn om målet oppgis.
220
Myndighetene skal vurdere behovet for at familiemedlemmer har lett og regelmessig tilgang til hverandre eller andre tiltak for ikke å svekke en gjenforening
223
Begrensninger i kontaktrettigheter skal underkastes en strengere gransking
224
Myndighetene plikter legge til rette for samværfor å styrke og utvikle familiebåndene for dermed øke muligheten for gjenforening og ikke som i denne saken bare for å ivareta barnets behov for å vite om sitt biologiske opphav.
225
Myndighetenes begrunnelse til begrensninger i samværsrett må bygge på myndighetenes positive plikt de har for gjenforening av familien så snart som mulig, i motsatt fall er det brudd på art. 8.
226
EMD er kritiske til at vurderinger ikke er oppdatert og at det brukes mot foreldre manglende tilknytning når kontakt er hindret av myndighetene. Foreldre og barn skal ha reell mulighet til å utvikle følelsesmessige bånd.
227
Lite samvær vanskeliggjør utviklingen av meningsfulle forhold mellom barn og foreldre. Det er derfor ikke i samsvar med art. 8 å kutte alle bånd begrunnet med at slike bånd av den grunn ikke er utviklet.
228
Sparsom kontakt mellom foreldre og barn gir begrenset mulighet til å trekke klare konklusjoner om omsorgsevne.
229
Lite samvær og at vurderinger ikke er oppdaterte er momenter som strider mot foreldrenes rett til å sikre at deres synspunkter og interesser er tatt i betraktning.
230
Å hindre foreldre bruk av fremtidige rettsmidler kan ikke brukes mot dem som argumentasjon for adopasjon.
231
Barnevernet mener at uansett om det var gjort av tidligere feil (her akuttvedtak)
så er det dagens situasjon som gjelder.
232
Barnevernet mente her at poenget med en omsorgsovertakelse er å bryte den tette kontakten mellom barnet og foreldrene!
233
HR prøver alle sider av saken. Vurdering av om vilkårene er oppfylt for omsorgsovertakelse
skal skje på domstidspunktet.
230
En omsorgsovertakelse innebærer ikke et absolutt brudd men en betydelig svekkelse av familiemessige bånd.
235
Et ingrep i retten til familieliv kan bare skje om det er 1) i samsvar med loven, har 2) et legitimt formål og 3) nødvendig i et demokratisk samfunn.
236
Der foreldre og barns interesser kommer i konflikt skal det finnes en rettferdig balanse.
230
Omsorgsovertakelser kan bare skje i “very exeptional circumstances”, veldig eksepsjonelle tilfeller.
238
Det påligger myndighetene en positiv plikt til å sette inn tiltak for gjenforening så snart det lar seg gjøre etter omsorgsovertakelser. Mindre inngripende tiltak skal vurderes.
239
Omsorgsovertakelse må være basert på et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag, en balansert og tilstrekelig bred avveining og ha en tilfredsstillende begrunnelse.
240
Vurderinger skal skje utifra forholdene på domstidspunktet. Feil begått tidligere kan være relevante om de har betydning for vurdering av dagens situasjon.
241
Et opphold på barne- og familiesenter er det mest omfattende støttetilbud som kan tilbys familier.
242
Det skal foreligge et tilstrekkelig bredt og oppdatert faktagrunnlag for vidtrekkende beslutninger.
243
Avgjørende er barnets omsorgsbehov og om foreldrene, hver for seg, eller sammen kan fylle behovet på en forsvarlig måte.
244
Vedtak om omsorgsovertakelse kan bare treffes når det er nødvendig utifra den situasjon barnet befinner seg og bare om det ikke kan skapes tilfredstillende forhold for barnet ved andre tiltak.
245
Barne- og Familiesenter er det mest omfattende og støttende tiltak barnevernet kan tilby.
246
Etter bvl. kap 4 skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til barnets beste.
247
En omsorgsovertakelse innebærer ikke et absolutt brudd på båndene mellom barnet og foreldre. Båndene skal opprettholdes og videreutvikles gjennom samvær.
248
Høyesteretts angivelse av samvær er minimumssamvær samt hvordan samværene skal gjennomføres. Barnevernet kan gi mer samvær på mer fleksible måter bare det følger forutsetningene i dommen.
249
I forarbeidene til bvl heter det at omsorgsovertakelser er midlertidige og barnevernet skal aktivt arbeide for tilbakeføring. Tilknytning må ivaretas i størst mulig grad og vektlegges rundt sa,vær og kontakt.
250
Tidligere praksis med 3-6 samvær pr. år skal ikke forståes som en standard. Samvær skal fastsettes konkret utifra omstendighetene i den enkelte sak.
251
Barnevernet har en positiv plikt til å sette inn tiltak slik at gjenforening kan skje så snart som mulig. Dette omfatter også plikten til å tilrettelegge for samvær av god kvalitet. Fungerer ikke samværene må justeringer eller alternativer prøves. Disse plikter tiltar i styrke ettersom tiden går.
252
Samvær skal fastsettes så båndene mellom foreldre og barn styrkes og utvikles. Begrensning av formålet med samvær kan bare skje der gjenforeningsformålet er oppgitt. Der gjenforening ligger fast,må samvær fastsettes slik at båndene mellom foreldre og barn styrkes og utvikles.
253
Barenvernet må, uavhengig av lengden på omsorgsovertakelsen, med jevne mellomrom undersøke om omstendighetene rundt omsorgsevne og samværskompetanse har endret seg og dets betydning for samværene.
254
Målsettingen om gjenforening forutsetter at det gis så mye samvær som det er mulig, uten å sette hensynet til barnet til side.
255
Samvær har egenverdi som det må tas betydelig hensyn til ved fastsettelsen.
256
Som utgangspunt er det barnets beste å bo med sine foreldre. Målsetning med samvær må være å tilrettelegge for gjenforening. Samvær har egenverdi.
257
Bare der det foreligger spesiele og streke grunner, kan formålet med gjenforening oppgis og samvær begrenses strekt eller falle bort.
258
Utgangspunktet må være at barn og foreldre gjenforenes. Samvær må derfor være av et slikt omfang at båndene til foreldre styrkes og utvikles.
259
En viss hyppighet vil kunme gjøre samværene bedre. Det kan tenkes at noe økning av samvær vil dempe det stress foreldre opplever ved få samvær.
260
Barnevernet har mulighet til å øke antall og omfang av det enkelte samvær. En slik vurdering må skje fortløpende. Samvær bør finne sted i mer naturlige rammer.
261
Parten har rett til å få innblikk i dokumentasjon sakk. rap. bygget på og delta på lik linje under produksjonen av den sakkyndige rapport. De var hindret kontradiksjon.
262
Det kontradiktoriske prinsipp forutsetter at partene skal kunne utfordre grunnlaget den sakkyndige rapport bygger på.
263
Partene har rett til å delta på den sakkyndiges intervjuer av vitnene og innblikk i de dokumenter som ligger til grunn for rapporten.
264
Partene har rett til kontradiksjon samt ha kunnskap om og kunne kommentere alle bevis eller observasjoner innlevert for å påvirke rettens avgjørelser.
265
Der en sakkyndig er oppnevnt må partene kunne delta på intervjuer den sakkyndige har hatt eller få vist dokumenter han har tatt hensyn til.
266
Partene må informeres om tidspunktene for den sakkyndiges skritt i saken.
267
Partene må ha anledning til å utrykke sine synspunkter effektivt før sakkyndig rapport blir levert.
268
Partene skal ha anledning til å kryssforhøre komparenter som danner grunnlag for sakkyndige rapporter. Dokumenter som ligger til grunn for sakkyndige vurderinger skal være tilgjengelige før rapporten sendes fordi parten skal ha anledning til å kommentere viktige bevis. Slik saksbehandling er ikke rettferdig slik det kreves i art. 6.
269
Prinsippet om en rettferdig balanse mellom partenes muligheter må også gjelde i tilfeller om sakkyndige rapporter.
270
Jmf det kontradiktoriske prinsipp må hver part ha realistiske muligheter til å kommentere alt materiale som er sendt til retten før endelig avgjørelse.
271
EMD tolker “speiling” som even til å se og høre barnet. Mao. er speiling nært knyttet til blikkontakt, tolkning av mimikk og mentaliseringsevne
272
EMD vektla ikke fostermorens beskrivesler etter samvær i det hele tatt. jmf. Abdi v. Norge premiss 63, må forståelsen av slike reaksjoner bygge på et overbevisende beslutningsgrunnlag og gode faglige vurderinger.
273
EMD har i flere saker bemerket at myndighetene plikter å jobbe for tilbakeføring, deriblandt jevne samvær for å utvikle tilknytningen. Barnevernet hadde ikke gjort det i denne saken.
274
At foreldre har andre syn på saken enn barnevernet og sakkyndige, har lite med omsorgsevne å gjøre. De har ikke rett i kraft av sin akademiske grad eller posisjon.
275
Dersom barnet var et sårbart barn etter å ha levd hele sitt liv med fosterforeldrene så kan ikke moren ha ansvaret for det. Det er ikke dokumentert at utviklingen ville stoppe opp.
276
Tingretten brukte mot mor at hun ikke aksepterte fosterplassering. Derfor gikk de for adopsjon. EMD slo hardt ned på det.
277
Barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem.
278
Barn skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tars avgjørelser som berører dem.
279
At barn har endret syn på spørsmål om samvær, vil etter omstendighetene kunne være en ny opplysning som kan være grunlag for ny behandling i lagmannsretten.
280
Omsorgsovertakelse og begrensninger i retten til samvær er utvilsomt inngrep (”interference”) i barns og foreldres familieliv.
281
Ved vurdering av om et inngrep er nødvendig i et demokratisk samfunn skal det foretas en forholdsmessighetsvurdering som må balansere mellom individuelle interesser og legitime samfunnsinteresser.
282
Et ingrep etter bvl. §4-12 må være i samsvar med kravene i EMD´s praksis om “very exceptional circumstances”. Statens skjønnsmargin er ikke ubegrenet (”unfettered”).
283
Avgjørelser om omsorgsovertakelse skal treffes på et betryggende beslutningsgrunnlag med en tilstrekkelig begrunnelse.
284
Fylkesnemnd og domstoler skal sørge for at bevisførselen gir et forsvarlig beslutningsgrunnlag. Retten kan oppnevne sakkyndig når det er nødvendig.
285
EMD har understreket betydningen av tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Gjør foreldre gjeldende at det har skjedd endringer av betydning for omsorgsevnen må dette vurderes på et tilstrekkelig bredt og oppdatert grunnlag.
286
EMD´s praksis tilsier at enkeltstående forhold ikke er avgjørende, men en samlet vurdreing av om beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig til å sikre at foreldrenes synspunkter og interesser behøring er tatt i betraktning, deriblandt mulighet for kontradiksjon.
287
EMD stiller krav til begrunnelsen i barnevernsaker. Tungtveiende momenter må være trukket frem og begrunnet, motstridende hensyn må veies mot hverandre på en balansert måte. Det må fremgå av avgjørelsen at det er foretatt en grundig vurdering.
288
Oppnevnelse av sakkyndig beror på en konkret vurdering der det avgjørende er om saken kan avgjøres på et forsvarlig grunnlag uten slik oppnevning. Vurderingstema er evt. tidligere sakkyndige, tiden som har gått og evt. endringer i foreldrenes livssituasjon.
289
Krav om utfyllende begrunnelse beror på bevissituasjonen og på relevans og vekt av de påberopte bevis.
290
HR mener det bør legges begrensende vekt på fosterforeldre da de kan være påvirket av å beholde barnet.
291
Retten har et selvstendig ansvar for sakens opplysning, herunder behov for sakkyndig.
292
HR mener vitneforklaringer fra fagfolk vektelgges mer enn foreldrenes vitner og rokker ikke ved beslutningsgrunnlaget.
293
HR beskriver barnets behov som bla. trygghet stabilitet, forutsigbarhet, ro og omsorgspersoner som ser barnets omsorgsbehov.
294
Barn og foreldre har som hovedregel rett til samvær, bvl. § 4-19. Fylkesnemnda bestemmer omfanget av samvær.
295
Det følger av bvl § 4-1 at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Som utgangspunkt samvær som styrker og utvikler båndene mellom foreldre og barn.
296
Fylkesnemnd og domstoler fastsetter minimumssamvær. Barnevernet plikter jevnlig vurdere omfanget og om det skal skje på en mer fleksibel måte.
297
Ved fastsettelse av samvær er utgangspunktet at det er midlertidig og at foreldrene skal få barna tilbake så snart forholdene tillater det.
298
Samvær skal fasettes utifra gjenforeningsmålsettingen. Det stiller krav til samværenes hyppighet og kvalitet. Samvær skal fastsettes slik at båndene mellom foreldre og barn styrkes og utvikles.
299
En begrensning av formålet - tilbakeføring - med samværet kan bare skje dersom gjenforeningsmålsettingen oppgis.
300
Det kan ikke settes et minstenivå for samvær. Målsetningen om tilbakeføring av omsorg forutsetter at det blir gitt så mye samvær som mulig uten å tilside sette barnets beste.
301
Domstolen skal vektlegge at omsorgsovertakelse er midlertidig og samvær skal bygge opp under det. Gjenforening kan bare oppgis når det foreligger spesielle og sterke grunner.
302
Økning av antall timer ved hvert samvær utelukker ikke økning av antall samvær i året.
303
Ved omsorgsovertakelse gjelder kravet om “very exceptional circumstances”. Ved begrensinger som hindrer samvær gjelder en snevrere skjønnsmargin. Det kreves “spesielle og sterke” grunner for å nekte samvær.
304
Ikke eksisterende eller svake familiebånd er mindre beskyttet enn et etablert familieliv.
305
Samvær har egenverdi som det må tas hensyn til ved fastsettelsen av samvær.
306
Dersom saksbehandlingen samlet ikke har vært forsvarlig, kan det danne grunnlag for krenkelse av art. 8.
307
Foreldres rett til familieliv er svakere beskyttet der det er lite kontakt,enn der det gripes inn i et etablert familieliv.
308
HR vurderer ikke grunnlaget for å anta at jenta etter lang tid i fosterhjem var et sårbart barn.
309
Barnets ønske om samvær overstyres av om det er skadevirkninger av slikt samvær.
310
Vurderinger skal inneholde hva barns sårbarhet består av, betydningen av omsorgsevne og hvorfor samvær kan være skadelig når det ikke anbefales samvær. Ulike interesser skal veies mot hverandre.
311
EMD krever at foreldrenes syn og interesser gjøres kjent for og behørig tatt i betraktning “duly taken into account” av myndighetene. Foreldrene skal være involvert i beslutningsprosessen tilstrekkelig til å ivareta sine interesser og være i stand til å presentere sin sak.
312
EMD oppstiller krav til at foreldre fullt ut må ha vært i stand til å ivareta sine interesser i beslutningsprosessen. Grunnlaget skal være tilstrekkelig til å sikre at foreldrenes synspunkter og interesser behørig blir tatt i betraktning.
313
Selv om det er snakk om langtidsplassering har barn og foreldre rett til respekt for familieliv. Selv om foreldre ikke krever gjenforening, plikter myndighetene iverksette tiltak for å lette foreldre og barns fortsatt glede av familieliv ved å opprettholde et forhold ved hjelp av regelmessig kontakt.
314
Den gjensidige glede mellom foreldre og barn i hverandres selskap, utgjør et grunnleggende element i “familieliv” i jmf. art 8 i EMK.
315
Hovedformålet med art 8 er å beskytte individet mot vilkårlige handlinger fra offentlige myndigheter. Det er positive plikter knyttet til effektiv “respekt” for familielivet
316
I saker om samværsrettighetene, inneholder art. 8 foreldres rett til å iverksette tiltak for å bli gjenforent med barnet og en forpliktelse ovenfor nasjonale myndigheter til å lette en slik gjenforening.
317
De nasjonale myndigheters plikt til å iverksette tiltake for kontakt med foreldre er ikke absolutt. Slik kontakt kan kreve forberedelser eller trinnvise tiltak.
318
De nasjonale myndigheters må gjøre sitt ytterste, men tvang må begrenses da interesser, rettigheter og friheter til de berørte må tas i betraktning.
319
Det avgjørende er om de nasjonale myndigheter har tatt alle nødvendige skritt for å lette utførelsen av gjenforening mellom barnet og forelder.
320
Tidens gang kan ha uopprettelige konsekvenser for forholdet mellom barnet og den forelder barnet ikke bor med.
321
Aktiv foreldredeltagelse i saksbehandlingen er påkrevd ihht art. 8 for å sikre deres interesser. Å søke fullbyrdelse av en rettskjennelse er en relevant faktor som må vurderes.
322
Forholdet mellom foreldre og barn faller innenfor familielivet i art. 8
323
Myndighetene skal ha tatt alle egnede tiltak som med rimelighet kan forventes for håndhevelse av kontaktordningen fastsatt i rettsavgjørelsene.
324
EMD reagerer på at myndighetene tross flere bøteleggelser ikke fikk til kontakt mellom far og barn.
325
Selv om en forelder kan kritiseres for sin reaksjon under enkelsamvær er det, det samlede inntrykk som legges til grunn. EMD tillegger ikke slike enklethendelser avgjørende betydning.
326
EMD fant at vanskelighetene med å sikre søkerens samværsrettigheter hovedsakelig skyltes morens oppførsel. Tvangsbøter var ikke tilstrekkelig til å forbedre situasjonen og overvinne mangel på samarbeid. Det samme gjelder for kriminaletterforskningen som ble åpnet mot moren.
327
EMD mener fokuset på myndighetenes prosesser kunne forbedret situasjonen. Myndighetene plikter å gjøre større anstrengelser for å gjenopprette kontakten mellom barnet og far.
328
EMD er kritiske til at myndighetene fokuserte på de praktiske ordningene som ikke hadde fungert på årevis snarere enn støtten partene ville trengt for å sikre at muligheter for barnets forhold til søkeren ikke gikk tapt.
329
EMD mener alle tilgjengelige metoder for opprettholdelse av båndene skulle vært undersøkt, enten ved involvering av sosiale tjenester eller på andre måter.
330
EMD mener at selv om myndighetene ikke har effektive sanksjoner mot samværsabotasje forventes de ha juridiske midler for å sikre overholdelse av forpliktelsene ihht art. 8t
331
EMD kritiserer at nasjonale myndigheter ikke behandler saker raskt - “promptly” - og især når det foreligger et titalls håndhevelsesforespørsler.
332
Myndighetene plikter beskytte foreldres rett til respekt for sitt privatliv jmf art 8
333
Begrensninger i foreldres rett til kontakt med barna skal granskes
strengt.Myndighetene skal vurdere om hyppigere kontakt mellom foreldre og barn kan bidra til å unngå langtidsplassering.
334
Vellykket gjenforening fordrer at det ikke legges hindringer i vegen for lett og
regelmessig kontakt mellom foreldre og barn. Retten understreker at der det går uker og til og med måneder, mellom samværene, kan generelt ikke ansees støtte målet om gjenforening.
335
Vektleggelse av bare generelle hensyn knyttet til barnets behov kritiseres av EMD.
Vurderinger skal være spesifikke for det enkelte barnet.
336
Begrensinger i kontakten mellom foreldre og barn kan være brudd på art. 8.
337
Påstand om tilknytning mellom foreldre og barn kan ikke tillegges vekt
dersom foreldre og barn ikke er gitt en reell mulighet til å utvikle tilknytning.
338
Det bør ikke foreligge begrensninger til barnevernets faktagrunnlag
for å trekke konklusjoner hva gjelder samvær mellom foreldre og barn.
339
EMD kritiserer at det legges generelle vitenskapelige betraktninger til grunn
for adopsjon, da det strider mot proporsjonalitetskravet i art. 8 og krever at vurderinger skal være individbasert.
340
Alle synspunkter og interesser til foreldre skal tas behøring hensyn til.
Prosedyrer skal ledsages av sikkerhetstiltak som står i forhold til ingrepets alvorlighet og alvoret i interessene
som står på spill.
341
Foreldre kan ikke automatisk nektes bruk av rettsmidler og utøvelse
av slike rettsmidler kan ikke automatsik telle som en faktor for adopsjon. Foreldres prosesuelle rett til å heve omsorgsovertaleser eller øke samvær, utgjør en integrert del av art. 8, respekt for familien.
342
Samvær skal beskytte, styrke og utvikle familiebånd ihht art. 8
343
Myndighetene må sette inn reelle tiltak for å lette familiegjenforening.
344
Det skal gis utfyllende bekrivelser av type og årsak til barns reaksjon på foreldrene, ved samvær.
345
Det skal vektlegges at foreldre og barn skal ha et familieliv. Foreldrenes synspunkter og interesser skal behørig tas hensyn til.
346
Tilbakekalling av foreldreansvar og autorisasjon er inngrep i foreldres rett til respekt for familieliv, jmf art 8.
347
Tiltak skal både vare i samsvar med lov, forfølge et legitimt mål og nødvendige i et demokratsik samfunn.
348
Det skal tas behørig hensyn til barnets religiøse, etniske og kulturelle bakgrunn.
349
Premisser for “nødvendig i et demoratisk samfunn” innebærer årsaker er relevante og nødvendige. Nødvendighet innebærer at inngrepet svarer til et presserende sosialt behov.
350
Adopsjon krever helt spesielle omstendigheter. Bare når det ikke eksisterer noen reelle utsikter til rehabilitering eller familiegjanforening. Adopsjon skal underlegges meget streng kontroll.
351
Selv om omsorgsovertakelse er langvarig beholder foreldre og barn retten til familieliv
ihht art. 8
352
Myndighetene skal vurdere å opprettholde familiebånd med foreldre samt bevare deres personlige forhold og sørge for at de har kontakt med hverandre.
353
Begrunnelser skal være relevante og tilstrekkelige for å vise at omstendighetene i en saken er så eksepsjonelle at de rettferdiggjøret fullstendig brudd i båndene mellom foreldre og barn. Konkurerende
interesser skal balanseres.
354
Balanse mellom foreldrenes og barnets interesser. Det skal ikke bare fokuseres på barnets interesser. Det skal seriøst vurderes muligheten for at barnet kan beholde kontakt med sin biologiske familie.
355
Det er mangler i beslutningsprosessen dersom familiens reelle krav ikke blir vurdert.
Tilknytning til fosterforeldre er mindre relevant desom foreldrene bare ønsker opprettholde samvær med barna.
356
4 til 6 samvær i året gir begrenset grunnlag for å trekke klare konklusjoner om hvorvidt det ville være til barnets beste at foreldre ikke gis rett til fremtidig kontakt med barnet.
357
Fosterforeldres motstand mot kontakt mellom foreldre og barn, er underordnet
foreldrenes mulighet for et fortsatt familieliv med barnet gjennom samvær.
358
En forelders bruk av rettsmidler kan ikke regnes som en faktor for adopsjon.
Foreldres prosesuelle rettigheter, inkludert rett til saksbehandling for å heve omsorgsovertakelse eller øke
samvær utgjør en integrert del av art. 8.
359
Foreldres mulighet til å ha regelmessig kontakt skal ta hansyn til foreldrenes interesse i at barnet kan beholde noen bånd til sin kulturelle og religiøse opprinnelse.
360
Myndighetene skal legge vesentlig vekt på foreldres rett til respekt for familielivet, spesielt for foreldre og barns gjensidige interesse i å opprettholde sine familiebånd og personlige relasjoner
og dermed muligheten for å opprettholde kontakt.
361
Begrunnelser for adopsjon skal være tilstrekkelige for å vise at omstendighetene
er så eksepsjonelle at de rettferdiggjør en fullstendig avbrytelse av båndene mellom foreldre og barn.
362
Beslutningsprosesser som avskjærer kontakt mellom barn og foreldre skal
sikre at alle foreldrenes synspunkter og interesser behørig bli tatt hensyn til.
363
Myndighetene plikter ikke bare betale de berørte beløpene, men også velge de tiltak som
skal vedtas nasjonalt for å få slutt på overtredelsen og for å rette opp konsekvensene så langt
som mulig.
364
Under tilsyn av Ministerkomiteen kan staten velge de midler som skal brukes
for å oppfylle sine forpliktelser ihht art 46. Tiltak må sette en stopper for situasjonen som har gitt opphav til brudd med EMK.
365
En part må ha utømt alle rettsmidler for å bli part i en sak for EMD.
366
Myndighetene må balansere mellom å beskytte barn og innblanding i familielivet.
367
Myndighetene skal balansere mellom hensynet til barnet og den biologiske familie for å
iverksette tiltak for å legge til rette for familiegjenforening så snart det er mulig.
368
Myndighetenes innblanding skal være proporsjonal og “nødvendig” i et demokratisk
samfunn.
369
Ved avgjørelse om tiltak er nødvendige i et demokratisk samfunn vurderer EMD om
tiltakene var relevante og tilstrekkelige for formålet med art 8, og om de tilsvarte et preserende sosialt behov og om de sto i forhold til det legitime målet.
370
Strenge begrensninger rundt samvær er normalt uforenlig med gjenforeningsformålet
og prinsippet om at omsorgstiltak skal være midlertidige.
371
Samværsregimet skal effektivt støtte opp under målet om gjenforening inntil - etter at alle tiltak er utprøvd - gjenforeningsformålet er oppgitt.
372
Familiegjenforening er ikke støttet der det går uker eller måneder mellom samvær.
373
Få samvær skal ikke bare være for å opprettholde kjenskap til foreldrene, og bidra til at barna knytte seg til fosterforeldre. Andre ordninger skal undersøkes for å unngå varig kontaktbrudd.
374
Begrensninger i samvær og restriktive samværsregimer har utgjort viktige deler av
konteksten der krenkelser har skjedd.
375
Beslutninger om sterkt redusert samvær skal ilegges “streng gransking”, ellers er det brudd på art. 8.
376
Myndighetene plikter å jobbe for familiegjenforening så snart som mulig, etter en omsorgsovertakelse. Denne plikten øker i kraft etter som tiden går.
377
Samværsregime etter omsorgsplassering skal effektivt støtte målet om gjenforening, og myndighetene har en positiv plikt til å legge til rette for familiegjenforening.
378
Samvær 3 timer, 2 ganger i året, regnes som svært begrenset og fratar foreldre familielivet i strid med art. 8.
379
Sterk begrensning av samvær og kontaktrettigheter skal underlegges
streng kontroll. Hvis ikke er det brudd på art.8.
380
Der art. 8 er tema, vil art. 9 om religionsfrihet falle under art.8.
381
Fratagelse av foreldreansvar er ingrep i art. 8. Inngrep skal være “nødvendige i et demokratisk samfunn”.
382
Det skal være proporsjonalitet mellom vurderingene av de ulike parter og deres rettigheter.
383
Adopsjon bør bare anvendes ved “eksepsjonelle omstendigheter” og domstolen har ansvar for å foreta en “strengere kontroll” av nødvendigheten.
384
Fakta og argumenter skal i et demokratisk samfunn være av en slik karater at de ikke bryter med prinsippene for EMK.
385
Omsorgsovertakelser er midlertidige og myndighetene har en positiv plikt til å iverksette tiltak for å bevare familiebånd så langt det er mulig.
386
Prosedyrene som ligger til grunn for begjæringer, må være av en kvalitet som står i forhold til alvorligheten av ingrepene og interessene som berøres.
387
Fratagelse av foreldreansvar og adopsjon, er ingrep i art. 8. Dette skal være “nødvendig
i et demokratisk samfunn”.
388
Adopsjon kan bare skje ved “særlige omstendigheter”. Domstolen plikter foreta en
“streng kontroll” av om forholdene er av “eksepsjonell karakter”.
389
Det skal legges stor vekt på at omsorgsovertakelse er midlertidig og myndighetene plikter bevare familiebåndene. Dette skal følges av forsikringer som står i stil med alvorligheten av ingrepet og interessene som står på spill.
390
Gleden av barn og foreldres selskap, utgjør et grunleggende element i
familiens liv. Tiltak som hindrer dette utgjøret brudd på i art. 8. med mindre det skjer “i samsvar med lov”, er legitime og “nødvendige i et demokratisk samfunn”.
391
For at et vedtak skal være "nødvendig i et demokratisk samfunn” må begrunnelsenes relevans og tilstrekkelighet vurderes.
392
EMD skal ikke erstatte nasjonale myndigheter, hva gjelder utøvelse av barn og foreldres rettigheter, men prøve avgjørelser opp mot EMK.
393
Myndighetenes skjønnsmargin vil variere i lys av sakens alvorlighetsgrad. EMD anserkjenner at myndighetene har en bred skjønnsmargin ved vurdering av nødvendigheten av å ta et barn under omsorg.
394
Det kreves en strengere gransking av ytterligere begrensninger, [ut over omsorgsovertakelse] myndighetene har på foreldres rettigheter og samvær og juridiske sikringer for beskyttelse av foreldrenes og barnas rett til respekt forfamilien.
395
EMD skal vurdere om tiltakene som utgjør inngrepene i rett til familieliv er “nødvendige”. Herav beslutningsprosessen.
396
Nødvendighetskriteriet for inngrep i familielivet (art. 8) forutsetter at tiltak som omsorgsovertakelse og avslag på tilbakeføring kan rettferdiggjøres.
397
Beskrivesler av fakta påhviler myndighetene og vekting av disse er ikke EMD sin oppgave, men begrunnelser skal være relevante og tilstrekkelige for formålet.
398
Omsorgsovertakelser bør i utgangspunktet være et midlertidig tiltak som skal avsluttes så snart forholdene ligger til rette for det.
399
Fjerning av foreldreansvar og samvær, kan bare ansees som nødvendige i art 8, dersom det støttes av særlig sterke grunner.
400
Myndighetenes påstander må drøftes i lys av relevans og tilstrekkelighet. Forbigående helsetilstand utelukker ikke omsorg. Samværsordninger kan tilpasses.
401
Tiltak skal være vurdert ut i fra foreldrenes situasjon på vurderingstidspunktet, samt være berettigede.
402
Omsorgsovertakelse bør betraktes som et midlertidig tiltak som skal avvikles så snart forholdene tillater det. Tiltak må være i samsvar med målet om gjenforening.
403
Å miste foreldreansvar, og samvær med sikte på adopsjon er svært vidtrekkende ved at familieliv umuliggjøres og dermed gjenforening. Slike tiltak kan bare rettferdggjøres av overordnede krav knyttet til barnet.
404
Berettigelsen av tiltak må vureres i lys av de forhold som var på tidspunktet da
vedtakene ble fattet og ikke i ettertid.
405
Det er ikke nok at hensyn er relevante, de må også være tilstrekkelige til å begrunne vedtak.
406
Det skal veldig mye til for at myndighetene kan fritas for sine forpliktelser ihht EMK art. 8, om gjenforening, om foreldrene kan gi tilfredsstilende oppvekst.
407
Beslutningsgrunnlaget skal være tilstrekkelig godt begrunnet i art. 8-2. Myndighetene kan ikke overskride sin skjønnsmargin slik at søkerens rettigheter krenkes.
408
Samvær er et grunleggende element av familieliv. Å hindre det utgjør inngrep i art. 8, med mindre det er bestemt ved lov, forfølger et legitimt formål, og er “nødvendig i et demokratisk samfunn”. Grunner gitt til støtte for “nødvendighet” må være relevante og tilstrekkelige for formålet.
409
Det skal tas hensyn til en rettferdig balanse mellom foreldres og barnas interesser, men barnets interesser kan veie tyngst.
410
Sammenbruddet av en familie utgjør en svært alvorlig innblanding. Et slikt tiltak må derfor bygge på tilstrekkelig tyngde og soliditet.
411
Å flytte et barn ut av dets familie er et ekstremt tiltak som bare kan brukes som siste utvei, for å beskytte det mot umiddelbar fare.
412
Det er opp til myndighetene å ha tilstrekkelige rettslige rammeverk for å sikre de forpliktelsene som ligger i art. 8 i EMK.
413
Foreldre har rett til tiltak for å gjenforene dem med barnet og myndighetene plikter sette inn slike tiltak.
414
Myndighetene plikter å treffe alle nødvendige tiltak slik at barnet kan leve et normalt liv i egen familie.
415
Myndighetene bør treffe konkrete tiltak for at barn skal bo med sine foreldre. Deres roller er nettoopp å hjelpe mennesker som har dte vanskelig. Ved sårbare mennesker må det utvisesspesiell oppmerksomhet og gis økt beskyttelse.
416
Foreldre skal ha mulighet til å bevise sine foreldreferdigheter.
417
Det skal “eksepsjonelle omstendigheter” til for å bryte opp familiebånd.
418
At barn kan plasseres i fosterhjem med bedre forutsetninger, rettferdiggjør ikke å fjerne det fra sine biologiske foreldre.
419
Formålet med EMK er ikke å beskytte teoretiske og illusoriske, men konkrete og effektive rettigheter. Effektiv respekt for familieliv krever at fremtidige forhold mellom foreldre og barn er regulert på grunnlag av alle elementer, og ikke bare på tid.
420
Det kreves “helt eksepsjonelle omstendigheter” for å nekte tilbakeføring og sammenbrudd av familier.
421
Begrunnelsene for å nekte tilbakeføring, kan ikke ha årsak i myndighetenes handling eller passivitet. De skal gjøre alt for å opprettholde personlige forhold og om nødvendig rekonstituere familien når den tid kommer.
422
Dersom ikke myndighetene gjør en tilstrekkelig innsats for at familien skal bo sammen, er det brudd på artikkel 8.
423
Dersom foregående domstols vurdering kan innebære en krenkelse av art.8, vil det i praksis ikke være rom for at senere domstol kan nekte samtykke til anke.
424
Vesentlige svakheter ved en domstols avgjørelse eller saksbeghandling, kan utgjøre en krenkelse av EMK art. 8
425
Inngrep i familien må oppfylle kravet om “nødvendig i et demokratisk samfunn”, samt “i samsvar med lov” og “legitimt formål” jmf. art. 8.2. Videre må begrunnelse for ingrepet være relevant og tilstrekkelig. Nødvendighetskravet sier det må være forholdsmessighet mellom mål og middel og en balansert avveining mellom de kryssende interesser. Videre er hensynet til familiens enhet og evt. gjenforeningen en del av retten til familieliv.
426
Det skal være en rettferdig balanse mellom foreldrenes og barnas interesser. Det er til barnets beste at det opprettholder sine bånd til familien unnatt der denne er “særlig ugnet”. Familiebånd kan bare brytes i “veldig eksepsjonelle tilfeller” og at alt må gjøres for å bevare personlige
relasjoner og om nødvendig, gjenoppbygge familien.
427
Det er til barnas beste at familiebånd opprettholdes med mindre foreldre er “særlig uegnede”. Brudd på familiebånd kan bare skje ved “veldig eksepsjonelle omstendigheter”. Foreldre kan ikke kreve tiltak som skader barnets helse eller utvikling.
428
De generelle utgangspunkt for avveining etter EMK art. 8, gjelder også ved spørsmål om tilbakeføring.
429
Det grunnleggende utgangspunkt i barneverneloven er at barn skal vokse opp med sine biologiske foreldre og at ethvert vedtak om omsorgsovertakelse skal ansees som et midlertidig tiltak. Barnevernet plikter å treffe tiltak med sikte på gjenforening så snart det lar seg gjøre.
430
Den overordnede målsetting er å oppnå tilbakeføring, gjenforening av barn og foreldre. En omsorgsovertakelse er derfor i utgangspunktet midlertidig. Barnevernet har en positiv
plikt til aktivt arbeide for at relasjonen mellom barn og foreldre opprettholdes og at de kan gjenforenes.
Barnevenret må kontinuerlig følge utviklingen. Samvær skal bygge opp under gjenforening.
431
Gjenforening kan bare oppgis der foreldre er “særlig uegnede” eller der det har gått betydelig tid siden omsorgsovertakelsen. Vedtak etter barnevernloven må bygge på et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag og inneholde en balansert og tilstrekkelig bred avveining og ha en tilfredsstillende begrunnelse.
432
Nektelsen av å etterkomme et krav om tilbakeføring innebærer et forsatt ingrep i både barnets og foreldrenes rett til familieliv etter EMK art. 8, 1. Utgangspunktet er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, gjenforeningsmålet og minste ingreps prinsipp. Drøftelser må baseres på et
tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag, balansert og tilstrekkelig bred avveining og ha tilfredsstillende begrunnelse.
433
Vurderinger av de materielle vilkår må skje innenfor rammen av EMK art. 8 og Høyesteretts avgjørelser. Avveining av kryssende hensyn må skje basert på at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre.
434
Lagmannsrettens oppgave er å påse at tingrettens vurdering gir et trygt gtunnlag for å konkludere med at retten til familieliv er ivaretatt. Foreligger dte tvil, som kan innebære krenkelse av EMK, må samtykke til ankebehandling gis.
435
Avgjørelser skal bygge på et tilstrekkelig og oppdatert beslutningsgrunnlag som er balansert og har tilstrekkelig bred avveining av barnets oog foreldrenes interesser. Begrunnelsen må være tilstrekkelig til å vise at relevante momenter og interesser er vurdert og avveid på en betryggende måte. Vurderinger må være grundige.
436
Vurderinger og beslutningsgrunnlag skal være oppdaterte.
437
At en domstol har lagt en vurdering til grunn, betyr ikke at den er riktig. [Jmf alle EMD dommer]
438
Begrunnelser skal være balanserte og ha tilstrekkelig bred avveining av de kryssende
hensyn. Det overordnede tema er om det foreligger krenkelse av EMK art. 8.
439
Omsorgsovertakelse er midlertidige tiltak og målet er gjenforening. Familiebåndene mellom barn og foreldre skal vurdres og avveies mot den tilknytning barnet har fått til fosterhjemmet.
440
Vurderinger skal være nyanserte og balanserte.
441
Begrunnelser skal vise hvordan gjenforeningsmålet er vurdert og avveid.
442
Kriteriet oppstilt i rettspraksis for at tilbakeføring kan føre til - reell fare for skadevirkninger for barnet - skal redegjøres for. Relevante momenter må avveies mot målet om gjenforening og verdien av familiebåndene.
443
Det skal redegjøres for vurderinger og avveininger mellom motstående interesser og hvordan målet om gjenforening er vurdert.
444
Når konsekvensene av vurderinger er alvorlige, må myndighetene foreta en “strengere gransking/prøvingsintensitet”.
445
Brudd på tilknytningen som skyldes manglende tiltak fra myndighetene, kan ikke danne grunnlag for at tilbakeføring avbrytes.
446
For en forelder og et barn representerer det å være sammen et fundamentalt element av familieliv. Forhold som hindrer dem dette, utgjør forstyrrelse på de rettigheter beskyttetav art.8.
447
Det skal være en rettferdig balanse mellom de konkurerende interesser, med avgjørende vekt på barnets interesser.
448
Barnevernet skal treffe alle nødvendige tiltak som kan kreves. Det viktige er tiltakest hastighet på implementering fordi tiden kan gjøre uopprettelige skader på forholdet mellom barnet og den forelder det ikke bor med. Tidsfaktoren er særlig viktig fordi alle prosessuelle forsinkelser risikerer avgjøre tvisten.
449
Barnevernets skjønnsmargin varierer avhengig av type problemstillinger i en tvist og betydningen av interessene som står på spill.
450
Dersom bostedsforelderen hindrer samvær med den andre forelder, er det opp til myndighetene og treffe passende tiltak som sanksjonerer denne mangel på samarbeid.
451
Respekt for familielivet krever at forhold mellom foreldre og barn reguleres på grunnlag av alle relevante forhold og ikke bare på tid.
452
Domstolens hastighet i avgjørelser er avgjørende for rettighetene i art. 8. Lang tid kan få uopprettelige skader på forholdet mellom barnet og samværsforelderen. Å bryte kontakten til et lite barn kan forverre forholdet til foreldrene.
453
Ett år er for lenge for at retten skal ta stiling til en begjæring om samværsrett når en undersøkelse den begjærer ikke er relevant for avgjørelsen av spørsmålet i saken (samvær).
454
Opplysninger skal være oppdaterte.
455
Det påhviler myndighetene og sette inn alle nødvendige tiltak som med rimelighet kan kreves for å sikre opprettholdelse av familiebånd mellom begge foreldre og barnet.
456
Art. 8 om familieliv gjelder også relasjoner som kan utvikle seg i fremtiden.
457
Art. 8 omfatter også familierelasjoner som er i ferd med å utvikle seg
458
Ved innlevering av søknad om farskap eksisterer det et “potensielt familieforhold” nok til beskyttelse av art.8.
459
Myndighetene avgjør hvilke tiltak som skal settes inn, men EMD aksepterer ikke forsinkelser som kan føre til “fait accompi” (avgjort sak) fordi saksbehandlingen tar så lang tid.
460
Mangelen på samarbeid mellom separerte foreldre kan ikke frita myndighetene fra å iverksette tiltak som opprettholder barnas kontakt med begge foreldre.
461
Myndighetenes positive forpliktelser til at barnet kan slutte seg til sine foreldre, omfatter også alle forberedende tiltak som gjør det mulig for barnet å slutte seg til eller ha kontakt med dem.
462
EMD mener myndighetene må følge opp rettsligeavgjørelser uten unødige forsinkelser.
463
EMD mener myndighetene må iverksette tiltak raskt nok for å sikre rett til innsyn og tillate at det etableres en relasjon mellom foreldre og barn. EMD er også kritiske til domstolens manglende kontroll av aktiviteten eller mangel på handling til myndighetene.
464
EMD minner om behovet for psykologisk ekspertise i viktige forhold mellom barn og foreldre. Særlig nevnes saker der det er nødvendig å vurdere om den oppfatning barnet gir utrykk for virkelig samsvarer med dets ønsker eller om det er manipulert.
465
EMD er oppattt av at beslutningsprosesen skal være rettferdig.
466
EMD er klar på at det er viktig at eksperter bidrar til å få frem barnas reelle ønsker (jmf prem. 105)
467
Barn som er i stand til å forstå og gi utrykk for sin vilje, må tas i betraktning i enhver rettslig og administrativ prosedyre.
468
Barn skal høres, og tas behørig hensyn til av nasjonale domstoler.
469
Forhold mellom foreldre og barn skal reguleres på grunnlag av alle relevante elementer og ikke bare TID.
470
Myndighetene plikter å legge forholdene til rette for at foreldre og barn reelt skal kunne møtes.
471
Med hensyn til vedtak som berører rettighetene i art.8 kreves det hurtighet og aktsomhet for å unngå “fait accompli” , at saken avgjøres ved sin tilstand i tid, fordi handling uteblir. Tap av kontakt med et lite barn endrer forholdet til en forelder.
472
EMD mener det skal være rettefrdighet i beslutningsprosessen. Trenering av tid er i strid med prinsippet om rettferdighet.
473
Myndighetenekan ikke fatte beslutninger før de intereserte parter har fått nødvendig innsyn og mulighet til å avgi sine observasjoner og merknader.
474
Tid kan få uopprettelige konsekvenser for forholdet mellom barnet og forelderen det ikke bor med. Dette får konsekvenser for de berørte partes rett til utøvelse av familieliv.
475
Forhold som hindrer retten til familieliv, som motstand fra bostedsforelder, og barnevern, fravær av tiltak som bidrar til effektiv kontakt samt prosedyresvikt, utgjør brudd på art. 8
476
Myndighetene kan ikke skylde på forhold irrelevante for utøvelse av samværs rettigheter, for at slikt samvær ikke skjer.
477
EMD mener myndighetene må gjøre det som er tilstrekkelig for å håndheve samværsrettigheter og sikre samværsforeldres rett til respekt for familieliv og rett til å etablere et familieforhold.
478
Nødvendighetskriteriet i art. 8-2 fordrer at begrunnelsene for et tiltak er relevante og tilstrekkelige, i beskyttelsen av individet mot off. myndigheter.
479
Nødvendighet innebærer at ingrepet koresponderer til et presserende behov og særlig er proporsjonalt med det legitime mål som forfølges. Relevante interesser må balanseres.
480
Skjønnsmarginen vil variere med sakens art og alvor. På den ene siden viktigheten av å beskytte et barn i en truende situasjon, og på den andre siden målet om gjenforene familien så snart forholdene ligger til rette for det.
481
Har et barn vært en betydelig tidsperiode under offentlig omsorg, kan interessen til et barn om ikke å få endret sin faktiske familiesituasjon igjen, gå foran foreldrenes interesse av å få familien jenforent.
482
Myndighetene har stor skjønnsmargin for å ta et barn under omsorg. Det er imidlertid streng kontroll med ytterligere begrensninger, f.eks. samvær og effektiv beskyttelse av foreldrenes og barnas rettigheter og respekt til deres familieliv.
483
Barnets beste tilsier at dets bånd til familie må opprettholdes, untatt i de tilfeller der familien har vist seg “særlig uegnet”. Det er barnets interesse å sikre dets utvikling i et forsvarlig miljø.
484
Tiltak som fullstendig fratar foreldre rett til familieliv med barnet og er inkonsistente med målet om gjenforening, “bare brukes under eksepsjonelle omstendigheter”
485
Foreldre skal være tilstrekkelig involvert i beslutningsprosessen, for å få den nødvendige beskyttelse av sine interesser og fult i stand til å presentere sin sak.
486
EMD sin rolle er å fastslå om de nasjonale domstolerforetok en grundig undersøkelse av hele familiesituasjonen og alle relevante faktorer og en balansert og rimelig vurdering av hver persons interesser med
et fokus på beste løsning for barnet.
487
EMD sin oppgave er ikke å erstatte de nasjonale domstolers utøvelse av ansvar for familier, men å prøve ihht EMK de avgjørelser som er tatt under disse myndigheters skjønnsutøvelse.
488
Omsorgsovertakelse skal ansees som et midlertidig tiltak, som skal avvikles så snart omstendighetene tillater det. Dette følger av den positive plikten til å treffe tiltak for å lette familiegjenforening så snart det er mulig.
489
EMD ser det som skadelig for barn å helt miste kontakten med foreldre. Det er ihht rettspraksis, tvingende nødvendig å vurdere de langsiktige virkningene en permanent separasjon av et barn fra dets foreldre kan ha.
490
De negative langtidskonsekvensene av å miste kontakten med foreldre og den positive plikten til å legge til rette for familiegjenforening skal vektes på en balansert måte.
491
Art. 8 skiller ikke på “legitim” og “ilegitim” familie, jmf art. 8.1 “Enhver har rett...”
492
Enslig mor og hennes barn regnes av ministerkomiteen som en form for familie.
493
Myndighetene kan ikke forstyrre retten til privatliv (art 8.1) på annen måte enn i samsvar med de strenge vilkårene i art 8.2. Formålet med art.8 er i hovedsak å beskytte individet mot vilkårlig innblanding fra myndighetene.
494
“Familieliv” i betydningen av art.8, omfatter som et minimum båndene mellom nære slektninger som f.eks. besteforeldre og barnebarn. “Respekt” for et slikt familielivinnebærer en forpliktelse for staten å la disse bånd utvikle seg normalt.
495
Ytringsfrihet er et vesentlig element for et demokratisk samfunn. Ytringsfrihet gjelder også for de som støter, sjokkerer eller forstyrrer. Uten disse intet demokratisk samfunn.
496
Nødvendighetskravet i betydningen av artikkel 10 § 2, krever et "pressende sosialt behov".
497
EMD skal ikke erstatte nasjonale myndigheter, men etterprøve saken som helhet i de avgjørelser myndighetene har tatt ihht sin skjønnsmargin.
498
EMD sin tilsynsfunksjon ser på saker som en helhet og om myndighetenes innblanding var “proporsjonalt til de legitime målene som ble forfulgt” og at de anførte grunner var “relevante og tilstrekkelige”
499
Offentlige personer må tåle mer kritkk enn private og må følgelig ha en større grad av toleranse for kritikk.
500
Ytringsfrihet må balanseres mot beskyttelsen av privatlivet i art.8. “Privatliv” dekker personlig innformasjon og inkluderer også deres fotografi.
501
Begrunnelser skal ikke bare være relevante, de må være tilstrekkelige til å vise at ingrepet var “nødvendig i et demokratisk samfunn”. Også forholdsmessighet skal vurderes i en rettferdig balanse mellom konkurerende interesser.
502
EMD sin oppgave er å avgjøre om den nasjonale loven er brukt på en måte som ikke strider mot EMK.
503
Inngrep fra myndigheter må “være i samsvar med lov”, (ha hjemmel) være legitimt og “nødvendige i et demokratisk samfunn” for formålet.
504
En norm kan ikke betraktes som “lov” med mindre den er forutsigbar for borgeren.
505
“I samsvar med lov” fordrer en kvalitet som sikrer mot vilkårlige inngrep fra myndigheter, der rettigheter som art. 8.1 er ivaretatt.
506
Skjønn og måten det utøves på, må angis med tilstrekkelig klarhet i forhold til formålet med tiltaket og gi beskyttelse mot vilkårlig innblanding i familieliv.
507
“Nødvendighet” krever ihht rettspraksis et “presserende behov” som står i forhold til et legitimt formål.
508
EMD vurderer saken som en helhet og ikke bare de påklagede avgjørelser isolert. De anførte begrunnelser for rettferdiggjøring av inngrepene må være “relevante og tilstrekkelige”
509
Foreldre har krav på å ha deltatt i avgjørelsesprossessen i en slik grad at de kan ivareta sine interesser.
510
Det er ikke nok at begrunnelser er relevante, de skal også være forsvarlige og tungtveiende. Det er ikke nok at barnet får det bedre i offentlig omsorg. For å avgjøre tilstrekkelighetskravet må saken vurderes i sin helhet ikke bare på enkeltmomenter.
511
Begrunnelser for tiltak skal være både tilstrekkelige og nødvendige.
512
At årsaker er “relevante” for å opprettholde omsorgsovertakelse, er ikke nok, de skal også
være “tilstrekkelige”.
513
Omsorgsovertakelse er midlertidig og skal avsluttes så snart forholdene ligger til rette for det. Tiltak skal være i tråd med tilbakeføring. Gjenforening svekkes om det legges hindringer i vegen for enkel og regelmessig tilgang til hverandre.
514
Plassering av barn skal ikke påvirke muligheten for kontakt negativt.
515
Begrunelser for tiltak skal være overbevisende. Spesielle behov hos barna er ikke tilstrekkelig for å rettferdiggjøre store avstander til andre familiemedlemmer.
516
Å handle “i god tro” er ikke tilstrekkelig for å gjøre et tiltak “nødvendig” i EMK. Administrative problemer skal ikke spille inn på så grunnleggende områder som respekt for familielivet.
517
Selv om foreldre er lite samarbeidsvillige, skal tiltak være støttet av “tilstrekkelige” grunner som er rettferdiggjort og proporsjonale med det legitime mål, samt “nødvendige i et demokratisk samfunn”.
518
Når konsekvensene av vurderinger er alvorlige, må myndighetene foreta en “strengere gransking/prøvingsintensitet”.
519
Brudd på tilknytningen som skyldes manglende tiltak fra myndighetene, kan ikke danne grunnlag for at tilbakeføring avbrytes.
520
Grunnlag for tiltak skal være relevante og tilstrekkelige for formålet.
521
Nødvendighet innebærer et presserende sosial behov som er legitimt for målet som forfølges. Det skal være en rettferdig balanse mellom de ulike konkurerende interesser.
(1) Lager en ny tabell med bare de markerte rader. (2) Åpner markerte rader i popup vindu. Blokkeres popup, bruk da nr. 3 (3) Åpner markerte rader i nytt vindu (4) Sletter alle rader i ny tabell. (5) Export til Excel
NB! For å listes i popup/nytt vindu, må tabell listes under grønn button først.
